Odin bjeffer på Kovu - hvorfor?

[simira]

Gutta her i huset går stort sett greit overens. Odin er helt klart sjefen av de to, og Kovu har ikke utfordret ham seriøst på noe tidspunkt. Han er en såppas grei og bedagelig sjel at jeg tror/håper at det ikke skjer heller. Men det er en greie som har utartet seg litt i det siste, som jeg ikke er helt sikker på hva er.

Kovu legger seg ca. i sjutiden. Da krøller han seg sammen et egnet sted, og der ligger han og sover til vi må lempe ham ut en tur før vi selv skal legge oss, i ti-ellevetiden. Han gløtter knapt på et øye om det skjer noe som helst rundt ham. Odin ligger også gjerne og sover/slapper av på kvelden, men er mye mer våken, og straks på pletten om det skjer noe.

Når vi skal ha ut hundene før vi legger oss er Odin våken og klar med en gang. Kovu derimot, må vekkes og ofte fysisk lempes ut av sengen eller opp på bena. Når vi gjør dette har Odin en tendens til å stå og hoppe på og knurre/bjeffe mot Kovu. Jeg har tolket det som forventning/oppfordring til lek, fordi Odin vet de skal ut, men vi stopper ham uansett fra å gjøre det.

I det siste har det kommet lignende bjeffing fra Odin i et par situasjoner, og jeg er ikke helt sikker på om det er relatert. Når jeg setter hundene i buret i bagasjerommet, så bjeffer Odin. Først trodde jeg det gikk en hund forbi på andre siden av veien eller noe, men det var ingenting å se rundt oss som han ville reagert på. Han bjeffer verre når jeg setter inn Kovu etter at Odin er i sitt bur, men dersom jeg setter Kovu inn først bjeffer Odin når han er i buret og jeg begynner å lukke bagasjerommet (de har hvert sitt bur). Det virker som at Odin bjeffer på Kovu, men det er uklart hvorfor eller hva som utløser det.

Nå er vi på hytta, og her bruker vi bur om natta, etter at det gikk litt hardt utover noen puter sist. I går kveld lå Kovu på sofaen like ved buret til Odin. Odin lå allerede i buret og slappet av da jeg lukket det for kvelden, og skulle til å vekke Kovu for å ta ham til buret hans. Da begynner Odin å kjefte og smelle uten like, og smånapper etter hånda mi når jeg tar hånda inn i buret for å roe ham ned (muntlig stopp-kommando fungerte ikke, han har ellers ikke noe vane med å forsvare buret sitt, og er fullstendig komfortabel med å være i buret). Det var knyst så snart Kovu var forbi buret til Odin og hadde lagt seg i sitt eget bur, 3m unna.

Kan nevne at vi har ikke latt Odin herse med Kovu utover å si fra når Kovu har vært plagsom, vi behandler hundene relativt likt med unntak av individspesifike behov, og er ikke konsekvent på noe rundt hvilken hund som går først ut, får først mat, e.l.

Noen som har tanker om hva dette er for noe? Føler Odin at jeg hindrer ham i å "sjefe" over Kovu? Eller er det bare et uttrykk for stress/forventning når de skal ut, eller på biltur?