Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen for avliving?


Beautina
 Share

Recommended Posts

Jeg kjenner eieren til hunden ganske godt, og jeg vet at hun ikke har gjort noe som helst. det er heller ikke så lett å "drite" i å gå dit når bestevenninnen min er datteren til hun som eier gården. Og selvfølgelig tar jeg ikke med meg hunden min dit igjen. Jeg har ikke blitt snurt som du sier, jeg fikk bare litt sjokk over at du virket så "fienden" sin side..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner eieren til hunden ganske godt, og jeg vet at hun ikke har gjort noe som helst. det er heller ikke så lett å "drite" i å gå dit når bestevenninnen min er datteren til hun som eier gården. Og selvfølgelig tar jeg ikke med meg hunden min dit igjen. Jeg har ikke blitt snurt som du sier, jeg fikk bare litt sjokk over at du virket så "fienden" sin side..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok an på situasjonen, men for å være helt ærlig har jeg en viss forståelse for at det kan være vanskelig å se forskjell på en chi og et hvilket som helst annet byttedyr... Men hadde nok vært mer påpasselig med å holde den i bånd eller på annen måte under kontroll etter en sånn hendelse.

Enig der, hadde man avlivet hunden om den hadde tatt en katte eller et ekorn?

(selv om jeg nok hadde HATET en hund som hadde tatt livet av min hund, bare sånn for å ha det sagt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har full forståelse for at man blir redd en hund etter en sånn hendelse, men det er ingen nødvendig sammenheng mellom vokteradferd og jaktadferd. Både rottweiler og schafer er laget for å holde styr på gård og heim og vil i de fleste tilfeller skape litt lyd når det kommer folk. Jeg skjønner at det virker skremmende på deg etter det du har opplevd, men det er altså ikke samme greie. Og at eieren holder hunden innendørs i stedet for løs på tunet er en måte å sikre hunden på. Kurs vil ikke gjøre noe med hundene naturlige jaktlyst, det eneste et kurs vil være med på er å gi eier mer kontroll, feks i en innkallingssituasjon. Det t ingen kurs som får hunden til å slutte å ha lyst til å jakte eller vokte. Og det at eier ikke korrigerer hunden når den bjeffer har også en naturlig forklaring. En hund som har satt i gang med å bjeffe vil ofte la seg hause mer opp hvis eier responderer, da mååå det jo være grunn til å lage lyd, ikke sant? Når den først er i gang er den lite mottagelig for læring, og da kan det å sitte helt rolig og ikke respondere faktisk også være en strategi.

Det er ingen som ikke skjønner at det du har opplevd er grusomt for deg. Men du får ikke hunden din tilbake ved å gjøre den aktuelle hunden eller hundeeieren til fiende. Og vi som sitter her har lite om noe grunnlag for å ta side med verken den ene eller den andre. Beklager det altså.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner eieren til hunden ganske godt, og jeg vet at hun ikke har gjort noe som helst. det er heller ikke så lett å "drite" i å gå dit når bestevenninnen min er datteren til hun som eier gården. Og selvfølgelig tar jeg ikke med meg hunden min dit igjen. Jeg har ikke blitt snurt som du sier, jeg fikk bare litt sjokk over at du virket så "fienden" sin side..

Da har du to valg da. Fortsatt og la være og gå dit om det er skremmende. Eller få de som eier gården til og gjøre noe med det om de synes det er nødvendig.. Ikke sikkert det er det svaret du vil ha, men det er ikke noe mere som kan gjøres viss politiet ikke gjør noe.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er iltt komiskt å lese at du må kverlulere på hvert eneste lille punkt. Jeg sitter ikke her å prøver og bevise noe for deg. Synes det blir litt for dumt at du må henge deg opp i om den har gått på hundekurs eller ikke, når prinsippet er (som du kanskje ikke har skjønt) at eieren ikke har gjort noe av det hun har sagt hun skal gjøre. Og dette skremmer meg litt egentlig, for det viser jo egentlig at hun ikke bryr seg om det skjer igjen.

Jeg kjenner eieren til hunden ganske godt, og jeg vet at hun ikke har gjort noe som helst. det er heller ikke så lett å "drite" i å gå dit når bestevenninnen min er datteren til hun som eier gården.

Men hvis du har så nær kontakt med eier av gården, så er det kanskje ganske lav terskel for å be om at det settes noen restriksjoner på hvordan denne hunden får utfolde seg? Igjen, det må ha vært grusomt å være vitne til en sånn skamfering av hunden din og det å miste den (min eldste hund blei forøvrig flydd på av et beist av ei tispe i slutten av mars, men fikk for det meste såra stolthet), men sjøl om det ikke har noe for seg å politianmelde, så er det visse ting du kan gjøre for å begrense utrivselen denne hunden medfører.

Enig der, hadde man avlivet hunden om den hadde tatt en katte eller et ekorn?

Imouto lever fortsatt i beste velgående, hun! :lol: Ingen av jentene har gudskjelov tatt katt, men knertis vil veldig gjerne, altså.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

En viktig ting: det er alltid eierens ansvar va hunden gjør! Så avliving er jeg stregt talt i mot! Det er kunn oppdragelse,miljø og rase som av gjør her.en hund er så tillpasningsduktig at en ny eier mener jeg er rett.men grusomt med hunden din:( men i hundenes berden er det mte instinkt også fra små til store dyr.så er ofte de "store ,stygge med dårlig rykte å enkelte eiere som blir monster bikkjene her.rottweiler,dobbermand,malamutt osv er faktosk de snilleste men kan også vere di faligste noe som kommer an på eier .så straff eier la hunden leve å få ny eier,som følger hunden opp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvorfor folk med en hund som tidligere har vist aggresjon ovenfor dyr/folk, og spesielt om det har vært et angrep, at de absolutt må ha bikja løs. Ta på bånd.. Ellers enn det ser jeg ikke helt grunnen til at det "alltid" skal kreves avliving av en hund etter ett angrep, kanskje også bare et "nesten-angrep". Selvfølgelig skjønner jeg at det er fælt for de som blir angrepet, og kanskje også må avlive hunden sin som et resultat av det. Allikevel, en aggresiv hund kan jobbes med, ett angrep betyr ikke automatisk drapsmaskin. Jeg synes det burde være mer fokus på å pålegge eier av hunder om har vist offentlig aggresjon (eller hva man skal kalle det) et krav om å gå sosialiseringskurs, lydighet og miljøtrening med hunden, samt selvfølgelig å betale for skader som ble påført av deres hund. Nekter eieren, omplasseres hunden, den avlives ikke.

Altså, jeg forstår veldig godt at de som blir angrepet ikke vil ha angriperen gående rundt som vanlig og kanskje gjøre det igjen, og mentalt usunne hunder skal jo heller ikke bli brukt i avl, men sett krav og kapp baller om det er nødvendig, ikke drep enda en hund for å gjøre opp for en ulykke, et uhell eller bare en feil fra eiers side. Det er faktisk ikke sånn at vi bare kan kjøpe hund, ignorere alt av sosialisering og miljøtrening, nekte for konsekvensene, og så bare la bikja bli "dømt til døden". Det innebærer mer ansvar enn som så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke tatt livet av Tesh om hun hadde drept en irriterende bitteliten hund. Heldigvis er Tesh (Grand danois) snill med alt som har puls, men jeg har sett hvordan små "drittbikkjer" har plaget henne, skal ikke store hunder få si fra? Det er ikke snakk om at hunden alltid mener å drepe, men 60 vs 1 kg så er det ikke mye kjevekraft som skal til.

Og ja, jeg har en liten drittbikkje selv (som i bjeffer andre hunder opp i trynet og kan fly på dem), og skal jeg være helt ærlig så hadde jeg ikke krevd avlivning om en annen hund hadde fått nok av henne. Jeg passer selvsakt på at dette ikke skjer, og hadde ikke likt hunden etterpå. Men kua kan hisse på seg en gråstein..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det litt slik at det kan klikke for mennesker og det kan klikke for dyr. Viss det klikker for et menneske og man dreper en annen person må man i fengsel, en hund må selvfølgelig ikke det.

Jeg vet jo ingenting om denne hunden som angrep er en hund som man må ta hensyn til, la vær å provosere på noen måte, ellers så dreper den, på en måte. Jeg vet bare at jeg ikke igjen vil bo med et menneske jeg ikke kan stole på, og nå mener jeg ikke å diskutere med noen.

Viss jeg aldri kunne ha hatt min hund ute uten at risikoen var at man kom inn i en situasjon om liv og død, viss man så og si skal være fengselsvokteren til sitt eget barn, da tror jeg nesten det hadde vært bedre å spare meg, hunden min og alle de ande hundeeierne for den spenningen.

Men, kjenner jo ikke denne hunden, eller så hva som skjedde. Allikvel et hundehold for meg kombinert med glede og evne til å ikke stadig bekymre og engste meg for ting. Det er som heter "if you love somebody, let them free".

Men, det er veldig vanskelig å si. Det med at hunden bjeffer fra en balkongdør eller ikke ser jeg ikke som relevant her for min del, det hverken beviser eller avviser noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 6 months later...

Jeg tenker sånn (i å med at jeg nettop hørte en lignende historie) du gikk tur me din hund gjennom en gård, hunden på gården angriper..... Men kjenner vi rasen rotweiler så vet vi at disse hundene slipper gjerne folk inn på sitt område MEN de slipper deg ikke like litt ut igjen, da kommer vokter innstinktet. I å med dere (du og hund) er på hans område så gjør kun hunden det instinktet tilsier. Hva din hund og denne hunden komeniserte før angrepet er vansklig å si.. Og kanskje dette utløste agrisjonen til hunden... Vansklig å si uten å ha sett situsjonen. Men det jeg prøver å si er ikke at jeg unnskylder hunden eller eier MEN avliving er ikke alltid rett selv om situasjonen oppsto.

Situasjonen jeg nettop hørte om var noe lik, smeden min har bikkja si løs på gården, border collie og to voksene folk går gjennom tunet og bort t sauene. Bikkja vokter sauene og løper bort å bjeffer, den ene personen begynner åløpe og hunden napper i beina på han (gjeter innstinktet ) ingen blir skadet men dagen etter blir eier og hund anmeldt. Eier prøver åforsvare at disse to hadde ingenting på gården ågjøre pluss at de gikk i mellom hund og sau som hunden gjetet å ble innblandet i hundens arbeid. Politiet hørte ikke etter å hunden ble avlivet.

Hund i arbeid på gård burde absolutt få gjøre jobben sin uten at man må tenke på båndtvang osv... Veldig lei situasjon;( å det er ikke hundens skyld alltid... Men desverre er det hunden som må bøte me livet når andre gjør blemmer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker sånn (i å med at jeg nettop hørte en lignende historie) du gikk tur me din hund gjennom en gård, hunden på gården angriper.... Men kjenner vi rasen rotweiler så vet vi at disse hundene slipper gjerne folk inn på sitt område MEN de slipper deg ikke like litt ut igjen, da kommer vokter innstinktet. I å med dere (du og hund) er på hans område så gjør kun hunden det instinktet tilsier. Hva din hund og denne hunden komeniserte før angrepet er vansklig å si.. Og kanskje dette utløste agrisjonen til hunden... Vansklig å si uten å ha sett situsjonen. Men det jeg prøver å si er ikke at jeg unnskylder hunden eller eier MEN avliving er ikke alltid rett selv om situasjonen oppsto.

Situasjonen jeg nettop hørte om var noe lik, smeden min har bikkja si løs på gården, border collie og to voksene folk går gjennom tunet og bort t sauene. Bikkja vokter sauene og løper bort å bjeffer, den ene personen begynner åløpe og hunden napper i beina på han (gjeter innstinktet ) ingen blir skadet men dagen etter blir eier og hund anmeldt. Eier prøver åforsvare at disse to hadde ingenting på gården ågjøre pluss at de gikk i mellom hund og sau som hunden gjetet å ble innblandet i hundens arbeid. Politiet hørte ikke etter å hunden ble avlivet.

Det er bare sykt..... her hadde jeg som eier av border collien satt meg KRAFTIG på bakbena..og gjort det jeg måtte for å unngå avlvning

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst ville jeg gjort hva jeg kunne for den andre eieren, så ville jeg fått min hund sjekket hos veterinær for å undersøke om det kunne ligge noe underliggende bak det som skjedde. De fleste kjenner vel sin hund såpass godt at de stort sett vet hva som skal til i forhold til aggresjon, hva de takler i ulike situasjoner sårbarhetsområder osv. Så om dette kom som lyn fra klar himmel ville jeg for alvor gjort mitt for å forsøke å finne ut av det. Med bakgrunn i alt dette måtte jeg som hundeeier tatt en avgjørelse, slike avgjørelser er aldri enkle, men de må tas. Og det er umulig å si konkret hva avgjørelsen ville blitt uten at en har opplevd den enkelte situasjonen og tar det som utgangspunkt,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg hadde avlivet eller ei kommer som så mange andre her sier, an på situasjonen. En del raser har sterkt jaktinstinkt, og kan oppfatte særlig små hunder som et bytte. Som eksempel kan jeg nevne en situasjon hvor jeg slapp 4 av mine hunder på et jordet. 3 store og en liten. Alle hadde bodd sammen i mange år. Den store hannen la ut på et søk helt i ytterste jordekant, ca. 150 m unna. Den lille løp rett frem, og var ca. 50 m unna oss. Så plutselig så vi at den store hannen skiftet retning, og løp rett i mot den lille. Da den kom nærmere så vi på hele hundens "attityde" at den jaktet på den lille. Dette gikk veldig fort! Da den store var temmelig nærme den lille så endret den store seg. Det var akkurat som den tenkte "å ****, er det bare deg". Så dreide den unna. Jeg er rimelig sikker på at den store oppfatte den lille som et bytte, f eks en hare / kanin.

I en situasjon hvor en av mine hunder hadde drept en liten hund pga opplagt jaktatferd så hadde jeg ikke nødvendigvis avlivet. Jeg ve tom småhunder som har kommet inn i sledehundspann, og blitt drept av sledehundene. Dette tror jeg skyldes at de rett og slett dreper et bytte. Men hvis en av mine hunder tilsynelatende "uten grunn" hadde løpt på og drept en annen hund så hadde saken stilt seg helt anderledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg leser innlegg på innlegg her, og blir mer og mer forundret over mange av svarene...

Her er det en hund som har drept en annen hund, eier til chien er fremdeles redd... og eier til den andre gjør ingenting for å hjelpe på verken situasjonen eller for å bøte på det fakta at hennes hund har drept en annens...

Poenget slik jeg ser det, er ikke verken hundens instinkter eller størrelse, hvorvidt den voktet eget hus eller var på besøk... eller om den lekte, for den del...

Chien var i bånd, den andre ikke. Og chien ble drept.

Hvor var eieren? Hvorfor har h*n ikke tatt konsekvensene av det som skjedde i etterkant?

Nei, vi vet jo ikke mer enn hva ts sier... men skal man svare utfra en antakelse at ts lyger når hun skriver at hun vet eier ikke har tatt noen forholdsregler som avtalt i etterkant?

Det er en selvfølge at dersom hunden en eier faktisk dreper et annet dyr, så tar eier de forholdsregler som er nødvendig til neste gang/videre!

Det vil da si enten kursing, hjelpemidler som bånd/munnkurv, osv.

Og det er en enda større selvfølge at man ber om unnskyldning, selv om det ikke var av "ond vilje" at hunden drepte. Noen mistet hunden sin pga ens egen hund, selvfølgelig tar man kontakt og sier en er lei seg! Og like selvfølgelig er det i min verden, at dersom vedkommende er redd hunden i etterkant, så forsøker man å møte denne frykten på et greit vis. En kan tilby seg at hunden står bundet i en periode (hele tiden dersom dette ikke er inngjerdet og ikke hundens/eiers egen eiendom, noe jeg forstår at det ikke er?), at eier av chien får hilse på/bli kjent med hunden osv.

Og dersom hunden bjeffer og skremmer vedkommende mens eier sitter rett ved, hadde jeg da i det minste snakket til hun som var redd, og beklaget mens jeg forklarte at han ikke kunne komme seg bort til henne...

Kjære vene... hadde man snakket om en hund som "bjeffer værre enn den biter"... men denne hunden har faktisk drept ts sin hund...

Da holder det ikke å si at hunder har instinkter...deal med det.

Her er det ikke snakk om jakthunder i arbeid eller en rottis/shäfer i arbeid for den del. Dersom hunden som angrep her trodde den var i arbeid, har eier virkelig en jobb å gjøre...

Det man faktisk bør "deale" med dersom man har en stor hund (som i dette tilfellet også utagerer mot andre dyr), er at det finnes mange som er redde, og det er noe man må ha i bakhodet. Jeg vet at det oftest er de små hundene som står for bittene, og at en stor "farlig" hund absolutt ikke trenger være så "farlig" som mange skal ha det til.... Men det er nå en gang slik at enkelte hunder har fått et utfortjent (stor sett) dårlig rykte, og større hunder ser ofte mer skremmende ut enn de små gneldrehundene.

En av mine yndlinger er amstaffen. Dogo Canario er en av verdens flotteste raser, dobberen noe av det smekreste og mest elegante jeg vet om. En rottveiler er ofte de beste familiehundene og min lille ccpp sin beste venn er en shäfer.

Men som sagt, i dette tilfellet handler det faktisk ikke om verken rase eller størrelse... men eierne.

Det er slike eiere som ts beskriver i sitt innlegg, som gjør at så mange av de flotteste hunderasene vi har, har fått et slikt frynsete rykte blant "folk i gata" uten spesiell hundekompetanse.

Og da finner jeg det underlig at man på et hundeforum ikke setter større krav til hunde-eierne av disse flotte rasene.

Til ts, jeg kondolerer med tapet ditt, det er vondt å miste en bestevenn... og jeg kan bare tenke meg den skrekken det må være å miste h*n på denne måten.

Håper at eieren tar ansvar etterhvert, og om ikke annet holder avtalen dere gjorde i etterkant.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...