Gå til innhold
Hundesonen.no

Ekkel opplevelse - passer hun på?


Maria
 Share

Recommended Posts

Huff.. dette blir litt langt. Men la gå!

I dag har jeg hatt to litt ekle opplevelser med Chessea. Vanlig vis bor Chessea hos mamma og Leja

med meg, men i helgene er jeg stort sett hjemme. Da er begge hundene under samme tak. De to går

veldig fint sammen enn så lenge, og det håper jeg jo at vedvarer. Og tidligere har jeg hatt begge med og lekt med andre hunder med stort hell, dog ikke hjemme hos min mor, men i Ås. Der er ikke Chessea like godt kjent som hjemme, naturlig nok.

Så. I helgen er jeg da hjemme. Tidligere i dag stod jeg ute i hagen og holdt begge hundene i bånd mens jeg stod og snakket med min mor. Plutselig gikk en hund med eier forbi på utsiden av gjerdet. Chessea er normalt sett veldig beskyttende mot hunder som går på utsiden, men roer seg når hun får hilst eller kommer ut av hagen. Så det klarer vi å håndtere. Hun har mye vaktinstinkt i seg!

Men ok. Den lille har akkurat begynt å bruke stemmen sin litt mer enn jeg liker, så hun boffer når andre hunder passerer og er veldig ivrig på å hilse. Hun er da bare happy happy over å se andre hunder. I dag begynte hun med nettopp det og før jeg fikk sukk for meg hadde hun giret opp Chessea så hennes reaksjon bare eskalerte på null komma svisj. Hun bjeffet og gaula som besatt, og jammen er jeg glad jeg hadde henne i bånd. Lettere sjokkert reagerte jeg med å legge hele bikkja i bakken og holde henne fast til hun hadde roet seg helt ned. Antakelig ikke optimalt, men da jeg ikke har vært borti dette før visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre. Det lyste klikk i øynene hennes spør du meg. Hun lar seg forøvrig ikke affektere av å bli lagt i bakken, og tar igjen med å kjefte og smelle med kjeften, så igjen - ikke akkurat the best way! Men dette har jeg null erfaring med.

Og nå i kveld skjedde det samme. Jeg gikk en runde rundt i nabolaget og nærmet meg eiendommen vår. Så kommer en gammel pointer som bor nede i veien her, og som Chessea kjenner veldig godt. Den lille setter i gang å bjeffe og Chessea står stille og ser pointeren passere før hun plutselig kaster seg etter den som en sulten ulv med et skikkelig bjeffeutbrudd og tenna på tørk. Utrolig pinlig og ekkelt. Denne gangen holdt jeg henne bare, gikk hjem og lot det ligge. Dama med pointeren måtte jeg bare be gå videre, og jeg følte meg som en idiot der jeg stod og holdt igjen ei bikkje som sikkert hadde angrepet om hun ikke var i bånd.

Så - det jeg lurer på er: Hva er det som får en 7 år gammel hund til å oppføre seg sånn? Aldri før har hun vært aggressiv ovenfor andre hunder på den måten. Men aldri før har vi hatt andre hunder i huset heller. Så, beskytter hun Leja? Om hun gjør det må jeg jammen si hun beskytter med nebb og klør!

Hva skal jeg gjøre nå, tro? Føler ikke jeg kan stole på Chessea når hun er sånn, og blir egentlig litt lei meg av hele greia. Alle tips tas mot med takk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du sitter med litt av svaret selv - Leja starter, Chessea henger seg på. Flokkdynamikk. Det èn gjør, gjør alle, på en måte. Det hender jeg ser dette med hundene her hjemme også, som alle fungerer utmerket hver for seg, men så snart alle tre er ute sammen, og den ene bestemmer seg for å reagere på noe, henger de to andre seg på. I slike situasjoner reagerer hver enkelt av dem gjerne mer enn de ville gjort ellers, fordi de drar opp hverandre. De to som henger seg på den ene, trenger ikke alltid å vite hva det er de reagerer på en gang - de bare gjør det. Et eksempel på det herfra - alle tre hundene ligger på stua og slapper av, ingen av dem sover. Nabohunden setter i gang med å bjeffe, og ingen av våre reagerte før èn av dem fyker opp, bjeffer og løper til verandadøren. Da først reagerer de to andre.

Om Chessea ikke ville reagert sånn om Leja ikke var der, da er det jo kanskje ikke Chessea som er "problemet"? Fordi det er Lejas reaksjon som utløser reaksjonen hos Chessea? Om det der var mine hunder, tror jeg jeg ville konsentrert meg om hunden som starter, i ditt tilfelle er det Leja. Joda, hun er bare glad og sosial, men man trenger ikke å uttrykke det med lyd. Personlig vil jeg ikke ha en hund som mener det er greit å bråke bare fordi den er lykkelig eller vil noe. Kanskje spesielt om jeg hadde en liten hund, som i mange tilfeller gjerne har litt lavere terskel for å bruke lyd? Jeg ville trent på dette med hundene hver for seg først, for da slipper du at den ene drar med seg den andre.

EDIT: Bare for å sette ting på spissen - om Leja var en mye større hund, ville det da vært like greit at hun reagerer sånn? Jeg tror mange små hunder slipper unna med drittadferd nettopp fordi de er små...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville prøvd å korrigere den lille sin reaksjon, siden det er hun som starter. Evnt gått tur med bare Chessea for å se om adferden er der da. Som Marie skriver er det ofte 1 hund som starter og den andre henger seg på, og en stor hund har større reaksjon enn en liten og det er ofte de som blir lagt mest merke til.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men uansett hvem som starter så er det ikke greit å fly i trynet på andre. Det er ikke alltid man har full kontroll på begge samtidig, så at Chessea tar sånn av liker jeg dårlig uansett. Men hun lille jobbes med. Jeg vil selvsagt heller ikke ha en liten gneldrehund.

Chessea reagerer forøvrig aldri sånn ellers.

Men dere tror ikke hun passer på den lille?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er ikke det greit, og om du føler at du ikke har kontroll når slikt skjer, så ville jeg unngått å ta med begge to ut samtidig en stund, inntill begge har lært seg spillereglene. I alle fall om du er alene med begge to. Da slipper du konfrontasjonene, du har bare en hund å holde kontroll på, og du får dermed trent begge på en mer konstruktiv måte enn å overse den ene og legge den andre i bakken :) Om Chessea aldri reagerer sånn ellers, så ville jeg belønnet masse når dere er alene og møter hunder og hun oppfører seg fint. Forsterk den adferden slik at hun lærer at det er det du vil at hun skal gjøre når dere møter hunder. Når da Leja lærer å ikke gå bananas når hun ser en annen hund, har du to hunder som begge oppfører seg pent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan godt hende at Chessea passer på lillesøstra si. Det her er noe jeg har tenkt på sjøl mtp å få en valp inn i huset, og har kommet fram til at det beste jeg kan gjøre er å fortsette som nå: ikke hilse på tilfeldige på gata, men å gå turer med hundevenner, helt fra starten + at jeg kommer til å legge litt ekstra energi i at de aller beste hannhundvennene til Nansen, Nansen og valpen skal få være sammen med valpen tidlig sånn at Nansen ikke får en altfor sterk følelse av at det er "hans" valp. Så får eldstehunden litt trening i at han ikke er enehersker :P Har du gjort noe i de baner når du har vært hjemme hos foreldrene dine?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt er ikke det greit, og om du føler at du ikke har kontroll når slikt skjer, så ville jeg unngått å ta med begge to ut samtidig en stund, inntill begge har lært seg spillereglene. I alle fall om du er alene med begge to. Da slipper du konfrontasjonene, du har bare en hund å holde kontroll på, og du får dermed trent begge på en mer konstruktiv måte enn å overse den ene og legge den andre i bakken :) Om Chessea aldri reagerer sånn ellers, så ville jeg belønnet masse når dere er alene og møter hunder og hun oppfører seg fint. Forsterk den adferden slik at hun lærer at det er det du vil at hun skal gjøre når dere møter hunder. Når da Leja lærer å ikke gå bananas når hun ser en annen hund, har du to hunder som begge oppfører seg pent.

Er nok Leja som må begrenses i første omgang. Chessea er aldri noe problem alene, så å trene passering og slikt med henne alene er ikke vits. Hun bryr seg filla så lenge vi går tur. Vokting av hagen derimot et større issue, som jeg dessverre ikke får gjort noe med sålenge jeg ikke bor hjemme. Men å få bukt med boffing asap er virkelig prioritert.

Chessea er jo hos mamma, hun. Så sjelden jeg ser henne har jeg liten innvirkning på hva som blir gjort når jeg ikke er her. Men i sommer kommer jeg til å være mye hjemme, så da får vi øve med Leja i Ås frem mot det. At Chessea varsler i hagen er forøvrig noe hun alltid har gjort, og det ligger mye i rasens natur å gjøre det. Det er lyd, ingen handling. Men Leja fremprovoserer handling. Det tror jeg i alle fall nå. Kombinasjonen vokt og oppspilthet klinsjer liksom.

Takk for innspill. Blir spennende på tur i dag og se om det har mye å si hvor vi er. Langt hjemmefra tror jeg ikke problemet oppstår, så får håpe på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meget mulig hun passer på Leja også ja.Forrige hunden min (Engelsk Setter) passet veldig på bestevennen sin (Elghund) om andre hunder ble aggresive til han da gikk hun mellom.

Hun var 11.5 år da jeg kjøpte hun jeg har nå og var rask frampå for passe på hun jeg har nå når hun var valp om noen hunder var litt "ufine"

Hun gjorde aldri noe stilte seg bare mellom og ofte var det nok med et blikk fra den myndige dama så hun fikk bare holde på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Meget mulig hun passer på Leja også ja.Forrige hunden min (Engelsk Setter) passet veldig på bestevennen sin (Elghund) om andre hunder ble aggresive til han da gikk hun mellom.

Hun var 11.5 år da jeg kjøpte hun jeg har nå og var rask frampå for passe på hun jeg har nå når hun var valp om noen hunder var litt "ufine"

Hun gjorde aldri noe stilte seg bare mellom og ofte var det nok med et blikk fra den myndige dama så hun fikk bare holde på.

Sånn er Chessea stort sett, kun myndig og behersket, ikke koko! :P

I dag på tur var jeg veldig bevisst på omgivelsene mens vi gikk. Hver gang jeg så en hund på vei mot oss avledet jeg oppmerksomheten til begge to og ba Chessea sette seg i utgangsstilling og Leja sittende og se på meg. Det fungerte veldig bra, og turen ble koselig og rolig uten noe tull. Så jeg ser tydelig at problemet ligger i hvordan det er her hjemme. Og jeg ser helt klart hvem som starter, så heretter er det skikkelig nulltoleranse for bjeffing fra lille my. Hun har å passere som en ordentlig dame!

Merket i dag at da Leja begynte å boffe ved et par anledninger skvetter Chessea til og blir på allerten. Så igjen - vekk med boffinga.

Takk for innspill så langt folkens. Jeg skal se hvordan jeg får til ting videre!

Forøvrig kan jeg jo nevne at Chessea alltid har hatt en issue med noen få hunder. Noen hun virkelig ikke råler trynet på. Og jeg vet hun har hatt en liten hangu-up på den hunden hun holdt på å hoppe på i går. De er begge eldre tisper som "regjerer" i nabolaget her. Men i går kom en liten nabohannhund som Chessea kjenner godt inn i hagen, og det var liksom det mest naturlige i verden og helt rolig. Rare, teite hundene mine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra høre at turen i dag gikk så fint;) Håper det fortsetter sånn går seg nok til.Mi er også veldig raskt til svare tilbake om blir bjeffet til eller andre starter bjeffe.Skal ikke nå mye til nei!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...