Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor lang tid tar det før noen oppdager at du er død?


Recommended Posts

Skrevet

DET har vi også.

Men jeg tror nok at hvis det hadde vært en zombie-apokalypse hadde vi hatt større problemer enn hvor lenge vi ble liggende døde før vi ble oppdaget. :lol:

:offtopic:

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

No worries dere, sonen hadde nok lagt merke til at dere aktive var borte Neida, men jeg hadde maks blitt liggende død i noen timer så bekymrer meg ikke for det... Spesielt ikke når det er så mye

Jeg og, sånn delvis! Men det avhenger av at vi oppdager det litt tidlig, sånn at vi rekker å komme oss vekk hjemmefra! Har en plan om hvor vi skal dra og hva vi skal gjøre og sånn

Fordelen for oss som ikke har barn er jo at så lenge man er død merker man jo ikke noe til det! Man ligger jo ikke og grubler over hvor lenge man må ligge der før noen finner en - man er tross alt død

Guest Jonna
Skrevet

Jeg har skikkelig survival zombie plan jeg :D

Har ikke alle det? :icon_confused:

Og Survival plan 101 itilfelle verden "går under"?

Skrevet

Jeg har en survival-plan i tilfelle det blir krig og jeg tilhører en gruppe som blir forfulgt som jødene ble. Men jeg forteller det ikke til NOEN! :|

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har ikke en zombie-survivalplan :frantics: Har aldri tenkt på at jeg trenger det :| Men jeg er en jævel på improvisasjon :D

Skrevet

Jeg har ikke en zombie-survivalplan :frantics: Har aldri tenkt på at jeg trenger det :| Men jeg er en jævel på improvisasjon :D

:o Det er bare å begynne å planlegge! Man vet aldri... Se gjerne noen filmer for å få tips...

Skrevet

Bud nr. 1: HOLD DEG UNNA SAFE-ZONES! Hahaha.

Noen som vil splitte dette ut til ny tråd? DETTE er noe jeg kan diskutere! :D

Jeg har en kamerat med en skuff full av zombie-mat. Han har lovet at han skal komme til Bergen og redde meg (han kan nemlig RI, og har planlagt å bruke hest, siden man ikke kan vite hvorvidt man faktisk får brukt en bil). Det kommer imidlertid til å ta rundt et år, så jeg må holde meg i live frem til det. :lol:

  • Like 1
Skrevet

Ang Zombieapokalypsen: Får jeg foreslå denne? Mine favoritter er Double Tap og God Bless Rednecks :innocent:

Men sånn On Topic... Det hadde nok maks tatt noen få timer om jeg var hjemme. Snakker jevnlig både med "ikke-kjæresten" og mamma på telefonen og hadde ikke en av de fått svar innen rimelig kort tid hadde de stått på døra og lurt på hva som skjedde. Verre er det da om jeg hadde falt om midt i et spor på trening eller noe sånt for jeg er veldig lite flink til å si ifra hvor jeg planlegger å trene.

Egentlig ikke så bekymra for det. Jeg har ikke noe tro på noe etter døden så mistenker at det vil bry meg fint lite hvor lang tid det tar før resten av verden finner det ut...

Skrevet

Hmm.. Dårlig til å svare telefonen, så det kunne nok gått en stund om Bård var utenlands.

Men jeg har også zombieplan! Da skal jeg ta selvmord med en gang! Jeg tenker det alltid når jeg ser zombiefilmer. Att de gidder å leve?

Skrevet

Begynner å lure fælt på hvor du bor nå! :lol:

:lol:

Bor på Paradis, men har en "noe" paranoid familie etter et stygt innbrudd for noen år siden ;)

Skrevet

Tja, et døgn eller tre kanskje? Jobben hadde nok stusset om jeg ikke dukket opp, men det spørs om noen hadde dratt hjem til meg for å sjekke.... Kanskje?

Familien hadde nok sjekket ganske fort om de ikke fikk tak i meg, men det hadde nok tatt litt tid før de faktisk dukket opp utenfor døra. Jeg kan være noe sløv på telefonsiden :P

Skrevet

Mannen ville ha oppdaget det rimelig kjapt. Om han var bortreist hadde nok alarmbjellene ringt på jobben dersom de ikke fikk tak i meg.

Skrevet

er jeg 5min for sen på jobb så ringer sjefen... (noe irriterende av og til, 30sek til jeg er fremme osv)

Helg / Ferie og Betty ikke var hjemme, så kunne det jo tatt 3dager...

Mer bekymret for skade når man går fjellturer osv uten mobildekning...

Må få skaffet meg no nødsender eller spot eller no...

Er man dø så er man dø, no worries... (for sin egen del)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...