Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg fikk i går tilgang til DogWeb og det var spennende å sitte og lete fram gamle hunder vi har eid, resultater, sykdommer osv...

Deriblandt en Shæferhund vi hadde på 90-tallet.

Begge foreldrene er sjekket for HD og har A.

Det var 5 valper i kullet hunden vår kom fra, hvorav kun to er røntket, begge med resultatet E.

Ingen fra dette kullet har registrerte valper.

Jeg synes genetikk er spennende, og aner ingenting om hvordan HD går i arv, men trodde at hvis man avlet på A eller B var man trygg... Når A+A=E skjønner jeg godt at det er vanskelig å få has på sykdommen.

Jeg lurer på:

Er det virkelig slik at det er mindre sjans for at valpene får HD hvis foreldrene har A eller B? I dette tilfellet ser det jo ut som om det ikke har noen hensikt å avle på hunder med A for å få HD-frie hunder...

Eller er det mer sannsynlig at følgende påstand er korrekt? Anlegget for å få sykdommen ligger i genene. Sykdomsgrad gjør det ikke. Har man da anlegget i genene hos en eller begge foreldrene (avhengig av om genet er reccecivt eller dominant), kan valpene få sykdommen i mer eller mindre grad, ifht miljøpåvirkning. Hvis dette stemmer, må gentesting til for å bli kvitt HD. Eller er det helt umulig å finne hunder uten dette (eventuelle) HD-genet? Finnes det noe forskning på dette?

Håper andre også synes slikt er spennende, og kanskje noen har en god forklaring på HD og Arv.

Guest Jonna
Skrevet

Da burde du først sjekke hva alle søskene til foreldre hadde. Om det viser seg at mor og far til denne hunden har søsken som har C/D/E og de er de eneste som er fri så er jo sjangsen ganske stor for at hunden får E-hofter.

Det er egentlig litt av hovedproblemet ved HD og avl, det rekker egentlig ikke å bare røntge foreldre for å få en oversikt på hvor disponibel en hund/linje er for å få HD.

Når man tar Sch som eksemple: for noen år tilbake laget en person en side hvor bruksavlete og utstillinglinjene ble delt i to med oversikt på HD. Prosentandelen som ble røntget på de bruksavlete var realtivit mye høyre enn de utstillingsavlete. Statestikken viste også at bruksavlete hadde mindre HD i avkommene enn de utstillingsavlete. Der det dukket opp mye HD på komibinasjoner ble det ikke avlet videre på frie søsken, imens det ikke var noen god oversikt på de utstillingsavlete og dermed ble det avlet videre uten oversikt.

Du kan se det samme selv i dogweb/skk om man har en viss oversikt over hva som er brukslinjer og hva som er utstillingslinjer.

Skrevet

Om søsken av foreldre har hd så ligger det i genene så det er ingen garanti om foreldre er fri. Det kan vell også hoppe over generasjoner, så når jeg sjekker linjer, om jeg skal kjøpe valp feks så sjekker jeg foreldre, søsken av foreldre og alle besteforeldre som et minimum.. Er det mye HD der finner jeg noe annet og kjøpe etter. Ellers så kan det dukke opp en og annen dårlig hofte uansett hvor bra linjene er.

Skrevet

Man har vel enda ikke funnet ut av den nøyaktige arvegangen, men det antas vel at HD har en såkalt polygen nedarving, dvs at det styres av den samlede effekten av en rekke forskjellige gen. Man kan derfor ikke bruke den vanlige recessiv vs dominant- tankegangen, siden man ikke har den fulle oversikten over alle genene som spiller inn og hvordan de virker sammen. I tillegg kommer miljøpåvirkning inn og roter til bildet enda mer.

Uten at jeg har noen videre peiling på slik, så synes jeg det høres litt rart ut at to foreldre med A skal gi et avkom som genetisk sett er E? Da må man vel tenke seg noe slik som at begge foreldrene er heterozygote for alle de involverte genene (hvor da det "friske" allelet dominerer over det "syke" for alle disse genene), og at det stakkars avkommet er uheldig nok til å arve alle de dårlige allelene fra begge foreldrene. Og det høres jo litt drøyt ut? Men kanskje er dette dyret heller genetisk sett noe nærmere en C eller noe slik, og så har miljøet skadet hoftene ytterligere?

Skrevet

HD er vanskelig! Hadde det vært enkelt vile vi vært kvitt det for lenge siden. På min rase har vi røntget hofter i 40 år. Prosentandelen med diagnose er slett ikke lavere i dag enn da vi startet. Selv om vi stort sett har avlet kun på frie hunder. Nå brukes HD-index. Jeg er spent på om vi vil få ned andelen HD etterhvert nå når den er tatt i bruk.

Vi importerer jo også hunder. Både fra land der de røntger og fra land der de ikke gjør det. Uten at jeg har regnet på det så ser det ikke ut som om vi har mer HD på avkom etter importer som kommer fra land der de ikke røntger sammenlignet med de som kommer fra land der de røntger.

Så ja, HD er vanskelig!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...