Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Schäfertispe på 10 år, som ble kastrert 3 år gammel. Tok UL for å gjøre det på riktig tidspunkt (lavest mulig hormon produksjon). Litt mer underull har kommet med årene, men ellers ingen endringer på noe som helst vis. Aldri angret!

Skrevet

Kastrerte tispe som fikk livmorbetennelse i forbindelse med første løpetid. Etter antibiotikakur lukket betennelsen seg, og selvom formen hennes var OK valgte vi å operere pga at den ikke ga seg helt..

Ingen som helst komplikasjoner med operasjonen, eller etterpå, og som bonus fikk vi også en langt mindre "bitchy" og mer stabil tispe. Ingen vektøkning eller dårlig pels.

Skrevet

Toya ble sterilisert i 2008 og hun blir 11 år til sommeren. Ikke hatt noen urin/lekkasje problemer, men hun har fått sykt mye underull (noe de ikke skal ha), samt fjonepels. Det er synd, for jeg synes ikke hun er noe fin med all den stygge pelsen, men men.

Ikke merket noe forskjell gemyttmessig.

Skrevet

Først, tusen takk for alle svar! Og selv om dere ikke er sitert under her, så har jeg fortsatt lest hva dere skriver og er takknemlig for tilbakemeldinger :)

Har du prøvd galastop? Det er jo et alternativ.. Ellers så må jeg være så kjedelig og si at min erfaring er at når de blir så ille med innbildt i ung alder, blir de særlig bedre når de blir eldre :P

Men til tilleggsspørsmålet ditt: du bør ikke kastere rett etter løpetid.. Vent til innbildten er over (evt brukt galastop) og vent til midt imellom løpetidene..

Jeg angrer ikke på inngrepet på gamla mi :)

Nei, ikke prøvd galastop fordi det egentlig KUN er melka som er et "problem". Og det er jo egentlig ikke et problem liksom. ;)

Litt ot, men hva er å slime? :P

Jeg tar en råsjans og tipper at det er slimete utflod fra tispens "edlere deler" :D

Stemmer ;) Gry har en del slimete utflod i perioder før og etter løpetid. For henne er tydeligvis dette normalt. HAr en gang sjekket det hos veterinær fordi jeg fryktet livmorbetennelse ETTER løpetid, men var ikke noen fare.

Godlukta trenger ikke bli borte med kastrering, Ingvilds Tinka er vel like mye mannemagnet nå som før, men har fått det bedre på andre områder.

Mine hunder er også mannemagneter, men helt uten andre issues.

Hmmmmm.... Dette er jo noe å ha i bakhodet. Takk for innspill :)

Er det vanlig? Jeg er ny i tispeverdenen, og det er virkelig en helt annen verden fra den jeg er vant til! :o:D

Det er iallefall vanlig på Gry ;) Ellers aner jeg ikke ;)

Det jeg syns er aller mest negativt for min del, min hund og rasen hennes, er at de ofte får enorme mengder underull. Det skal jo ikke min rase ha, og jeg har sett en sterilisert/kastrert papillon tispe, og den hadde MYE og tjukk pels. Den lignet mer en pomme. Den så ut til å slite fryktelig med å være alt for varm også. Men så er det forskjell på å gå fra så og si ingen underull, til masse underull, enn å gå fra en del underull, til mer underull, som din rase gjerne gjør.

Ja, Bridie har fått en langt mer fluffy pels. Men det er ikke negativt egentlig ;) Samme fikk Buffy, schæfern jeg hadde før også.

Hanhunder er like gira på Kahlo som før kastrering. Så den biten behøver ikke bli borte.

Men bortsett fra det, og faren for urinlekasje, så har jeg ikkenoe negativt å si om kastreringen til Kahlo hvertfall Jeg fikk den hunden jeg så første uka av løpetiden, ikke det maniske, vekselvis livredde/sinte/hysteriske monsteret som var der i tre uker før løpetide og 2 mnd etter.

Jo, har en negativ ting til å si, men det er mer måten kastreringen ble utført på. Hun har blitt livredd veterinærer. Og hun har to stifter i magen som ble satt inn for å stoppe blødninger under operasjonen, som vi lurer på om kan medføre smerter for henne nå (sammenvoksninger og arrdannelser. )

Au da.... Ekle greier. Heldigvis stoler jeg godt på veterinærene hos oss, og jeg vil være med henne fra hun sovner, gjennom operasjon og da hun våkner. Så satse på hun ikke blir reddere enn hun allerede er hos veterinæren. For trygg er hun absolutt ikke, lille Gry'n min.

Blaze er kastrert pga smerter under løpetid (to keisersnitt og endel arrvev). Hun ble ikke lagt i dyp narkose, men fikk epidural under operasjonen. Veldig fornøyd med det. Blaze har ikke endret atferd og heller ikke fått ekstremt mye mer underull, man kanskje litt mer? Hun har alltid hatt mye pels. Eneste forsjellen med henne nå er at hun røyter kun ned ordentlig en gang i året og det er på våren.

(og har man hund med mye underull så er det ikke værre enn å finne fram tynnekniven så fikser man fint å få bort ganske mye)

Det jeg har erfart, er at de som har kastrert tisper med redsler, aggresjon e.l. har måtte avlive de kort tid etterpå pga forsterkning av atferden. Da snakker jeg om hunder som har problem atferd uten sammenheng med løpetid.

Det har gjerne vært bitt situasjoner på folk eller fe som eier ikke vil leve videre med. Så den biten gjelder ikke bare hannhunder.

Ja, Bridie røyter også kun en gang i året. Og dette har jo absolutt også sine pros and cons. Jammen var det enkelt å bade Gry osv da hun er nedrøytet!! Og så mye bedre for henne i sommer varmen! Men, jeg revurderer å melde henne på NKK Trondheim da jeg ser at hun var naken på den tiden i fjor :P Så.... :P

Men ja.... Dette med gemytt osv er jo også en ting jeg tenker MYE på. Gry er ikke en spesielt trygg og tøff jente. Men dette er også noe vi ser endrer seg veldig i forbindelse med løpetid. Hun blir LANGT svakere mentalt jo nærmere løpetid hun kommer. Men feks mannfolk kan være skumle hele tiden. Og ja... Hun har langt i fra samme sterke psyke som søster Bridie. Så, hmmmm...

Mi måtte kastreres pga lukket livmorbetennelse for 1 år siden.Rett etter inngrepet fikk hun faktisk innbilldt svangerskap da hadde aldri hatt det synlig før så det var litt rart;)

Den første tiden etter operasjonen luktet hun visst veldig godt til mange hannhunder men,ga seg heldigvis raskt.Det var ingen problemer under løpetid her så har ikke merket noen adferd endringer eller noe.Hun er samme som før;)

Eneste et par ganger nå har hun hatt litt urinlekkasje ja...Har lest at det kan være ganske så vanlig ho Settere og hun er jo mest Gordon Setter.Ikke noe ofte heldigvis går månder mellom hver gang.

Hvor gammel er hun? Et år bare siden op og hun lekker, er jo forholdsvis kjapt. Eller???

Har du prøvd medisin på henne for lekkasjen ?

Ellers har jeg jo erfaring med dette fra før.

Buffy, schæfern, ble kastrert ca 2-3 år gammel. Pga livmorbetennelse. Hun ble inkontinent i 5,5 års alder og medisiner hjalp ikke. MEN hun gikk også på kortison i 4 år av livet sitt, så dette kan jo ha en innvirking. Økt tørste, økt inntak av vann, økt press i blæra osv...

Hun fikk store endringer i pels, men gemytt messig var hun den samme gode. Eller gale. Alt ettersom.

Bridie ble kastrert 3,5 år gammel pga hyppige løpetider, innbilt og problemer. Bare på de 10 månedene fra hun kom til meg hadde hun 3-4 løpetider og bare problemer. Og det endte med livmorbetennelse og op.

Hun har blitt en stabil fin tispe, ikke endret noe gemytt som jeg kan merke. Hun blir nå 8 år gammel.

Har oppdaget en våt flekk der hun har ligget EN gang. Men Gry lå på samme teppe. Og jeg aner ikke om det var lekkasje eller rett og slett "vi har fått beskjed om å ligge her og tørr ikke flytte oss for å tisse engang" opplegg. Aner ikke. Tok bare masse masing om urolige hunder og 2 timer senere oppdaget vi en flekk. Så inntil jeg ser fler våte dammer/flekker, så antar jeg det var et uhell bare.

Pelsen hennes har blitt fluffy og et ******* å vaske i forhold til på Gry. Hun røyter bare engang i året og aldri helt ned som på Gry. Og ja, dette er jo både positivt og negativt føler jeg.

Det har jo absolutt sine fordeler å se SÅNN ut:

184183_10150755234060252_727650251_20399523_78581_n.jpg

Selv om det sjelden gjelder i utstillingsringen :lol: Men pokker så mye enklere å ha med den bikkja inn fra stranda og opp i senga kontra denne pelsballen, som forøvrig er nedrøytet her...

292613_10150755233470252_727650251_20399505_4023917_n.jpg

Skrevet

Hei gjenn! hun blir 6 år til sommeren.Har ikke prøvd medisin for lekkasjen da det er så sjeldent blir det værre prøver jeg det.Ingen aning jeg om litt før 1 år etter ble kastrert er raskt for starte lekke? Hehe!

Første gangen merket jeg det i senga hennes.Så har det vært noen ganger rett på gulvet/i vindus karmen.Noen uker siden siste gangen nå og er vel rundt 8 uker siden første gangen.Så ser jeg skreiv feil i forrige tråd at går måneder mellom hver gang mente uker!

Får nå se hvordan det går men,blir det like lite som nå fremover er det ingen problem.Veldig fornøyd med kastreringen ellers da;)

Skrevet

Vi kastrerte familiehunden (Irsk Setter, 7 år da) i fjor pga livmorbetennelse. Hun ble en helt annen hund, så tror hun har plages mer enn det vi har forstått. Ble mye mer fart og glede i henne. Pelsen er blitt skikkelig fjonete og hun har fått en del underull, og ikke før jeg leste denne tråden har jeg tenkt at det kan ha en sammenheng med kastreringen. Hun har også lagt på seg en del, så må passe bedre på hvor mye mat hun får i seg.

Skrevet

Nemi er også sterilisert, og eneste gangen jeg angra, var dagen etter operasjonen. Da hadde hun voooondt, og var øøøøøm, og syns syyyyyynd på seg selv! Men det gikk over fort, og ikke sett meg tilbake en eneste gang etter det! Hun har blitt FEIT, men hun holder på å slankes nå. Humøret hennes er mye mer stabilt, hun klikker ikke i vinkel av synet av andre hunder lenger, hun kan faktisk være med på utstillinger, og ligge bak stolen min mens jeg skriver, uten bur. Hun er mye mer harmonisk, og trives mer med seg selv og andre nå, tror jeg. :)

Skrevet

Furbie hos mamma og pappa er en wheaten terrier-frøken på snart 10. Vi kastrerte henne da hun var rundt 4? tror jeg, fordi hun utagerte mot andre hunder, og hun var tydelig sint. Dette eskalerte noe enormt rundt løpetid. Nå går det an å holde henne igjen, og hun er en mye blidere og roligere hund. Hun er ikke lenger sint mot andre hunder når hun utagerer, men "hilsete".

Vi har ikke merket noen forskjell i pels, eller inkontinens. Så alt i alt bare positivt, har jeg opplevd. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...