Gå til innhold
Hundesonen.no

Leddhund og smerter


Recommended Posts

Min hund fikk påvist forkalkninger på flere ledd langs nakke, rygg og hofte for noen uker siden. Vi satte i gang med cartrophen-injeksjoner og hun har fått ekstra omega 3 i foret. Injeksjonene gjorde henne skikkelig kvalm, og det virker som om smertelindringen injeksjonene ga henne heller ikke er varige. Synes hun er like dårlig igjen nå som hun var før injeksjonene. Hun får ikke smertestillende tabletter. Hun er i verst form om morgenen, men da er hun til gjengjeld også nokså elendig, spesielt når det er væromslag. Nå har det blitt kaldere og våtere i været og da skjærer hun tenner (smertetegn), fryser, er stiv og ser trasig ut. Jeg har det ikke godt med henne, og synes det er veldig vanskelig å se på at hun har blitt så mye dårligere på bare noen få måneder (merket først at hun var plaget med noe i vinter). Jeg må snakke med veterinæren min og se på alternativene våre, men jeg tar gjerne imot innspill fra andre med leddhunder. Akkurat nå er jeg bare bekymret. Synes det går i bratt utforbakke dette...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bot dekken og daglig smertelindring er eneste svaret. Med så mange forkalkninger har hunden ikke mer å gå på, iom at den sannsynligvis har bitt seg i smerten over tid. Smertegrensa er nådd, og den må ha hjelp.

At den har mest vondt om morgenen etter hvile og før kroppen er oppvarmet igjen er logisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, tulip. Hun går med dekken (BOT ute, ull inne) og det synes hun er godt. Og hun må nok på smertestillende tabletter nå, ja. Hun holdt på å dø på seg etter en time hos kiropraktor, så det tør jeg ikke begynne med før jeg vet at jeg har råd til å gi henne en regelmessig dose hos noen sikkelige eksperter (dekkes ikke av forsikring). Så da blir det kjemisk smertelindring enn så lenge (noen få mnd til). Men er det håp om å få tatt henne av dette etter en stund, eller er det der vi er nå, at kjemisk smertelindring vil være framtiden? Går det opp og ned for disse, eller er det bare en vei, så spørsmålet bare dreier seg om tempoet..? Hva slags prognoser har sånne leddhunder egentlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror aldri hunden kan gå uten smertestillende nei. Forkalkninger blir jo ikke bedre, de kan stagnere eller bli verre. Og ettersom hunden eldes og blir mindre smidig, vil forkalkningene gnisse mer også.

Jeg ville latt henne sove med bot, for å holde blodsirkulasjonen i ryggraden på topp når resten av kroppen ikke er i bevegelse og kan hjelpe til med det.

Ang kiro, så kan jeg ikke si det ene eller det andre, men jeg er skeptisk iom at det er så mange forkalkninger. Når den ene "knekkes" opp, legges det mer press på en annen, om du skjønner? Mye mulig jeg tenker helt feil altså! Men massasje for å hjelpe muskulaturen rund tror jeg på.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke mye å si annet enn at jeg håper hunden blir bedre :hug:

Amiga er blitt litt mer kvalm sånn på generelt basis egentlig, begynte etter vi begynte med smertestillende ifjor. Nå får hun ingenting men er fortsatt mer enn hva jeg vil si er normalt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst, så leit å høre at pumaen har blitt verre! :console:

Ang kiro, så kan jeg ikke si det ene eller det andre, men jeg er skeptisk iom at det er så mange forkalkninger. Når den ene "knekkes" opp, legges det mer press på en annen, om du skjønner? Mye mulig jeg tenker helt feil altså! Men massasje for å hjelpe muskulaturen rund tror jeg på.

Kiro brukes med hell på hunder med feilstillinger, men akkurat som med mennesker som er ryggopererte eller har forkalkninger, er kiro i beste fall et sjansespill, da forkalkningene forhindrer fullt leddutslag og mobilitet, og dermed ikke bør manipuleres nevneverdig før det blir vondt, nettopp fordi en ikke har noe å gå på.
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar, tulip. Hun går med dekken (BOT ute, ull inne) og det synes hun er godt.

De fleste jeg kjenner gjør det omvendt på sine leddhunder ettersom BOT virker ha en bedre funksjon når hunden er i ro. Ull ute også heller BOT inne til "behandling".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må få meg et sånt nettingdekken da, for det jeg har er gigantisk og gnissete, ikke akkurat like smidig og nett som ulla :)

Angående skjelett/musklaturmanipulasjon så synes jeg også det er vanskelig når hundene ikke kan si fra. Jeg er derfor også litt avventende til dette med kiropraktikk, og hører definitivt det dere sier om at ting i verste fall bare forplanter seg videre. Men massasje kan kanskje gjøre godt, hvis det gjøres regelmessig og for velværeformål (har selv stressbetingede stivheter som er så inngrodde at en massasjetime i ny og ne er et rent h***e, her må det i såfall ukentlige behandlinger til). Vi får se hvor det bærer. Har i hvert fall bestilt time til veten igjen nå, for å diskutere saken (og i det minste få resept til smertestillende). Krysser fingre for en knusktørr og gloheit sommer i år!

Uff, pumaer med vondter er ikke gøy :( Føkk ass! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker nettingdekkenet inne om det er kaldt f.ex, om natta, etter tur osv. Det andre er så stort og passer iallefall ikke corgien :lol:

Jeg kjøpte atpåtil mitt på salg, to nr for stort! :lol: Det funker særs dårlig innendørs. Min mor har hatt revmatiske plager i lange perioder og har alltid sverget til ull. Men sommerstid kan det jo bli veldig varmt da, da er kanskje et nettdekken et godt alternativ for natta. Pysjjenta mi... Uff!

Hvordan har Amiga det, merker du plagene i det daglige? Hva behandles hun med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjøpte atpåtil mitt på salg, to nr for stort! :lol: Det funker særs dårlig innendørs. Min mor har hatt revmatiske plager i lange perioder og har alltid sverget til ull. Men sommerstid kan det jo bli veldig varmt da, da er kanskje et nettdekken et godt alternativ for natta. Pysjjenta mi... Uff!

Hvordan har Amiga det, merker du plagene i det daglige? Hva behandles hun med?

Jeg bruker BOT ting selv faktisk, har en t-skjorte og ett sånn bånd til håndleddet. Fungerer gull :wub:

Amiga er ikke spesielt plaget i det daglige akkurat nå, hun har fått injeksjonene sine, ellers får hun glucosamin, fiskeolje og leddforet til eukanuba.

I høst fikk hun rimadyl hver dag uten noen effekt osv. Da orker hun ikke hoppe opp i sofaen og skrek en del osv. Nå hopper hun opp i sofaen og stoler osv mye mer enn tidligere. Antar det er sprøytene som har gjort det bedre. Hun er også ufattelig aktiv og gal :P Så håper hun blir slik lenge og vi slipper mange dårlige perioder.

vi bruker nettingdekkenet på kalde netter (dog som regel ligger hun i senga oppå dyna vår), og i bilen ol når det kan bli kaldt for hun. Også har hun hatt på seg varmedekken hele vinteren når vi var ute, da bevegde hun mye mer på seg fordi hun holdt seg varm.

423055_10151212467820464_804145463_22069815_1140545490_n.jpg

edit:

Men som jeg nevnte, hun virker mer kvalm, uten at jeg vet hvorfor. Hun sikler mer/virker kvalm (smatter og er sånn som hun er like før hun spyr), hvorfor vet jeg ikke.

I tillegg merker jeg jo på hun oppfører seg annerledes med andre hunder. Hun hyler lenge før de kommer til hun for å si ifra om ryggen sin. Når andre vil leke med hun skriker hun om de er bråe og prøver å nærme seg bakparten sin osv. Jeg vil også påstå at hun er blitt mer på vakt.

Endret av AnetteH
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fin hun er i fleecejakka si :)

Jeg kjenner jeg har det vanskelig med å la henne gå med smerter, men det er jo godt å høre at det kan komme gode perioder også, tror du det er væravhengig, og hvilke ekstratiltak gjør du evt i dårlige perioder? Behandles Amiga fysikalsk i tillegg?

Doberen min er aktiv ute, og jeg merker ikke noe på treningsiveren eller viljen til å være med på tur. Men hun får jo ikke sove særlig godt og det skal så lite til før hun ser direkte miserabel ut. Satser på at Rimadyl kan hjelpe, det er vel de som er snillest for magen, hvis man må bruke det i lengre perioder. Så får vi gi henne sommeren, tenker jeg. Hadde hun ikke vært så pysete for vann kunne hun kanskje hatt godt av vanntrening, men det lurer jeg på om vi må skrive på listen over dyreplageri i denne hundens tilfelle :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff det kan ikke være særlig å ha det slik. Det hørtes ganske omfattende ut. En dobber som viser smerter, har somregel skikkelig vondt, ihvertall etter min erfaring. Så skjønner godt at du er bekymret! Håper du finner ut mer hos veterinæren og finner midler som kan lindre godt nok. Jeg opplevde at mine dobbere strakk seg langt iforhold til aktivitet, selv med smerter, så de vet ikke akkurat hva som er best for dem selv, og så fikk de bivirkningene etterpå. Jeg gav forresten metacam til min ene, og hun ble ikke dårlig av det (og hun var sensitiv i magen ellers)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke smertestillende/betennelsesdempende? Min har forkalkninger i hase og kne, medisiner har gjort underverker :)

(dessuten dekker ikke bot-dekken haseledd osv, så slikt er vanskelig for oss)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om min defineres som leddhund, men hun har deformert ryggvirvel (to egentlig, men en som er markant) langt fremme i ryggen, samt forkalkninger i ene hofta. Hun sover med bot. hver natt (tar noen dagers pause innimellom, men ikke så mye som en uke). Det har ført til at jeg har en hund som ikke er sur om morran. Hun er blid, like morratrøtt som alltid, men brummer ikke om de andre hundene ser hardt på henne. Og hun strekker seg - ikke så mye som når hun burde, men i det minste ser man at hun strekker seg.

Hun skal på smertestillende nå igjen, hatt pause en stund siden hun absolutt ikke tåler metacamen. Synd, for den gir kjempefin smertelindring. Men hjelper ikke når jeg har hund som er konstant kvalm. Akkurat hva vi skal prøve nå, vet jeg ikke - rimadyl utgår, den har for lite effekt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor ikke smertestillende/betennelsesdempende? Min har forkalkninger i hase og kne, medisiner har gjort underverker :)

(dessuten dekker ikke bot-dekken haseledd osv, så slikt er vanskelig for oss)

Som Djervekvinnen er inne på, dobere er ikke noe gode til å begrense seg. Jeg frykter at med smertestillende vil hun belaste seg hardere (hun er tross alt vandt til et visst smertenivå allerede) og egentlig bare bli verre. Som nevnt oppe her, forkalkningene i seg selv blir jo ikke bedre, men kan heller forverre seg om belastningen øker. Men for å behandle akutte situasjoner (som nå) får jeg vel krype til korset. Hun kan i hvert fall ikke fortsette å ha det sånn som nå! Etter to timer i marka i går (en helt vanlig ettermiddagstur med litt løping og herjing) er hun skikkelig sjaber i dag. Sånn kan man jo ikke ha det. Men hvis jeg får henne opp på et akseptabelt nivå nå med kjemiske midler, kanskje kommer i gang med noe massasje, og lar fortilkuddene (stride og selolje) virke så får hun kanskje en god sommer i hvert fall.

Og kanskje skjer det noe magisk sånn at hun blir kjempefin i formen igjen..? JA!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Djervekvinnen er inne på, dobere er ikke noe gode til å begrense seg. Jeg frykter at med smertestillende vil hun belaste seg hardere (hun er tross alt vandt til et visst smertenivå allerede) og egentlig bare bli verre. Som nevnt oppe her, forkalkningene i seg selv blir jo ikke bedre, men kan heller forverre seg om belastningen øker. Men for å behandle akutte situasjoner (som nå) får jeg vel krype til korset. Hun kan i hvert fall ikke fortsette å ha det sånn som nå! Etter to timer i marka i går (en helt vanlig ettermiddagstur med litt løping og herjing) er hun skikkelig sjaber i dag. Sånn kan man jo ikke ha det. Men hvis jeg får henne opp på et akseptabelt nivå nå med kjemiske midler, kanskje kommer i gang med noe massasje, og lar fortilkuddene (stride og selolje) virke så får hun kanskje en god sommer i hvert fall.

Og kanskje skjer det noe magisk sånn at hun blir kjempefin i formen igjen..? JA!

Hmh vi tenker veldig forskjellig da. Vi har begge hunder som aldri blir friske. Så jeg tenker at hun ikke skal begrenses, hun skal pøses full med smertestillende så hun får gjøre det hun elsker, nemlig herje, løpe, trekke, børne, fjolle og bare være gæern, i et år? to? tre? Fem? med smertestillende og så når det blir slik at smertestillende ikke er nok med, så må vi ta siste turen. Men da har hun hvertfall hatt de siste årene med å være pansersnusern på heltid, ikke bare innimellom når hun virker. :wub:

Hunder er generelt ikke gode på å vise kroniske smerter, så da vil jeg anta at hvertfall min går med mye mer smerter enn jeg ser. Det vil jeg ikke.

Men henger meg på ønske om noe magisk altså. Del om du finner en magisk løsning?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tenker nok ikke sååå forskjellig. Jeg vil heller ikke begrense - men jeg vil heller ikke pøse på med kjemikalier. Så hunden min virker så lenge hun virker, men når hun får det for galt så blir det siste turen fremfor hardere kjemikalier. Men det er jo forj***g. For to mnd siden hadde vi de lyseste fremtidsutsiktene, og nå er det såvidt det er lys i tunnellen. Jaja, det er nok like mye sjokk i dette. Jeg ser kanskje lysere på det når jeg får hunden opp på et akseptabelt nivå..? Skal definitivt dele om mirakelet inntreffer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ah skjønner. Ja, nei jeg har hatt litt tid på meg til å fordøye, har i grunnen ventet på noe slikt lenge med denne hunden. Merkelig det, hvordan man faktisk kjenner sin egen hund best. Så selv om hun ikke har hatt diagnosen mer enn siden 1. februar så er det ting som har skurret lenge, uten at jeg har kunnet sette fingern på det. Så er ikke sjokk her, bare "endelig vet jeg noe"lettelse, og frustrasjon over enda en syk hund.

Takk! Samme her, om jeg snubler over noe fantastisk så skal jeg definitivt hyle ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Djervekvinnen er inne på, dobere er ikke noe gode til å begrense seg. Jeg frykter at med smertestillende vil hun belaste seg hardere (hun er tross alt vandt til et visst smertenivå allerede) og egentlig bare bli verre. Som nevnt oppe her, forkalkningene i seg selv blir jo ikke bedre, men kan heller forverre seg om belastningen øker. Men for å behandle akutte situasjoner (som nå) får jeg vel krype til korset. Hun kan i hvert fall ikke fortsette å ha det sånn som nå! Etter to timer i marka i går (en helt vanlig ettermiddagstur med litt løping og herjing) er hun skikkelig sjaber i dag. Sånn kan man jo ikke ha det. Men hvis jeg får henne opp på et akseptabelt nivå nå med kjemiske midler, kanskje kommer i gang med noe massasje, og lar fortilkuddene (stride og selolje) virke så får hun kanskje en god sommer i hvert fall.

Og kanskje skjer det noe magisk sånn at hun blir kjempefin i formen igjen..? JA!

Du altså... Tror du Labradorer er noe bedre på å begrense seg? :P

Det er nå en grunn til at Labradoren min har de leddproblemene den har, som alt i alt bunner ut i en hund som gir ALT i alle situasjoner uten livsbevarelses-innstinkt. Hunden har brukket beinet uten å si i fra (...), det har grodd igjen skjevt, forkalkninger ble dannet i haseledd, hund har gått og hatt vondt uten å si i fra, hund har vridd bein og feilbelastet lenge, problem har forflyttet seg opp i kneledd.

For 1 år siden gikk hunden på previcox i 1 måned, da hun haltet fryktelig. Røntgen viste permanent (obviously) forkalkning som man ikke kunne gjøre noe med, allikevel ble hunden *helt bra* etter den previcox-kuren og løp løs på fjell og mark i 1 år uten noe tegn til halting.

Først nå, når korsbåndet har begynt å blitt slitt, har hun begynt å halte igjen. Men nå halter hun helt annerledes, halter hele tiden og humper på 3 bein hver gang hun har ligget i ro i mer enn 30 minutter. Korsbåndet er langt på vei til å ryke og hunden går kun 10 minutter tur hver dag i kort, kort bånd. Minimalt med belastning. Previcox har ikke hjulpet, og previcox ble så hardt på mage-tarm system etter 3 mnd etterhverandre, at vi nå har byttet til en snillere versjon som har hjulpet hunden greit. Den blir jo ikke halte-fri (siden smertestillende/betennelsesdempende ikke magisk gjenoppretter korsbånd :P ) , men den tar de verste smertene. Såpass synes jeg hunden fortjener, heller et kort og godt liv enn et bittelitt lengre vondt liv. Jeg kan gjerne nekte meg selv å ta smertestillende, men hunden kan ikke fortelle meg hva HUN vil, og da tar jeg som eier ansvar så lenge jeg anser bivirkningene av medisinen til å være mindre enn de positive effektene hun faktisk får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Jeg hadde en flat som heler ikke begrenset seg. Han hadde forkalkinger i ryggraden og broer. Jeg lot han base på men san om vinteren så fyrte jeg opp så stua var god og varm og gav han smertestillende etter at han hadde vært på tur og løpt og badet. Gav han også gjerne smertestillende til natta når han skulle sove så han fikk en god natt. ALtså han fikk smertestillende når han skulle være i ro over tid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...