Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp - vrenger seg bakover når noen løper bak ham


simira
 Share

Recommended Posts

Noen som har noen tips?

Har begynt å trene til utstilling med Kovu. Han står noenlunde greit når han fristilles nå, og kan trave ok. Når det ikke er altfor mange hunder rundt. :P

Har såvidt fått trent litt på å løpe i ring med andre. Når vi løper bakerst går det helt greit, jeg må bare løpe sakte nok å holde igjen, og jobbe en del med oppmerksomheten hans. Problemet er at da kommer gjerne hunden bak oss for tett på, og DET takler ikke Kovu. Da "vrenger" han seg og trekker bakover, og jeg må hale ham videre.

Det er helt avhengig av ringen og antall hunder der om det er plass nok eller ikke, og vi kan jo ikke satse på det.

Kommer til å be om hjelp til dette på lørdag, men noen som har noen tips sånn i forkant? Løper med godbit i hånda og bruker mye stemme for å få ham med, men det hjelper ikke så mye hvis det først er noen for tett på bak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første lille tips er faktisk å be vedkommende som løper bak om å holde litt avstand, men det er jo litt vanskelig å si det uten å få hunden til å hørtes ut som om den er sur eller noe.

Men må ærlig innrømme at jeg engang faktisk ba en person om å holde seg litt unna, prøvde å løpe forbi på innsiden, og jeg hadde en litt skvetten tispe og jeg ville ikke at noe skulle ødelegge for den blåsløyfa vi gikk for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke det er et alternativ på en faktisk utstilling. Da kommer jeg (eller forhåpentligvis noen andre) til å måtte ha full fokus på å håndtere Kovu. Men kanskje noen som har litt mer erfaring enn meg greier det. :)

Aha da ser jeg at det kan være litt vanskelig ja, nei da får vi øve på lørdag :)

Selv trenger jeg øving på hopp og sprett :P Men Lill har nok mye i det med mengdetrening

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil foreslå å ha kort bånd, evt. holde helt inn. Dette gjorde jeg med ene hannen min og etter hvert kunne jeg slippe opp båndet.

Du får ikke mye kortere utstillingsbånd enn det vi har - det er litt ukomfortabelt å fristille i. :P Det hjelper lite å holde tett opp mot hodet - han vrenger kroppen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trening, trening, trening.

Men ingen kan nekte deg å spørre de som eventuelt kommer bak deg pent om å holde avstand. Om de gjør det er en annen sak, med mindre de er ufine og kliner seg opp i deg kan du heller ikke si noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...