Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en 6år gammel finsk lapp hund som er livredd vinden når vi er inne og det blåser mye ute.

Han ligger og skjelver,går rundt og peser og piper,går opp og ned av senga så jeg lar han ikke få være i senga og når jeg da skal ta han ned knurrer og flekker tenner til meg.

Jeg prøvde og ha han på badet og det hjalp en stund men nå har han begynt og lukke opp døra selv.

Har prøvd og gå lengre turer med han og men det gjør han mer stressa.

Har og prøvd halsbånd med beroligende hormon i men ingen virkning.

Jeg kan ikke ha besøk av minste sønn til søstra mi for han liker ikke små barn,og ikke kan jeg stenge han inne på ett rom for da lukker han opp døra,om han ikke klarer det så bjeffer han og skraper på døra.

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre,han kan jo ikke ha det godt og jeg er kjempe sliten når jeg ikke får en hel natt søvn.

Skrevet

Han kan umulig ha det godt selv når han er sånn. Du har ikke vurdert å la han slippe å leve et liv med så mye stress?

Skrevet

d er det jeg vurderer nå men ville høre hva andre mener om saken.

jeg føler jeg har gjort det jeg kan men kan jo være noe jeg ikke har tenkt på.

det gjør så ufattelig vondt og tenke på og avlive han.

Skrevet

Det er vanskelig for noen som ikke har sett verken deg eller hunden å si hva du burde gjøre, men sånn som du beskriver det så virker det ikke som om du har det greit. Det viktigste er at det virker ikke som om hunden din har det greit i det hele tatt heller, og hvis det er som du beskriver, og han er så redd som han er av helt normalt ting om du ikke kan forhindre så hadde jeg hatt han slippe. :) Men ja det er vanskelig å det er tungt, men vi er så heldige at vi kan la våre kjære pelsvenner få slippe når de ikke har det godt.

Skrevet

Har du vært i kontakt med folk som er dyktige når det gjelder hunders atferd? Som kanskje kunnet kommet med noen tips?

Og før du avliver, så finnes det beroligende medikamenter som kanskje kan hjelpe - hadde det vært meg så ville jeg ikke avskrevet hunden helt, før jeg hadde prøvd andre ting.. (for jeg regner med at det DAP du har brukt til nå?)

Skrevet

Hva legger du i en dyktig hundeperson? Det er ikke nødvendigvis det samme som en adferdsterapeut.. Og få han på noe angst dempende medisin kan jo absolutt være verdt forsøket, ellers vet jeg ikke om jeg har så mange forslag. Er det snakk om avliving så ville jeg iallefall forsøkt adferdsterapeut og angstdempende medisin før jeg tok det valget.

Guest lijenta
Skrevet

Syntes det er vanskelig å gi noe konkret svar her. For det som er avgjørende er jo hvor mye kan du skjerme han fra vind?. Ikke lett. Hvor ofte blåser det så han blir redd? Er det mulig å gjøre noe positivt når det blåser mindre så han ikke blir redd og bygge det videre?

Er det mulighet å trene godbitspor inne når det blåser litt og bygge videre derfra? Mat er jo beroligende. Men ut fra det du skriver så er vel en kombinasjon av angstdempende og trening på noe som er gøy og enkelt det som kanskje kan fungere. SKal du trene noe så ville jeg ikke trent ting som girer han opp han virker stresset nok. San som BC vi har hun kan vi ikke kaste freesbee med fordi hun da blir stresset men hvis vi kaster en tennisball så er det bare gøy.

Nå har du jo fortalt lite og ja jeg hadde også vurdert å la hunden slippe for han kan gå i helspenn hele tiden i grunnen, Hadde en gang en som hadde mye nerver og det du egentlig kunne se på han var mange søte ting han hadde fore som gjorde at han overlevde dagen, Mens han egentlig gikk rundt og var livredd hele tiden. Han blokerte helt da flaten min gikk på den ene siden av han og jeg på den andre og på andre siden av vegen så kom det en høyreist hund. Flaten var av den typen som hadde kontroll på verden. Så han burde jo følt seg rimelig trygg. Jeg lot han slippe aldri noe morro men ja i ettertid så syntes jeg det var rett å gjøre

Guest lijenta
Skrevet

det er ikke mulig og trene med han når det blåser,uansett grad av vind så blir han like redd.

Synd å si det men da tror jeg han har det best med å slippe å bli redd for vinden mer desverre

Skrevet

Før du lar noen perifere personer på et forum avgjøre hva du skal gjøre:

- Har du vært hos veterinær og hørt hva/hvordan de anser situasjonen? Har de undersøkt ørene på hunden?

- Har problemet eksistert lenge, eller har det plutselig dukket opp?

- Om hunden åpner dører så låser man de, hvis det skulle være det største problemet dere har.

- Har du fått flere atferdsterapauter til å se på hunden, eller er det dårlig utvalg i området?

Skrevet

har ikke vært hos vett pga reddselen,de har sjekket ørene og var ingenting galt.

problemet har vart ca ett år.

hunden åpner døren om han blir stengt inne på ett rom,om jeg låser den døra så ødelegger han døra.

jeg har kun snakket med en hundetrener om dette,som sa hva jeg kunne gjøre.dette har jeg gjort men hjalp ikke.

Skrevet

At døra blir ødelagt kan man motvirke - sette strykebrett foran, sette grind foran, stoler, etc.

Skrevet

At døra blir ødelagt kan man motvirke - sette strykebrett foran, sette grind foran, stoler, etc.

Når du har en hund som er desperat etter å komme seg ut for å være rundt folk fordi den er redd så vil du sperre den inn?! La den stå der å være livredd og prøve alt den kan for å komme seg ut?! nei vet du hva...

  • Like 2
Skrevet

Hunde har for 1 år siden plutselig skiftet atferd drastisk? Da ville jeg tatt en grundig sjekk, og samtidig kontaktet en god atferdsterapaut. Det virker veldig rart om en hund plutselig skal bli livredd for vind noe må ha skjedd enten fysisk eller psykisk hos hunden?

Men om man ikke får "kurert" frykten så spørs det jo hvor dyrevennlig det er å la han leve med denne frykten. Å være livredd for vind må da være en vanskelig situasjo? I trening også, man kunne jo trent gradvis med lite vind og slikt, men hvem han kontroll over vindstyrken? Du kunne hatt en uke med lite vint og plutselig blåser det opp for mye og ødelegger alt :blink:

nei, grundig veterinærundersøkelse vil jeg anbefale! Noe må jo ha skjedd med hunden :icon_confused:

Skrevet

Hunden min, en snart 8 år gammel beardis, har/hadde samme problem som hunden din (skriver hadde fordi han nesten ikke reagerer lengre).

Beradisen min er utrolig sart for lyder, og har/hadde den eksakte samme reaksjonen som din når vinden kom på for fullt. Han søkte trygghet i senga mi, gikk rundt seg elv, fram og tilbake og fant ikke ro.

Det jeg gjorde var å ha han inne på soverommet mitt, og "latet" som, om jeg sov; lå under dyna, viste at jeg var rolig og trygg, pustet tungt, gjespet og smattet. ga han altså dempede signaler som hjelper hunden med å slappe av. Ingen prating, bare kroppspråk. Det har fungert fantastisk fram til nå, og hver gang det blåser fælt utenfor, og han viser tegn til usikkerhet, gjentar jeg bare disse signalene, og han roer seg raskere ned. :) Det er nok håp for deg også! :)

(red: skriveleif)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...