Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har kjøpt kløv til Gåttfred og forsåvidt passer det Linus også, så han får nok også prøvd seg etter hvert.

Kjøpte fra Ruffwear, og de har begge to allerede samme sele som de er vant til å gå med.

Men hvor mye begynner man med av vekt når man skal begynne å belaste hunden litt?

Gåttfred er snaue to år, boston terrier og i underkant av 10 kg.

Linus blir seks år i år, er noe høydere og bredere og veier ca 12 kg.

Begge er fysisk aktive hunder som er vant til tur i ulendt terreng, både løs og i bånd.

Og de er begge i god kondisjon.

Noen som vet om det finnes en "mal" for dette?

Spurte veterinæren om kløv i forhold til Gåttfred, og hun mente hhan er godt musklet og gammel nok til å begynne med kløv.

Meeen jeg glemte å spurte hvor mye og hvor fort man eventuellt øker vekta.

Og jeg er ikke sikker på hvor oppdatert hun er på den fronten heller.

Skrevet

På min hund på ca 40 kg begynte jeg med et par kg en par tre turer bare så han fikk bli vant med kløven, så gikk jeg opp til 8 kg, men begynte med korte turer. Han har tatt det helt fint hvertfall, men antar det er litt individuelt om de synes kløven er ekkel eller ikke.

Varga fikk seg kløv nå rett etter hun kom til meg 2.5 år gammel. Hun har ikke gått med kløv før, men var i go form så hun fikk 5-6 kg i kløven med en gang (hun veier 23kg) også begynte vi bare og gå, men igjen ikke de lengste strekkene til og begynne med, 30-45 min var nok i starten, og minst en dag uten kløv før neste tur med kløv :)

Skrevet

Jeg har alltid startet med 5-10% av kroppsvekta, litt avhengig av hundens kondisjon og muskelmasse. I tilvenningen har de gått med den vekta på vanlige lufteturer i bånd, gjerne 5 dager i uka- før de har gått med samme vekta på lengre turer i mer krevende terreng. Litt vanskelig å si noe om hvor mye du skal øke med, jeg har økt en gang i uka (etter tilvenningsperioden) til jeg har kommet opp i passende vekt. På 7 kgs hunden økte jeg vel med 100 gram i uka til jeg var oppe i det jeg anså for å være en grei belastning.

Skrevet

Smula fikk jo kløv nå, og det første jeg gjorde var å stappe kløven med avispapir og gå en tur med bare det slik at hun skulle bli vant til press på sidene/se hvordan hun reagerte. Så begynte jeg med risposer, totalvekt 500g inkl kløv til å begynne med (et par uker) og øker så gradvis. Hun er 14 måneder og underkant av 8 kg. Pr i dag bærer hun 900g 2-3 ganger i uka, ca en halv mil.

  • Like 1
Skrevet

stappe kløven med avispapir og gå en tur med bare det slik at hun skulle bli vant til press på sidene/se hvordan hun reagerte.

Jeg begynner også der. Min erfaring er at det er positivt at de får vennet seg til følelsen av kløven og ikke minst bredden de får med kløven i aller første omgang :)

Skrevet

Takk for svar.

Da prøver vi oss fram med først å bare bruke papir, og så ha en startvekt på i underkant ev 100 gram i løpet av noen dager.

Skrevet

12 kg? Linus er svær! :P

Ettersom de er i god form ville jeg begynt med så mye som en halvkilo jeg (etter et par turer med "tilvenningsvekt").

Skrevet

12 kg? Linus er svær! :P

Ettersom de er i god form ville jeg begynt med så mye som en halvkilo jeg (etter et par turer med "tilvenningsvekt").

En 12 kg shiba er vel ikke svær vel?

Bare bittelitt stor... :w00t:

Om du ikke forveksler Hampus og Linus sånn i forbifarta da, for hampus er 10,7 kg nå noe som er en sunn og god vekt for han.

Av en eller annen grunn ender alle mine hunder i alle 3 rasene med å ende i den øvre delen av sjiktet.

De er alle sammen rundt 1 cm under maks høyde i henhold til rasens standard.

Unntatt Gåttfred har de alle sammen mye masse også, selv nå når de er i god kondisjon og i matchvekt helsemessig, om vi ser bort fra Dina da som lider litt under å bo sammen med min litt for snille mor og dermed har et kg for mye som vi jobber med.

Gåttfred er i mine øyne litt for spebygd, merker det veeeeeldig godt når vi er ute i den store verden på utstilling og han er like høy, men halvparten så bred som de andre.

Når mange av de i tillegg er feite, og Gåttfred ser ut som en toppidrettsutøver, da blir det en ganske stor forskjell...

Vil gjerne beholde den sunne atletiske kroppen hans, men samtidig bygge litt mer muskler i front.

Og da kan jo kløv og å la han trekke litt også hjelpe på.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...