Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor går grensen for avliving?


Beautina
 Share

Recommended Posts

For et halvt års tid tilbake var jeg så uheldig å miste min lille adopterte chi gutt på tre bein. Det som skjedde var at vi gikk i bånd på en gård, og helt ut av det blå kommer det en blanding av rotweiler og schaefer løpende mot oss. Han tar tak i hunden min og rister løs som om det var en filledukke! Det hele resulterte i at min hund knakk ryggen og ble lam i hele bakparten. Vi måtte avlive han rett etterpå. Gårdeier betalte heldigvis alle utgifter og kjørte til/fra veterinær, selv om det ikke var hennes hund som gikk til angrep.

Ryktene spredde seg selvfølgelig på gården (hvor det drives med hester) og folk med mer og mer redde for å ta med seg sin egen hund i stallen. Flere ble sjokkert når hundens eier ikke ville avlive han etter det som skjedde. Selv er jeg redd for den hunden en dag i dag, og vil helst aldri se den igjen...

Etter en måneds tid, snakket jeg med gårdeier og eieren til hunden, og vi ble enige om at hunden aldri mer skulle gå løs på gården, han skulle kastreres og gå på hundekurs for å sosialiseres. Men ingen av disse delene har enda blitt gjort, og jeg sitter igjen med et grufult minne for resten av livet..

Jeg er nå lykkelig eier av en liten chihuahua tispe, og hver gang vi møter en rotweiler ute på tur får jeg kalde grøss nedover ryggen. Blir rett og slett skremt!

Hva ville dere ha gjort om hunden deres gjorde noe så forferdelig mot en annen hund???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer nok litt an på situasjonen, men et minimum hadde iallefall vært og sørget for at det aldrig skjer igjen. Hadde jeg vært deg derimot så hadde jeg anmeldt eieren, og da forhåpentligvis få hunden avlivet, eller omplassert til en mer ansvarlig eier..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv opplevd akkurat det samme, men da var jeg vitne til det. Jeg syns det var så fælt at hadde det vært min egen hund som hadde gjort det, så ville jeg ikke ha hatt den lengere. Jeg hadde aldri klart å stolt på hunden igjen, og så ville jeg ikke risikert å utsette noen andre for det samme på nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er klart at det er vanskelig å si før man faktisk er i den situasjonen selv, siden man er ekstremt glad i hunden sin, men jeg tror rett og slett ikke jeg hadde turt å beholde den.. Man kan jo ikke stole på at det ikke kommer til å skje igjen, uansett hvor mange forhåndsregler man tar.

Men som Malamuten sier; anmeld vedkommende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok an på situasjonen, men for å være helt ærlig har jeg en viss forståelse for at det kan være vanskelig å se forskjell på en chi og et hvilket som helst annet byttedyr... Men hadde nok vært mer påpasselig med å holde den i bånd eller på annen måte under kontroll etter en sånn hendelse.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg TROR jeg hadde avlivet, men det kommer an på hva som egentlig skjedde, sånn i detaljer.

Det skal være hyggelig å ha hund, og dersom jeg ikke kan kontrollere hunden uten munnkurv/andre "ekstreme" hjelpemidler, så er det ikke akkurat det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sjøl mine små frøkner på rundt 10 kg går tvert inn i jaktmodus idet de ser et levende pipedyr som mini-terriere eller chi'er som løper. Når det er sagt, har de aldri noensinne forsøkt (eller vist interesse for) å hoppe på små hunder som går i bånd ved siden av eieren.

Jeg skjønner innmari godt at det er ordentlig leit og skummelt å se den bikkja som drepte hunden din spasere rundt som om ingenting har skjedd. Men iogm at eier åpenbart ikke tar hendelsen og hva som bor i bikkja på alvor, må du anmelde. Og gjerne få gårdeier til å lage regler om at hunder SKAL holdes i bånd, og at de som ikke følger reglene, vil bli bortvist.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter en måneds tid, snakket jeg med gårdeier og eieren til hunden, og vi ble enige om at hunden aldri mer skulle gå løs på gården, han skulle kastreres og gå på hundekurs for å sosialiseres. Men ingen av disse delene har enda blitt gjort, og jeg sitter igjen med et grufult minne for resten av livet..

Denne saken er ikke lovlig grunnlag for kastrering.. Hvilken effekt mener dere dette skal ha?

Det er i de fleste tilfeller kun trening, trening og bånd som vil kunne hjelpe på en slik adferd.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi aggresjon kan være hormonstyrt..? Glad i å leke politi, skjønner jeg?

Men man tar ikke med i betraktningen at det kan være andre årsaker, samt at kastrering kan forverre et allerede eksisterende problem..

Jeg orienterer om lovverket da det kan virke som om folk flest ikke er klar over at man har et lovverk som beskytter våre firbente her i landet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Så forferdelig!

Har vært i nesten samme situasjon tidligere, med min egen hund jeg har i dag, da en løs, diger hund angrep min for å drepe (det er det ikke tvil om), men klarte til nød å forsvare hunden min.

Det ble dyrt, og mye rehabilitering for hunden, som mistet enormt mye blod og ikke kunne gå på en lang stund i etterkant grunnet smerter og sting, men heldigvis kom min hund seg 100% med tiden.

Vi inngikk en avtale med eier om at det ikke ble noe saksmål, så samt de betalte alt av vet.-regninger, min legeregning og ikke minst: Den hunden skulle ALDRI vises uten bånd igjen. Dette fulgte de heldigvis, men hadde det vært brudd på avtalen, hadde vi garantert anmeld eier. Det er ingenting annet enn å være uansvarlig etter en så brutal hendelse.

Håper det ordner seg! Og forstår at du vegrer deg over å vite at hunden går løs som noe aldri har hendt, men hvis jeg var deg, ville jeg absolutt ha anmeldt dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for all støtte og tips! Jeg ringte politiet og snakket med dem, men de sa at så lenge det ikke var et menneske hunden gikk til angrep på, har anmeldelse ingen hensikt. Og det skjedde på privat eiendom, ikke på åpen gate. Og som også flere av dere sier, hadde jeg hatt problemer med å stole på hunden min igjen etter at den hadde gjort noe så forferdelig! Eieren har heller ikke sagt unnskyld face 2 face for hva hunden hennes gjorde. Hun skrev en mld på facebook og beklaget seg, men det blir liksom ikke heelt det samme... Forrige gang jeg var på gården, så jeg hunden hang ut av vinduet i andre etasje og bjeffet på meg. Da tenkte jeg at de har ikke akkurat gått på noe kurs for å forbedre seg.... det skaper frustrasjon hos meg...!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, at en hund henger ut av et vindu og bjeffer har vel egentlig ingen sammenheng med om den har gått på kurs eller ei? Med mindre den skulle gått på ikke-henge-ut-av-vinduet kurs da. Altså ikke for å undegrave eller bagatellisere, men akkurat det er vel ikke noen indikasjon på kursdeltagelse eller ikke. Og om den bjeffer på deg inni sitt eget hus så har vel strengt tatt ikke du noe med det. Det er tross alt ganske så vanlig oppførsel blandt hunder, og særlig slike raser (som passer på eiendommen sin.).

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi aggresjon kan være hormonstyrt..? Glad i å leke politi, skjønner jeg?

Nettopp, det KAN være hormonstyrt. Men det er jo absolutt ingen garanti. Så å kastrere uten å evnt prøve andre ting først vil være et sjansespill. Mange blir jo faktisk bare værre...

MEN, kjemisk kastrering KAN jo testes, så får man ta det derfra...

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva ville dere ha gjort om hunden deres gjorde noe så forferdelig mot en annen hund???

Jeg har en hund som er svært glad i andre hunder, så hvis han hadde gjort noe slikt hadde jeg først dratt med meg dyret til dyrlege for en grundig utredning for å utelukke skader, sykdom eller smerter som hadde stått for atferdsendringen. Hvis alt sto bra til, så hadde jeg virkelig tenkt gjennom om jeg kan si med sikkerhet at jeg kan forhindre noe slikt igjen, og eventuelt hvilke tiltak det da behøves mtp skjerming, supertrening, situasjoner mm. Hvis jeg da mente at jeg kunne forhindre, så hadde jeg deretter tenkt igjennom om jeg orker det ansvaret til enhver tid. Hvis alle tråder gikk riktig retning, så hadde hunden fått leve videre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, at en hund henger ut av et vindu og bjeffer har vel egentlig ingen sammenheng med om den har gått på kurs eller ei? Med mindre den skulle gått på ikke-henge-ut-av-vinduet kurs da. Altså ikke for å undegrave eller bagatellisere, men akkurat det er vel ikke noen indikasjon på kursdeltagelse eller ikke. Og om den bjeffer på deg inni sitt eget hus så har vel strengt tatt ikke du noe med det. Det er tross alt ganske så vanlig oppførsel blandt hunder, og særlig slike raser (som passer på eiendommen sin.).

Du hadde kanskje skjønt det hvis det var din hund som hadde blitt angrepet og nesten drept rett foran øynene dine. Hvis det hadde vært en helt random hund som stod og bjeffet som en gal ut av et vindu hadde jeg ikke brydd meg om det. Og dette er faktisk en gård hvor mange barn, voksne og hunder kommer til hver eneste dag. At det da står en 60 kg kjøter som så og si henger ut av et vindu og glefser på alt som går forbi er ikke særlig innbydene og hyggelig for noen. Tenkte kanskje at hvis hun hadde vært på kurs med han, så hadde hun nå kanskje hatt såpass kontroll over hunden at den ikke hadde gjort slikt. Hun satt også rett under vinduet uten å si et ord til han.

Finnes kanskje ulike syn på hunehold og trening, men dette er da hvertfall ikke sånn jeg oppdrar hundene mine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget her er ikke om det er trivelig eller ikke, men at det at hunden bjeffer hengende ut av vinduet trenger ikke ha noen sammenheng med om de har vært på kurs eller ikke. Og vi skjønner faktisk at det er en kjip situasjon, ingen her inne unner noen og miste hunden sin på den måten, men normal hundeadferd er normal hundeadferd uansett om hunden har gjort noe galt eller ikke.. Så viss det er det eneste grunnlaget så har du ikke noe og bassere påstanden din på.

Teit reaksjon av politiet, synes jeg, men okei. Da har du egentlig bare et valg viss vedkomende ikke er interessert i og lære av sine feil så må du sikre deg selv, og den beste måten og gjøre det på er vell og ikke omgåes denne hunden. Viss den står på privat eiendom så er det vel strengt tatt ikke så mange som har noe med og gjøre hvordan den oppfører seg, så lenge den ikke skader noen. Tror neppe du kommer langt med at det ikke er innbydende, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du hadde kanskje skjønt det hvis det var din hund som hadde blitt angrepet og nesten drept rett foran øynene dine. Hvis det hadde vært en helt random hund som stod og bjeffet som en gal ut av et vindu hadde jeg ikke brydd meg om det. Og dette er faktisk en gård hvor mange barn, voksne og hunder kommer til hver eneste dag. At det da står en 60 kg kjøter som så og si henger ut av et vindu og glefser på alt som går forbi er ikke særlig innbydene og hyggelig for noen. Tenkte kanskje at hvis hun hadde vært på kurs med han, så hadde hun nå kanskje hatt såpass kontroll over hunden at den ikke hadde gjort slikt. Hun satt også rett under vinduet uten å si et ord til han.

Finnes kanskje ulike syn på hunehold og trening, men dette er da hvertfall ikke sånn jeg oppdrar hundene mine...

Jeg skjønner godt at du synes det er ubehagelig. Men det forandrer ikke på at hunden (så lenge ikke eier sier noe) er i sin fulle rett til å vokte huset sitt og bjeffe på de som går forbi. Rart eier ikke korrigerer den når hun er rett under den, men det er en annen sak. Hva som er hyggelig og innbydende er en ting, men det er ikke du som bor der sant, og så lenge hunden ikke skader noen så er det ikke din sak om den bjeffer til den blir hes.

Om jeg skjønner hvordan det er å miste en hund på den måten er irrelevant, like irrelevant som at du synes det er "lite innbydende" å gå forbi. Kanskje det går an å gå en annen vei? Det blir litt usakelig å hevde at eier ikke har gått kurs på det lille grunnlaget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kondolerer så mye med å ha mistet hunden din på en så grusom måte. :(

Jeg syntes ikke hunder skal få anledning til å gjøre sånt, så da er det superviktig å ha kontroll på hunden sin.

Om den nå fremdeles ikke er under kontroll, slik at du risikerer at det samme skjer med din nye hund så er det ganske så kritikkverdig i min bok.

Syntes noen ganger folk har for lite respekt for den smerten det er å miste en hund.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner godt at du synes det er ubehagelig. Men det forandrer ikke på at hunden (så lenge ikke eier sier noe) er i sin fulle rett til å vokte huset sitt og bjeffe på de som går forbi. Rart eier ikke korrigerer den når hun er rett under den, men det er en annen sak. Hva som er hyggelig og innbydende er en ting, men det er ikke du som bor der sant, og så lenge hunden ikke skader noen så er det ikke din sak om den bjeffer til den blir hes.

Om jeg skjønner hvordan det er å miste en hund på den måten er irrelevant, like irrelevant som at du synes det er "lite innbydende" å gå forbi. Kanskje det går an å gå en annen vei? Det blir litt usakelig å hevde at eier ikke har gått kurs på det lille grunnlaget.

Synes det er iltt komiskt å lese at du må kverlulere på hvert eneste lille punkt. Jeg sitter ikke her å prøver og bevise noe for deg. Synes det blir litt for dumt at du må henge deg opp i om den har gått på hundekurs eller ikke, når prinsippet er (som du kanskje ikke har skjønt) at eieren ikke har gjort noe av det hun har sagt hun skal gjøre. Og dette skremmer meg litt egentlig, for det viser jo egentlig at hun ikke bryr seg om det skjer igjen. Man kan godt være etterpåklok og tenke: kanskje det går an å gå en annen vei, men vil jo ikke la hunden "vinne" og la den tro den er mer sjef enn den allerede tror den er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er iltt komiskt å lese at du må kverlulere på hvert eneste lille punkt. Jeg sitter ikke her å prøver og bevise noe for deg. Synes det blir litt for dumt at du må henge deg opp i om den har gått på hundekurs eller ikke, når prinsippet er (som du kanskje ikke har skjønt) at eieren ikke har gjort noe av det hun har sagt hun skal gjøre. Og dette skremmer meg litt egentlig, for det viser jo egentlig at hun ikke bryr seg om det skjer igjen. Man kan godt være etterpåklok og tenke: kanskje det går an å gå en annen vei, men vil jo ikke la hunden "vinne" og la den tro den er mer sjef enn den allerede tror den er.

Du, vi har ikke bevis på noe som helst og når det eneste argumentet du har er at du tror ikke hun har vært på kurs fordi hunden henger ut vinduet og bjeffer, så er ikke det et bevis på noen ting.. Men at det er utrivelig, ja det er det helt sikkert..
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hva som er komisk i det akkurat, og jeg ser ikke helt hvorfor du ble så snurt.

Prinsippet er at du ikke vet om eieren har gjort noen ting med hunden i etterkant. Med mindre du har spurt eieren. Og det har du tydeligvis ikke. Jeg henger meg ikke opp i noe som helst jeg, svarte bare på det du skrev, og du nevnte da spesifikt kurs.

Forrige gang jeg var på gården, så jeg hunden hang ut av vinduet i andre etasje og bjeffet på meg. Da tenkte jeg at de har ikke akkurat gått på noe kurs for å forbedre seg.... det skaper frustrasjon hos meg...!

Og da synes jeg som sagt det er litt rart å si at noen ikke har vært på kurs bare fordi hunden bjeffer ut av vinduet, da disse to tingene ikke har noe med hverandre å gjøre. Du skriver også "forrige gang", betyr det at det i realiteten bare har hendt en gang da eller?

Du tror vel ikke hunden sitter og venter spesielt på deg hver dag i vinduet, og om den ser at du går en annen vei så humrer den ondt i skjegget og tenker at planen har lykkes? Hunder tenker ikke slik. Og synes du dette er så ubehagelig, så unngå det da vel, drit i om hunden tror den vinner eller ei, det spiller da vel ingen rolle. Det finnes sikkert måter du kan unngå nærkontakt med den hunden igjen. Og er du redd for gjentagelse, ikke ta med hunden din dit.

Edit: og jeg vet ikke om kommentaren om å ha lite respekt for andres smerte var til meg, men isåfall beklager jeg om jeg har virket ufølsom, det var ikke meningen, selvsagt skjønner jeg at det er både tragisk og trist!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...