Gå til innhold
Hundesonen.no

hund som er livredd for vinden


Vivian81
 Share

Recommended Posts

Jeg har en 6år gammel finsk lapp hund som er livredd vinden når vi er inne og det blåser mye ute.

Han ligger og skjelver,går rundt og peser og piper,går opp og ned av senga så jeg lar han ikke få være i senga og når jeg da skal ta han ned knurrer og flekker tenner til meg.

Jeg prøvde og ha han på badet og det hjalp en stund men nå har han begynt og lukke opp døra selv.

Har prøvd og gå lengre turer med han og men det gjør han mer stressa.

Har og prøvd halsbånd med beroligende hormon i men ingen virkning.

Jeg kan ikke ha besøk av minste sønn til søstra mi for han liker ikke små barn,og ikke kan jeg stenge han inne på ett rom for da lukker han opp døra,om han ikke klarer det så bjeffer han og skraper på døra.

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre,han kan jo ikke ha det godt og jeg er kjempe sliten når jeg ikke får en hel natt søvn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

d er det jeg vurderer nå men ville høre hva andre mener om saken.

jeg føler jeg har gjort det jeg kan men kan jo være noe jeg ikke har tenkt på.

det gjør så ufattelig vondt og tenke på og avlive han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig for noen som ikke har sett verken deg eller hunden å si hva du burde gjøre, men sånn som du beskriver det så virker det ikke som om du har det greit. Det viktigste er at det virker ikke som om hunden din har det greit i det hele tatt heller, og hvis det er som du beskriver, og han er så redd som han er av helt normalt ting om du ikke kan forhindre så hadde jeg hatt han slippe. :) Men ja det er vanskelig å det er tungt, men vi er så heldige at vi kan la våre kjære pelsvenner få slippe når de ikke har det godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du vært i kontakt med folk som er dyktige når det gjelder hunders atferd? Som kanskje kunnet kommet med noen tips?

Og før du avliver, så finnes det beroligende medikamenter som kanskje kan hjelpe - hadde det vært meg så ville jeg ikke avskrevet hunden helt, før jeg hadde prøvd andre ting.. (for jeg regner med at det DAP du har brukt til nå?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva legger du i en dyktig hundeperson? Det er ikke nødvendigvis det samme som en adferdsterapeut.. Og få han på noe angst dempende medisin kan jo absolutt være verdt forsøket, ellers vet jeg ikke om jeg har så mange forslag. Er det snakk om avliving så ville jeg iallefall forsøkt adferdsterapeut og angstdempende medisin før jeg tok det valget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Syntes det er vanskelig å gi noe konkret svar her. For det som er avgjørende er jo hvor mye kan du skjerme han fra vind?. Ikke lett. Hvor ofte blåser det så han blir redd? Er det mulig å gjøre noe positivt når det blåser mindre så han ikke blir redd og bygge det videre?

Er det mulighet å trene godbitspor inne når det blåser litt og bygge videre derfra? Mat er jo beroligende. Men ut fra det du skriver så er vel en kombinasjon av angstdempende og trening på noe som er gøy og enkelt det som kanskje kan fungere. SKal du trene noe så ville jeg ikke trent ting som girer han opp han virker stresset nok. San som BC vi har hun kan vi ikke kaste freesbee med fordi hun da blir stresset men hvis vi kaster en tennisball så er det bare gøy.

Nå har du jo fortalt lite og ja jeg hadde også vurdert å la hunden slippe for han kan gå i helspenn hele tiden i grunnen, Hadde en gang en som hadde mye nerver og det du egentlig kunne se på han var mange søte ting han hadde fore som gjorde at han overlevde dagen, Mens han egentlig gikk rundt og var livredd hele tiden. Han blokerte helt da flaten min gikk på den ene siden av han og jeg på den andre og på andre siden av vegen så kom det en høyreist hund. Flaten var av den typen som hadde kontroll på verden. Så han burde jo følt seg rimelig trygg. Jeg lot han slippe aldri noe morro men ja i ettertid så syntes jeg det var rett å gjøre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

det er ikke mulig og trene med han når det blåser,uansett grad av vind så blir han like redd.

Synd å si det men da tror jeg han har det best med å slippe å bli redd for vinden mer desverre

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før du lar noen perifere personer på et forum avgjøre hva du skal gjøre:

- Har du vært hos veterinær og hørt hva/hvordan de anser situasjonen? Har de undersøkt ørene på hunden?

- Har problemet eksistert lenge, eller har det plutselig dukket opp?

- Om hunden åpner dører så låser man de, hvis det skulle være det største problemet dere har.

- Har du fått flere atferdsterapauter til å se på hunden, eller er det dårlig utvalg i området?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har ikke vært hos vett pga reddselen,de har sjekket ørene og var ingenting galt.

problemet har vart ca ett år.

hunden åpner døren om han blir stengt inne på ett rom,om jeg låser den døra så ødelegger han døra.

jeg har kun snakket med en hundetrener om dette,som sa hva jeg kunne gjøre.dette har jeg gjort men hjalp ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At døra blir ødelagt kan man motvirke - sette strykebrett foran, sette grind foran, stoler, etc.

Når du har en hund som er desperat etter å komme seg ut for å være rundt folk fordi den er redd så vil du sperre den inn?! La den stå der å være livredd og prøve alt den kan for å komme seg ut?! nei vet du hva...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunde har for 1 år siden plutselig skiftet atferd drastisk? Da ville jeg tatt en grundig sjekk, og samtidig kontaktet en god atferdsterapaut. Det virker veldig rart om en hund plutselig skal bli livredd for vind noe må ha skjedd enten fysisk eller psykisk hos hunden?

Men om man ikke får "kurert" frykten så spørs det jo hvor dyrevennlig det er å la han leve med denne frykten. Å være livredd for vind må da være en vanskelig situasjo? I trening også, man kunne jo trent gradvis med lite vind og slikt, men hvem han kontroll over vindstyrken? Du kunne hatt en uke med lite vint og plutselig blåser det opp for mye og ødelegger alt :blink:

nei, grundig veterinærundersøkelse vil jeg anbefale! Noe må jo ha skjedd med hunden :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min, en snart 8 år gammel beardis, har/hadde samme problem som hunden din (skriver hadde fordi han nesten ikke reagerer lengre).

Beradisen min er utrolig sart for lyder, og har/hadde den eksakte samme reaksjonen som din når vinden kom på for fullt. Han søkte trygghet i senga mi, gikk rundt seg elv, fram og tilbake og fant ikke ro.

Det jeg gjorde var å ha han inne på soverommet mitt, og "latet" som, om jeg sov; lå under dyna, viste at jeg var rolig og trygg, pustet tungt, gjespet og smattet. ga han altså dempede signaler som hjelper hunden med å slappe av. Ingen prating, bare kroppspråk. Det har fungert fantastisk fram til nå, og hver gang det blåser fælt utenfor, og han viser tegn til usikkerhet, gjentar jeg bare disse signalene, og han roer seg raskere ned. :) Det er nok håp for deg også! :)

(red: skriveleif)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Egen plass i sofaen var en lur løsning ja, takk for tips! 
    • Stikkordet her er å være konsekvent, og ha tydelige signaler. Våre hunder fikk lov å være i sofaen hjemme, men ikke hos mine foreldre. Jeg mistenker dog at de hadde sneket seg opp i sofaen om de hadde fått være alene i stuen hos mine foreldre, men de prøvde seg sjelden ellers. Helt til minstemann lærte at han fikk lov når teppet hans lå der. Og det er forsåvidt en mulig løsning. La hunden få lov til å være i sofaen, men kun på sitt eget teppe. Da kan man ta teppet bort når man skal ha gjester, f.eks. Teppet blir da et tydelig fysisk signal på når det er lov og ikke. Satte hunden min poten utenfor teppet så var det umiddelbart ned fra sofaen. Men jeg vil nok være supernøye på at hunden ikke har tilgang til sofaen alene før den er ganske trygg alene og drillet på at sofaen er forbudt område uten tillatelse.
    • Hei! Får snart valp i hus og ønsker å være konsekvent og tydelig med treningen fra starten av. Har et dilemma når det gjelder det å la hunden være i sofa og seng(min seng altså). Jeg ønsker ikke at hunden skal hoppe opp i sofaen uten lov eller uten invitasjon. Jeg passet en hund en gang som tok det som en selvfølge at den skulle oppi alt av senger og sofaer, og det ble et problem når det var gjørmete og våte poter, løpetid, besøk som ikke likte hunder osv. Passet også en hund som ikke fikk lov, men jeg lot den komme opp i sofaen EN gang, og da forventet den at det var lov hele tiden... Jeg har egentlig lyst til å kunne kose med hunden i sofaen når hunden er ren og tørr. Er det overkommelig å trene hunden til å kun komme opp i møbler på invitasjon, eller bør man være konsekvent på at dette ikke er lov? Og om man satser på å trene på at den skal inviteres opp, hvordan går det da når den er alene hjemme? Hører stadig vekk at folk angrer på at de ikke var mer konsekvente med hundene tidligere. Noen som har erfaringer med dette som vil dele de med meg? På forhånd takk!   
    • Vi er en familie som ser etter en labrador retriever som både skal være en trygg familiehund og god turkamerat. Vi er relativt aktive, glade å gå på tur, har hytte på fjellet, tilgang på hytte ved sjøen, og bor på østlandet i et hus med en romslig hage og nærhet til marka. Barna i familien er 8+ år. Vi er nybegynnere å regne når det gjelder å eie hund, men har hunder i nær familie og far i familien er vokst opp veldig nærme besteforeldre som under oppveksten hadde tre labradorer på rad. Det er viktig for oss at hunden kan passe i en familiesetting, men samtidig være aktiv og glad i å komme seg ut: Trene apport og søk, være med på telttur, lange langrennsturer, joggetur, fisketurer osv. Far er jeger og kan tenke seg å ha hunden med som apporterende kompis i skogen/fjellet. Og som kan trene apport i skogstjern når fisken ikke vaker. Robust gemytt og godt lynne et must, så den må også klare å slappe av når den er hjemme og ha en fungerende "av-knapp". Så vi ønsker ingen kraftig hund med kortere ben som man kan få inntrykk av at en del av utstillingslinjene kan bli. Vi er i dialog med noen oppdrettere av jaktlabrador, men skulle også gjerne kommet i kontakt med noen oppdrettere som er seriøse og som avler frem "lettere" labradorer som ikke nødvendigvis utelukkende er fra jaktlinjer. Noen anbefalinger?
    • Ånei kjære deg, så uutholdelig trist!! Ord blir så fattige, men jeg kjenner det i hele kroppen hvor tomt og stille alt blir i en slik situasjon. Kondolerer!! RIP Ariel❤️❤️❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...