Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vel jeg har ei papillontispe 1,5 år som er veldig skeptisk til nye folk (spesielt barn) og hunder. Hun bjeffer mye og kan glefse etter andre hunder. Når hun har truffet de noen ganger så går det greit slik sett. Men hun er veldig sjalu av seg når jeg klapper andre hunder. Hun blir også lett den som dominerer andre hunder syns jeg i lek.

Så kommer det en sheltie tispe til oss i juni og jeg lurer på hvilken måte er best for at den skal bli trygg i hjemmet og hvordan få papillonen min til å godta og kanskje ikke dominere den?

- noen sier slipp de sammen fra dag 1 og la ting bare skje, ikke rett på noen av de.

- noen sier ta papillonen ut et par dager slik at valpen blir trygg i huset før papillonen kommer hjem. Og så la naturen gå sin gang ang dominering.

- noen sier man skal rett på papillonen sin atferd når den er "slem" med valpen.

Jeg er usikker på hva jeg skal gjøre, ønsker at den nye valpen skal bli trygg i huset, ikke dominert av paillonen. Og ikke minst ønsker ikke den skal ta etter papillonen å bli like usikker til folk og nye hunder.

Skrevet

Hmmm... sånt er vanskelig. Jeg tror jeg ville tatt ut papillonen for å bygge opp et tilgittsforhold til eier. Men jeg hadde aldri latt papillonen være ufin mot en valp og ville sagt tydelig i fra at den typen oppførsel er uakseptabel. Samtidig er det viktig å passe på at papillonen har mulighet til å komme seg vekk fra valpen uten å bli plaget av et nysgjerrig valpekrek ;)

Skrevet

Jeg ville ikke latt de møtes ett sted første gang der papillonen føler seg "hjemme". Da er det fort gjort at den blir mer beskyttende og sur enn det den ville vært andre steder. Min tåler ikke fremmede hunder i sitt eget hjem eller andre steder hun er ofte (som hos faren min). Er vi hjemme hos fremmede og de har en hund, går det bra.

Skrevet

Vår toller er heller ikke begeistret for fremmede hunder. Når en ny hund skal innlemmes i flokken, tar èn med seg nyhunden og den andre Fibi (og de andre hundene), så møtes vi på avtalt plass i skogen. Der slipper vi Fibi og den som kommer imot med nyhunden sitter på huk og er superglad for å se Fibi. Fibi blir fra seg av glede over å se Ia (eller meg) langt inni skogen og innlemmer dermed nyhunden i gleden sin. Så slippes nyhunden også og vi går en tur i skogen sammen. Innen vi er hjemme er alt greit (i grunnen med èn gang) og hunden blir med inn som en selvfølge.

Her hjemme går hundene hvor de vil og sover i senga om natten. Tinka sover hos Ia når hun er hjemme, ellers sover alle i senga mi. Når vi er på skolen, er alle sammen sammen. Da vi passet Mozza, gjorde vi på samme måte og hun var en del av flokken i de ti dagene hun var her. Skulle det bli aktuelt, vil hun kunne komme rett inn, for nå hører hun til for alltid. Hunder er greie sånn :)

Nå har vi aldri fått valp og skal heller ikke få valp så lenge vi har Fibi. Ikke fordi vi er redde for at Fibi skal gjøre valpen noe, men fordi drittbikkjeoppførsel har det med å smitte og det er vi lite interesserte i.

Skrevet

Hva gjør hun når du klapper på andre hunder, og hva gjør du da?

Jeg har en hund som til tider vokter meg og mine ting (hun er også en papillon, jeg tror det er noe som ligger litt i dem å gjøre). Hun kan begynne å knurre på andre hunder som vil bort å hilse på meg. Det jeg har gjort da er å få hunden min bort, si nei og avvise henne om hun prøver å komme bort til meg for å "passe på" meg, og heller rette oppmerksomheten min mot den andre hunden. Når min hund er snill og holder seg unna, roser jeg henne og koser med henne igjen. Det skal være greit at jeg koser med andre hunder, uten at hunden min skal bli sjalu eller vokte meg. Dette er jo noe du kan trene på før valpen kommer med andre hunder.

Jeg ville ikke latt naturen gå sin gang ihvertfall. Jeg tror borderen sitt tips er bra :) Jeg ville korrigert papillonen når den var ufin mot valpen, ellers lærere den seg bare at det er greit, og det er det jo ikke.

Skrevet

Ja er nok en blanding av å passe på meg og sjalusi når jeg klapper andre. Hun gjør det når jeg klapper hunder hun trives med også hvis de får kos. Jeg gjør som deg å avviser når hun blir slik.

Jeg er mest redd for at valpen skal ta etter henne. Tror jeg går for en dag eller to uten papillonen i hus slik valpen blir kjent i huset. Ønsker ikke den skal bli usikker og redd i sitt eget hus. Og la de møtes for første gang uten for hjemmeområdet er nok lurt ja.

Skrevet

Jeg synes valpen bør få en sjanse til og bli trygg før den evt blir utsatt for en sjalu voksen hund. Deretter så ville jeg vært nøye på og si fra til den som er ufin at dette er uakseptabelt. Og i tilegg til det så må du selvfølgelig sørge for at begge får like mye oppmerksomhet og at den voksne hunden kan trekke seg litt unna om den vil.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...