Gå til innhold
Hundesonen.no

Veldig redd barn - trenger hjelp nå, pga besøk


Maria
 Share

Recommended Posts

Okei. Jeg kjenner jeg faktisk blir litt forbanna på bikkja, og det er jo ikke riktig. Men hun, altså mini på 5 mnd, er livredd unger. Begynt nå i det siste. Hun skiller dem ut på laaaang avstand. Ikke bare babyer, men ei jente på 13! Vi snakker livredd. Ingen negative erfaringer jeg kan komme på som kan ha fått henne slik. Jenta er flink og overse henne etter instrukser fra meg, men hva søren kan jeg gjøre? Dette har jeg ikke vært borti før. Hvordan skal jeg forholde meg? Hun kryper vekk og gjemmer seg lengst mulig unna jenta. Jeg vil ikke at det skal bli værre. Men koselig blir det jo heller ikke. Det samme skjedde med min bror på 5 her om dagen. Hjelp?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil faktisk si at du bør skjerme hunden helt, og kontakte en adferdsekspert så fort som mulig.

Da mener jeg noen som virkelig kan adferd, ikke en tilfeldig instruktør som kaller seg hundepsykolog elns.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kindereggmetoden? :) Start på stor avstand, ungene må instrueres til å ikke gi hunden noe kontakt den skal 100% oversees. Da faller vell de yngste barna bort da de kan være veldig uforutsigbare. Det er nettopp derfor barn er skummelt for noen hunder, de er uforutsigbare og kan være brå...

Men start på stor avstand, belønn belønn belønn. Så minsker du avstanden etterhvert som hunden takler situasjonen, vitkig å ikke gå for fort frem :)

Den jenta på 13 år er kanskje enkel å instruere. Jeg ville utnyttet de eldste barna i første omgang da de kan instrueres bra :) Som oftest hvertfall. Ikke se på hunden eller noe kontakt at all. All kontakt skal gjøres av hunden... Så belønner du hunden for å vise interesse for barnet og dette kan være veeeldig små interessetegn i starten :) Så om du merker fremgang kan jenta etterhvert gi hunden godbiter, men ikke på en good stund og jeg ville kun brukt de eldste barna i starten...

Verdt et forsøk? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil faktisk si at du bør skjerme hunden helt, og kontakte en adferdsekspert så fort som mulig.

Da mener jeg noen som virkelig kan adferd, ikke en tilfeldig instruktør som kaller seg hundepsykolog elns.

Det synes jeg høres voldsomt ut, da. Det er snakk om en valp på 5 mnd som ellers ikke viser frykt ovenfor noe annet. Men klart, er det et alvorlig problem så. Men det vil jeg ikke si det er ennå. Derfor jeg tenker å forebygge nå så fort som mulig.

Takk for var begge to. Skal teste kindereggmetoden. Hun går i alle fall rundt jenta, men i samme rom nå da. Veldig skeptisk, men ikke så ille som i sta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lat som ingen ting! I hvert fall ikke styr med noe kinderegg metode. Du skal oppføre deg naturlig og vise til hunden at dette ikke er noe å være redd for og det gjør du ikke med begynne å leke foringsautomat ovenfor en redd bikkje. :gaah:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

lat som ingen ting! I hvert fall ikke styr med noe kinderegg metode. Du skal oppføre deg naturlig og vise til hunden at dette ikke er noe å være redd for og det gjør du ikke med begynne å leke foringsautomat ovenfor en redd bikkje. :gaah:

Er det jeg har gjort til nå, og det funker jo forsåvidt. I den forstand at hun nå betrakter jenta, ikke flykter. Men jeg kjører en sånn mellomting. Ingen godbiter fra meg, men jenta kaster litt sånn innimellom. Det ser ut til å gå fremover.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det jeg har gjort til nå, og det funker jo forsåvidt. I den forstand at hun nå betrakter jenta, ikke flykter. Men jeg kjører en sånn mellomting. Ingen godbiter fra meg, men jenta kaster litt sånn innimellom. Det ser ut til å gå fremover.

At hun spiser godbiter rundt det hun er redd, og at hun spiser godbiter fra jenta, tyder på at det burde være gjennomførbart å få luket vekk ganske greit. Men du burde nok belage deg på å sosialisere henne mye på unger. Hadde hun vært LIVREDD, er det heller tvilsomt at hun hadde klart å spist. De få gangene jeg har sett Emma (halvt papillon) SKIKKELIG redd, så har hun ikke klart å spise.

Oppdretteren hadde ikke barn nei? Høres ut som hun aldri har fått sjangsen til å lære at de og er "vanlige mennesker" og er derfor redd. Lukter annerledes, oppfører seg annerledes og ser annerledes ut enn mennesker vet du :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er det jeg tenker. Jeg omgås ikke barn til vanlig selv, så jeg får jo et problem i forhold til det. Hundevante barn hadde vært tingen.

Men dette går over all forventning. Hun godtar å bli klappet av jenta, og nå ligger hun og sover tungt i enden av sofaen alle sitter i. Så hun er virkelig ikke livredd, slik det så ut i starten. Jeg har presset henne litt, og lot jenta klappe henne mens hun satt i fanget mitt. Hun viker med blikket, men lar seg klappe og sitter stille. Strukket seg mot ansiktet hennes har hun gjort og.

Det optimale her hadde vært å treffe hundevante barn på jevnlig basis, så tror jeg dette kan gå greit. :)

Fra livredd til å sove tungt på noen timer er jeg fornøyd med.

Forøvrig hadde oppdretter barn, og tidligere har ikke barn vært noe problem. Det kom veldig plutselig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Sett bånd på hunden, møt ungen utendørs - la ungen ta med seg hunden på en liten runde i nabolaget (ikke for mye styr med godbiter og sånt - tur er belønning nok) - så går de inn hos deg, slipper hunden og ungen oppfører seg vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren min bor ikke med hunden, så vi har kun gått tur med ham. Da holdt han Chessea mens jeg holdt Leja, og etter instrukser fra meg overså han Mini. Men han er jo bråkete og voldsom, selv om det ikke er rettet mot henne. Så det ble ingen braksuksess å gå tur med ham sist. Vi gikk i en time, og bikkja var like redd hele veien. Men at en hund er redd min bror er jo ikke så rart, da han ER en skikkelig rampeunge. Han er veldig snill og forsiktig med hunder, men alltid en bajas ellers. Og å be han oppføre seg helt rolig er lettere sagt enn gjort. Så lenge han er snill er jeg fornøyd :P

I går hadde jeg besøk av min farmor, og jammen oppførte hun seg ikke på samme måte mot henne som med jenta som var her forrige dagen. Så jeg tok rett og slett og satte bikkja i fanget på farmor, lot henne sitte der en time og bli klappet på og så løste problemet seg av seg selv. Jeg tror det er en dillegreie, og at hun ikke er så redd som hun ser ut til. Jeg gjorde forøvrig det samme med jenta som var her. Etter mye om og men rundt hva jeg skulle gjøre så satte jeg meg i sofaen ved siden av henne med bikkja på fanget. Etterhvert begynte bikkja å oppsøke jenta, og tilslutt satt hun i fanget der og. Hun ble ikke like "kurert" som med min farmor, men myyyye bedre. Om hun først blir satt i fanget på dem hun viser redsel for reagerer hun med vikende blikk og skjelving. To minutter, så er det vekke.

Jeg tror rett og slett jeg skal fortsette med å "tvinge henne" til å fronte det hun tilsynelatende er redd for når det der skjer (selvsagt med forsiktighet, skal bruke hodet i hver situasjon) og selv oppføre meg helt normalt. Så lenge det ikke er småbarn som min bror det er snakk om. Utover det blir det full ignorering. For igjen - jeg tror dette er mer en tullete dilleting enn noe annet. Bikkja er jo tøff som toget ellrs, og f.eks. ikke redd for noen hunder av noe som helst slag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi hentet Mira, var hun ikke vant med små barn (og ungene her var da 2 og 5 år gamle). Hun hyyylte av redsel når hun såg ungene, og gjemte seg bak meg. Vi begynte øyeblikkelig med at ungene fikk sette seg ned på gulvet, så de var i hennes høyde (hun er ikke en stor hund) og ha med seg godbiter. Når valpen nærmet seg så fikk hun godbit av barna, og når vi ikke "øvet" på dette, var valpen til dels skjermet fra barna. Dvs at valpen fikk ligge i fred for barna, og bare observere. Det gikk ikke lange tiden før hun syntes barna var superkule, og den dag i dag elsker hun dem! Å få leke med dem ute er helt toppers! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...