Gå til innhold
Hundesonen.no

Molly and me


Mollymor
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg er ny her, kvinne, 38 år og "mamma'n" til Molly. Vi bor på Karmøy og er en familie med store barn/ungdommer på 14 og 19 år. Alle er hundeinteresserte og vi har ventet lenge på å få Molly.

For fire og et halvt år siden, mistet vi vår kjære Copper, vår nesten fem år gamle Cavalier-gutt. Han ble påkjørt av en bil etter å ha stukket av (han var en utbryterkonge av dimensjoner). Vi tok dette veldig tungt og vi tenkte ikke på å skaffe oss ny hund på lenge, etter at vi mistet han.

Men for et par år siden, begynte vi å tenke på hund igjen. Vi ville denne gangen vente til vi fikk tak i drømmerasen, som er Boston Terrier. Min mann har holdt litt igjen, da han var redd for en ny utbryterkonge, en hund vi ikke klarte å lære å holde seg nær oss, som var litt for uavhengig. Jeg er et hundemenneske, har alltid hatt hunder, med unntak av de siste fire og et halvt årene. Jeg har hatt både blandingshunder og rasehunder. Jeg er også av den oppfattelsen at barn har godt av å være sammen med dyr, og lære seg ansvar for dem. Min mann har ikke hatt dyr i oppveksten, så han har savnet det mindre, og etter den hunden vi hadde, skjønner jeg at han ble skremt. For selv om han ver en herlig og lydig hund stort sett, så var det skremmende at han plutselig kunne finne på å smette gjennom hvis vi åpnet døra på gløtt og ikke komme tilbake før det passet ham. Vi hadde problemer med å lære ham innkalling, det nyttet ikke med hverken godbiter ellr godord for å komme tilbake. Han var på tur og bestemte selv når han skulle komme hjem!

Vi var redd for hva som kunne skje ham, og en dag ble alle våre verste mareritt virkelige. Den dagen er nok en av de verste/tyngste i vår families historie.

Derfor har det vært en lang prosess for oss å bestemme oss for å få hund igjen. Jeg vet at jeg kunne bestilt en hund, tatt den med hjem og at min mann ville falt pladask og nektet oss å levere den tilbake. Men jeg ville at vi skulle ta avgjørelsen sammen. Til ungenes store fortvilelse. Jeg skjønner godt at når vi snakker år er det lenge for dem. Jeg trodde jo også i perioder at vi aldri kom til å få hund igjen.

Men til slutt var han solgt, og vi begynte jakten...Vi har fulgt med på kennelenes valpesider, og hadde bestemt oss for å kjøpe når vi fant en vi falt for. Vi falt for flere. Enten var de solgt eller så skulle de ikke selges likevel. Noen av kennelene hadde lange ventelister. Til slutt slo vi til og kjøpte Molly. Hun er en herlig tispe på 7 mnd. Jeg var litt skeptisk til å kjøpe en unghund, men etter å ha møtt henne, var det ikke tvil! Vi har ikke angret, hun er så fin, både i utseende og i gemytt.

Vi kjøpte henne for bare en ukes tid siden, og har bare sett gode sider av henne til nå. Hun holder seg i nærheten av oss, hun er lettlært, rolig, leken og glad.

540024_10150671689166688_540106687_9684129_307667845_n.jpg

Vi er mest interessert i å ha en hund vi kan gå tur med, trene og leke med. Når hun blir gammel nok, har vi lyst til å begynne på Agility. Dressurkurs står også på planen.

Jeg er interessert i utstilling, men har aldri stilt ut noen av mine hunder tidligere, så vi får se. Jeg kommer nok til å delta på ringtrening, så får vi se. Jeg vet ikke om hun er championmateriale, men

for oss er hun verdens fineste hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men sist så ville ikke vetrinæren ta biopsi fordi de da kan stikke akkurat på det området som det ikke er ondartet. Og motsatt. Måtte operere den bort også vet man om den er godarta eller ondartet.
    • Hei og hopp. jeg skal bytte for til min 10 mnd gamle finske lapphund. Hun er ekstremt sensitiv i magen, får lett diare. Ønsker et skånsomt og selvfølgelig næringstett for. Har per nå Purizon, og har vært fornøyd med det. Men tenker å prøve noe annet og se om magen blir mer stabil da. Vurderer enten Markus Muhle eller Købers. Har noen noen erfaringer med disse formerkene til sensitive hunder? setter pris på alle svar!:)
    • Nå tviler jeg på at det er spesielt farlig, hvis det var vanlige, små muffinspapir. Bare følg med på allmentilstanden. MEN, når det gjelder slike medisinske spørsmål om ting som kan være farlige så bør du alltid kontakte veterinær heller enn et tilfeldig nettforum, facebook, eller tilfeldige folk. Ta en telefon og spør, det kan redde livet til hunden din.
    • Hunden min klarte å spise tre muffinspapir i går når jeg var på toalettet.. papiret var soggy og mykt, men jeg blir jo bekymret. Hun har ikke kastet opp og bæsjet to fine bæsjer i dag . Formen hennes er også helt normal. Men hun hikket både i går og i dag, og jeg har aldri lagt merke til at hun har hikket før. Noen her som har erfaring med hund som har spist muffins/bakepapir😅 er det noe som pleier å komme ut av seg selv? Eller løses lett opp i magen? kan legge til at hun er bare 3.7 kg så ikke den største hunden.
    • Mitt inntrykk med working cocker er at de er slitsomme arbeidsjern med lite ro i kroppen. De vibrerer av energi. Kjøp deg en vanlig cocker og klipp den ned/ikke barber. Men vil ikke du ha en pelshund er det ganske safe å ikke kjøpe pelshund..  Vil ikke du ha jakthund... ikke kjøp en jakthund.  Ganske enkel matte    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...