Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Okei. Jeg kjenner jeg faktisk blir litt forbanna på bikkja, og det er jo ikke riktig. Men hun, altså mini på 5 mnd, er livredd unger. Begynt nå i det siste. Hun skiller dem ut på laaaang avstand. Ikke bare babyer, men ei jente på 13! Vi snakker livredd. Ingen negative erfaringer jeg kan komme på som kan ha fått henne slik. Jenta er flink og overse henne etter instrukser fra meg, men hva søren kan jeg gjøre? Dette har jeg ikke vært borti før. Hvordan skal jeg forholde meg? Hun kryper vekk og gjemmer seg lengst mulig unna jenta. Jeg vil ikke at det skal bli værre. Men koselig blir det jo heller ikke. Det samme skjedde med min bror på 5 her om dagen. Hjelp?!

Skrevet

Jeg vil faktisk si at du bør skjerme hunden helt, og kontakte en adferdsekspert så fort som mulig.

Da mener jeg noen som virkelig kan adferd, ikke en tilfeldig instruktør som kaller seg hundepsykolog elns.

Skrevet

Kindereggmetoden? :) Start på stor avstand, ungene må instrueres til å ikke gi hunden noe kontakt den skal 100% oversees. Da faller vell de yngste barna bort da de kan være veldig uforutsigbare. Det er nettopp derfor barn er skummelt for noen hunder, de er uforutsigbare og kan være brå...

Men start på stor avstand, belønn belønn belønn. Så minsker du avstanden etterhvert som hunden takler situasjonen, vitkig å ikke gå for fort frem :)

Den jenta på 13 år er kanskje enkel å instruere. Jeg ville utnyttet de eldste barna i første omgang da de kan instrueres bra :) Som oftest hvertfall. Ikke se på hunden eller noe kontakt at all. All kontakt skal gjøres av hunden... Så belønner du hunden for å vise interesse for barnet og dette kan være veeeldig små interessetegn i starten :) Så om du merker fremgang kan jenta etterhvert gi hunden godbiter, men ikke på en good stund og jeg ville kun brukt de eldste barna i starten...

Verdt et forsøk? :)

Skrevet

Jeg vil faktisk si at du bør skjerme hunden helt, og kontakte en adferdsekspert så fort som mulig.

Da mener jeg noen som virkelig kan adferd, ikke en tilfeldig instruktør som kaller seg hundepsykolog elns.

Det synes jeg høres voldsomt ut, da. Det er snakk om en valp på 5 mnd som ellers ikke viser frykt ovenfor noe annet. Men klart, er det et alvorlig problem så. Men det vil jeg ikke si det er ennå. Derfor jeg tenker å forebygge nå så fort som mulig.

Takk for var begge to. Skal teste kindereggmetoden. Hun går i alle fall rundt jenta, men i samme rom nå da. Veldig skeptisk, men ikke så ille som i sta.

Skrevet

lat som ingen ting! I hvert fall ikke styr med noe kinderegg metode. Du skal oppføre deg naturlig og vise til hunden at dette ikke er noe å være redd for og det gjør du ikke med begynne å leke foringsautomat ovenfor en redd bikkje. :gaah:

  • Like 3
Skrevet

lat som ingen ting! I hvert fall ikke styr med noe kinderegg metode. Du skal oppføre deg naturlig og vise til hunden at dette ikke er noe å være redd for og det gjør du ikke med begynne å leke foringsautomat ovenfor en redd bikkje. :gaah:

Er det jeg har gjort til nå, og det funker jo forsåvidt. I den forstand at hun nå betrakter jenta, ikke flykter. Men jeg kjører en sånn mellomting. Ingen godbiter fra meg, men jenta kaster litt sånn innimellom. Det ser ut til å gå fremover.

  • Like 2
Skrevet

Er det jeg har gjort til nå, og det funker jo forsåvidt. I den forstand at hun nå betrakter jenta, ikke flykter. Men jeg kjører en sånn mellomting. Ingen godbiter fra meg, men jenta kaster litt sånn innimellom. Det ser ut til å gå fremover.

At hun spiser godbiter rundt det hun er redd, og at hun spiser godbiter fra jenta, tyder på at det burde være gjennomførbart å få luket vekk ganske greit. Men du burde nok belage deg på å sosialisere henne mye på unger. Hadde hun vært LIVREDD, er det heller tvilsomt at hun hadde klart å spist. De få gangene jeg har sett Emma (halvt papillon) SKIKKELIG redd, så har hun ikke klart å spise.

Oppdretteren hadde ikke barn nei? Høres ut som hun aldri har fått sjangsen til å lære at de og er "vanlige mennesker" og er derfor redd. Lukter annerledes, oppfører seg annerledes og ser annerledes ut enn mennesker vet du :)

Skrevet

Ja, er det jeg tenker. Jeg omgås ikke barn til vanlig selv, så jeg får jo et problem i forhold til det. Hundevante barn hadde vært tingen.

Men dette går over all forventning. Hun godtar å bli klappet av jenta, og nå ligger hun og sover tungt i enden av sofaen alle sitter i. Så hun er virkelig ikke livredd, slik det så ut i starten. Jeg har presset henne litt, og lot jenta klappe henne mens hun satt i fanget mitt. Hun viker med blikket, men lar seg klappe og sitter stille. Strukket seg mot ansiktet hennes har hun gjort og.

Det optimale her hadde vært å treffe hundevante barn på jevnlig basis, så tror jeg dette kan gå greit. :)

Fra livredd til å sove tungt på noen timer er jeg fornøyd med.

Forøvrig hadde oppdretter barn, og tidligere har ikke barn vært noe problem. Det kom veldig plutselig.

Guest Belgerpia
Skrevet

Sett bånd på hunden, møt ungen utendørs - la ungen ta med seg hunden på en liten runde i nabolaget (ikke for mye styr med godbiter og sånt - tur er belønning nok) - så går de inn hos deg, slipper hunden og ungen oppfører seg vanlig.

Skrevet

Broren min bor ikke med hunden, så vi har kun gått tur med ham. Da holdt han Chessea mens jeg holdt Leja, og etter instrukser fra meg overså han Mini. Men han er jo bråkete og voldsom, selv om det ikke er rettet mot henne. Så det ble ingen braksuksess å gå tur med ham sist. Vi gikk i en time, og bikkja var like redd hele veien. Men at en hund er redd min bror er jo ikke så rart, da han ER en skikkelig rampeunge. Han er veldig snill og forsiktig med hunder, men alltid en bajas ellers. Og å be han oppføre seg helt rolig er lettere sagt enn gjort. Så lenge han er snill er jeg fornøyd :P

I går hadde jeg besøk av min farmor, og jammen oppførte hun seg ikke på samme måte mot henne som med jenta som var her forrige dagen. Så jeg tok rett og slett og satte bikkja i fanget på farmor, lot henne sitte der en time og bli klappet på og så løste problemet seg av seg selv. Jeg tror det er en dillegreie, og at hun ikke er så redd som hun ser ut til. Jeg gjorde forøvrig det samme med jenta som var her. Etter mye om og men rundt hva jeg skulle gjøre så satte jeg meg i sofaen ved siden av henne med bikkja på fanget. Etterhvert begynte bikkja å oppsøke jenta, og tilslutt satt hun i fanget der og. Hun ble ikke like "kurert" som med min farmor, men myyyye bedre. Om hun først blir satt i fanget på dem hun viser redsel for reagerer hun med vikende blikk og skjelving. To minutter, så er det vekke.

Jeg tror rett og slett jeg skal fortsette med å "tvinge henne" til å fronte det hun tilsynelatende er redd for når det der skjer (selvsagt med forsiktighet, skal bruke hodet i hver situasjon) og selv oppføre meg helt normalt. Så lenge det ikke er småbarn som min bror det er snakk om. Utover det blir det full ignorering. For igjen - jeg tror dette er mer en tullete dilleting enn noe annet. Bikkja er jo tøff som toget ellrs, og f.eks. ikke redd for noen hunder av noe som helst slag.

Skrevet

Da vi hentet Mira, var hun ikke vant med små barn (og ungene her var da 2 og 5 år gamle). Hun hyyylte av redsel når hun såg ungene, og gjemte seg bak meg. Vi begynte øyeblikkelig med at ungene fikk sette seg ned på gulvet, så de var i hennes høyde (hun er ikke en stor hund) og ha med seg godbiter. Når valpen nærmet seg så fikk hun godbit av barna, og når vi ikke "øvet" på dette, var valpen til dels skjermet fra barna. Dvs at valpen fikk ligge i fred for barna, og bare observere. Det gikk ikke lange tiden før hun syntes barna var superkule, og den dag i dag elsker hun dem! Å få leke med dem ute er helt toppers! :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...