Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei vi trenger litt hjelp av vante hundefolk eller folk med erfaring med Belgere. Vi er vante hundefolk men da med fuglehund. Vi har en Groendaler tispe på 5,5 mnd. Hunden er generellt veldig snill, kosen og lett lært, og får mye kos. En flott hund. Vi er aktive folk som liker oss ute derfor hadde vi lyst og prøve Groendaler da det er utrolig flotte hunder. Vi satte oss godt inn i rasen og snakket mye med Belger eiere for tips. Vi har vert rolige og behersket men streng under pågående innlæring, selv om hunn har en liten dropp i konsentrasjonen for tiden. Vi har ikke trent for mye, og hunden får mye lek og morsjon, også viktig hjernetrim så allt ligger til rette for en flott hund.

Men så til problemet vi reagerer på og ikke liker. Noen eks.

1.

En dag på en kortere fjelltur fant hunden en plastflaske med ukjent innhold. Vi var redde for at innholdet kune være skadelig for hunden og kallte henne inn. Hun kom stolt og fornøyd, men nekter plent og slippe flasken. Prøvde med kos , godbiter( vet ikke om det var lurt med godbit da ) etc men nei. Hun knurrer ganske kraftig og til slutt måtte jeg fysisk åpne munnen forsiktig for og ta flasken fra henne. Vi er ikke vant at hunder knurrer når man er nødt ta noe fra dem og liker ikke dette. Når hunn får mat bruker vi si sitt og hun må vente litt for vi sier versegod og hunn får spise. Prøvde bare for og teste om hun reagerer likt når vi tar maten , men det går bare fint.

2

Hunn er som valper/ unghunder flest og liker sko, tøffler doruller etc. Får hunn tak i eks en sko er det samme adferden med intens knurring når vi tar den fra henne. Det skal sies at hunn aldrig har bitt oss, men vi vil gjerne denne knurringen til livs.

3

Hunn er heller ikke glad i og kjøre bil, selv om dette er blitt mye bedre da vi har jobbet intens med og gjøre denne opplevelsen mest mulig posetivt for henne med kos godbiter etc. Kan mere skjønne at hunn knurrer når vi løfter henne i bilen da hunn er redd så dette begynner gå seg til allerede.

Vi har vert veldig bevisst på og ikke bruke høy stemme på visst hunn er uskikkelig , men vært bestemt og konsekvente. Hunn er selvfølgelig heller aldrig blitt nakket eller brukt fysisk straff på.

Er det noen som har kjennskap til hunderasen som kan si hvor vanlig slik adferd er. Hva har vi eventuellt gjort feil, og først og fremst hvordan går vi frem for og få bot med denne adferden. Er som sakt ikke vant til slik adferd da fuglehunder er generellt veldig greie på dette området.

Vi har ikke begynt og trenne apport da vi vil være helt sikker på at innkalling sitter. Hunn er derfor ikke vant og gi noe i fra seg. Men jeg ønsker og kunne ta fra hunden det jeg ønsker i fremtiden. Ting kan jo være skadelig.

På forhånd takk for svar. Flott forum. mvh Litt bekymret groendaler eier.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...