Gå til innhold
Hundesonen.no

Utseende


Guest Vicky

Recommended Posts

Skrevet
Tror for det første aldri at jeg ville ha begynt å studert gemytt/ bruks egenskaper på en hund/rase jeg fra starten av synes ser ræv stygg ut..

hihihi...! godt sagt! ;) 8)

  • Svar 74
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Helt enig. Skal jeg ha hund må jeg orke å se på den i 10 år liksom..Hehe.. Selv om jeg sikkert hadde vent meg til en rase jeg ikke likte utseendemessig. Velger heller en som passer meg på alle områder da, utseendemessig også!

helt ening med dere her...

man skal også leve med den... er jo greit å ha en hund man ikke syntes ser ut som mullah krekar heller da...

Skrevet

Bruksegenskaper er det viktigste, samt helse og gemytt. Hvis man kan kombinere de beste bruksegenskapene med godt eksteriør så er det et pluss dersom utseendet er tilpasset et aktivt liv.

Skrevet
Det spørs egentlig hva man legger under "det ytre"/"utseendet". Er det pene farger' date=' søte øyne, eller f.eks korrekt vikling, perfekt bitt, korrrekt benstamme osv??[/quote']

Jeg mente hvertfall et utseende som er rasetypisk og som blir premiert på utstilling. Dvs anatomi. Synd at dette ikke alltid er tilpasset rasens bruksegenskaper.

Skrevet

Hvorfor er det feil så lenge hunden uansett passer med bruksegenskaper og alt mulig? Det er det jeg ikke skjønner. Jeg ville aldri hatt ulvehund dersom den f.eks hadde vokterinstinkt! Men jeg kan ikke se feilen med å finne en rase man syns er pen/fin/stilig, og så se an om den passer en..

ja, det er jo vel og bra det. Men jeg syns det er teit fordet. Ta det etter utsendet liksom. F.eks på aussien går det ikke ann å få gjeteregenskaper og eksteriør. Der må man velge. Sånn er det med en del raser. Men jeg liker en ekte arbeiders utsende. Men det er ALDRI det jeg ville gå etter når jeg velger hund. Jeg tenker brains before beauty. Dette er kanskje fordi jeg er veldig interessert i gjeting, men jeg mener uansett at det er viktig å gå for det invendige først.

Skrevet
ja' date=' det er jo vel og bra det. Men jeg syns det er teit fordet. Ta det etter utsendet liksom. F.eks på aussien går det ikke ann å få gjeteregenskaper og eksteriør. Der må man velge. Sånn er det med en del raser. Men jeg liker en ekte arbeiders utsende. Men det er ALDRI det jeg ville gå etter når jeg velger hund. Jeg tenker brains before beauty. Dette er kanskje fordi jeg er veldig interessert i gjeting, men jeg mener uansett at det er viktig å gå for det invendige først.[/quote']

Teit faktisk, takk :lol:

Jeg syns ikke det er noe i veien med å ta etter utseendet så lenge man ender opp med en rase man kan leve med. Når man har lyst på hund og ikke er interessert i noen spesiell gren, hvorfor ikke velge en rase man i utgangspunktet syns er pen, og så sjekke bruksegenskapene etterpå?

Altså.. Skulle jeg hatt en gjeterhund så hadde jeg ikke tatt etter utseendet, men nå handler ikke denne diskusjonen om gjeterhunder heller!

Skrevet
Tror for det første aldri at jeg ville ha begynt å studert gemytt/ bruks egenskaper på en hund/rase jeg fra starten av synes ser ræv stygg ut..

Men igjen, hvem liker vel ikke utseende på sitt eget barn.. :wink:

=D> Det trur eg må være dagens beste kommentar. :lol: Og jeg er helt enig med deg. :lol:

Skrevet

=D> Det trur eg må være dagens beste kommentar. :lol: Og jeg er helt enig med deg. :lol:

Må si meg meget enig der ja.

Hvis jeg skal kjøpe meg en ny japaner så kontaker jeg den rette oppdretteren som har gode hunder både gemytt helse og utsendet og ja det finnes oppdrettere som klarer å få alt det i en hund(i hvertfall på japanere).

Samme gjelder hvis vi noengang skal ha ny samojed.

Har etter en del år nå blitt kjent med en god del oppdrettere på disse rasene og vet akkurat hvor jeg skal henvende meg for å få den valpen jeg vil ha, om jeg så må vente på valpen i 1 år eller 2 så gjør ikke det noe bare jeg får det jeg ber om. :wink:

Skrevet

Ok :wink: For jeg tror kanskje at det er mange forskjellige svar her, for noen tenker "den og den fargen på øynene", "aller helst stumphale" osv (hvor egentlig både det ene og det andre er "tillatt" hos rasen), mens andre tenker mer på at hunden de kjøper skal være lik rasestandarden, korrekte vinkler osv :wink:

Altså, noen velger hund utifra hvor godt den vil duge i ringen, mens andre driter i hva som skjer i ringen, men de må selv syntes at hunden er pen å se på.

Hihi, hvis noen forstod hva jeg mente med det :lol:

Skrevet

Joda forstår godt hva du mener! Og det er vel det som er grunnleggende du beskriver her, for alt kommer ann på hva man selv vil ha. :lol: Vil man ha en utstillingshund så er vinkler og farger meget viktig, vil man ha en brukshund så er det innholdet i skallen og drifter som er viktigst. Skal man ha "bare en familiehund/kosehund" så er vel ingen av delene så viktig.

Skrevet

Mente ikke at det du har gjort var dårlig. Det passer kanskje deg. Men jeg ser på mentaliteten, så vurderer jeg. Det er bare sånn jeg velger å gjøre ting. En hund som virkelig har en super mentalitet, god arbeidsevne er en nydelig hund for meg. Og helsen må selvfølgelig være på toppen.

nei, men skal du ha en god gjeterhund går det ikke ann å se på utsendet bare. brains before beauty. Det er det jeg mener.

Skrevet

det er ikke alle utsender på rasestandaren som passer til rasens opprinnelige jobb og oppgave.

Skrevet

Portugisisk vannhund er ikke en rase som premieres på noen spesiell måte, eller som brukes utbredt til noe spesielt. Jeg falt først og fremst for rasens lynne og væremåte. Men etter hvert ble jeg veldig interessert i hele rasen, og utseendet er også noe jeg liker svært godt. Da jeg skulle velge meg valp, kunne jeg velge mellom en som hadde flott kropp og en som var mer klumpete. Men den med flott kropp hadde overbitt, så valget falt på den "klumpete" valpen. Dette er noe jeg aldri angret på, og selv om jeg opprinnelig skulle hatt Chesseas søster, valgte jeg ut i fra utseende og potensielle utstillingskvaliteter. Chessea viser seg å være veldig fin, selv om vi dog ikke har hatt henne på utstilling ennå.

Men poenget er, at jeg valgte valp ettr utseende denne gangen. Valpene var veldig like i gemytt.

Sånn ellers valgte jeg hund etter foreldrene som ble brukt fordi; Foreldrene hadde tiltalende utseende, spesielt faren hadde gjort det bra på utstilling, morens lynne er herlig, faren har bestått mentaltest med glans, helsen er bra hos begge, og begge hundene er lærevillige og snille. Hannhunden brukes til noen av vannhundenes opprinnelige oppgaver, nemlig hjelp på fiskebåter.

Skrevet

Kan forresten si at når jeg først så en aussie, så likte jeg ikke rasen så spesielt godt (joda, jeg syntes den var veldig pen, men skilte seg liksom ikke ut). Men når jeg begynte å lese om egenskapene fikk jeg øynene opp for den, og la mer merke til den - og nå syns jeg aussier er kjempenydelige!!

Skrevet

Ja takk begge deler sier jeg og:)

Nå er jeg så heldig at i min rase er det mulig å kombinere bruksegenskaper og et godt utseende..Og gemyttet passer meg utmerket 8)

Men om Bedlington Trerrier feks hadde vært hunden for meg mentalt så hadde jeg fira på kravene og valgt en annen rase..Jeg synes de er mindre pene og jeg ville uansett ikke fått meg en sånn hund.Det sagt synes jeg Huskyen er den vakreste hunden og har har det mest fantastiske gemyttet av alle raser jeg vet om men desverre passer de ikke inn i min livstil ergo behersker jeg meg og lar være å ringe på alle de nydelige hundene jeg ser annonsert *sikle*

BTW vicky:er ikke Pappilonen egentlig en rottefanger?Eller er jeg helt på bærtur?I såfall formoder jeg at du begynner jakttreningen umiddelbart etter valpens ankomst og jeg gleder meg til å høre resultatene!

Mvh Annette og hennes saue jagende gjeterhund

Skrevet

Når jeg satt og skulle velge rase sist hadde det vært en hel haug raser som skulle passet kriteriene mine:

-samarbeidsvillig/førerorientert (lei av å gå "alene" på tur)

-lett-trent (ville ha flere og bedre resultater med samme treningsmengde som tidligere)

-trekk/kløv, altså jeg trengte litt størrelse

+ en del mer

Av de som kunne passet, eks storpuddel, boxer, rottis, flatcoated retr, belger, bc, aussie osv valgte jeg den som tiltrakk meg mest utseende og vesensmessig; terven. Feil av meg?

Skrevet

Nei, så absolutt ikke! Du valgte ikke hunden etter BARE utseende, for det er galt, men du sjekket gemyttet og om den kunne passe inn i livsstilen din også. Jeg synes ikke det er galt å velge rase etter utseende, så lenge man har sjekket gemyttet på den også..

Skrevet
Vil man ha en utstillingshund så er vinkler og farger meget viktig, vil man ha en brukshund så er det innholdet i skallen og drifter som er viktigst. Skal man ha "bare en familiehund/kosehund" så er vel ingen av delene så viktig

Vinkling/bygning er vel absolutt viktig om man skal ha en brukshund, en fuglis med steile vinkler foran vil aldri holde mange, lange dager i fjellet og det er ikke det man er ute etter. Farger er også viktig, en rødbrun hund synes mindre i fjellet for fuglen enn en spygrønn en.

En Schæfer med feile vinkler vil aldri kunne fungere max i sporet eller i IPO feks, spiller mindre rolle da hvordan psyken er om fysikken er feil, selvom det kan veie opp en god del.

Skrevet

Og selvom man ikke er intressert i utstilling må det da være lov å fokusere på utsende forde. Mange (ihvertfall jeg :P) vil jo ha en hund med pene farger osv selv om man ikke skal stille den ut :)

Skrevet

BTW vicky:er ikke Pappilonen egentlig en rottefanger?Eller er jeg helt på bærtur?I såfall formoder jeg at du begynner jakttreningen umiddelbart etter valpens ankomst og jeg gleder meg til å høre resultatene!

Mvh Annette og hennes saue jagende gjeterhund

Jeg er ikke Vicky, men jeg kan jo svare for det. :P Papillon er ikke opprinnelig en rottefanger. De er avlet frem som selskapshunder, så langt tilbake som historien er kjent. :)

Skrevet
Kan forresten si at når jeg først så en aussie' date=' så likte jeg ikke rasen så spesielt godt (joda, jeg syntes den var veldig pen, men skilte seg liksom ikke ut). Men når jeg begynte å lese om egenskapene fikk jeg øynene opp for den, og la mer merke til den - og nå syns jeg aussier er kjempenydelige!![/quote']

da skal du se ranch aussien. der snakker vi egenskaper så det holder :) Min mening da...

Skrevet
BTW vicky:er ikke Pappilonen egentlig en rottefanger?Eller er jeg helt på bærtur?I såfall formoder jeg at du begynner jakttreningen umiddelbart etter valpens ankomst og jeg gleder meg til å høre resultatene!

Mvh Annette og hennes saue jagende gjeterhund

Det vet jeg ikke :P Jeg kjenner bare Papillon som selskapshund. Jeg skal ikke ha Papillon til gjeting hvertfall :) Det blir mer en hund som passer i denne perioden når jeg går på skolen :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...