Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase, og hvorfor?


Lica
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Golden retriever

Min første hund - den eneste rasen jeg IKKE ville ha, men han var gratis så da ble det det. Superhund på alle måter, høyt elsket og dypt savnet. Han fikk meg interessert i aktiviteter med hund og jeg ville ikke vært årene med Billy foruten for alt i verden. Men aldri mer retriever - det finnes nemlig ingen som han.

Belger - groenendael og tervueren

Første belgeren jeg møtte het Roi og var en tervueren av de skjeldne. Sosial, arrogant, trygg, vakker og med en personlighet man bare måtte elske. Jeg visste at jeg en gang i fremtiden skulle ha en Roi i livet mitt. Anskaffelsen av min første belger ble imidlertid en helt annen affære - jeg traff henne på fyllekalas hos oppdretter, skulle miljøtrene henne i fjorten dager i ferien og de fjorten dagene ble til ganske nøyaktig 10 år. 10 år med frustrasjon, glede og forbannelse - få hunder har lært meg så mye som Bonita, men noen drømmehund var hun absolutt ikke. (groenendael forøvrig).

Min første tervueren fikk jeg i 1996 - og i han fikk jeg min Roi. Jeg har siden elsket rasen dypt og inderlig. Jeg elsker det fantastiske ytre, stoltheten, holdningen, den robuste elegansen, våkenheten og smidigheten. Jeg elsker arbeidsviljen, humoren, farten og alt det en belger skal være. Og jeg var så heldig å få alt i min Timo. Han var og er min "once in a lifetime" hund, akkurat slik en belger skal være på alle måter. Det vil nok alltid finnes en belger i mitt liv, jeg kan nesten ikke se for meg å leve uten. Jeg er så heldig å få ha Timo's sønn i mitt liv nå - og for en ambassadør for rasen han er Noah'n min.

Belgeren er en sunn og frisk rase som skjelden er affisert med genetiske defekter som HD/AA. Epilepsi finnes på rasen, det samme gjør enkelte øyensykdommer. (katarakt, keratitt). Man skal også være oppmerksom på at temperament kan variere en del.

(jeg har forøvrig hatt Parson og Rottweiler også, men der elsket jeg individene mer enn selve rasen så de dropper jeg)

Fransk Bulldog

Anskaffet som selskapsdame til terven, men hun er mye mer. En undervurdert rase på mange måter. En rase mange skaffer seg fordi de ønsker seg hund men ikke gjerne vil gå flere timer på tur hver dag eller nødvendigvis trene noe osv. Men igjen - rasen er undervurdert. De er samarbeidsvillige, utholdende, lærevillige og har stor arbeidskapasitet. Relativt lettmotivert når du finner nøkkelen som passer best og de har en sjarm og en utstråling som er helt vanvittig. Pent er det ikke - men du verden så skjønn hun er allikevel.

On the negative note - rasen kan plages litt (eller mye) når det er varmt, promper noe med en faul odør, er disponert for hjertefeil og patella samt rygglidelser. Altså - ingen sunn rase sånn egentlig, men går man litt i dybden så er det mulig å finne oppdrettere som tar hensyn til dette i sitt avlsarbeid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Siberian husky. Derfor (peker opp)

Jeg har shibaer. De er ekstreme både på godt og vondt, med alle instinkter og sjøloppholdelsesdrifter inntakte, og passer meg helt utmerket. De kan gjøre alt andre hunder kan, som gå lydighet, spor, j

Jeg vil ikke si at vi har valgt rase på noen av våre fire siste hunder Den eldste av dem flyttet hjemmefra sammen med eldstedatter, da hun flyttet for fem og et halvt år siden, men hun lever da end

Posted Images

Sheltie: Jeg ville ha en hund nr to som fungerte veldig bra sammen med min Border Collie. Da finnes det nesten ikke en bedre kandidat enn sheltien. Elsker lille kosedyret mitt, hun er helt perfekt, men for mitt bruk er hun litt lite som eneste hund.

Border Collie: Ja, hva skal jeg si. Jeg elsker det følsomme temperamentet, kjappheten i både kropp og tankegang, størrelsen, utseendet (på de fleste iallefall) og allsidigheten. Jeg vil ha en hund som blir like glad for en times joggetur som for en times lydighetstrening. Jeg ønsker meg en hund som kan bli en god ettersøkshund på skadeskutt vilt, samtidig som den er lett å ha løs i andre sammenhenger. Dessuten ELSKER jeg det som jeg har inntrykk av at mange ikke har skjønt med borderen - jeg har aldri vært borti hunder med større personlighet. Jeg digger at de tenker selv og at de har masse meninger om ting og tang. Jeg gleeder meg til nestemann kommer i hus!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten ELSKER jeg det som jeg har inntrykk av at mange ikke har skjønt med borderen - jeg har aldri vært borti hunder med større personlighet. Jeg digger at de tenker selv og at de har masse meninger om ting og tang.

Ikke for å være slem, men jeg kan si akkurat det samme om belgeren og puddelen :P Jeg tror alle rasefantaster syns det om sine egne raser jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke for å være slem, men jeg kan si akkurat det samme om belgeren og puddelen :P Jeg tror alle rasefantaster syns det om sine egne raser jeg ;)

Ja, det er jeg også helt sikker på! Var ikke sånn ment at jeg tror borderen er den eneste som er sånn (jeg har jo møtt nok belgere til å vite det :P), men det er den eneste rasen jeg har hatt i hus som har vært så utpreget sånn. Mine bordere har iallefall overgått både sheltien og setteren. Noe som kanskje ikke sier allverdens, hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har papillon, fordi jeg ønsket en liten, sprek og lettlært hund som jeg kunne prøve forskjellige hundesporter med. Jeg ville også ha en hund som ville være med på tur uansett vær, og det har jeg fått, han bryr seg ingenting om regn/snø osv.

Jeg ville ha liten hund fordi de stort sett er enkle å ha med seg rundt forbi, lettvindt å feks ta med på kollektivtransport, og tar liten plass på "kontoret" (jobber som budbilsjåfør).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har ei tispe på 10 måneder  fra hu var 5 måneder gammel , ble hun plutselig redd for å bevege seg på alle slags type gulv.. men det var mye av og på, ene dagen gikk hun normalt andre dagene står hun bare på gulvet og piper.. vi har vært hos dyrlegen når hu var 5 måneder gammel , da hu slo ut på blodprøve på lever, tatt CT da dyrlegen mistenkte shunt. Men ingen funn.. så forsvant symptomene litt igjen.. så fikk hun symptomer igjen etter noen uker , og ville heller ikke bevege seg.. tok røntgen av mage , uten noe funn.. Noen dager etter kastet hu opp et  (helt) ben som hu ikke har fått siden hu var 5 måneder gammel ..  som mest sannsynlig var slukt.. dyrlegen tok nye prøver , og det slo ut på bukspyttkjertelbetennelse gjennom en test.. men det som er rart , er at hu ikke har noen symptomer på det ? Utenom at hu noen ganger tviler når hu går inne på gulv.. Det gjelder alle typer gulv. gikk så noen uker til, der hu kom seg veldig og følte seg plutselig trygg på de fleste gulv.. De nærmeste som har fulgt hun siden hu var valp, spurte oss « hva har skjedd med hun? Siden hu oppførte seg plutselig helt normal og bevegde seg normalt på gulvene» Nå igjen har det oppstått symptomer der hun ikke vil bevege seg og tviler på gulvene igjen. hun har ikke noen andre symptomer .. annet enn noen dager vil hu ikke ha godbiter og går dårligere, andre dager er hun normal..  Noen tips på hva det kan være? har tenkt også det kan være spøkelsesalder , men det er igjen rart hu skal slå ut på prøver hos dyrlegen og dyrlegen mistenker at det er noe.. blir litt forvirret av det her. jeg har vært i kontakt med oppdretter , men oppdretter sier at hun er frisk, men hu har ikke sett hvordan hu har oppført seg på de dårlige dagene , vi sees heller ikke så ofte..
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...