Gå til innhold
Hundesonen.no

En eller to bikkjer?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Kråkefot/hønseklo/hanefôt har vi liggende her, men ikke brukt på mange år pga uheldige episoder med toillingtollere som hugger etter hverandre for å komme først til den katta ingen av dem likevel kommer bort til (også kalt overslagshandling). Jeg går med to- tre og fire hunder i hvert sitt skinnbånd av ulike lengder og tykkelser. Må jo skritte over bånd, skifte på hem jeg har i hvilken hånd, ettersom hvem som trekker litt ut i buskene for å gå på do, og sånn, men det går jo av seg selv. Kan ta en bærepose eller to også, uten noe stress, liksom. Men vi hilser ikke på andre hunder når jeg har dem i bånd. Det er ganske anderledes å ha mer enn èn hund. For tiden er tre akkurat passe her. Jeg skal ikke påstå at den første var så veldig rolig før vi fikk nummer to. Nummer tre går bare i bånd der det er trafikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns ikke det føles som dobbelt så mye av alt i grunnen..eneste jeg har failet på selv er å miljøtrene og sosialisere hund nr 2 NOK alene. Så det er mitt beste tips. Kommer nok alltid til å ha to - to er mer av alt som er bra jo :heart:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns en fin regel er: Har man ikke kontroll på nr 1 så skaffer man seg ikke nr.2.

Det er også alltid en fare for at de to ikke går sammen og det er faktisk noe man må tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hapzen:

(Hehe sorry jeg tror ikke jeg fikk til å siterè)

Det kommer jo an på så mangt hvor mye jobb det blir :-) Rase, alder på hund nr 1, boforhold, ja i det hele tatt.

Jeg har det veldig enkelt og greit rundt meg og kan gå med hundene mye løse rett ved her jeg bor, og det forenkler jo helt klart masse for meg.

Men jeg skal ikke lyve å si at det ikke er jobb med valp i huset! Mye mindre søvn i starten, hyppige tisseturer på plena, valpehyling og det som følger med. Men vips! Så har hund nr 2 også blitt nesten voksen, og da har du straks 2 hunder som med all sannsynlighet har veldig mye glede av hverandre, og ikke minst som du får stor glede av :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk tre hunder, og stilte akkurat samme spørsmål som deg når jeg vurderte å skaffe nummer to.

For å være helt ærlig, og det er sikkert mange som ikke tror meg eller er uenige, men jeg synes jobben ble enklere med to hunder.

De aktiviserer seg selv og leker så mye med hverandre, at de slipper å bli underholdt av oss hele tiden.

Dessuten var den første hunden 1 og et halvt år når nummer to kom i hus, han var da 5 mnd og kunne INGENTING! Forrige eier hadde lært han såvidt å sitte (ikke 100%) og å gi "high five" med labben. INGENTING annet, han var ikke husren, kunne ikke gå i bånd (aldri gått i bånd!), ikke ligge, ikke sitt/ligg og bli, osv osv.

Men han ble med på vår hverdag, og den voksne hunden lærte "oliver" alt han trengte, vi oppdaget nye ting som Oliver hadde lært fra den andre, og vi ble rett og slett forbløffet.

Men slik har vi oppdaget på den siste (som vi fikk tak i som valp), han har lært det meste fra å se på de andre og gjøre som de når vi kommanderer.

Vi lever veldig hundevennlig til da, skal det sies, vi bor et godt stykke fra andre hus, så hundene går ute løse og alene så mye de vil. De leker i skogen og på jordene her, uten at vi trenger å passe på og de slipper å stå i bånd.

Ellers kan jeg jo si noen minus jeg kan tenke meg ved å ha flere hunder enn en:

- Fraktmulighetene ( har du plass til to/flere hunder i bilen/buret)?

- Dobbelt av utstyr , liggeplass, hundefôr

Å gå med to hunder i bånd er ikke noe problem. De lærer utrolig raskt at det er ikke noe særlig å surre seg inn i båndet til den andre, og da "holder de rekka". :-)

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh vi har også tre hunder, ingen bil, bor på landet, bittelite hus, èn hundeliggeplass på stua der alle stort sett er. Ingen ligger der, men rundt omkring i sofaen, uansett. Hundesenga blir stort sett brukt av en hvis de har noe tyggegreier (eller den som har fått det tomme yoghurtbegeret for å slikke det rent) og søker litt avstand fra hverandre.

Vi har diger tomt her, men den eneste som får gå ut for å gjøre fra seg der, er Tinka. Ellers går vi alltid tur. Sånn sett er ikke livet så mye anderledes enn da vi bodde i byen. Det er bare det at her er det skog, badevann og ikke en eneste blåløype eller valsa skogsløype :)

Skjer det noe akutt med hundene, har jeg gode naboer og en snill datter i Oslo med bil. Hundematen blir kjørt til døra, av vår faste levrandør. Da vi flyttet hit, viste det seg at vi var naboer her, så den tradisjonen var det lett å holde på.

Det er ikke snakk om hva man har, men å innrette seg etter forholdene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh eg kunne virkelig tenkt meg ein hund nr to. men har ein samboer som absolutt ikkje vil ha :P eg har så lyst på ein hund eg kan bruke litt meir til det som interesserer meg (agility og lydighet). greit nok, Han eg har no er gledelig med, men skulle gjerne hatt eit ekstra gir til tider og litt ekstra arbeidsglede. Han er og blir ein liftsnyter og om eg skal ha meg ei skikkelig treningsøkt må han ligge på lading over lang tid. kan ikkje ha vert på tur i forvegen :P

Men om det en gang blir til at eg klarer og overtale herren er eg glad for at han eg er no er veldig stabil mentalt og kan det av hverdagslige ting. Som det og kunne gå i bånd, legge seg på plassen når me spiser. vente på å gå ut og inn dørene,vente på mat,rolig innendørs. og at han ikkje har uvaner som kan påvirke en valp i noen stor grad, som å bjeffe på døren og div.

Det er hevrtfall ting eg ville hatt på plass før ein evt nr 2. Og så er det vel slik at om du har tenkt på ein nr 2 så er det lurt at hunden er vaksen og kan vere eit " godt forbilde" :) og om du har stor hund ifå før så er vel dei ikkje skikkelig vaksen før dei er 3 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når folk skriver at det blir dobbelt så mye jobb, dobbelt så mye husarbeid og at det er vanskelig å gå med to hunder løs samtidig :S jeg trodde ikke at det kom til å bli såååååå stor forskjell.... bare litt mer :P

Neida, ikke noe stress. Jeg har to, og lengter etter en tredje..! For meg har det bare vært gledelig å få inn en hund til i heimen. Men jeg har to med svært ulike behov, hadde begge vært trenings-krevende så hadde det vært litt pes, tror jeg. Greit å kunne ta fram en pausehund i ny og ne, men i treningsgrupper osv synes jeg det er greit å trene 1 hund av gangen (respekt for andres tid og sånn), og dermed måtte jeg hatt dobbelt opp med treningsdager - og da tar jo hundetreningen plutselig veeeeldig mye tid (samboeren min hadde blitt dritsur).

Men med 1 hushund og 1 treningshund er det i hvert fall bare kos!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk fra 1 til 2 hunder for snart 3 år siden, og jeg kommer aldri til å bare ha en hund igjen. Jeg synes det er mange flere fordeler og gleder med 2, enn hva den ekstra jobben representerer. Synes absolutt ikke det er dobbelt så mye jobb. Om jeg støvsuger noen ekstra hår så merker jeg jo ikke det, og stort sett så går/sykler jeg tur med de sammen. De får selvsagt også litt individuell trening, men totalt sett er det ikke dobbelt så mye jobb i min erfaring.

Når jeg går tur så er begge festet i magebelte, som er jeg fester en hjemmemekka strikk i, og som koblene igjen er festet i. Hundene mine går med seler og de har et ganske godt fremover fokus mesteparten av tiden, fordi om det er lov å gå og snuse etc. når jeg går med de. Har ikke noe trøbbel med at bånda surrer seg alt for mye sammen. De blir jo gjerne litt tvinna, men ser ikke på det som noe problem i seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...