Gå til innhold
Hundesonen.no

Malle? Belger? Kelpie?


pippin
 Share

Recommended Posts

Guest Snusmumrikk

Hadde veldig lyst til å kommentere dette. Jeg vet dette er din personlige meningen, men du har kanskje møtt de man ikke avler videre på? For all annet statestikk tilsier noe annet med tanke på rundering, Korad o.l. :)

Det hadde jaggu ikke lagt så mange i norges toppen eller sverige i bruks om dette var tilfellet. Du beskriver en AK som ikke er ønskelig eller typisk.

Om de var så sosialt usikre som du beskriver så hadde aldri de fungert i rundering.

Og ja jeg er klar over at dette er dine personlige meninger, men jeg lurer jo også på hvem du har truffet og hvor mange.

Men desverre så fins det oppdrettere som ikke tar hensyn til de svake individene og avler videre på dette også, som ialle raser.

Beskrivelsen til Bordern stemmer veldig godt over ens med min erfaring med kelpie. Beskrivelsen hennes av belgern også forsovet, om belgern er litt usikker på folk trekker den seg unna, om kelpien er litt usikker på folk blir den super"sosial"-smiskete. Kelpiene virker nesten alltid hypersosiale, og hos mange av disse hypersosiale ligger det helt på grensen til smiskete litt usikker hypersosial. Det betyr ikke at de er nervevrak liksom. Og så lenge de ikke er livredde folk (og jeg har tilgode å møte en kelpie som er livredd folk) og har så stor arbeidsvilje som de har, så ser ikke jeg hvorfor en litt usikker hund ikke skal kunne fungere godt i rundering. Jeg kjenner hunder som er usikre på folk, men som likevel (etter trening) fungerer fint i forhold til figuranter i rundering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 135
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Mitt svar i denne diskusjonen er dagens blogginnlegg, rett og slett. Jeg har sluttet å svare i malletråder, for jeg er dritt lei av folk som sier "naboen har en, og den er snill". "Jeg har passet

Jeg synes det er interessant å se at en del bruksfolk som før har hatt malle, nå har gått over til andre bruksraser i stedet. De har vel sett at man TRENGER ikke det ekstra drivet en malle har, for å

Min første groenendael ble brukschampion 3 år gammel etter å ha samla tre brukscert på ei uke, debuterte på bruks-NM med omtrent ingen trening i forkant og kom på 7. plass, lydighet trente vi litt sån

Beskrivelsen til Bordern stemmer veldig godt over ens med min erfaring med kelpie. Beskrivelsen hennes av belgern også forsovet, om belgern er litt usikker på folk trekker den seg unna, om kelpien er litt usikker på folk blir den super"sosial"-smiskete. Kelpiene virker nesten alltid hypersosiale, og hos mange av disse hypersosiale ligger det helt på grensen til smiskete litt usikker hypersosial. Det betyr ikke at de er nervevrak liksom. Og så lenge de ikke er livredde folk (og jeg har tilgode å møte en kelpie som er livredd folk) og har så stor arbeidsvilje som de har, så ser ikke jeg hvorfor en litt usikker hund ikke skal kunne fungere godt i rundering. Jeg kjenner hunder som er usikre på folk, men som likevel (etter trening) fungerer fint i forhold til figuranter i rundering.

Jeg syns det er veldig synd at rasen oppfattes som usikker, og veldig rart. Jeg tror det er mye atferd der som folk oppfatter på feil måte rett og slett.

Og når du skriver "etter trening" så oppfatter jeg det som om du mener de trenger ekstra trening. Og da er det jo pga sosial usikkerhet. Og det er ikke helt de hundene jeg har rundt meg om man ser bort fra det ene kullet jeg har hatt som jeg har tatt ut av avl pga nettopp sosial usikkerhet. Men det er ikke representativt for gjennomsnitte.

(men det mest interessange er at Borderen skrev noe helt annet i bloggen min for under 1 år siden. Så da lurer jeg på hvorfor det har endre seg på så kort tid ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde veldig lyst til å kommentere dette. Jeg vet dette er din personlige meningen, men du har kanskje møtt de man ikke avler videre på? For all annet statestikk tilsier noe annet med tanke på rundering, Korad o.l. :)

Det hadde jaggu ikke lagt så mange i norges toppen eller sverige i bruks om dette var tilfellet. Du beskriver en AK som ikke er ønskelig eller typisk.

Om de var så sosialt usikre som du beskriver så hadde aldri de fungert i rundering.

Og ja jeg er klar over at dette er dine personlige meninger, men jeg lurer jo også på hvem du har truffet og hvor mange.

Men desverre så fins det oppdrettere som ikke tar hensyn til de svake individene og avler videre på dette også, som ialle raser.

(men det mest interessange er at Borderen skrev noe helt annet i bloggen min for under 1 år siden. Så da lurer jeg på hvorfor det har endre seg på så kort tid ;) )

Jeg har f.eks møtt en del sonen-kelpier. Har ikke mye erfaring med rasen (som jeg presiserte), men jeg synes det er rart at ingen har nevnt at en del kelpier er "hypersosiale" (noe JEG tolker som et snev av usikkerhet). Vi finner mye av det samme hos en del border collier.

Jeg mener ikke å si at det trenger å være noe stort problem, men jeg opplever de som "hypersosiale" og at de f.eks. ikke naturlig synes det er helt ok å bli håndtert av fremmede. Har også sett de som har problemer med å rundere på grunn av dette, ja. Det er jo ikke så ille at det ikke kan trenes på! Jeg ville bare dele min opplevelse av rasen. Kanskje jeg tok litt for hardt i for en raseentusiast... Det er ikke ment som kritikk av rasen. Jeg digger dem! Men jeg vet at en del soneneiere har opplevd litt sosial usikkhet hos kelpiene sine, selv om det ikke er noe stort problem.

Det kan godt hende at dette er både uvanlig og uønsket, men jeg har nå møtt noen slike kelpier, lell. Alt i alt synes jeg hundene er dritkule, men hadde den sosiale tygghets-biten vært den biten jeg hadde lagt en del energi i for å jobbe med.

Hva jeg skrev i bloggen din for et år siden husker jeg ikke, men har jo fått mer inntrykk etter det, selv om det ikke er en enkelt hendelse jeg sikter til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har f.eks møtt en del sonen-kelpier. Har ikke mye erfaring med rasen (som jeg presiserte), men jeg synes det er rart at ingen har nevnt at en del kelpier er "hypersosiale" (noe JEG tolker som et snev av usikkerhet). Vi finner mye av det samme hos en del border collier.

Jeg mener ikke å si at det trenger å være noe stort problem, men jeg opplever de som "hypersosiale" og at de f.eks. ikke naturlig synes det er helt ok å bli håndtert av fremmede. Har også sett de som har problemer med å rundere på grunn av dette, ja. Det er jo ikke så ille at det ikke kan trenes på! Jeg ville bare dele min opplevelse av rasen. Kanskje jeg tok litt for hardt i for en raseentusiast... Det er ikke ment som kritikk av rasen. Jeg digger dem! Men jeg vet at en del soneneiere har opplevd litt sosial usikkhet hos kelpiene sine, selv om det ikke er noe stort problem.

Det kan godt hende at dette er både uvanlig og uønsket, men jeg har nå møtt noen slike kelpier, lell. Alt i alt synes jeg hundene er dritkule, men hadde den sosiale tygghets-biten vært den biten jeg hadde lagt en del energi i for å jobbe med.

Hva jeg skrev i bloggen din for et år siden husker jeg ikke, men har jo fått mer inntrykk etter det, selv om det ikke er en enkelt hendelse jeg sikter til.

Og de fleste sonen Kelpiene er fra meg, og det kullet har ikke jeg avlet videre på pga av det.

Så du har da egentlig bassert en hel rase på ett kull mer eller mindre? Bare kjekt å vite.

Jeg må nå syns det er et veldig unyansert syn av en jeg forventer ha stor hundekunnskap.

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg henger meg på de som skriver at det er flere raser (og varianter innenfor raser) som vil passe til TS sitt bruk, for eksempel schäfer, tervueren, groenendael, kelpie, border collie, aussie og sikkert noen flere.

Jeg skaffet meg tervueren uten å ha noen klar formening om hva hun skulle brukes til. Det la jeg heller ikke skjul på ovenfor den oppdretteren jeg endte opp med å kjøpe hund i fra. Sånn kort oppsummert formidlet jeg at jeg hadde hatt hund før, var interessert i å teste ut en del hundesporter, spesielt agility hvis jeg husker riktig. At jeg kom til å trene lydighet, kom til å gå kurs. Jeg var tydelig på at jeg hadde forstått at terven er aktiv og behøver mentalt stimuli.

Den hunden er nå død. Hun var ikke etter foreldre med bruksmeritter, men heller ikke etter typiske utstillingslinjer. Fasiten er at vi testet ut rundering, spor, lydighet (bronsemerke med 179 poeng) og agility. Hun var en enkel og grei sjel, uten noe særlig med drifter.

Pippin: Jeg tror du kan legge vekt på andre ting enn kun arbeidslyst når du skal orientere deg videre. Helse for eksempel. Du kan også til en viss grad være såpass overfladisk at du kan gå litt etter utseendet. Hva du liker rett og slett. Størrelse kan du også tenke litt på. Hos belgeren er det ofte stor forskjell på hannhund og tispe. Hvor stort er for stort, og hvor lite er for lite?

På den andre siden er det kanskje viktigere å finne frem til gode oppdrettere av disse rasene, som har bruksegenskaper og mentalitet i fokus i sin avl, enn å velge seg ut kun en rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og de fleste sonen Kelpiene er fra meg, og det kullet har ikke jeg avlet videre på pga av det.

Så du har da egentlig bassert en hel rase på ett kull mer eller mindre? Bare kjekt å vite.

Jeg må nå syns det er et veldig unyansert syn av en jeg forventer ha stor hundekunnskap.

Jeg sa at jeg ikke hadde mye erfaring og at jeg bare ville dele erfaringene ift til kelpiene jeg har møtt. Har ellers møtt noen kelpier på konkurranser i utlandet og opplevd noe av den samme atferden. Jeg har virkelig ikke prøvd å kritisere noen hunder eller diskutere oppdrett, men ville dele min snervre erfaring.

Det som overasker meg er at du gir inntrykk av at litt sosialt usikkerhet eller "pyseatferd" er et HELT ukjent fenomen når du kjenner godt til denne atferden i et kull fra eget oppdrett? Det kan godt være at det er veldig uvanlig og veldig overraskende at den kombinasjonen ga litt oversosiale valper. Man kan aldri vite utfallet av en kombinasjon og jeg personlig DIGGER det kullet som helhet, men du kan jo ikke nekte for at noen kelpier har litt issues ift den sosiale biten?. Jeg har aldri ment at dette er normalen for rasen og presierte dette veldig tydelig med å si at jeg kun ville dele erfaring ift til få kelpiene jeg har møtt. Men det gjelder samtlige jeg har møtt, så da kan jeg ikke noe for at det er det inntrykket jeg sitter igjen med.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa at jeg ikke hadde mye erfaring og at jeg bare ville dele erfaringene ift til kelpiene jeg har møtt. Har ellers møtt noen kelpier på konkurranser i utlandet og opplevd noe av den samme atferden. Jeg har virkelig ikke prøvd å kritisere noen hunder eller diskutere oppdrett, men ville dele min snervre erfaring.

Det som overasker meg er at du gir inntrykk av at litt sosialt usikkerhet eller "pyseatferd" er et HELT ukjent fenomen når du kjenner godt til denne atferden i et kull fra eget oppdrett? Det kan godt være at det er veldig uvanlig og veldig overraskende at den kombinasjonen ga litt oversosiale valper. Man kan aldri vite utfallet av en kombinasjon og jeg personlig DIGGER det kullet som helhet, men du kan jo ikke nekte for at noen kelpier har litt issues ift den sosiale biten?. Jeg har aldri ment at dette er normalen for rasen og presierte dette veldig tydelig med å si at jeg kun ville dele erfaring ift til få kelpiene jeg har møtt. Men det gjelder samtlige jeg har møtt, så da kan jeg ikke noe for at det er det inntrykket jeg sitter igjen med.

Nei, jeg har ikke sagt det er ett ukjent fenomen, Men når det framstilles som gjennomsnitte av rasen er slik så er ikke det korrekt. Det fins nok av dokumentasjoner på dette om man titter på MH og Korad. Så å framstille rasen som "slik" er ikke korrekt.

Og ja, jeg tror mange missoppfatter AK sin sosialebit som usikkehet. Så nei, rasen har ikke som gjennomsnitt issus med den sosialebiten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst å kaste inn en kommentar vedr kelpie og hypersosialitet vs usikkerhet. Man har jo hypersosialitet av typen "elsk meg elsk meg ikke slå meg", men hos kelpie så kan man faktisk ikke uten videre trekke en slik slutning av deres intense hilsing. Tvertimot har jeg følelsen av at en del av de (kjenner tross alt ikke så mange kelpier jeg heller) nærmest bruker det som et slags verktøy for å kontrollere litt.. litt sånn basenjisleipt - de bruker overdådig vennlighet for å oppnå ting de har lyst på. Strider er sånn, hyperhilsing, men den har ingenting med sosial usikkerhet å gjøre - han bruker det for å få enda mer oppmerksomhet han! Og han er svært sikker av seg *klaske MH-en på bordet*. Dommeren på MH snakket så fint om dette med måling av sosiale egenskaper i MH. I øvelsen hvor de skal bli med en fremmed, så har man typen "jag føljer med om du lovar at vara snäll" og man har typen "jag føljer med, skal vi gøra något kul??" Det er også en måte å skille mellom den ekte sosiale og den litt usikre på med et annet adferd enn akkurat hilseadferd.

Så jeg synes ikke man skal trekke slutning om sosial usikkerhet hos kelpie bare fordi de deler ut kelpie-løøøv i overdådige mengder. Men de er gjerne myke hunder ja, og dermed langt mer letthåndterlige, men mykhet som ikke kommer av usikkerhet. Viktig å presisere det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må jo si at jeg sitter med det samme inntrykket som Maren av kelpie, har sett en del usikre hunder etterhvert, både når det gjelder folk og andre hunder. Det er jo overhodet ikke ment som kritikk til noen her, det er bare en observasjon.

Det samme gjelder belgerne som hun også nevnte. For å være helt ærlig så tror jeg de fleste vanlige gjeterhundraser (belgere, kelpie, aussie osv) er til dels belastet med sosial usikkerhet. Det som er viktig er at jo at vi som ønsker å avle disse rasene prøver å ta hensyn til det vårt avlsarbeide, og å være åpen og ærlig om hvordan hundene er både på godt og vondt, det er det dessverre ikke alle som er.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lyst å kaste inn en kommentar vedr kelpie og hypersosialitet vs usikkerhet. Man har jo hypersosialitet av typen "elsk meg elsk meg ikke slå meg", men hos kelpie så kan man faktisk ikke uten videre trekke en slik slutning av deres intense hilsing. Tvertimot har jeg følelsen av at en del av de (kjenner tross alt ikke så mange kelpier jeg heller) nærmest bruker det som et slags verktøy for å kontrollere litt.. litt sånn basenjisleipt - de bruker overdådig vennlighet for å oppnå ting de har lyst på..

Jeg ser at du presiserer at dette kan gjelde en del av de, men dersom man skal kjøpe argumentet ditt vil man samtidig måtte forutsette at adferden er tillært, eller i hvert fall forsterket. Er det bare hunder som Strider og hans kjenninger som har denne "overdådige" adferden? (Jeg bare spør jeg, fordi jeg ikke kjenner mange kelpier, og langt mindre utenfor treningssituasjon.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt sånn :icon_confused: jeg av denne diskusjonen.

Dersom jeg skulle hatt meg en rase med tanke på å nå litt opp i klassene i konkurransesammenheng, det være seg agility, bruks, lp eller IPO, så ville jeg kikket mer på hvilke raser som faktisk BLIR brukt og oppnår gode resultater på rimelig grei tid. Hvilke raser "dominerer" i den sporten man er interessert i? Samtidig er det jo veldig greit å sjekke ut MH-resultatene for rasen og sammenligne dem med de andre rasene man er interessert i. Hvordan ser raseprofilen ut liksom? Er det mye av enkelte egenskaper, og lite av andre? Hvordan er egenskapene balansert? Hvor vanlig er det med bestått FA/KORNING på rasen? Hvordan har de taklet en slik test? Det vil jo alltid være en kombinasjon her som gjør at enten vil rasen egne seg til det du vil bruke den til, ellers så ser man at rasen som helhet kan ha brister som det kan være vanskelig å kombinere med den sporten man vil drive med.

Om JEG skulle valgt meg en ny rase nå, med målsetting om brukschampionat (NBF) og mulig deltakelse i NM, så ville jeg uten tvil valgt meg en kelpie. Det er mange kelpier som gjør det bra i denne sporten, de har det som skal til for å nå høyt, de er samarbeidsvillige og førermyke, men samtidig har de guts og arbeidsvilje nok til å holde en hel dag på brukskonkurranse.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om JEG skulle valgt meg en ny rase nå, med målsetting om brukschampionat (NBF) og mulig deltakelse i NM, så ville jeg uten tvil valgt meg en kelpie. Det er mange kelpier som gjør det bra i denne sporten, de har det som skal til for å nå høyt, de er samarbeidsvillige og førermyke, men samtidig har de guts og arbeidsvilje nok til å holde en hel dag på brukskonkurranse.

Det er absolutt en del kelpier som gjør det bra i NBF, var nettopp derfor jeg foreslo blant annet den i et av mine tidligere innlegg. Så det er ikke en dum rase å velge dersom man ønsker å drive med bruks. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg blir litt sånn :icon_confused: jeg av denne diskusjonen.

Dersom jeg skulle hatt meg en rase med tanke på å nå litt opp i klassene i konkurransesammenheng, det være seg agility, bruks, lp eller IPO, så ville jeg kikket mer på hvilke raser som faktisk BLIR brukt og oppnår gode resultater på rimelig grei tid. Hvilke raser "dominerer" i den sporten man er interessert i? Samtidig er det jo veldig greit å sjekke ut MH-resultatene for rasen og sammenligne dem med de andre rasene man er interessert i. Hvordan ser raseprofilen ut liksom? Er det mye av enkelte egenskaper, og lite av andre? Hvordan er egenskapene balansert? Hvor vanlig er det med bestått FA/KORNING på rasen? Hvordan har de taklet en slik test? Det vil jo alltid være en kombinasjon her som gjør at enten vil rasen egne seg til det du vil bruke den til, ellers så ser man at rasen som helhet kan ha brister som det kan være vanskelig å kombinere med den sporten man vil drive med.

Om JEG skulle valgt meg en ny rase nå, med målsetting om brukschampionat (NBF) og mulig deltakelse i NM, så ville jeg uten tvil valgt meg en kelpie. Det er mange kelpier som gjør det bra i denne sporten, de har det som skal til for å nå høyt, de er samarbeidsvillige og førermyke, men samtidig har de guts og arbeidsvilje nok til å holde en hel dag på brukskonkurranse.

Men du vet hva du har lyst til å drive med, og vet omtrent hvilke ambisjoner du har i konkurranse i den/de grenene. Om man ikke vet hva man vil trene, bare at man vil prøve litt av hvert (og det er for all del ingen ting galt i det!), ikke vet hvor mye man vil trene eller hvilket nivå man vil trene/konkurrere på, ikke vet i praksis hva det vil si å ha en heftig hund eller vet hvilken type hund man trives med, så vil det være mer fornuftig å satse på en hund som kan funke litt til alt, men kanskje ikke er av de vanskligste å få til sant? En kelpie eller langhårsbelger vil funke til det. Det vil en toller, en jaktlabrador etc også. Men man trenger ikke det mest ekstreme man kan finne for å komme seg noen vei.

Jeg har langt i fra noe monster av en brukshund, jeg kan definitivt finne mer heftige (og bedre) brukshunder, også innen rasevarianten, men han er da allikvel mer enn duganes til å prøve seg litt i alle grener og få gode resultater med.

Det er ikke alltid bare å kjøpe seg en bra brukshund, man må henge med selv også. Og man må kunne kose seg og mestre under veis. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor man i det hele tatt ser på f.eks. mallen når man leter etter en mer trenbar hund for å prøve seg frem i de forskjellige grenene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt oppgitt over den fokuseringen på "å være nybegynner å ha lyst på det beste og sterkeste med mest drifter!"

Jeg har aldri påstått at det er det jeg vil? Eller at det er planen min, men VELDIG mange, omtrent alle, har hengt seg opp i DEN biten uten at jeg har lagt opp til det. Hvor kommer det fra? Samme gjelder den andre tråden (som kom som et påskudd til min tråd). Der er det også "det beste og mest driftige" som gjelder for en nybegynner tydeligvis. Vel den biten gjelder ikke meg i det hele tatt bare for å ha sagt det.

Nå er det ihvertfall store muligheter for at jeg får hilse på en malle etterhvert slik at jeg får et litt nærmere syn på rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men du vet hva du har lyst til å drive med, og vet omtrent hvilke ambisjoner du har i konkurranse i den/de grenene. Om man ikke vet hva man vil trene, bare at man vil prøve litt av hvert (og det er for all del ingen ting galt i det!), ikke vet hvor mye man vil trene eller hvilket nivå man vil trene/konkurrere på, ikke vet i praksis hva det vil si å ha en heftig hund eller vet hvilken type hund man trives med, så vil det være mer fornuftig å satse på en hund som kan funke litt til alt, men kanskje ikke er av de vanskligste å få til sant? En kelpie eller langhårsbelger vil funke til det. Det vil en toller, en jaktlabrador etc også. Men man trenger ikke det mest ekstreme man kan finne for å komme seg noen vei.

Jeg har langt i fra noe monster av en brukshund, jeg kan definitivt finne mer heftige (og bedre) brukshunder, også innen rasevarianten, men han er da allikvel mer enn duganes til å prøve seg litt i alle grener og få gode resultater med.

Det er ikke alltid bare å kjøpe seg en bra brukshund, man må henge med selv også. Og man må kunne kose seg og mestre under veis. Derfor skjønner jeg ikke hvorfor man i det hele tatt ser på f.eks. mallen når man leter etter en mer trenbar hund for å prøve seg frem i de forskjellige grenene.

Jepp - selv en utstillingsavla briard kan fint brukes til uttesting av alle disse hundesportene selv om man kanskje må slite litt for å nå til topps, men både IPO, bruks, LP og AG er områder de kan trenes og konkurreres med med greit resultat :). Så nei - man trenger ikke malle for å teste ut hva man har lyst til å drive med :).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri påstått at det er det jeg vil? Eller at det er planen min, men VELDIG mange, omtrent alle, har hengt seg opp i DEN biten uten at jeg har lagt opp til det. Hvor kommer det fra?

Fordi det står i overskriften? Malle ER liksom den heftigste brukshunden du kan få pr i dag - DERFOR blir det fokus på det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi det står i overskriften? Malle ER liksom den heftigste brukshunden du kan få pr i dag - DERFOR blir det fokus på det.

Jamen jeg har aldri nevnt at jeg skal starte med den!? Det er jo DET som er fokuset. Være ny i gamet og starte med malle (tydeligvis) siden det blir diskutert opp og ned i mente. Det er det jeg reagerer på. For all del, man kan godt diskutere det og jeg er enig i at det er en dum idè før man kan noenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg blir litt oppgitt over den fokuseringen på "å være nybegynner å ha lyst på det beste og sterkeste med mest drifter!"

Jeg har aldri påstått at det er det jeg vil? Eller at det er planen min, men VELDIG mange, omtrent alle, har hengt seg opp i DEN biten uten at jeg har lagt opp til det. Hvor kommer det fra? Samme gjelder den andre tråden (som kom som et påskudd til min tråd). Der er det også "det beste og mest driftige" som gjelder for en nybegynner tydeligvis. Vel den biten gjelder ikke meg i det hele tatt bare for å ha sagt det.

Nå er det ihvertfall store muligheter for at jeg får hilse på en malle etterhvert slik at jeg får et litt nærmere syn på rasen.

For det første var det inntrykket jeg fikk av startinnlegget før du endra det. Nå er det mer nyansert. Og for det andre, så lever diskusjoner litt sitt eget liv. Når man starter en diskusjon vet man ikke alltid hvor den havner. Les, lær, sorter og ta til deg det som passer deg :)

Jeg tror grunnen til at både denne diskusjonen gikk i den rettningen den gikk, og diskusjonen i debattforum, er at det har blitt litt trend her inne i det siste at alle som har lyst til å trene litt trenger så fryktelig mye hund. Så det var ikke bare på bakgrunn av din tråd den i debattforumet ble oppretta. For noen passer det selvfølgelig perfekt med den heftige treningsmaskinen, men det blir en del som tar seg vann over hode og det blir en del som får mer jobb enn hygge i hundeholdet sitt av det. Å ha lest hundre hundebøker og kunne alle begrepene og all teorien holder liksom ikke. Det betyr ikke at man trenger å få seg en treig tungmotivert traust sak, det finnes mange egna raser med potensiale som ikke er malle o.l.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første var det inntrykket jeg fikk av startinnlegget før du endra det. Nå er det mer nyansert. Og for det andre, så lever diskusjoner litt sitt eget liv. Når man starter en diskusjon vet man ikke alltid hvor den havner. Les, lær, sorter og ta til deg det som passer deg :)

Jeg tror grunnen til at både denne diskusjonen gikk i den rettningen den gikk, og diskusjonen i debattforum, er at det har blitt litt trend her inne i det siste at alle som har lyst til å trene litt trenger så fryktelig mye hund. Så det var ikke bare på bakgrunn av din tråd den i debattforumet ble oppretta. For noen passer det selvfølgelig perfekt med den heftige treningsmaskinen, men det blir en del som tar seg vann over hode og det blir en del som får mer jobb enn hygge i hundeholdet sitt av det. Å ha lest hundre hundebøker og kunne alle begrepene og all teorien holder liksom ikke. Det betyr ikke at man trenger å få seg en treig tungmotivert traust sak, det finnes mange egna raser med potensiale som ikke er malle o.l.

Det eneste jeg endret på var navnet på belgertypene slik at folk skulle skjønne at jeg forstår at går under samme rase, men er forskjellige typer. Og så la jeg til at jeg vet at malle er en hund med mye drifter.

Jeg skjønner godt at diskusjoner lever sitt eget liv, det er helt normalt det. Jeg bare fikk det for meg at folk trodde at planen min var å skaffe malle og så prøve meg i forskjelige sporter, fordi det var mallebiten folk hang seg opp i. Og som jeg måtte prestere flere ganger før folk faktisk så hva jeg egentlig mente.

Trenden med å få seg arbeidsmaskin har jeg sett litt av, men der er jo kelpien en gjenganger. Jeg synes dog den ikke er mer enn før. Men jeg ser heller ikke noe galt i å skulle ønske seg en ordentlig treningshund, samme hva man vil bruke den til. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at du presiserer at dette kan gjelde en del av de, men dersom man skal kjøpe argumentet ditt vil man samtidig måtte forutsette at adferden er tillært, eller i hvert fall forsterket. Er det bare hunder som Strider og hans kjenninger som har denne "overdådige" adferden? (Jeg bare spør jeg, fordi jeg ikke kjenner mange kelpier, og langt mindre utenfor treningssituasjon.)

Nei, adferden er definitivt iboende, ikke noe tillært. At jeg presiserer en del av de er simpelthen fordi jeg ikke kjenner masse masse kelpier slik at jeg kan angi prosentandel eller være noe mer presis. De fleste kelpier jeg har truffet har gjerne vært halvdøde av lykke over å treffe en liksom (og da ikke bare søsken mor og bestemor, men møtte en hel gjeng andre kelpier på MH og de var stortsett likedan). Men det er ikke sånn elsk meg smisking, den er på en måte fryktelig målbevisst og du slipper ike fra det uten å benytte håndtaket (dvs nakkeskinnet!). Jeg synes det er stor forskjell fra sånn hysterisk elsk-meg hilsing. Jeanette vet jeg, legger enorm vekt på at kelpien skal væe sosial, sånn at når hun snakker om LOTR-kullet ikke var så sosiale, så er det etter hennes høye standard, treffer man dem ville man nok synes de er sosiale!

Vedr sosial sikkerhet hos kelpie, så er det jo bare å studere MHer, AK må være en av de mest MH-testede rasene vi har.

Men etter mange år med ikke-brukshund raser, må jeg si at å trene - og prøve ut ulike ting - med lille kelpiefaen, er langt mer givende og utfordrende og morsommere enn med noen rase jeg har vært borti. Så jeg skjønner godt man gjerne vil ha en i utgangspunktet mer egnet hund når man skal prøve ut litt. Man behøver selvsagt ikke formel 1 til det, men man behøver ikke bruke traktor heller. Det man imidlertid må tenke på, er hvis man til tross for bra hund ikke synes det var så gøy - man må være sikker på å kunne tilby hunden et alright liv allikevel. Og man må være noenlunde sikker på at man vil trives med en sånn hund i hverdagen også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel.. Jeg syns puddelen er et overdrevent sosialt dyr, hun kjenner alle hun, og er hellig overbevist om at alle kjenner henne. Jeg syns hun er genuint sosial. Hvilket får meg til å tenke litt, for hadde en belger oppført seg som puddelen (eller en kelpie eller en labrador, for den saks skyld), hadde jeg ment at den hadde en brist på det sosiale, og overkompenserte i hilsinga fordi den egentlig var litt usikker. Rart egentlig, hvordan man mener en rase er sånn fordi den oppfører seg slik, mens en annen rase er slik fordi den oppfører seg sånn. Hva er det som gjør at belgeren egentlig er svak på det sosiale når den hyperhilser, når puddelen bare er sosial når den hyperhilser, liksom?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser veldig greit forskjell på hyperhilsing av sosial sort og usikker sort på hunden min (også kjent som Labrador).

For ja, Labradoren min kan også være usikker og hyperhilse pga det. Hvis jeg smeller en fotball i trynet på henne med et uhell, sparker henne i diverse deler av kroppen med et uhell, hun tryner i en steinmur med et uhell, hun blir vettskremt av vaskekoster som smeller i steingulvet rett foran snuten på henne og hvis hun må på dritern og er halvt forstoppet så det gjør VONDT (for å summere opp; fellesnevneren er "når hunden får vondt") - så blir hun helt manisk glad. Kroppen bokstavelig talt logrer fra værhår til halespiss, ørene vrenges bakover så langt det går, det sleikes og munnvikene dras så langt bak at det ser ut som jeg holder en løvblåser foran trynet på a. Hun skulle helst passert gjennom kroppen min som et spøkelse, og må bære på noe for å "roe nervene".

Dette er en usikker hund som kompenserer med å være oversosial.

Det er samme hund som man stort sett kan lempe veggimellom og som tåler mer eller mindre alt uten å være usikker. Hun blir usikker når ting gjør vondt, ja, og det innrømmer jeg glatt. Tror ikke det er en treningssak akkurat, å trene hunden til å ikke bry seg om at det gjør vondt.

Poenget var som så: man ser forskjell på usikker sosialhet og "sikker" sosialhet. Iallefall i min bok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg snakket om hilsing, ikke påføring av smerte og hvordan hunden reagerer da. Rein skjær hilsing. Terven min reagerer også med sånn overlykkelig manisk greie om jeg f.eks kommer til å trå på henne (og det hender det jo jeg gjør, i og med at hun går under beina på meg støtt :P ), men hun er ikke hypersosial i en helt normal hilsesituasjon av den grunn - til tross for at hun er ganske myk og egentlig syns det er litt ekkelt med møter. Hun kan f.eks finne på å kvekke når vi møter noen langs veien, fordi hun syns det er ekkelt å være så direkte, mens når vi faktisk hilser på folk, så tar hun kjapt kontakt, deretter er uinteressert. Hun har ingen problemer med å bli håndtert av fremmede, hun har ingen problemer med at fremmede tar henne med seg, så hun er sånn midt på treet-sosial, men akkurat i transportetappen i et møte, så blir det litt mye for ei som er så myk som henne.

Det er den "elsk meg, elsk meg"-hilsinga jeg snakker om. Når bikkja første gangen du møter den, hopper opp i ansiktet på deg og rundslikker deg og bare tigger om at du skal se hvor liten og søt og snill den egentlig er - er bikkja egentlig sosial når den gjør sånt? Hvis det hadde vært en belger, så hadde jeg sagt nei. Med puddelen er jeg usikker. Jeg mener hun er sosial, seriøst. Det som er spørsmålet her, er jo hvorfor f.eks puddelen, labradoren og kelpien er sosiale når de gjør sånt, mens f.eks belgere er usikre sosialt om de gjør sånt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg snakket om hilsing, ikke påføring av smerte og hvordan hunden reagerer da. Rein skjær hilsing. Terven min reagerer også med sånn overlykkelig manisk greie om jeg f.eks kommer til å trå på henne (og det hender det jo jeg gjør, i og med at hun går under beina på meg støtt :P ), men hun er ikke hypersosial i en helt normal hilsesituasjon av den grunn - til tross for at hun er ganske myk og egentlig syns det er litt ekkelt med møter. Hun kan f.eks finne på å kvekke når vi møter noen langs veien, fordi hun syns det er ekkelt å være så direkte, mens når vi faktisk hilser på folk, så tar hun kjapt kontakt, deretter er uinteressert. Hun har ingen problemer med å bli håndtert av fremmede, hun har ingen problemer med at fremmede tar henne med seg, så hun er sånn midt på treet-sosial, men akkurat i transportetappen i et møte, så blir det litt mye for ei som er så myk som henne.

Det er den "elsk meg, elsk meg"-hilsinga jeg snakker om. Når bikkja første gangen du møter den, hopper opp i ansiktet på deg og rundslikker deg og bare tigger om at du skal se hvor liten og søt og snill den egentlig er - er bikkja egentlig sosial når den gjør sånt? Hvis det hadde vært en belger, så hadde jeg sagt nei. Med puddelen er jeg usikker. Jeg mener hun er sosial, seriøst. Det som er spørsmålet her, er jo hvorfor f.eks puddelen, labradoren og kelpien er sosiale når de gjør sånt, mens f.eks belgere er usikre sosialt om de gjør sånt.

Nå er puddelen fortsatt valp da. Valper er gjerne elsk-meg-sosiale. Noen til og med gjerne litt smiske-sosiale uten at de trenger å bli det som voksne. Det ligger litt i valpeadferden :)

Ellers syns jeg oftest ikke det er noe problem å se forskjell på en hund som faktisk er sosial og hilser litt in your face og hunder som er smiskehypersosiale. Jeg kjenner belgere som er i begge kategorier, selv om jeg er helt enig i at de fleste belgere som virker hypersosiale er mer smiskete og gjerne litt usikre enn f.eks. de fleste en labradorer som er overdrevne i hilsinga si. Men jeg har kjent labradorer også som bikker over på smisking og sosial usikkerhet i den ekstremt "lykkelige" hilsinga si (men selvfølgelig ikke mange).

Derfor må jeg si at jeg reagerer litt når vi er flere om opplever at det er en del kelpier som bikker over i smiskete hypersosial (nei, jeg har ikke møtt noen fra kullet til Jeanette), men kelpieeierne her inne avviser det som at vi ikke forstår hva vi ser. Det betyr ikke at vi sier rasen er dritt liksom. Skulle jeg ikke hatt belger, hadde jeg definitivt skaffa meg kelpie, så jeg liker rasen veldig godt jeg. Men ja, jeg mener en del av de hypersosiale kelpiene bikker over på smiskete litt usikker. Det betyr ikke på noen måte at alle gjør det, men jeg reagerer litt på hvordan andres erfaringer med den rasen blir avfeid. Det er synlig forskjell på hunder som er supersosiale og trygge fordi de elsker folk og hunder som er supersosiale for å smiske og bli elsket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er puddelen fortsatt valp da. Valper er gjerne elsk-meg-sosiale. Noen til og med gjerne litt smiske-sosiale uten at de trenger å bli det som voksne. Det ligger litt i valpeadferden :)

Ja, denne puddelen er bare en valp enda, men jeg har vært borte i voksne pudler som er sosiale også :) Atferden er ikke så ulik den Leah har nå, og allikevel så er puddelen stort sett "bare" sosial, mens belgere med den atferden er svake på det sosiale. At jeg bruker vår puddel som eksempel, er for å slippe å trå på ømme tær. Jeg er ikke helt i humør til det i dag :)

Jeg tør påstå at jeg er forholdsvis god på å lese hund, jeg tror til og med at jeg er bedre på å lese hund enn storparten av sonenfolket. Allikevel så er det interessant at drøvelvasking på en rase er fordi at rasen er grunnleggende sosial, mens den samme drøvelvaskinga på en annen rase er sosial usikkerhet. Det er liksom det jeg prøver å poengtere :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



×
×
  • Opprett ny...