Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Far er jeg aldri til og fikk ikke kjøpe hund av mamma så hund gjør det ikke. Så tror det er best om jeg setter det på typen for vi deler hunden og han hjelper meg med og betale vet. Og for :)

Guest Kåre Lise
Skrevet

Far er jeg aldri til og fikk ikke kjøpe hund av mamma så hund gjør det ikke. Så tror det er best om jeg setter det på typen for vi deler hunden og han hjelper meg med og betale vet. Og for :)

Desto større grunn til å IKKE sette hunden på han. Forsikringa kan han ta men aldri overfør hunden din til han.
Skrevet

Det kan være litt hipp som happ med forsikringsselskaper og pris. På DS er prisen lik hos Agria og Gjensidige. Best å sjekke litt rundt, for "din" erfaring trenger ikke å stemme overens med "min".

Men TS, hunden trenger ikke overføres på noen, bare sett forsikringen på noen andre. Når du blir 18 selv så overfører du den tilbake til deg selv. Enkelt og greit.

Skrevet

litt OT, men jeg har hatt både Gjensidige og Agria. Fordelen med Agria at de fleste veterinærkontor har direkte skadeoppgjør med de. Dvs at Veterinærkontoret og Agria gjør opp seg i mellom også betaler du bare egenandelen til veterinæren. Du trenger ikke engang å kontakte Agria selv, veterinærkontoret ordner allt. Slik gjorde de det når vi måtte operere ene hunden for entropion. Strålende fornøyd med løsningen og Agria:)

  • Like 1
Skrevet

Desverre så kan jeg ikke lage forsking på hunden før jeg er 18 år, ikke engang på argia. Prøvde med mitt person nr og det fungerte ikke også prøvde vi med typen sitt og det fungerte med engang :)

Skrevet

Desverre så kan jeg ikke lage forsking på hunden før jeg er 18 år, ikke engang på argia. Prøvde med mitt person nr og det fungerte ikke også prøvde vi med typen sitt og det fungerte med engang :)

Men har du ringt og snakket med dem?

Skrevet

Skal prøve det i morgen jeg :) eller kan jeg sette forsikringen på han til jeg blir atten ?

Hvis du kan ha forsikringen i ditt navn, hvorfor ikke bare fikse det med en gang? Det er jo det letteste..

Skrevet

Ikke lest alt men hunden min Ivo stod registrert på meg og jeg fikk han når jeg var 16år. Forsikringen stod på min far helt frem til jeg flyttet for meg selv en stund etter at jeg ble 18år og da ringte jeg bare inn og sa at jeg ville ha forsikringen i mitt navn og til min adresse og da fikset de det med en gang uten problemer. :)

Skrevet

Vet at noen har presisert det tidligere, men sykdommer som hunden allerede innehar vil ikke dekkes, ihvertfall ikke i vanlige forsikringer (mulig det finnes noe spesielt der ute).

Derfor anbefales det sterkt at man forsikrer valpen med en gang man får den, dersom oppdretter har tegner forsikring for valpene, så lar ofte forsikringsselskapene deg overlappe, særlig hvis det er samme forsikringsselskap som oppdretter har brukt.

Skrevet

Med hvis det er en medfødt sykdom for jeg igjen på hennes forsikring hos if. Det gjelder i 3 år og skal jo ha forsikring uansett :)

Skrevet

Med hvis det er en medfødt sykdom for jeg igjen på hennes forsikring hos if. Det gjelder i 3 år og skal jo ha forsikring uansett :)

Somoftes krever slike forsikringer at hunden blir forsikret innen en dag etter at den har kommet i hus.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Vil bare nevne at Kuro har noen tannproblemer som ser ut til å være dekket av Agria Spesial, men som ikke ville vært dekket dersom vi ikke hadde lagt til Spesial-delen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...