Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

jeg er oppvokst med hund, men jeg var så liten at jeg ikke husker den gamle hunden min som valp. nå er jeg stolt eier av en flott blanding. hun er snart 4 mnd gammel, men jeg vet ikke om jeg har nok kunnskaper, har lest en del men ønsker tips fra godt hundevante, som har egne erfaringer. og ikke bare fra en faktabok.

Hva slags forventninger skal jeg ha til en 4mnd gammel hund? skal hun kunne sitt, ligg, gi labb, kom, på plass, gå fint osv. eller når skal jeg kunne forvente at hun skal kunne lære det?

Hun bjeffer når hun ser folk i vinduet, eller når noen går forbi huset. Hvordan skal jeg reagere? skal jeg kjefte? eller ?

Valper klør jo så klart i tennene en del. jeg gir henne griseøyre, og andre tyggeleker. men allikevel biter hun på faren min, og andre som kommer på besøk. og av og til prøver hun å nappe til i fjeset. noe jeg så klart ikke syntes er okey. hvordan skal jeg reagere? ta henne bort, kjefte?

Takker for tips, for jeg vet ikke helt hvordan, og ønsker vertfall ikke gjøre mange feil. slik at hun, rett ut, blir ett rent helvette som voksen. da jeg ser folk som behandler valper feil, får en ikke så god hund å håndtere senere i hundens liv :)

(Bildet er av valpen min Cleo, når hun leker med broren sin Kasper :) )

post-10926-0-71282300-1335349487_thumb.j

Skrevet

Valper klør i munnen! Og det tar gjerne tid å venne dem av med å tygge på hendene til mennesker. Jeg hylte lyst hver gang Kuro tygde på mine hender og avsluttet leken - som et signal på at ÆVVE, det var VONDT. Det medførte at han skjønte at 1: Han påførte meg faktisk smerte, og 2: Når han gjorde det, ville ikke jeg leke mer. Så hvis jeg var deg, ville jeg umiddelbart avsluttet all kontakt med valpen når den bet, og oversett den i et halvt minutt eller noe sånt før jeg evt. fortsatte med leken. Da skjønner den nok raskt at dersom den prøver å bite, så skjer det ingenting gøy.

Du skal ikke forvente at valpen skal kunne noenting før du har lært den det. Vi driver med klikkertrening på Kuro, som er 6 mnd nå - og på den måten fikk vi ham til å forstå at visse atferder medførte belønning, mens andre ikke gjorde det. Så kunne vi legge navn på det. :) Altså, hvis han sto og så opp på meg - og så satte seg ned, så klikket jeg og belønnet litt vekk fra ham så han måtte reise seg for å hente den. Når han satt seg igjen, belønnet jeg igjen - og så skjønte han at hvis han satt seg, fikk han belønning. Da var det bare å si "sitt" med en gang rumpa gikk i bakken, og så skjønte han raskt at hvis jeg sier "sitt", så kan han sette seg og få belønning.

Jeg ville absolutt anbefale et valpekurs! Jeg husker fortsatt valpekurset med hunden hjemme hos mamma og pappa, men likevel gikk jeg på valpekurs da jeg fikk en helt egen hund, og det er jeg kjempeglad for. Så hvis jeg var deg, ville jeg funnet ut hvilke hundeskoler som er i nærheten, og hvilke treningsmetoder de bruker. Så ville jeg avgjort hvilken treningsmetode jeg ville bruke og meldt meg på et slikt kurs.

På valpekurs får du hjelp, rett og slett. Veiledning. Jeg slet litt med hjemme-alene-trening, og snakket med treneren på kurset om det, og sammen ble vi enige om hva som var den beste fremgangsmåten fra der vi var nå. På kurset lærte vi hvordan man lærer inn ting hunden skal kunne, og fikk øve på dette. Treneren lærte altså ikke opp hunden for oss, men vi lærte hvordan vi skal lære bort ting. Og det er akkurat det man trenger. :)

Valpen din er kjempeskjønn! Ønsker dere lykke til!

Skrevet

Veldig fin hund. :)

Dra på valpekurs som Tinkie sier! Ikke bare får du trent øvelser på kurset, men du får også trent han på å forholde seg til deg selv om det er andre hunder og mennesker rundt.

Det viktigste for meg med så unge hunder er at de har en bra kontakt med meg og oppsøker meg. Så trener vi på resten senere. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...