Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen for avliving?


Beautina
 Share

Recommended Posts

For et halvt års tid tilbake var jeg så uheldig å miste min lille adopterte chi gutt på tre bein. Det som skjedde var at vi gikk i bånd på en gård, og helt ut av det blå kommer det en blanding av rotweiler og schaefer løpende mot oss. Han tar tak i hunden min og rister løs som om det var en filledukke! Det hele resulterte i at min hund knakk ryggen og ble lam i hele bakparten. Vi måtte avlive han rett etterpå. Gårdeier betalte heldigvis alle utgifter og kjørte til/fra veterinær, selv om det ikke var hennes hund som gikk til angrep.

Ryktene spredde seg selvfølgelig på gården (hvor det drives med hester) og folk med mer og mer redde for å ta med seg sin egen hund i stallen. Flere ble sjokkert når hundens eier ikke ville avlive han etter det som skjedde. Selv er jeg redd for den hunden en dag i dag, og vil helst aldri se den igjen...

Etter en måneds tid, snakket jeg med gårdeier og eieren til hunden, og vi ble enige om at hunden aldri mer skulle gå løs på gården, han skulle kastreres og gå på hundekurs for å sosialiseres. Men ingen av disse delene har enda blitt gjort, og jeg sitter igjen med et grufult minne for resten av livet..

Jeg er nå lykkelig eier av en liten chihuahua tispe, og hver gang vi møter en rotweiler ute på tur får jeg kalde grøss nedover ryggen. Blir rett og slett skremt!

Hva ville dere ha gjort om hunden deres gjorde noe så forferdelig mot en annen hund???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer nok litt an på situasjonen, men et minimum hadde iallefall vært og sørget for at det aldrig skjer igjen. Hadde jeg vært deg derimot så hadde jeg anmeldt eieren, og da forhåpentligvis få hunden avlivet, eller omplassert til en mer ansvarlig eier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv opplevd akkurat det samme, men da var jeg vitne til det. Jeg syns det var så fælt at hadde det vært min egen hund som hadde gjort det, så ville jeg ikke ha hatt den lengere. Jeg hadde aldri klart å stolt på hunden igjen, og så ville jeg ikke risikert å utsette noen andre for det samme på nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at det er vanskelig å si før man faktisk er i den situasjonen selv, siden man er ekstremt glad i hunden sin, men jeg tror rett og slett ikke jeg hadde turt å beholde den.. Man kan jo ikke stole på at det ikke kommer til å skje igjen, uansett hvor mange forhåndsregler man tar.

Men som Malamuten sier; anmeld vedkommende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok an på situasjonen, men for å være helt ærlig har jeg en viss forståelse for at det kan være vanskelig å se forskjell på en chi og et hvilket som helst annet byttedyr... Men hadde nok vært mer påpasselig med å holde den i bånd eller på annen måte under kontroll etter en sånn hendelse.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg TROR jeg hadde avlivet, men det kommer an på hva som egentlig skjedde, sånn i detaljer.

Det skal være hyggelig å ha hund, og dersom jeg ikke kan kontrollere hunden uten munnkurv/andre "ekstreme" hjelpemidler, så er det ikke akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjøl mine små frøkner på rundt 10 kg går tvert inn i jaktmodus idet de ser et levende pipedyr som mini-terriere eller chi'er som løper. Når det er sagt, har de aldri noensinne forsøkt (eller vist interesse for) å hoppe på små hunder som går i bånd ved siden av eieren.

Jeg skjønner innmari godt at det er ordentlig leit og skummelt å se den bikkja som drepte hunden din spasere rundt som om ingenting har skjedd. Men iogm at eier åpenbart ikke tar hendelsen og hva som bor i bikkja på alvor, må du anmelde. Og gjerne få gårdeier til å lage regler om at hunder SKAL holdes i bånd, og at de som ikke følger reglene, vil bli bortvist.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter en måneds tid, snakket jeg med gårdeier og eieren til hunden, og vi ble enige om at hunden aldri mer skulle gå løs på gården, han skulle kastreres og gå på hundekurs for å sosialiseres. Men ingen av disse delene har enda blitt gjort, og jeg sitter igjen med et grufult minne for resten av livet..

Denne saken er ikke lovlig grunnlag for kastrering.. Hvilken effekt mener dere dette skal ha?

Det er i de fleste tilfeller kun trening, trening og bånd som vil kunne hjelpe på en slik adferd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi aggresjon kan være hormonstyrt..? Glad i å leke politi, skjønner jeg?

Men man tar ikke med i betraktningen at det kan være andre årsaker, samt at kastrering kan forverre et allerede eksisterende problem..

Jeg orienterer om lovverket da det kan virke som om folk flest ikke er klar over at man har et lovverk som beskytter våre firbente her i landet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Så forferdelig!

Har vært i nesten samme situasjon tidligere, med min egen hund jeg har i dag, da en løs, diger hund angrep min for å drepe (det er det ikke tvil om), men klarte til nød å forsvare hunden min.

Det ble dyrt, og mye rehabilitering for hunden, som mistet enormt mye blod og ikke kunne gå på en lang stund i etterkant grunnet smerter og sting, men heldigvis kom min hund seg 100% med tiden.

Vi inngikk en avtale med eier om at det ikke ble noe saksmål, så samt de betalte alt av vet.-regninger, min legeregning og ikke minst: Den hunden skulle ALDRI vises uten bånd igjen. Dette fulgte de heldigvis, men hadde det vært brudd på avtalen, hadde vi garantert anmeld eier. Det er ingenting annet enn å være uansvarlig etter en så brutal hendelse.

Håper det ordner seg! Og forstår at du vegrer deg over å vite at hunden går løs som noe aldri har hendt, men hvis jeg var deg, ville jeg absolutt ha anmeldt dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for all støtte og tips! Jeg ringte politiet og snakket med dem, men de sa at så lenge det ikke var et menneske hunden gikk til angrep på, har anmeldelse ingen hensikt. Og det skjedde på privat eiendom, ikke på åpen gate. Og som også flere av dere sier, hadde jeg hatt problemer med å stole på hunden min igjen etter at den hadde gjort noe så forferdelig! Eieren har heller ikke sagt unnskyld face 2 face for hva hunden hennes gjorde. Hun skrev en mld på facebook og beklaget seg, men det blir liksom ikke heelt det samme... Forrige gang jeg var på gården, så jeg hunden hang ut av vinduet i andre etasje og bjeffet på meg. Da tenkte jeg at de har ikke akkurat gått på noe kurs for å forbedre seg.... det skaper frustrasjon hos meg...!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, at en hund henger ut av et vindu og bjeffer har vel egentlig ingen sammenheng med om den har gått på kurs eller ei? Med mindre den skulle gått på ikke-henge-ut-av-vinduet kurs da. Altså ikke for å undegrave eller bagatellisere, men akkurat det er vel ikke noen indikasjon på kursdeltagelse eller ikke. Og om den bjeffer på deg inni sitt eget hus så har vel strengt tatt ikke du noe med det. Det er tross alt ganske så vanlig oppførsel blandt hunder, og særlig slike raser (som passer på eiendommen sin.).

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi aggresjon kan være hormonstyrt..? Glad i å leke politi, skjønner jeg?

Nettopp, det KAN være hormonstyrt. Men det er jo absolutt ingen garanti. Så å kastrere uten å evnt prøve andre ting først vil være et sjansespill. Mange blir jo faktisk bare værre...

MEN, kjemisk kastrering KAN jo testes, så får man ta det derfra...

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ville dere ha gjort om hunden deres gjorde noe så forferdelig mot en annen hund???

Jeg har en hund som er svært glad i andre hunder, så hvis han hadde gjort noe slikt hadde jeg først dratt med meg dyret til dyrlege for en grundig utredning for å utelukke skader, sykdom eller smerter som hadde stått for atferdsendringen. Hvis alt sto bra til, så hadde jeg virkelig tenkt gjennom om jeg kan si med sikkerhet at jeg kan forhindre noe slikt igjen, og eventuelt hvilke tiltak det da behøves mtp skjerming, supertrening, situasjoner mm. Hvis jeg da mente at jeg kunne forhindre, så hadde jeg deretter tenkt igjennom om jeg orker det ansvaret til enhver tid. Hvis alle tråder gikk riktig retning, så hadde hunden fått leve videre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, at en hund henger ut av et vindu og bjeffer har vel egentlig ingen sammenheng med om den har gått på kurs eller ei? Med mindre den skulle gått på ikke-henge-ut-av-vinduet kurs da. Altså ikke for å undegrave eller bagatellisere, men akkurat det er vel ikke noen indikasjon på kursdeltagelse eller ikke. Og om den bjeffer på deg inni sitt eget hus så har vel strengt tatt ikke du noe med det. Det er tross alt ganske så vanlig oppførsel blandt hunder, og særlig slike raser (som passer på eiendommen sin.).

Du hadde kanskje skjønt det hvis det var din hund som hadde blitt angrepet og nesten drept rett foran øynene dine. Hvis det hadde vært en helt random hund som stod og bjeffet som en gal ut av et vindu hadde jeg ikke brydd meg om det. Og dette er faktisk en gård hvor mange barn, voksne og hunder kommer til hver eneste dag. At det da står en 60 kg kjøter som så og si henger ut av et vindu og glefser på alt som går forbi er ikke særlig innbydene og hyggelig for noen. Tenkte kanskje at hvis hun hadde vært på kurs med han, så hadde hun nå kanskje hatt såpass kontroll over hunden at den ikke hadde gjort slikt. Hun satt også rett under vinduet uten å si et ord til han.

Finnes kanskje ulike syn på hunehold og trening, men dette er da hvertfall ikke sånn jeg oppdrar hundene mine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget her er ikke om det er trivelig eller ikke, men at det at hunden bjeffer hengende ut av vinduet trenger ikke ha noen sammenheng med om de har vært på kurs eller ikke. Og vi skjønner faktisk at det er en kjip situasjon, ingen her inne unner noen og miste hunden sin på den måten, men normal hundeadferd er normal hundeadferd uansett om hunden har gjort noe galt eller ikke.. Så viss det er det eneste grunnlaget så har du ikke noe og bassere påstanden din på.

Teit reaksjon av politiet, synes jeg, men okei. Da har du egentlig bare et valg viss vedkomende ikke er interessert i og lære av sine feil så må du sikre deg selv, og den beste måten og gjøre det på er vell og ikke omgåes denne hunden. Viss den står på privat eiendom så er det vel strengt tatt ikke så mange som har noe med og gjøre hvordan den oppfører seg, så lenge den ikke skader noen. Tror neppe du kommer langt med at det ikke er innbydende, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du hadde kanskje skjønt det hvis det var din hund som hadde blitt angrepet og nesten drept rett foran øynene dine. Hvis det hadde vært en helt random hund som stod og bjeffet som en gal ut av et vindu hadde jeg ikke brydd meg om det. Og dette er faktisk en gård hvor mange barn, voksne og hunder kommer til hver eneste dag. At det da står en 60 kg kjøter som så og si henger ut av et vindu og glefser på alt som går forbi er ikke særlig innbydene og hyggelig for noen. Tenkte kanskje at hvis hun hadde vært på kurs med han, så hadde hun nå kanskje hatt såpass kontroll over hunden at den ikke hadde gjort slikt. Hun satt også rett under vinduet uten å si et ord til han.

Finnes kanskje ulike syn på hunehold og trening, men dette er da hvertfall ikke sånn jeg oppdrar hundene mine...

Jeg skjønner godt at du synes det er ubehagelig. Men det forandrer ikke på at hunden (så lenge ikke eier sier noe) er i sin fulle rett til å vokte huset sitt og bjeffe på de som går forbi. Rart eier ikke korrigerer den når hun er rett under den, men det er en annen sak. Hva som er hyggelig og innbydende er en ting, men det er ikke du som bor der sant, og så lenge hunden ikke skader noen så er det ikke din sak om den bjeffer til den blir hes.

Om jeg skjønner hvordan det er å miste en hund på den måten er irrelevant, like irrelevant som at du synes det er "lite innbydende" å gå forbi. Kanskje det går an å gå en annen vei? Det blir litt usakelig å hevde at eier ikke har gått kurs på det lille grunnlaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer så mye med å ha mistet hunden din på en så grusom måte. :(

Jeg syntes ikke hunder skal få anledning til å gjøre sånt, så da er det superviktig å ha kontroll på hunden sin.

Om den nå fremdeles ikke er under kontroll, slik at du risikerer at det samme skjer med din nye hund så er det ganske så kritikkverdig i min bok.

Syntes noen ganger folk har for lite respekt for den smerten det er å miste en hund.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at du synes det er ubehagelig. Men det forandrer ikke på at hunden (så lenge ikke eier sier noe) er i sin fulle rett til å vokte huset sitt og bjeffe på de som går forbi. Rart eier ikke korrigerer den når hun er rett under den, men det er en annen sak. Hva som er hyggelig og innbydende er en ting, men det er ikke du som bor der sant, og så lenge hunden ikke skader noen så er det ikke din sak om den bjeffer til den blir hes.

Om jeg skjønner hvordan det er å miste en hund på den måten er irrelevant, like irrelevant som at du synes det er "lite innbydende" å gå forbi. Kanskje det går an å gå en annen vei? Det blir litt usakelig å hevde at eier ikke har gått kurs på det lille grunnlaget.

Synes det er iltt komiskt å lese at du må kverlulere på hvert eneste lille punkt. Jeg sitter ikke her å prøver og bevise noe for deg. Synes det blir litt for dumt at du må henge deg opp i om den har gått på hundekurs eller ikke, når prinsippet er (som du kanskje ikke har skjønt) at eieren ikke har gjort noe av det hun har sagt hun skal gjøre. Og dette skremmer meg litt egentlig, for det viser jo egentlig at hun ikke bryr seg om det skjer igjen. Man kan godt være etterpåklok og tenke: kanskje det går an å gå en annen vei, men vil jo ikke la hunden "vinne" og la den tro den er mer sjef enn den allerede tror den er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er iltt komiskt å lese at du må kverlulere på hvert eneste lille punkt. Jeg sitter ikke her å prøver og bevise noe for deg. Synes det blir litt for dumt at du må henge deg opp i om den har gått på hundekurs eller ikke, når prinsippet er (som du kanskje ikke har skjønt) at eieren ikke har gjort noe av det hun har sagt hun skal gjøre. Og dette skremmer meg litt egentlig, for det viser jo egentlig at hun ikke bryr seg om det skjer igjen. Man kan godt være etterpåklok og tenke: kanskje det går an å gå en annen vei, men vil jo ikke la hunden "vinne" og la den tro den er mer sjef enn den allerede tror den er.

Du, vi har ikke bevis på noe som helst og når det eneste argumentet du har er at du tror ikke hun har vært på kurs fordi hunden henger ut vinduet og bjeffer, så er ikke det et bevis på noen ting.. Men at det er utrivelig, ja det er det helt sikkert..
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hva som er komisk i det akkurat, og jeg ser ikke helt hvorfor du ble så snurt.

Prinsippet er at du ikke vet om eieren har gjort noen ting med hunden i etterkant. Med mindre du har spurt eieren. Og det har du tydeligvis ikke. Jeg henger meg ikke opp i noe som helst jeg, svarte bare på det du skrev, og du nevnte da spesifikt kurs.

Forrige gang jeg var på gården, så jeg hunden hang ut av vinduet i andre etasje og bjeffet på meg. Da tenkte jeg at de har ikke akkurat gått på noe kurs for å forbedre seg.... det skaper frustrasjon hos meg...!

Og da synes jeg som sagt det er litt rart å si at noen ikke har vært på kurs bare fordi hunden bjeffer ut av vinduet, da disse to tingene ikke har noe med hverandre å gjøre. Du skriver også "forrige gang", betyr det at det i realiteten bare har hendt en gang da eller?

Du tror vel ikke hunden sitter og venter spesielt på deg hver dag i vinduet, og om den ser at du går en annen vei så humrer den ondt i skjegget og tenker at planen har lykkes? Hunder tenker ikke slik. Og synes du dette er så ubehagelig, så unngå det da vel, drit i om hunden tror den vinner eller ei, det spiller da vel ingen rolle. Det finnes sikkert måter du kan unngå nærkontakt med den hunden igjen. Og er du redd for gjentagelse, ikke ta med hunden din dit.

Edit: og jeg vet ikke om kommentaren om å ha lite respekt for andres smerte var til meg, men isåfall beklager jeg om jeg har virket ufølsom, det var ikke meningen, selvsagt skjønner jeg at det er både tragisk og trist!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...