Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei, jeg er ny her, kvinne, 38 år og "mamma'n" til Molly. Vi bor på Karmøy og er en familie med store barn/ungdommer på 14 og 19 år. Alle er hundeinteresserte og vi har ventet lenge på å få Molly.

For fire og et halvt år siden, mistet vi vår kjære Copper, vår nesten fem år gamle Cavalier-gutt. Han ble påkjørt av en bil etter å ha stukket av (han var en utbryterkonge av dimensjoner). Vi tok dette veldig tungt og vi tenkte ikke på å skaffe oss ny hund på lenge, etter at vi mistet han.

Men for et par år siden, begynte vi å tenke på hund igjen. Vi ville denne gangen vente til vi fikk tak i drømmerasen, som er Boston Terrier. Min mann har holdt litt igjen, da han var redd for en ny utbryterkonge, en hund vi ikke klarte å lære å holde seg nær oss, som var litt for uavhengig. Jeg er et hundemenneske, har alltid hatt hunder, med unntak av de siste fire og et halvt årene. Jeg har hatt både blandingshunder og rasehunder. Jeg er også av den oppfattelsen at barn har godt av å være sammen med dyr, og lære seg ansvar for dem. Min mann har ikke hatt dyr i oppveksten, så han har savnet det mindre, og etter den hunden vi hadde, skjønner jeg at han ble skremt. For selv om han ver en herlig og lydig hund stort sett, så var det skremmende at han plutselig kunne finne på å smette gjennom hvis vi åpnet døra på gløtt og ikke komme tilbake før det passet ham. Vi hadde problemer med å lære ham innkalling, det nyttet ikke med hverken godbiter ellr godord for å komme tilbake. Han var på tur og bestemte selv når han skulle komme hjem!

Vi var redd for hva som kunne skje ham, og en dag ble alle våre verste mareritt virkelige. Den dagen er nok en av de verste/tyngste i vår families historie.

Derfor har det vært en lang prosess for oss å bestemme oss for å få hund igjen. Jeg vet at jeg kunne bestilt en hund, tatt den med hjem og at min mann ville falt pladask og nektet oss å levere den tilbake. Men jeg ville at vi skulle ta avgjørelsen sammen. Til ungenes store fortvilelse. Jeg skjønner godt at når vi snakker år er det lenge for dem. Jeg trodde jo også i perioder at vi aldri kom til å få hund igjen.

Men til slutt var han solgt, og vi begynte jakten...Vi har fulgt med på kennelenes valpesider, og hadde bestemt oss for å kjøpe når vi fant en vi falt for. Vi falt for flere. Enten var de solgt eller så skulle de ikke selges likevel. Noen av kennelene hadde lange ventelister. Til slutt slo vi til og kjøpte Molly. Hun er en herlig tispe på 7 mnd. Jeg var litt skeptisk til å kjøpe en unghund, men etter å ha møtt henne, var det ikke tvil! Vi har ikke angret, hun er så fin, både i utseende og i gemytt.

Vi kjøpte henne for bare en ukes tid siden, og har bare sett gode sider av henne til nå. Hun holder seg i nærheten av oss, hun er lettlært, rolig, leken og glad.

540024_10150671689166688_540106687_9684129_307667845_n.jpg

Vi er mest interessert i å ha en hund vi kan gå tur med, trene og leke med. Når hun blir gammel nok, har vi lyst til å begynne på Agility. Dressurkurs står også på planen.

Jeg er interessert i utstilling, men har aldri stilt ut noen av mine hunder tidligere, så vi får se. Jeg kommer nok til å delta på ringtrening, så får vi se. Jeg vet ikke om hun er championmateriale, men

for oss er hun verdens fineste hund!

Skrevet

Velkommen hit! Hun ser kjempesøt ut - håper hun ikke blir en slik utbryterdronning da, men det skal vel litt til å toppe den dere hadde tenker jeg :). Tipper dette går strålende!

Skrevet

Velkommen hit! Gleder meg til flere bilder av den skjønne lille molly :)

Den 19/20 mai er det utstilling i Haugesund. Da kan du jo kanskje stikke innom å kikke :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...