Gå til innhold
Hundesonen.no

uønsket adfer groendaler 5.5 mnd


Groendaler
 Share

Recommended Posts

Hei vi trenger litt hjelp av vante hundefolk eller folk med erfaring med Belgere. Vi er vante hundefolk men da med fuglehund. Vi har en Groendaler tispe på 5,5 mnd. Hunden er generellt veldig snill, kosen og lett lært, og får mye kos. En flott hund. Vi er aktive folk som liker oss ute derfor hadde vi lyst og prøve Groendaler da det er utrolig flotte hunder. Vi satte oss godt inn i rasen og snakket mye med Belger eiere for tips. Vi har vert rolige og behersket men streng under pågående innlæring, selv om hunn har en liten dropp i konsentrasjonen for tiden. Vi har ikke trent for mye, og hunden får mye lek og morsjon, også viktig hjernetrim så allt ligger til rette for en flott hund.

Men så til problemet vi reagerer på og ikke liker. Noen eks.

1.

En dag på en kortere fjelltur fant hunden en plastflaske med ukjent innhold. Vi var redde for at innholdet kune være skadelig for hunden og kallte henne inn. Hun kom stolt og fornøyd, men nekter plent og slippe flasken. Prøvde med kos , godbiter( vet ikke om det var lurt med godbit da ) etc men nei. Hun knurrer ganske kraftig og til slutt måtte jeg fysisk åpne munnen forsiktig for og ta flasken fra henne. Vi er ikke vant at hunder knurrer når man er nødt ta noe fra dem og liker ikke dette. Når hunn får mat bruker vi si sitt og hun må vente litt for vi sier versegod og hunn får spise. Prøvde bare for og teste om hun reagerer likt når vi tar maten , men det går bare fint.

2

Hunn er som valper/ unghunder flest og liker sko, tøffler doruller etc. Får hunn tak i eks en sko er det samme adferden med intens knurring når vi tar den fra henne. Det skal sies at hunn aldrig har bitt oss, men vi vil gjerne denne knurringen til livs.

3

Hunn er heller ikke glad i og kjøre bil, selv om dette er blitt mye bedre da vi har jobbet intens med og gjøre denne opplevelsen mest mulig posetivt for henne med kos godbiter etc. Kan mere skjønne at hunn knurrer når vi løfter henne i bilen da hunn er redd så dette begynner gå seg til allerede.

Vi har vert veldig bevisst på og ikke bruke høy stemme på visst hunn er uskikkelig , men vært bestemt og konsekvente. Hunn er selvfølgelig heller aldrig blitt nakket eller brukt fysisk straff på.

Er det noen som har kjennskap til hunderasen som kan si hvor vanlig slik adferd er. Hva har vi eventuellt gjort feil, og først og fremst hvordan går vi frem for og få bot med denne adferden. Er som sakt ikke vant til slik adferd da fuglehunder er generellt veldig greie på dette området.

Vi har ikke begynt og trenne apport da vi vil være helt sikker på at innkalling sitter. Hunn er derfor ikke vant og gi noe i fra seg. Men jeg ønsker og kunne ta fra hunden det jeg ønsker i fremtiden. Ting kan jo være skadelig.

På forhånd takk for svar. Flott forum. mvh Litt bekymret groendaler eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...