Gå til innhold
Hundesonen.no

Når en uønska adferd erstatter en annen


Ara
 Share

Recommended Posts

Ja som jeg sikkert har nevnt her før har jeg hatt problemer med at Oscar har drakamp med kobbelet. Dette skjer først og fremst når vi står stille, altså at han syns det er kjedelig og må finne på noe. Jeg har styrt veldig med dette for å prøve finne en ordning. For han er over 50 kg nå og man merker det i hele armen når han gjør dette her. Idag på lydighetskurs var det første ganga han ikke dro i båndet når vi sto stille og venta og hørte på instruktør. Jeg har fått et nytt kort kjettingkobbel som han ikke får til å ha drakamp med, så jeg var så fornøyd og tenkte at dette er løsninga.

Men da han skjønte han ikke kom noe vei med å dra som en tulling i kobbelet , hva gjorde han da? joda tok tak i ene foten min klamra seg fast med begge forbeina og jokka i vei. Han holdt hardt og fast og var vanskelig å få han av meg, dette har han aldri gjort før. Så må jo ha en sammenheng med at han idag ikke klarte å dra å styre i kobbelet.

Jeg ønsker jo verken draing i kobbelet eller jokking som han fant på idag. Jeg skjønner jo at jeg må lære han å koble av når vi bare står stille sånn å venter eller snakker med folk, for er når det er kjedelig han begynner slik. Men jeg er jo ikke vant til valper/unghunder så mye og jeg er søren ikke helt sikker på hva og hvordan hehe.

Han går utrolig fint i bånd ellers, alltid slakt og i andre situasjoner er han også bare flink. Men hvordan få han til å bare sitte fint å vente ? at det ikke må skje noe hele tiden liksom når vi er ute å trener? Instruktøren idag sa 'det går over, han er i en vanskelig alder' men hallo jeg finner meg ikke i å bli humpa sånn på, han er svær og tung og kan ikke få lov å holde på slik, og jeg liksom bare skal vente på at det kanskje går over hehe. Jeg sa hardt nei og dro han vekk, men han ville straks på an igjen. Så cluet her må vel være rotrening? Han er så rolig og grei ellers, men å slappe av noen minutter med kobbel på virker som det kjipeste i verden for han og da begynner han å tulle. Setter pris på tips :)

,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Første jeg tenkte på er at når dere skal vente så sett han ved sidenav deg og etter kort stund gi en godbit. Så etter en stund så strekker du litt og litt på tiden og flytter på steder dere gjør det. Da vil han forhåpentligvis forbinde det å sitte i ro med en godbit og kan takle det etter hvert i situasjoner som han blir litt stress/jippi

Et forslag fra meg du får sikkert mange fler

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjetting eller annet han ikke vil bite på som du fester til et tre eller gjerde eller lignende akkurat utenfor rekkevidde av deg og la han stå der til han legger seg ned og sover :) Evt så går det jo an og trene mens man venter på noe eller hører på instruktør på kurs. Jeg sier sitt/dekk alt etter som også belønner jeg frivillig kontakt. Da får hunden noe og tenke på og man får trent på en veldig nyttig ting :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som lijenta og du selv sier, rotrening. Det du har gjort er å fjerne symptomet, ikke problemet. Det vil si at du hindrer ham i å tøyse med båndet, men ikke årsaken til at han gjør det.

Masse ro- og kontakttrening når han har kobbel på!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror han trenger mer RO enn roTRENING. Jeg vet ikke hvordan kurskvelden er lagt opp, men å ha hunden ute sammen med deg hele kurstiden er en uting. Du bør trene en kort økt på det du skal trene på, og deretter sette hunden i bilen, eventuelt binde ham et sted hvor han får RO mellom hver økt. Det behøver ikke være lenge av gangen. Adferden(e) du skisserer er ofte overslagshandlinger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kurset varer halvannen time, og det er innlagt pauser, pluss når det er teori er hunden også i bilen. Han kan begynne slik om jeg tar på han båndet her og går ut å venter på noen skal hente meg feks. Men ser ut som ting begynner å bli bedre, ikke blitt humpa mer på siden sist og han tuller ikke veldig med båndet lengre. Jeg har roset ham veldig for å sitte pent og trent mer på kontakt. Så virker som det ga resultater :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...