Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål og tanker om HD: Når A+A=E?


Mollymor
 Share

Recommended Posts

Jeg fikk i går tilgang til DogWeb og det var spennende å sitte og lete fram gamle hunder vi har eid, resultater, sykdommer osv...

Deriblandt en Shæferhund vi hadde på 90-tallet.

Begge foreldrene er sjekket for HD og har A.

Det var 5 valper i kullet hunden vår kom fra, hvorav kun to er røntket, begge med resultatet E.

Ingen fra dette kullet har registrerte valper.

Jeg synes genetikk er spennende, og aner ingenting om hvordan HD går i arv, men trodde at hvis man avlet på A eller B var man trygg... Når A+A=E skjønner jeg godt at det er vanskelig å få has på sykdommen.

Jeg lurer på:

Er det virkelig slik at det er mindre sjans for at valpene får HD hvis foreldrene har A eller B? I dette tilfellet ser det jo ut som om det ikke har noen hensikt å avle på hunder med A for å få HD-frie hunder...

Eller er det mer sannsynlig at følgende påstand er korrekt? Anlegget for å få sykdommen ligger i genene. Sykdomsgrad gjør det ikke. Har man da anlegget i genene hos en eller begge foreldrene (avhengig av om genet er reccecivt eller dominant), kan valpene få sykdommen i mer eller mindre grad, ifht miljøpåvirkning. Hvis dette stemmer, må gentesting til for å bli kvitt HD. Eller er det helt umulig å finne hunder uten dette (eventuelle) HD-genet? Finnes det noe forskning på dette?

Håper andre også synes slikt er spennende, og kanskje noen har en god forklaring på HD og Arv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Da burde du først sjekke hva alle søskene til foreldre hadde. Om det viser seg at mor og far til denne hunden har søsken som har C/D/E og de er de eneste som er fri så er jo sjangsen ganske stor for at hunden får E-hofter.

Det er egentlig litt av hovedproblemet ved HD og avl, det rekker egentlig ikke å bare røntge foreldre for å få en oversikt på hvor disponibel en hund/linje er for å få HD.

Når man tar Sch som eksemple: for noen år tilbake laget en person en side hvor bruksavlete og utstillinglinjene ble delt i to med oversikt på HD. Prosentandelen som ble røntget på de bruksavlete var realtivit mye høyre enn de utstillingsavlete. Statestikken viste også at bruksavlete hadde mindre HD i avkommene enn de utstillingsavlete. Der det dukket opp mye HD på komibinasjoner ble det ikke avlet videre på frie søsken, imens det ikke var noen god oversikt på de utstillingsavlete og dermed ble det avlet videre uten oversikt.

Du kan se det samme selv i dogweb/skk om man har en viss oversikt over hva som er brukslinjer og hva som er utstillingslinjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om søsken av foreldre har hd så ligger det i genene så det er ingen garanti om foreldre er fri. Det kan vell også hoppe over generasjoner, så når jeg sjekker linjer, om jeg skal kjøpe valp feks så sjekker jeg foreldre, søsken av foreldre og alle besteforeldre som et minimum.. Er det mye HD der finner jeg noe annet og kjøpe etter. Ellers så kan det dukke opp en og annen dårlig hofte uansett hvor bra linjene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man har vel enda ikke funnet ut av den nøyaktige arvegangen, men det antas vel at HD har en såkalt polygen nedarving, dvs at det styres av den samlede effekten av en rekke forskjellige gen. Man kan derfor ikke bruke den vanlige recessiv vs dominant- tankegangen, siden man ikke har den fulle oversikten over alle genene som spiller inn og hvordan de virker sammen. I tillegg kommer miljøpåvirkning inn og roter til bildet enda mer.

Uten at jeg har noen videre peiling på slik, så synes jeg det høres litt rart ut at to foreldre med A skal gi et avkom som genetisk sett er E? Da må man vel tenke seg noe slik som at begge foreldrene er heterozygote for alle de involverte genene (hvor da det "friske" allelet dominerer over det "syke" for alle disse genene), og at det stakkars avkommet er uheldig nok til å arve alle de dårlige allelene fra begge foreldrene. Og det høres jo litt drøyt ut? Men kanskje er dette dyret heller genetisk sett noe nærmere en C eller noe slik, og så har miljøet skadet hoftene ytterligere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HD er vanskelig! Hadde det vært enkelt vile vi vært kvitt det for lenge siden. På min rase har vi røntget hofter i 40 år. Prosentandelen med diagnose er slett ikke lavere i dag enn da vi startet. Selv om vi stort sett har avlet kun på frie hunder. Nå brukes HD-index. Jeg er spent på om vi vil få ned andelen HD etterhvert nå når den er tatt i bruk.

Vi importerer jo også hunder. Både fra land der de røntger og fra land der de ikke gjør det. Uten at jeg har regnet på det så ser det ikke ut som om vi har mer HD på avkom etter importer som kommer fra land der de ikke røntger sammenlignet med de som kommer fra land der de røntger.

Så ja, HD er vanskelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har hatt 50% BC-blanding. Eneste måten å holde ham fornøyd på var å gi ham oppgaver eller fysisk aktivitet, kontinuerlig. Alltid noe å fokusere på. Han var glad i sofakos, men klarte ikke engang slappe av i kroppen da. Tydlig glad og fornøyd med situasjonen, men vred seg som en ålemark, som om det å slappe av var direkte ukomfortabelt for ham. Tror ikke vi noen gang gikk en avslappet tur. Han lærte omsider å gå pent i bånd, men han vibrerte av energi mens han fokuserte på oppgaven. Gikk stakkato og så virkelig unaturlig ut. Foretrakk å få ulike oppgaver fortløpende, i flexiline. De gangene han fysisk slappet av i våken tilstand, noe han med årene lærte å gjøre, så virket han direkte deprimert og som om han var i en dyp eksistensiell krise. Ventet kun på neste to do. Nå var blandingen min kanskje en ekstrem variant, med mitokondrie-DNA fra en veldig aktiv miniatyr bruksrase, men også renraset BC som bare går tur i gangfart uten andre oppgaver, uten stress, det virker veldig ambisiøst.  Angående aktiviteter ellers: Min fikk aldri nok. Lange ski-/sykkelturer, ball, pinner og frisbee, agility og LP og hverdagstriks hjalp selvsagt med å ta brodden av stress så det var mulig å oppnå kontakt med ham og få ham behersket, men den MENGDEN mental og fysisk aktivitet som må til for å få en BC til å fremstå som rolig og avslappet uten indre stress og uten å se ut som dyp depresjon? Jeg fant den ikke. Uten noe å gnage på var alltid rastløs eller lå spent (bokstavelig talt) klar for neste move når han var våken. Jeg tenker en må tilpasse seg den rasen en har, ikke bare prøve forme en hvilken som helst rase til en slags standard for hva en anser som generelt god hundeadferd. Å gå tur er ikke en enkel oppgave for en BC. Å kreve avslappet spasertur uten "stresset" fokus på oppgaver virker urealistisk.  Min personlige mening fra anekdotisk erfaring. Om noen har en fasit, så gjelder selvsagt den.   
    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...