Gå til innhold
Hundesonen.no

Veldig redd barn - trenger hjelp nå, pga besøk


Maria
 Share

Recommended Posts

Okei. Jeg kjenner jeg faktisk blir litt forbanna på bikkja, og det er jo ikke riktig. Men hun, altså mini på 5 mnd, er livredd unger. Begynt nå i det siste. Hun skiller dem ut på laaaang avstand. Ikke bare babyer, men ei jente på 13! Vi snakker livredd. Ingen negative erfaringer jeg kan komme på som kan ha fått henne slik. Jenta er flink og overse henne etter instrukser fra meg, men hva søren kan jeg gjøre? Dette har jeg ikke vært borti før. Hvordan skal jeg forholde meg? Hun kryper vekk og gjemmer seg lengst mulig unna jenta. Jeg vil ikke at det skal bli værre. Men koselig blir det jo heller ikke. Det samme skjedde med min bror på 5 her om dagen. Hjelp?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil faktisk si at du bør skjerme hunden helt, og kontakte en adferdsekspert så fort som mulig.

Da mener jeg noen som virkelig kan adferd, ikke en tilfeldig instruktør som kaller seg hundepsykolog elns.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kindereggmetoden? :) Start på stor avstand, ungene må instrueres til å ikke gi hunden noe kontakt den skal 100% oversees. Da faller vell de yngste barna bort da de kan være veldig uforutsigbare. Det er nettopp derfor barn er skummelt for noen hunder, de er uforutsigbare og kan være brå...

Men start på stor avstand, belønn belønn belønn. Så minsker du avstanden etterhvert som hunden takler situasjonen, vitkig å ikke gå for fort frem :)

Den jenta på 13 år er kanskje enkel å instruere. Jeg ville utnyttet de eldste barna i første omgang da de kan instrueres bra :) Som oftest hvertfall. Ikke se på hunden eller noe kontakt at all. All kontakt skal gjøres av hunden... Så belønner du hunden for å vise interesse for barnet og dette kan være veeeldig små interessetegn i starten :) Så om du merker fremgang kan jenta etterhvert gi hunden godbiter, men ikke på en good stund og jeg ville kun brukt de eldste barna i starten...

Verdt et forsøk? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil faktisk si at du bør skjerme hunden helt, og kontakte en adferdsekspert så fort som mulig.

Da mener jeg noen som virkelig kan adferd, ikke en tilfeldig instruktør som kaller seg hundepsykolog elns.

Det synes jeg høres voldsomt ut, da. Det er snakk om en valp på 5 mnd som ellers ikke viser frykt ovenfor noe annet. Men klart, er det et alvorlig problem så. Men det vil jeg ikke si det er ennå. Derfor jeg tenker å forebygge nå så fort som mulig.

Takk for var begge to. Skal teste kindereggmetoden. Hun går i alle fall rundt jenta, men i samme rom nå da. Veldig skeptisk, men ikke så ille som i sta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

lat som ingen ting! I hvert fall ikke styr med noe kinderegg metode. Du skal oppføre deg naturlig og vise til hunden at dette ikke er noe å være redd for og det gjør du ikke med begynne å leke foringsautomat ovenfor en redd bikkje. :gaah:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

lat som ingen ting! I hvert fall ikke styr med noe kinderegg metode. Du skal oppføre deg naturlig og vise til hunden at dette ikke er noe å være redd for og det gjør du ikke med begynne å leke foringsautomat ovenfor en redd bikkje. :gaah:

Er det jeg har gjort til nå, og det funker jo forsåvidt. I den forstand at hun nå betrakter jenta, ikke flykter. Men jeg kjører en sånn mellomting. Ingen godbiter fra meg, men jenta kaster litt sånn innimellom. Det ser ut til å gå fremover.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det jeg har gjort til nå, og det funker jo forsåvidt. I den forstand at hun nå betrakter jenta, ikke flykter. Men jeg kjører en sånn mellomting. Ingen godbiter fra meg, men jenta kaster litt sånn innimellom. Det ser ut til å gå fremover.

At hun spiser godbiter rundt det hun er redd, og at hun spiser godbiter fra jenta, tyder på at det burde være gjennomførbart å få luket vekk ganske greit. Men du burde nok belage deg på å sosialisere henne mye på unger. Hadde hun vært LIVREDD, er det heller tvilsomt at hun hadde klart å spist. De få gangene jeg har sett Emma (halvt papillon) SKIKKELIG redd, så har hun ikke klart å spise.

Oppdretteren hadde ikke barn nei? Høres ut som hun aldri har fått sjangsen til å lære at de og er "vanlige mennesker" og er derfor redd. Lukter annerledes, oppfører seg annerledes og ser annerledes ut enn mennesker vet du :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, er det jeg tenker. Jeg omgås ikke barn til vanlig selv, så jeg får jo et problem i forhold til det. Hundevante barn hadde vært tingen.

Men dette går over all forventning. Hun godtar å bli klappet av jenta, og nå ligger hun og sover tungt i enden av sofaen alle sitter i. Så hun er virkelig ikke livredd, slik det så ut i starten. Jeg har presset henne litt, og lot jenta klappe henne mens hun satt i fanget mitt. Hun viker med blikket, men lar seg klappe og sitter stille. Strukket seg mot ansiktet hennes har hun gjort og.

Det optimale her hadde vært å treffe hundevante barn på jevnlig basis, så tror jeg dette kan gå greit. :)

Fra livredd til å sove tungt på noen timer er jeg fornøyd med.

Forøvrig hadde oppdretter barn, og tidligere har ikke barn vært noe problem. Det kom veldig plutselig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Sett bånd på hunden, møt ungen utendørs - la ungen ta med seg hunden på en liten runde i nabolaget (ikke for mye styr med godbiter og sånt - tur er belønning nok) - så går de inn hos deg, slipper hunden og ungen oppfører seg vanlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Broren min bor ikke med hunden, så vi har kun gått tur med ham. Da holdt han Chessea mens jeg holdt Leja, og etter instrukser fra meg overså han Mini. Men han er jo bråkete og voldsom, selv om det ikke er rettet mot henne. Så det ble ingen braksuksess å gå tur med ham sist. Vi gikk i en time, og bikkja var like redd hele veien. Men at en hund er redd min bror er jo ikke så rart, da han ER en skikkelig rampeunge. Han er veldig snill og forsiktig med hunder, men alltid en bajas ellers. Og å be han oppføre seg helt rolig er lettere sagt enn gjort. Så lenge han er snill er jeg fornøyd :P

I går hadde jeg besøk av min farmor, og jammen oppførte hun seg ikke på samme måte mot henne som med jenta som var her forrige dagen. Så jeg tok rett og slett og satte bikkja i fanget på farmor, lot henne sitte der en time og bli klappet på og så løste problemet seg av seg selv. Jeg tror det er en dillegreie, og at hun ikke er så redd som hun ser ut til. Jeg gjorde forøvrig det samme med jenta som var her. Etter mye om og men rundt hva jeg skulle gjøre så satte jeg meg i sofaen ved siden av henne med bikkja på fanget. Etterhvert begynte bikkja å oppsøke jenta, og tilslutt satt hun i fanget der og. Hun ble ikke like "kurert" som med min farmor, men myyyye bedre. Om hun først blir satt i fanget på dem hun viser redsel for reagerer hun med vikende blikk og skjelving. To minutter, så er det vekke.

Jeg tror rett og slett jeg skal fortsette med å "tvinge henne" til å fronte det hun tilsynelatende er redd for når det der skjer (selvsagt med forsiktighet, skal bruke hodet i hver situasjon) og selv oppføre meg helt normalt. Så lenge det ikke er småbarn som min bror det er snakk om. Utover det blir det full ignorering. For igjen - jeg tror dette er mer en tullete dilleting enn noe annet. Bikkja er jo tøff som toget ellrs, og f.eks. ikke redd for noen hunder av noe som helst slag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi hentet Mira, var hun ikke vant med små barn (og ungene her var da 2 og 5 år gamle). Hun hyyylte av redsel når hun såg ungene, og gjemte seg bak meg. Vi begynte øyeblikkelig med at ungene fikk sette seg ned på gulvet, så de var i hennes høyde (hun er ikke en stor hund) og ha med seg godbiter. Når valpen nærmet seg så fikk hun godbit av barna, og når vi ikke "øvet" på dette, var valpen til dels skjermet fra barna. Dvs at valpen fikk ligge i fred for barna, og bare observere. Det gikk ikke lange tiden før hun syntes barna var superkule, og den dag i dag elsker hun dem! Å få leke med dem ute er helt toppers! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...