Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg fikk i går tilgang til DogWeb og det var spennende å sitte og lete fram gamle hunder vi har eid, resultater, sykdommer osv...

Deriblandt en Shæferhund vi hadde på 90-tallet.

Begge foreldrene er sjekket for HD og har A.

Det var 5 valper i kullet hunden vår kom fra, hvorav kun to er røntket, begge med resultatet E.

Ingen fra dette kullet har registrerte valper.

Jeg synes genetikk er spennende, og aner ingenting om hvordan HD går i arv, men trodde at hvis man avlet på A eller B var man trygg... Når A+A=E skjønner jeg godt at det er vanskelig å få has på sykdommen.

Jeg lurer på:

Er det virkelig slik at det er mindre sjans for at valpene får HD hvis foreldrene har A eller B? I dette tilfellet ser det jo ut som om det ikke har noen hensikt å avle på hunder med A for å få HD-frie hunder...

Eller er det mer sannsynlig at følgende påstand er korrekt? Anlegget for å få sykdommen ligger i genene. Sykdomsgrad gjør det ikke. Har man da anlegget i genene hos en eller begge foreldrene (avhengig av om genet er reccecivt eller dominant), kan valpene få sykdommen i mer eller mindre grad, ifht miljøpåvirkning. Hvis dette stemmer, må gentesting til for å bli kvitt HD. Eller er det helt umulig å finne hunder uten dette (eventuelle) HD-genet? Finnes det noe forskning på dette?

Håper andre også synes slikt er spennende, og kanskje noen har en god forklaring på HD og Arv.

Guest Jonna
Skrevet

Da burde du først sjekke hva alle søskene til foreldre hadde. Om det viser seg at mor og far til denne hunden har søsken som har C/D/E og de er de eneste som er fri så er jo sjangsen ganske stor for at hunden får E-hofter.

Det er egentlig litt av hovedproblemet ved HD og avl, det rekker egentlig ikke å bare røntge foreldre for å få en oversikt på hvor disponibel en hund/linje er for å få HD.

Når man tar Sch som eksemple: for noen år tilbake laget en person en side hvor bruksavlete og utstillinglinjene ble delt i to med oversikt på HD. Prosentandelen som ble røntget på de bruksavlete var realtivit mye høyre enn de utstillingsavlete. Statestikken viste også at bruksavlete hadde mindre HD i avkommene enn de utstillingsavlete. Der det dukket opp mye HD på komibinasjoner ble det ikke avlet videre på frie søsken, imens det ikke var noen god oversikt på de utstillingsavlete og dermed ble det avlet videre uten oversikt.

Du kan se det samme selv i dogweb/skk om man har en viss oversikt over hva som er brukslinjer og hva som er utstillingslinjer.

Skrevet

Om søsken av foreldre har hd så ligger det i genene så det er ingen garanti om foreldre er fri. Det kan vell også hoppe over generasjoner, så når jeg sjekker linjer, om jeg skal kjøpe valp feks så sjekker jeg foreldre, søsken av foreldre og alle besteforeldre som et minimum.. Er det mye HD der finner jeg noe annet og kjøpe etter. Ellers så kan det dukke opp en og annen dårlig hofte uansett hvor bra linjene er.

Skrevet

Man har vel enda ikke funnet ut av den nøyaktige arvegangen, men det antas vel at HD har en såkalt polygen nedarving, dvs at det styres av den samlede effekten av en rekke forskjellige gen. Man kan derfor ikke bruke den vanlige recessiv vs dominant- tankegangen, siden man ikke har den fulle oversikten over alle genene som spiller inn og hvordan de virker sammen. I tillegg kommer miljøpåvirkning inn og roter til bildet enda mer.

Uten at jeg har noen videre peiling på slik, så synes jeg det høres litt rart ut at to foreldre med A skal gi et avkom som genetisk sett er E? Da må man vel tenke seg noe slik som at begge foreldrene er heterozygote for alle de involverte genene (hvor da det "friske" allelet dominerer over det "syke" for alle disse genene), og at det stakkars avkommet er uheldig nok til å arve alle de dårlige allelene fra begge foreldrene. Og det høres jo litt drøyt ut? Men kanskje er dette dyret heller genetisk sett noe nærmere en C eller noe slik, og så har miljøet skadet hoftene ytterligere?

Skrevet

HD er vanskelig! Hadde det vært enkelt vile vi vært kvitt det for lenge siden. På min rase har vi røntget hofter i 40 år. Prosentandelen med diagnose er slett ikke lavere i dag enn da vi startet. Selv om vi stort sett har avlet kun på frie hunder. Nå brukes HD-index. Jeg er spent på om vi vil få ned andelen HD etterhvert nå når den er tatt i bruk.

Vi importerer jo også hunder. Både fra land der de røntger og fra land der de ikke gjør det. Uten at jeg har regnet på det så ser det ikke ut som om vi har mer HD på avkom etter importer som kommer fra land der de ikke røntger sammenlignet med de som kommer fra land der de røntger.

Så ja, HD er vanskelig!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...