Gå til innhold
Hundesonen.no

Molly and me


Mollymor
 Share

Recommended Posts

Hei, jeg er ny her, kvinne, 38 år og "mamma'n" til Molly. Vi bor på Karmøy og er en familie med store barn/ungdommer på 14 og 19 år. Alle er hundeinteresserte og vi har ventet lenge på å få Molly.

For fire og et halvt år siden, mistet vi vår kjære Copper, vår nesten fem år gamle Cavalier-gutt. Han ble påkjørt av en bil etter å ha stukket av (han var en utbryterkonge av dimensjoner). Vi tok dette veldig tungt og vi tenkte ikke på å skaffe oss ny hund på lenge, etter at vi mistet han.

Men for et par år siden, begynte vi å tenke på hund igjen. Vi ville denne gangen vente til vi fikk tak i drømmerasen, som er Boston Terrier. Min mann har holdt litt igjen, da han var redd for en ny utbryterkonge, en hund vi ikke klarte å lære å holde seg nær oss, som var litt for uavhengig. Jeg er et hundemenneske, har alltid hatt hunder, med unntak av de siste fire og et halvt årene. Jeg har hatt både blandingshunder og rasehunder. Jeg er også av den oppfattelsen at barn har godt av å være sammen med dyr, og lære seg ansvar for dem. Min mann har ikke hatt dyr i oppveksten, så han har savnet det mindre, og etter den hunden vi hadde, skjønner jeg at han ble skremt. For selv om han ver en herlig og lydig hund stort sett, så var det skremmende at han plutselig kunne finne på å smette gjennom hvis vi åpnet døra på gløtt og ikke komme tilbake før det passet ham. Vi hadde problemer med å lære ham innkalling, det nyttet ikke med hverken godbiter ellr godord for å komme tilbake. Han var på tur og bestemte selv når han skulle komme hjem!

Vi var redd for hva som kunne skje ham, og en dag ble alle våre verste mareritt virkelige. Den dagen er nok en av de verste/tyngste i vår families historie.

Derfor har det vært en lang prosess for oss å bestemme oss for å få hund igjen. Jeg vet at jeg kunne bestilt en hund, tatt den med hjem og at min mann ville falt pladask og nektet oss å levere den tilbake. Men jeg ville at vi skulle ta avgjørelsen sammen. Til ungenes store fortvilelse. Jeg skjønner godt at når vi snakker år er det lenge for dem. Jeg trodde jo også i perioder at vi aldri kom til å få hund igjen.

Men til slutt var han solgt, og vi begynte jakten...Vi har fulgt med på kennelenes valpesider, og hadde bestemt oss for å kjøpe når vi fant en vi falt for. Vi falt for flere. Enten var de solgt eller så skulle de ikke selges likevel. Noen av kennelene hadde lange ventelister. Til slutt slo vi til og kjøpte Molly. Hun er en herlig tispe på 7 mnd. Jeg var litt skeptisk til å kjøpe en unghund, men etter å ha møtt henne, var det ikke tvil! Vi har ikke angret, hun er så fin, både i utseende og i gemytt.

Vi kjøpte henne for bare en ukes tid siden, og har bare sett gode sider av henne til nå. Hun holder seg i nærheten av oss, hun er lettlært, rolig, leken og glad.

540024_10150671689166688_540106687_9684129_307667845_n.jpg

Vi er mest interessert i å ha en hund vi kan gå tur med, trene og leke med. Når hun blir gammel nok, har vi lyst til å begynne på Agility. Dressurkurs står også på planen.

Jeg er interessert i utstilling, men har aldri stilt ut noen av mine hunder tidligere, så vi får se. Jeg kommer nok til å delta på ringtrening, så får vi se. Jeg vet ikke om hun er championmateriale, men

for oss er hun verdens fineste hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...