Gå til innhold
Hundesonen.no

Pros and cons vedr kastrering av tispe


Recommended Posts

Guest Gråtass

Schäfertispe på 10 år, som ble kastrert 3 år gammel. Tok UL for å gjøre det på riktig tidspunkt (lavest mulig hormon produksjon). Litt mer underull har kommet med årene, men ellers ingen endringer på noe som helst vis. Aldri angret!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrerte tispe som fikk livmorbetennelse i forbindelse med første løpetid. Etter antibiotikakur lukket betennelsen seg, og selvom formen hennes var OK valgte vi å operere pga at den ikke ga seg helt..

Ingen som helst komplikasjoner med operasjonen, eller etterpå, og som bonus fikk vi også en langt mindre "bitchy" og mer stabil tispe. Ingen vektøkning eller dårlig pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Toya ble sterilisert i 2008 og hun blir 11 år til sommeren. Ikke hatt noen urin/lekkasje problemer, men hun har fått sykt mye underull (noe de ikke skal ha), samt fjonepels. Det er synd, for jeg synes ikke hun er noe fin med all den stygge pelsen, men men.

Ikke merket noe forskjell gemyttmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først, tusen takk for alle svar! Og selv om dere ikke er sitert under her, så har jeg fortsatt lest hva dere skriver og er takknemlig for tilbakemeldinger :)

Har du prøvd galastop? Det er jo et alternativ.. Ellers så må jeg være så kjedelig og si at min erfaring er at når de blir så ille med innbildt i ung alder, blir de særlig bedre når de blir eldre :P

Men til tilleggsspørsmålet ditt: du bør ikke kastere rett etter løpetid.. Vent til innbildten er over (evt brukt galastop) og vent til midt imellom løpetidene..

Jeg angrer ikke på inngrepet på gamla mi :)

Nei, ikke prøvd galastop fordi det egentlig KUN er melka som er et "problem". Og det er jo egentlig ikke et problem liksom. ;)

Litt ot, men hva er å slime? :P

Jeg tar en råsjans og tipper at det er slimete utflod fra tispens "edlere deler" :D

Stemmer ;) Gry har en del slimete utflod i perioder før og etter løpetid. For henne er tydeligvis dette normalt. HAr en gang sjekket det hos veterinær fordi jeg fryktet livmorbetennelse ETTER løpetid, men var ikke noen fare.

Godlukta trenger ikke bli borte med kastrering, Ingvilds Tinka er vel like mye mannemagnet nå som før, men har fått det bedre på andre områder.

Mine hunder er også mannemagneter, men helt uten andre issues.

Hmmmmm.... Dette er jo noe å ha i bakhodet. Takk for innspill :)

Er det vanlig? Jeg er ny i tispeverdenen, og det er virkelig en helt annen verden fra den jeg er vant til! :o:D

Det er iallefall vanlig på Gry ;) Ellers aner jeg ikke ;)

Det jeg syns er aller mest negativt for min del, min hund og rasen hennes, er at de ofte får enorme mengder underull. Det skal jo ikke min rase ha, og jeg har sett en sterilisert/kastrert papillon tispe, og den hadde MYE og tjukk pels. Den lignet mer en pomme. Den så ut til å slite fryktelig med å være alt for varm også. Men så er det forskjell på å gå fra så og si ingen underull, til masse underull, enn å gå fra en del underull, til mer underull, som din rase gjerne gjør.

Ja, Bridie har fått en langt mer fluffy pels. Men det er ikke negativt egentlig ;) Samme fikk Buffy, schæfern jeg hadde før også.

Hanhunder er like gira på Kahlo som før kastrering. Så den biten behøver ikke bli borte.

Men bortsett fra det, og faren for urinlekasje, så har jeg ikkenoe negativt å si om kastreringen til Kahlo hvertfall Jeg fikk den hunden jeg så første uka av løpetiden, ikke det maniske, vekselvis livredde/sinte/hysteriske monsteret som var der i tre uker før løpetide og 2 mnd etter.

Jo, har en negativ ting til å si, men det er mer måten kastreringen ble utført på. Hun har blitt livredd veterinærer. Og hun har to stifter i magen som ble satt inn for å stoppe blødninger under operasjonen, som vi lurer på om kan medføre smerter for henne nå (sammenvoksninger og arrdannelser. )

Au da.... Ekle greier. Heldigvis stoler jeg godt på veterinærene hos oss, og jeg vil være med henne fra hun sovner, gjennom operasjon og da hun våkner. Så satse på hun ikke blir reddere enn hun allerede er hos veterinæren. For trygg er hun absolutt ikke, lille Gry'n min.

Blaze er kastrert pga smerter under løpetid (to keisersnitt og endel arrvev). Hun ble ikke lagt i dyp narkose, men fikk epidural under operasjonen. Veldig fornøyd med det. Blaze har ikke endret atferd og heller ikke fått ekstremt mye mer underull, man kanskje litt mer? Hun har alltid hatt mye pels. Eneste forsjellen med henne nå er at hun røyter kun ned ordentlig en gang i året og det er på våren.

(og har man hund med mye underull så er det ikke værre enn å finne fram tynnekniven så fikser man fint å få bort ganske mye)

Det jeg har erfart, er at de som har kastrert tisper med redsler, aggresjon e.l. har måtte avlive de kort tid etterpå pga forsterkning av atferden. Da snakker jeg om hunder som har problem atferd uten sammenheng med løpetid.

Det har gjerne vært bitt situasjoner på folk eller fe som eier ikke vil leve videre med. Så den biten gjelder ikke bare hannhunder.

Ja, Bridie røyter også kun en gang i året. Og dette har jo absolutt også sine pros and cons. Jammen var det enkelt å bade Gry osv da hun er nedrøytet!! Og så mye bedre for henne i sommer varmen! Men, jeg revurderer å melde henne på NKK Trondheim da jeg ser at hun var naken på den tiden i fjor :P Så.... :P

Men ja.... Dette med gemytt osv er jo også en ting jeg tenker MYE på. Gry er ikke en spesielt trygg og tøff jente. Men dette er også noe vi ser endrer seg veldig i forbindelse med løpetid. Hun blir LANGT svakere mentalt jo nærmere løpetid hun kommer. Men feks mannfolk kan være skumle hele tiden. Og ja... Hun har langt i fra samme sterke psyke som søster Bridie. Så, hmmmm...

Mi måtte kastreres pga lukket livmorbetennelse for 1 år siden.Rett etter inngrepet fikk hun faktisk innbilldt svangerskap da hadde aldri hatt det synlig før så det var litt rart;)

Den første tiden etter operasjonen luktet hun visst veldig godt til mange hannhunder men,ga seg heldigvis raskt.Det var ingen problemer under løpetid her så har ikke merket noen adferd endringer eller noe.Hun er samme som før;)

Eneste et par ganger nå har hun hatt litt urinlekkasje ja...Har lest at det kan være ganske så vanlig ho Settere og hun er jo mest Gordon Setter.Ikke noe ofte heldigvis går månder mellom hver gang.

Hvor gammel er hun? Et år bare siden op og hun lekker, er jo forholdsvis kjapt. Eller???

Har du prøvd medisin på henne for lekkasjen ?

Ellers har jeg jo erfaring med dette fra før.

Buffy, schæfern, ble kastrert ca 2-3 år gammel. Pga livmorbetennelse. Hun ble inkontinent i 5,5 års alder og medisiner hjalp ikke. MEN hun gikk også på kortison i 4 år av livet sitt, så dette kan jo ha en innvirking. Økt tørste, økt inntak av vann, økt press i blæra osv...

Hun fikk store endringer i pels, men gemytt messig var hun den samme gode. Eller gale. Alt ettersom.

Bridie ble kastrert 3,5 år gammel pga hyppige løpetider, innbilt og problemer. Bare på de 10 månedene fra hun kom til meg hadde hun 3-4 løpetider og bare problemer. Og det endte med livmorbetennelse og op.

Hun har blitt en stabil fin tispe, ikke endret noe gemytt som jeg kan merke. Hun blir nå 8 år gammel.

Har oppdaget en våt flekk der hun har ligget EN gang. Men Gry lå på samme teppe. Og jeg aner ikke om det var lekkasje eller rett og slett "vi har fått beskjed om å ligge her og tørr ikke flytte oss for å tisse engang" opplegg. Aner ikke. Tok bare masse masing om urolige hunder og 2 timer senere oppdaget vi en flekk. Så inntil jeg ser fler våte dammer/flekker, så antar jeg det var et uhell bare.

Pelsen hennes har blitt fluffy og et ******* å vaske i forhold til på Gry. Hun røyter bare engang i året og aldri helt ned som på Gry. Og ja, dette er jo både positivt og negativt føler jeg.

Det har jo absolutt sine fordeler å se SÅNN ut:

184183_10150755234060252_727650251_20399523_78581_n.jpg

Selv om det sjelden gjelder i utstillingsringen :lol: Men pokker så mye enklere å ha med den bikkja inn fra stranda og opp i senga kontra denne pelsballen, som forøvrig er nedrøytet her...

292613_10150755233470252_727650251_20399505_4023917_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei gjenn! hun blir 6 år til sommeren.Har ikke prøvd medisin for lekkasjen da det er så sjeldent blir det værre prøver jeg det.Ingen aning jeg om litt før 1 år etter ble kastrert er raskt for starte lekke? Hehe!

Første gangen merket jeg det i senga hennes.Så har det vært noen ganger rett på gulvet/i vindus karmen.Noen uker siden siste gangen nå og er vel rundt 8 uker siden første gangen.Så ser jeg skreiv feil i forrige tråd at går måneder mellom hver gang mente uker!

Får nå se hvordan det går men,blir det like lite som nå fremover er det ingen problem.Veldig fornøyd med kastreringen ellers da;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kastrerte familiehunden (Irsk Setter, 7 år da) i fjor pga livmorbetennelse. Hun ble en helt annen hund, så tror hun har plages mer enn det vi har forstått. Ble mye mer fart og glede i henne. Pelsen er blitt skikkelig fjonete og hun har fått en del underull, og ikke før jeg leste denne tråden har jeg tenkt at det kan ha en sammenheng med kastreringen. Hun har også lagt på seg en del, så må passe bedre på hvor mye mat hun får i seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemi er også sterilisert, og eneste gangen jeg angra, var dagen etter operasjonen. Da hadde hun voooondt, og var øøøøøm, og syns syyyyyynd på seg selv! Men det gikk over fort, og ikke sett meg tilbake en eneste gang etter det! Hun har blitt FEIT, men hun holder på å slankes nå. Humøret hennes er mye mer stabilt, hun klikker ikke i vinkel av synet av andre hunder lenger, hun kan faktisk være med på utstillinger, og ligge bak stolen min mens jeg skriver, uten bur. Hun er mye mer harmonisk, og trives mer med seg selv og andre nå, tror jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Furbie hos mamma og pappa er en wheaten terrier-frøken på snart 10. Vi kastrerte henne da hun var rundt 4? tror jeg, fordi hun utagerte mot andre hunder, og hun var tydelig sint. Dette eskalerte noe enormt rundt løpetid. Nå går det an å holde henne igjen, og hun er en mye blidere og roligere hund. Hun er ikke lenger sint mot andre hunder når hun utagerer, men "hilsete".

Vi har ikke merket noen forskjell i pels, eller inkontinens. Så alt i alt bare positivt, har jeg opplevd. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...