Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål og tanker om HD: Når A+A=E?


Mollymor
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk i går tilgang til DogWeb og det var spennende å sitte og lete fram gamle hunder vi har eid, resultater, sykdommer osv...

Deriblandt en Shæferhund vi hadde på 90-tallet.

Begge foreldrene er sjekket for HD og har A.

Det var 5 valper i kullet hunden vår kom fra, hvorav kun to er røntket, begge med resultatet E.

Ingen fra dette kullet har registrerte valper.

Jeg synes genetikk er spennende, og aner ingenting om hvordan HD går i arv, men trodde at hvis man avlet på A eller B var man trygg... Når A+A=E skjønner jeg godt at det er vanskelig å få has på sykdommen.

Jeg lurer på:

Er det virkelig slik at det er mindre sjans for at valpene får HD hvis foreldrene har A eller B? I dette tilfellet ser det jo ut som om det ikke har noen hensikt å avle på hunder med A for å få HD-frie hunder...

Eller er det mer sannsynlig at følgende påstand er korrekt? Anlegget for å få sykdommen ligger i genene. Sykdomsgrad gjør det ikke. Har man da anlegget i genene hos en eller begge foreldrene (avhengig av om genet er reccecivt eller dominant), kan valpene få sykdommen i mer eller mindre grad, ifht miljøpåvirkning. Hvis dette stemmer, må gentesting til for å bli kvitt HD. Eller er det helt umulig å finne hunder uten dette (eventuelle) HD-genet? Finnes det noe forskning på dette?

Håper andre også synes slikt er spennende, og kanskje noen har en god forklaring på HD og Arv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Da burde du først sjekke hva alle søskene til foreldre hadde. Om det viser seg at mor og far til denne hunden har søsken som har C/D/E og de er de eneste som er fri så er jo sjangsen ganske stor for at hunden får E-hofter.

Det er egentlig litt av hovedproblemet ved HD og avl, det rekker egentlig ikke å bare røntge foreldre for å få en oversikt på hvor disponibel en hund/linje er for å få HD.

Når man tar Sch som eksemple: for noen år tilbake laget en person en side hvor bruksavlete og utstillinglinjene ble delt i to med oversikt på HD. Prosentandelen som ble røntget på de bruksavlete var realtivit mye høyre enn de utstillingsavlete. Statestikken viste også at bruksavlete hadde mindre HD i avkommene enn de utstillingsavlete. Der det dukket opp mye HD på komibinasjoner ble det ikke avlet videre på frie søsken, imens det ikke var noen god oversikt på de utstillingsavlete og dermed ble det avlet videre uten oversikt.

Du kan se det samme selv i dogweb/skk om man har en viss oversikt over hva som er brukslinjer og hva som er utstillingslinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om søsken av foreldre har hd så ligger det i genene så det er ingen garanti om foreldre er fri. Det kan vell også hoppe over generasjoner, så når jeg sjekker linjer, om jeg skal kjøpe valp feks så sjekker jeg foreldre, søsken av foreldre og alle besteforeldre som et minimum.. Er det mye HD der finner jeg noe annet og kjøpe etter. Ellers så kan det dukke opp en og annen dårlig hofte uansett hvor bra linjene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har vel enda ikke funnet ut av den nøyaktige arvegangen, men det antas vel at HD har en såkalt polygen nedarving, dvs at det styres av den samlede effekten av en rekke forskjellige gen. Man kan derfor ikke bruke den vanlige recessiv vs dominant- tankegangen, siden man ikke har den fulle oversikten over alle genene som spiller inn og hvordan de virker sammen. I tillegg kommer miljøpåvirkning inn og roter til bildet enda mer.

Uten at jeg har noen videre peiling på slik, så synes jeg det høres litt rart ut at to foreldre med A skal gi et avkom som genetisk sett er E? Da må man vel tenke seg noe slik som at begge foreldrene er heterozygote for alle de involverte genene (hvor da det "friske" allelet dominerer over det "syke" for alle disse genene), og at det stakkars avkommet er uheldig nok til å arve alle de dårlige allelene fra begge foreldrene. Og det høres jo litt drøyt ut? Men kanskje er dette dyret heller genetisk sett noe nærmere en C eller noe slik, og så har miljøet skadet hoftene ytterligere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD er vanskelig! Hadde det vært enkelt vile vi vært kvitt det for lenge siden. På min rase har vi røntget hofter i 40 år. Prosentandelen med diagnose er slett ikke lavere i dag enn da vi startet. Selv om vi stort sett har avlet kun på frie hunder. Nå brukes HD-index. Jeg er spent på om vi vil få ned andelen HD etterhvert nå når den er tatt i bruk.

Vi importerer jo også hunder. Både fra land der de røntger og fra land der de ikke gjør det. Uten at jeg har regnet på det så ser det ikke ut som om vi har mer HD på avkom etter importer som kommer fra land der de ikke røntger sammenlignet med de som kommer fra land der de røntger.

Så ja, HD er vanskelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...