Gå til innhold
Hundesonen.no

Utseende


Guest Vicky

Recommended Posts

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar

Helt enig. Skal jeg ha hund må jeg orke å se på den i 10 år liksom..Hehe.. Selv om jeg sikkert hadde vent meg til en rase jeg ikke likte utseendemessig. Velger heller en som passer meg på alle områder da, utseendemessig også!

helt ening med dere her...

man skal også leve med den... er jo greit å ha en hund man ikke syntes ser ut som mullah krekar heller da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det spørs egentlig hva man legger under "det ytre"/"utseendet". Er det pene farger' date=' søte øyne, eller f.eks korrekt vikling, perfekt bitt, korrrekt benstamme osv??[/quote']

Jeg mente hvertfall et utseende som er rasetypisk og som blir premiert på utstilling. Dvs anatomi. Synd at dette ikke alltid er tilpasset rasens bruksegenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det feil så lenge hunden uansett passer med bruksegenskaper og alt mulig? Det er det jeg ikke skjønner. Jeg ville aldri hatt ulvehund dersom den f.eks hadde vokterinstinkt! Men jeg kan ikke se feilen med å finne en rase man syns er pen/fin/stilig, og så se an om den passer en..

ja, det er jo vel og bra det. Men jeg syns det er teit fordet. Ta det etter utsendet liksom. F.eks på aussien går det ikke ann å få gjeteregenskaper og eksteriør. Der må man velge. Sånn er det med en del raser. Men jeg liker en ekte arbeiders utsende. Men det er ALDRI det jeg ville gå etter når jeg velger hund. Jeg tenker brains before beauty. Dette er kanskje fordi jeg er veldig interessert i gjeting, men jeg mener uansett at det er viktig å gå for det invendige først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja' date=' det er jo vel og bra det. Men jeg syns det er teit fordet. Ta det etter utsendet liksom. F.eks på aussien går det ikke ann å få gjeteregenskaper og eksteriør. Der må man velge. Sånn er det med en del raser. Men jeg liker en ekte arbeiders utsende. Men det er ALDRI det jeg ville gå etter når jeg velger hund. Jeg tenker brains before beauty. Dette er kanskje fordi jeg er veldig interessert i gjeting, men jeg mener uansett at det er viktig å gå for det invendige først.[/quote']

Teit faktisk, takk :lol:

Jeg syns ikke det er noe i veien med å ta etter utseendet så lenge man ender opp med en rase man kan leve med. Når man har lyst på hund og ikke er interessert i noen spesiell gren, hvorfor ikke velge en rase man i utgangspunktet syns er pen, og så sjekke bruksegenskapene etterpå?

Altså.. Skulle jeg hatt en gjeterhund så hadde jeg ikke tatt etter utseendet, men nå handler ikke denne diskusjonen om gjeterhunder heller!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror for det første aldri at jeg ville ha begynt å studert gemytt/ bruks egenskaper på en hund/rase jeg fra starten av synes ser ræv stygg ut..

Men igjen, hvem liker vel ikke utseende på sitt eget barn.. :wink:

=D> Det trur eg må være dagens beste kommentar. :lol: Og jeg er helt enig med deg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

=D> Det trur eg må være dagens beste kommentar. :lol: Og jeg er helt enig med deg. :lol:

Må si meg meget enig der ja.

Hvis jeg skal kjøpe meg en ny japaner så kontaker jeg den rette oppdretteren som har gode hunder både gemytt helse og utsendet og ja det finnes oppdrettere som klarer å få alt det i en hund(i hvertfall på japanere).

Samme gjelder hvis vi noengang skal ha ny samojed.

Har etter en del år nå blitt kjent med en god del oppdrettere på disse rasene og vet akkurat hvor jeg skal henvende meg for å få den valpen jeg vil ha, om jeg så må vente på valpen i 1 år eller 2 så gjør ikke det noe bare jeg får det jeg ber om. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok :wink: For jeg tror kanskje at det er mange forskjellige svar her, for noen tenker "den og den fargen på øynene", "aller helst stumphale" osv (hvor egentlig både det ene og det andre er "tillatt" hos rasen), mens andre tenker mer på at hunden de kjøper skal være lik rasestandarden, korrekte vinkler osv :wink:

Altså, noen velger hund utifra hvor godt den vil duge i ringen, mens andre driter i hva som skjer i ringen, men de må selv syntes at hunden er pen å se på.

Hihi, hvis noen forstod hva jeg mente med det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda forstår godt hva du mener! Og det er vel det som er grunnleggende du beskriver her, for alt kommer ann på hva man selv vil ha. :lol: Vil man ha en utstillingshund så er vinkler og farger meget viktig, vil man ha en brukshund så er det innholdet i skallen og drifter som er viktigst. Skal man ha "bare en familiehund/kosehund" så er vel ingen av delene så viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mente ikke at det du har gjort var dårlig. Det passer kanskje deg. Men jeg ser på mentaliteten, så vurderer jeg. Det er bare sånn jeg velger å gjøre ting. En hund som virkelig har en super mentalitet, god arbeidsevne er en nydelig hund for meg. Og helsen må selvfølgelig være på toppen.

nei, men skal du ha en god gjeterhund går det ikke ann å se på utsendet bare. brains before beauty. Det er det jeg mener.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portugisisk vannhund er ikke en rase som premieres på noen spesiell måte, eller som brukes utbredt til noe spesielt. Jeg falt først og fremst for rasens lynne og væremåte. Men etter hvert ble jeg veldig interessert i hele rasen, og utseendet er også noe jeg liker svært godt. Da jeg skulle velge meg valp, kunne jeg velge mellom en som hadde flott kropp og en som var mer klumpete. Men den med flott kropp hadde overbitt, så valget falt på den "klumpete" valpen. Dette er noe jeg aldri angret på, og selv om jeg opprinnelig skulle hatt Chesseas søster, valgte jeg ut i fra utseende og potensielle utstillingskvaliteter. Chessea viser seg å være veldig fin, selv om vi dog ikke har hatt henne på utstilling ennå.

Men poenget er, at jeg valgte valp ettr utseende denne gangen. Valpene var veldig like i gemytt.

Sånn ellers valgte jeg hund etter foreldrene som ble brukt fordi; Foreldrene hadde tiltalende utseende, spesielt faren hadde gjort det bra på utstilling, morens lynne er herlig, faren har bestått mentaltest med glans, helsen er bra hos begge, og begge hundene er lærevillige og snille. Hannhunden brukes til noen av vannhundenes opprinnelige oppgaver, nemlig hjelp på fiskebåter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan forresten si at når jeg først så en aussie, så likte jeg ikke rasen så spesielt godt (joda, jeg syntes den var veldig pen, men skilte seg liksom ikke ut). Men når jeg begynte å lese om egenskapene fikk jeg øynene opp for den, og la mer merke til den - og nå syns jeg aussier er kjempenydelige!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja takk begge deler sier jeg og:)

Nå er jeg så heldig at i min rase er det mulig å kombinere bruksegenskaper og et godt utseende..Og gemyttet passer meg utmerket 8)

Men om Bedlington Trerrier feks hadde vært hunden for meg mentalt så hadde jeg fira på kravene og valgt en annen rase..Jeg synes de er mindre pene og jeg ville uansett ikke fått meg en sånn hund.Det sagt synes jeg Huskyen er den vakreste hunden og har har det mest fantastiske gemyttet av alle raser jeg vet om men desverre passer de ikke inn i min livstil ergo behersker jeg meg og lar være å ringe på alle de nydelige hundene jeg ser annonsert *sikle*

BTW vicky:er ikke Pappilonen egentlig en rottefanger?Eller er jeg helt på bærtur?I såfall formoder jeg at du begynner jakttreningen umiddelbart etter valpens ankomst og jeg gleder meg til å høre resultatene!

Mvh Annette og hennes saue jagende gjeterhund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg satt og skulle velge rase sist hadde det vært en hel haug raser som skulle passet kriteriene mine:

-samarbeidsvillig/førerorientert (lei av å gå "alene" på tur)

-lett-trent (ville ha flere og bedre resultater med samme treningsmengde som tidligere)

-trekk/kløv, altså jeg trengte litt størrelse

+ en del mer

Av de som kunne passet, eks storpuddel, boxer, rottis, flatcoated retr, belger, bc, aussie osv valgte jeg den som tiltrakk meg mest utseende og vesensmessig; terven. Feil av meg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, så absolutt ikke! Du valgte ikke hunden etter BARE utseende, for det er galt, men du sjekket gemyttet og om den kunne passe inn i livsstilen din også. Jeg synes ikke det er galt å velge rase etter utseende, så lenge man har sjekket gemyttet på den også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil man ha en utstillingshund så er vinkler og farger meget viktig, vil man ha en brukshund så er det innholdet i skallen og drifter som er viktigst. Skal man ha "bare en familiehund/kosehund" så er vel ingen av delene så viktig

Vinkling/bygning er vel absolutt viktig om man skal ha en brukshund, en fuglis med steile vinkler foran vil aldri holde mange, lange dager i fjellet og det er ikke det man er ute etter. Farger er også viktig, en rødbrun hund synes mindre i fjellet for fuglen enn en spygrønn en.

En Schæfer med feile vinkler vil aldri kunne fungere max i sporet eller i IPO feks, spiller mindre rolle da hvordan psyken er om fysikken er feil, selvom det kan veie opp en god del.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BTW vicky:er ikke Pappilonen egentlig en rottefanger?Eller er jeg helt på bærtur?I såfall formoder jeg at du begynner jakttreningen umiddelbart etter valpens ankomst og jeg gleder meg til å høre resultatene!

Mvh Annette og hennes saue jagende gjeterhund

Jeg er ikke Vicky, men jeg kan jo svare for det. :P Papillon er ikke opprinnelig en rottefanger. De er avlet frem som selskapshunder, så langt tilbake som historien er kjent. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan forresten si at når jeg først så en aussie' date=' så likte jeg ikke rasen så spesielt godt (joda, jeg syntes den var veldig pen, men skilte seg liksom ikke ut). Men når jeg begynte å lese om egenskapene fikk jeg øynene opp for den, og la mer merke til den - og nå syns jeg aussier er kjempenydelige!![/quote']

da skal du se ranch aussien. der snakker vi egenskaper så det holder :) Min mening da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BTW vicky:er ikke Pappilonen egentlig en rottefanger?Eller er jeg helt på bærtur?I såfall formoder jeg at du begynner jakttreningen umiddelbart etter valpens ankomst og jeg gleder meg til å høre resultatene!

Mvh Annette og hennes saue jagende gjeterhund

Det vet jeg ikke :P Jeg kjenner bare Papillon som selskapshund. Jeg skal ikke ha Papillon til gjeting hvertfall :) Det blir mer en hund som passer i denne perioden når jeg går på skolen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...