Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg skal omplassere hunden min - HJELP!


Recommended Posts

Skrevet

OM hunden ikke hadde kunnet være i buret uten å bjeffe, bråke og stresse så ville den ikke kunne være alene i Bur/hjemme nei, men om hunden faktisk ser på det som sitt fristed og er rolig der så vil jo det si at hunden kan være alene hjemme i bur.

For å klargjøre dette!

Hvis en hund bare kan være alene i et bur, så er det mange hundemennesker som ikke orker tanken på at de har en hund alene hjemme i et bur i 9 timer mens de er på jobb. Så vidt jeg forstår det så kan ikke denne hunden være alene i bur i 9 timer heller. Derfor må man spesifisere da: hunden kan være alene i bur i X antall timer før den viser tegn til uro. Ikke minst, hunden har et problem her. Per i dag blir jo denne hunden luftet av noen andre fordi den ikke klarer en hel arbeidsdag alene. Dette vil jeg si kan bli et problem for mange, og for å utelukke alle disse, så er det fint å opplyse om dette i annonsen slik at man slipper å komme opp i misforståelser og sløsing av tid.

Jeg f eks kan fint overta en hund med eks utagering i bånd, for det har jeg tid, kunnskap og ork til å trene med. Seperasjonsangst har jeg ikke livssituasjon eller ork til å trene med. Forstår du hva jeg ønsker å komme frem til? En ærlig og oversiktelig annonse med rene fakta vil sile ut hundefolk, og så kan man heller bruke tid på mennesker som har muligheter til å ha en hund som Kiwi fra starten av :) Folk som har livsituasjon til å ha en hund som ikke takler alenetid særlig, for det er det nemlig svært mange som ikke kan.

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk for gode ord! Hva synes dere om min "Finn.no-tekst" nå, da? : Av personlige grunner har jeg blitt nødt til å finne nye eiere til min kjære unghund. Kiwi er en krysning av Golden retriever og

Jeg personlig tror at jeg hadde droppet denne hunden (om jeg var på jakt etter omplasseringshund) pga. det du skriver om at du vil komme på besøk og holde kontakt. Jeg er interessert i en ny hund, ikk

Du skal: -Skrive basisen om hunden, kort og presist. -Være helt klar på hva du vil styre unna (typ. småbarnsfamilier) -Kreve første kontakt pr. mail, og mailer uten fullt navn, adresse og telef

Skrevet

Du, ikke ta det til deg. Husk, vi her inne kjenner hverken deg eller situasjonen din, vi kjenner deg kun gjennom det du skriver og vi vil tolke med våre egne briller på. Noen vil alltids dømme deg, uansett hva du gjør. Men internettfolket har bare så mye makt om du gir dem. Det viktigste er at du tar valg du er komfortabel med og kan stå for. Da kan den gjengse forumbruker mene hva de nå vil, sant? Så ikke bli sår og lei deg, det er det ingen grunn til. Men husk neste gang at når du poster på et forum så vil du få alle typer svar. Er du en som lett tar ting til deg så kan det være lurt å holde seg unna tråder som handler om dine personlige valg, sånn for din egen del.

Noen har tykkere hud enn andre, slik er det bare og det er ikke vondt ment. Men som en bruker på dette forumet i mange år så kan jeg alikevel forsikre deg om at alle i denne tråden ønsker deg og hunden din det beste mulige utfall, og uansett hvordan vi ordlegger oss så skriver vi alle med det i mente.

Lykke til med omplasseringen! :)

Takk for fint svar! :-) Ble nok sikkert litt for ømfintelig tema her jeg gråter hver dag for denne situasjonen.. hehe.. suuuperfølsom om dagen, veit dere :P men har absolutt fått VELDIG mange gode, nyttige, herlige råd som jeg har tatt til meg og kommer til å bruke i denne prossessen! Jeg har kommet frem til en god tekst, (snart iallfall), og funnet ut at finn.no er helt ok å bruke :) jaaa, folk vil jo bare godt.. <3

Skrevet

Nå sto det over her da at hun som kommer innom og lufter hunden gjør det fordi hun vil og ikke nødvendigvis fordi hunden trenger det.

Nå er vi inne på begreper og burdiskusjon og det kan vi ta ett annet sted. Jeg er ikka fan av bur og kommer ikke til å bruke det. Det første jeg gjorde når jeg fikk min omplasseringshund var å klippe av dørene på buret, men det går alikevell ann å se to sider og ikke bare bur/ikke bur.

Jeg forstår hva du mener og selvfølgelig kan allt skrives i klartekst i en annonse, men samtidig håper jeg du kan klare å se hvor jeg vil og at jeg hverfall som ny eier personlig over tlf eller mail ville forhørt meg nærmere om hvordan hunden er komfortabel med å være alene hjemme og ang burbruken og hvordan det fungerer. Man kan ikke få med allt i en liten tekts og jeg ser ikke på det hun har skrevet som å føre noen bak lyset. Det var vel heller en setning som med litt klartekst og utgreeing kunne blitt bedre forståelig.

  • Like 1
Skrevet

Takk for tilbakemeldinger, folkens. Jeg skjønner at dere 100 % - jobbere med hund(er) har hund som livsstil og hobby helt og holdent. Men jeg ville ha hund som hobby sammen med samboeren min, ikke alene, da jeg har mange andre ting i livet mitt som betyr mye som jeg nå ikke har tid til lengre grunnet hund alene. - Og livet og verden for hunden lå helt anderledes til rette da, med andre hunder til stede, gården vi skulle bo på, hundegård, svigers etc, så det er ikke slik at jeg ikke skjønner at hund tar tid... Men det skulle bli anderledes, fysisk og mentalt, og jeg har ikke valgt å ha en unghund alene. Jeg har ikke overskudd til liten tur etter jobb, deretter middag, så lang tur med innlagt leik og hjernetrim som dere skriver.. Jeg er ufattelig sliten etter jobb, og veit at jeg har masse ansvar og oppgaver på fritiden jeg må ta meg av.

Bare for å forklare; mitt svar var ikke ment som et "herregud, kan andre klare det kan da vel du å"-svar...! Jeg oppfattet dine tidligere innlegg som at du ikke var sikker på hva du egentlig ville. Om du aldri har hatt lyst til å være "aleneforelder" for en hund er jo saken en helt annen! Men utfra det du skrev i de tidligere innleggene oppfattet jeg det ikke sånn, men heller som at du ikke visste hvordan du skulle klare det alene...

Jeg kjenner at å være her inne gjør ting mye tøffere, jeg føler at jeg BURDE klart å ta meg av Kiwi, være "supermamma", "alle andre" klarer jo jobb, hund, være alene og dårlig økonimi og jeg føler meg elendig. Jeg har tatt valget mitt, jeg ville vel egentlig bare ha hjelp med den annonsen min :( uff.. trist å føle at jeg må forsvare mitt personlige valg om å omplassere hunden min, og føle at det er helt forferdelig. Jeg er veldig glad i henne. Men det må jo være bedre for hunden også.

Vel, mange av oss har vært der for å si det sånn... Hundesonen er ikke akkurat kjent for å være et sted en kan komme og få 100 % støtte uansett hva en ønsker hjelp med. Her er folk stort sett ærlige og skriver fra levra og enten takler man det eller så gjør man ikke. Husk at de fleste av oss ikke kjenner deg utenfor internett og det er bedre å bare sile ut de du ikke liker/føler gir deg noe hjelp enn å ta deg nær av det. At du føler du må forsvaret valget ditt er faktisk et valg du kan ta det å. Ignorer de som får deg til å føle det slik, svar de som ikke gjør det... Det er faktisk ikke verre enn det.

Som sagt syns jeg du er tøff som har tatt dette valget! Det er ikke bare bare. Lykke til med den videre prosessen.

Trådstarter synes tydelig det her er vanskelig og har tatt en tøff avgjørelse der hun innser sine begrensninger. jeg synes det er på grensa til stygt å fortelle at man kan klare det - hun har vel mest sannsynlig tenkt over om det er noen mulighet for å få det til. Og man blir vel aldri klar for å omplassere bestevennen sin? Jeg var i alle fall til tross for måneder der jeg var klar over at hun enten måtte omplasseres eller avlives.

*klippe*

Hvorfor det? Det er ikke ment stygt/slemt. Hvertfall ikke fra min side. Det var ment som en oppmuntrende "You can do it!", ikke negativt. Hvorfor er det slemt å fortelle at man kan klare det? Det er jo realiteten, men en må faktisk ønske det. Det er ikke som at vi sitter å rakker ned på valget TS har tatt!

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Mitt svar var ikke 100% hund.

Det verste var i grunnen når sønn på 5 skjønte hva jeg hadde gjort feil på dressurkurset og hva jeg skulle gjøre riktig og komenterte det så alle hørte det.

Men du vil omplassere og da er spørsmålet vil du omplassere fordi hunden er en del fra forholdet med x'n eller fordi det ikke passer med hund nå?(trenger ikke svar her) Men tror du trenger hjelp til en anonnse som gjør at du gir nok info til at folk blir nyskjerrige og ikke så mye at folk detter av lasset san i første omgang

Skrevet

Hvorfor det? Det er ikke ment stygt/slemt. Hvertfall ikke fra min side. Det var ment som en oppmuntrende "You can do it!", ikke negativt. Hvorfor er det slemt å fortelle at man kan klare det? Det er jo realiteten, men en må faktisk ønske det. Det er ikke som at vi sitter å rakker ned på valget TS har tatt!

Trådstarter har tatt et valg. Trådstarter spør om helt andre ting enn det mange svarer henne på. Og når man har tatt et så tøft valg er det ganske kjipt når "alle" prøver å forandre meningen din. Been there, done that.

Skrevet

Trådstarter har tatt et valg. Trådstarter spør om helt andre ting enn det mange svarer henne på.

Og når trådstarter skriver så følelsesladet, forteller hvor grusomt det er, at hun gråter og gråter, og synes dette er så utrolig vanskelig, så gir det signaler om at hun kanskje ikke har tatt det riktige valget. Det er lov til å åpne for det, det gjøres av hensyn til nettopp trådstarter slik athun ikke tar et forhastet og permanent valg hun senere vil angre på. Kanskje belyse sider som trådstarter ikke har tenkt på. I etterkant har trådstarter understreket at omplassering er det hun ønsker, og da har folk akseptert det. Er det ikke flott med forum?

Og når man har tatt et så tøft valg er det ganske kjipt når "alle" prøver å forandre meningen din. Been there, done that.

Da kan det være lurt å ikke poste om det på et åpent forum til folk du ikke kjenner. Folk vil ha meninger, spør du om meningene så vil du få dem, og du kan ikke bestemme hvilke svar du får og ikke. Men du kan velge selv hvor mye du vil legge i dem. Igjen, er det ikke flott med forum? :)

  • Like 5
Skrevet

Trådstarter har tatt et valg. Trådstarter spør om helt andre ting enn det mange svarer henne på. Og når man har tatt et så tøft valg er det ganske kjipt når "alle" prøver å forandre meningen din. Been there, done that.

Jeg prøvde ikke å endre meningen hennes. Det må være lov å sette opp et speil og prøve å få folk til å se kritisk på situasjonen de går inn i. Ser ingenting galt med det. Selvsagt er det kjipt å møte motgang når en står oppi en vanskelig situasjon, men om en ikke takler motstridende meninger får en la være å poste på et åpent forum.

Og når trådstarter skriver så følelsesladet, forteller hvor grusomt det er, at hun gråter og gråter, og synes dette er så utrolig vanskelig, så gir det signaler om at hun kanskje ikke har tatt det riktige valget. Det er lov til å åpne for det, det gjøres av hensyn til nettopp trådstarter slik athun ikke tar et forhastet og permanent valg hun senere vil angre på. Kanskje belyse sider som trådstarter ikke har tenkt på. I etterkant har trådstarter understreket at omplassering er det hun ønsker, og da har folk akseptert det. Er det ikke flott med forum?

Da kan det være lurt å ikke poste om det på et åpent forum til folk du ikke kjenner. Folk vil ha meninger, spør du om meningene så vil du få dem, og du kan ikke bestemme hvilke svar du får og ikke. Men du kan velge selv hvor mye du vil legge i dem. Igjen, er det ikke flott med forum? :)

Vil bare si: :cheer: til innlegget til Mari. Er helt enig.

Skrevet

Trådstarter har kommet i gang med omplassering og ønsker at tråden stenges da den uansett har gått OT flere ganger.

Moderator IW

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...