Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en 6år gammel finsk lapp hund som er livredd vinden når vi er inne og det blåser mye ute.

Han ligger og skjelver,går rundt og peser og piper,går opp og ned av senga så jeg lar han ikke få være i senga og når jeg da skal ta han ned knurrer og flekker tenner til meg.

Jeg prøvde og ha han på badet og det hjalp en stund men nå har han begynt og lukke opp døra selv.

Har prøvd og gå lengre turer med han og men det gjør han mer stressa.

Har og prøvd halsbånd med beroligende hormon i men ingen virkning.

Jeg kan ikke ha besøk av minste sønn til søstra mi for han liker ikke små barn,og ikke kan jeg stenge han inne på ett rom for da lukker han opp døra,om han ikke klarer det så bjeffer han og skraper på døra.

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre,han kan jo ikke ha det godt og jeg er kjempe sliten når jeg ikke får en hel natt søvn.

Skrevet

Han kan umulig ha det godt selv når han er sånn. Du har ikke vurdert å la han slippe å leve et liv med så mye stress?

Skrevet

d er det jeg vurderer nå men ville høre hva andre mener om saken.

jeg føler jeg har gjort det jeg kan men kan jo være noe jeg ikke har tenkt på.

det gjør så ufattelig vondt og tenke på og avlive han.

Skrevet

Det er vanskelig for noen som ikke har sett verken deg eller hunden å si hva du burde gjøre, men sånn som du beskriver det så virker det ikke som om du har det greit. Det viktigste er at det virker ikke som om hunden din har det greit i det hele tatt heller, og hvis det er som du beskriver, og han er så redd som han er av helt normalt ting om du ikke kan forhindre så hadde jeg hatt han slippe. :) Men ja det er vanskelig å det er tungt, men vi er så heldige at vi kan la våre kjære pelsvenner få slippe når de ikke har det godt.

Skrevet

Har du vært i kontakt med folk som er dyktige når det gjelder hunders atferd? Som kanskje kunnet kommet med noen tips?

Og før du avliver, så finnes det beroligende medikamenter som kanskje kan hjelpe - hadde det vært meg så ville jeg ikke avskrevet hunden helt, før jeg hadde prøvd andre ting.. (for jeg regner med at det DAP du har brukt til nå?)

Skrevet

Hva legger du i en dyktig hundeperson? Det er ikke nødvendigvis det samme som en adferdsterapeut.. Og få han på noe angst dempende medisin kan jo absolutt være verdt forsøket, ellers vet jeg ikke om jeg har så mange forslag. Er det snakk om avliving så ville jeg iallefall forsøkt adferdsterapeut og angstdempende medisin før jeg tok det valget.

Guest lijenta
Skrevet

Syntes det er vanskelig å gi noe konkret svar her. For det som er avgjørende er jo hvor mye kan du skjerme han fra vind?. Ikke lett. Hvor ofte blåser det så han blir redd? Er det mulig å gjøre noe positivt når det blåser mindre så han ikke blir redd og bygge det videre?

Er det mulighet å trene godbitspor inne når det blåser litt og bygge videre derfra? Mat er jo beroligende. Men ut fra det du skriver så er vel en kombinasjon av angstdempende og trening på noe som er gøy og enkelt det som kanskje kan fungere. SKal du trene noe så ville jeg ikke trent ting som girer han opp han virker stresset nok. San som BC vi har hun kan vi ikke kaste freesbee med fordi hun da blir stresset men hvis vi kaster en tennisball så er det bare gøy.

Nå har du jo fortalt lite og ja jeg hadde også vurdert å la hunden slippe for han kan gå i helspenn hele tiden i grunnen, Hadde en gang en som hadde mye nerver og det du egentlig kunne se på han var mange søte ting han hadde fore som gjorde at han overlevde dagen, Mens han egentlig gikk rundt og var livredd hele tiden. Han blokerte helt da flaten min gikk på den ene siden av han og jeg på den andre og på andre siden av vegen så kom det en høyreist hund. Flaten var av den typen som hadde kontroll på verden. Så han burde jo følt seg rimelig trygg. Jeg lot han slippe aldri noe morro men ja i ettertid så syntes jeg det var rett å gjøre

Guest lijenta
Skrevet

det er ikke mulig og trene med han når det blåser,uansett grad av vind så blir han like redd.

Synd å si det men da tror jeg han har det best med å slippe å bli redd for vinden mer desverre

Skrevet

Før du lar noen perifere personer på et forum avgjøre hva du skal gjøre:

- Har du vært hos veterinær og hørt hva/hvordan de anser situasjonen? Har de undersøkt ørene på hunden?

- Har problemet eksistert lenge, eller har det plutselig dukket opp?

- Om hunden åpner dører så låser man de, hvis det skulle være det største problemet dere har.

- Har du fått flere atferdsterapauter til å se på hunden, eller er det dårlig utvalg i området?

Skrevet

har ikke vært hos vett pga reddselen,de har sjekket ørene og var ingenting galt.

problemet har vart ca ett år.

hunden åpner døren om han blir stengt inne på ett rom,om jeg låser den døra så ødelegger han døra.

jeg har kun snakket med en hundetrener om dette,som sa hva jeg kunne gjøre.dette har jeg gjort men hjalp ikke.

Skrevet

At døra blir ødelagt kan man motvirke - sette strykebrett foran, sette grind foran, stoler, etc.

Skrevet

At døra blir ødelagt kan man motvirke - sette strykebrett foran, sette grind foran, stoler, etc.

Når du har en hund som er desperat etter å komme seg ut for å være rundt folk fordi den er redd så vil du sperre den inn?! La den stå der å være livredd og prøve alt den kan for å komme seg ut?! nei vet du hva...

  • Like 2
Skrevet

Hunde har for 1 år siden plutselig skiftet atferd drastisk? Da ville jeg tatt en grundig sjekk, og samtidig kontaktet en god atferdsterapaut. Det virker veldig rart om en hund plutselig skal bli livredd for vind noe må ha skjedd enten fysisk eller psykisk hos hunden?

Men om man ikke får "kurert" frykten så spørs det jo hvor dyrevennlig det er å la han leve med denne frykten. Å være livredd for vind må da være en vanskelig situasjo? I trening også, man kunne jo trent gradvis med lite vind og slikt, men hvem han kontroll over vindstyrken? Du kunne hatt en uke med lite vint og plutselig blåser det opp for mye og ødelegger alt :blink:

nei, grundig veterinærundersøkelse vil jeg anbefale! Noe må jo ha skjedd med hunden :icon_confused:

Skrevet

Hunden min, en snart 8 år gammel beardis, har/hadde samme problem som hunden din (skriver hadde fordi han nesten ikke reagerer lengre).

Beradisen min er utrolig sart for lyder, og har/hadde den eksakte samme reaksjonen som din når vinden kom på for fullt. Han søkte trygghet i senga mi, gikk rundt seg elv, fram og tilbake og fant ikke ro.

Det jeg gjorde var å ha han inne på soverommet mitt, og "latet" som, om jeg sov; lå under dyna, viste at jeg var rolig og trygg, pustet tungt, gjespet og smattet. ga han altså dempede signaler som hjelper hunden med å slappe av. Ingen prating, bare kroppspråk. Det har fungert fantastisk fram til nå, og hver gang det blåser fælt utenfor, og han viser tegn til usikkerhet, gjentar jeg bare disse signalene, og han roer seg raskere ned. :) Det er nok håp for deg også! :)

(red: skriveleif)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...