Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg skal omplassere hunden min - HJELP!


Recommended Posts

Skrevet

OM hunden ikke hadde kunnet være i buret uten å bjeffe, bråke og stresse så ville den ikke kunne være alene i Bur/hjemme nei, men om hunden faktisk ser på det som sitt fristed og er rolig der så vil jo det si at hunden kan være alene hjemme i bur.

For å klargjøre dette!

Hvis en hund bare kan være alene i et bur, så er det mange hundemennesker som ikke orker tanken på at de har en hund alene hjemme i et bur i 9 timer mens de er på jobb. Så vidt jeg forstår det så kan ikke denne hunden være alene i bur i 9 timer heller. Derfor må man spesifisere da: hunden kan være alene i bur i X antall timer før den viser tegn til uro. Ikke minst, hunden har et problem her. Per i dag blir jo denne hunden luftet av noen andre fordi den ikke klarer en hel arbeidsdag alene. Dette vil jeg si kan bli et problem for mange, og for å utelukke alle disse, så er det fint å opplyse om dette i annonsen slik at man slipper å komme opp i misforståelser og sløsing av tid.

Jeg f eks kan fint overta en hund med eks utagering i bånd, for det har jeg tid, kunnskap og ork til å trene med. Seperasjonsangst har jeg ikke livssituasjon eller ork til å trene med. Forstår du hva jeg ønsker å komme frem til? En ærlig og oversiktelig annonse med rene fakta vil sile ut hundefolk, og så kan man heller bruke tid på mennesker som har muligheter til å ha en hund som Kiwi fra starten av :) Folk som har livsituasjon til å ha en hund som ikke takler alenetid særlig, for det er det nemlig svært mange som ikke kan.

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Takk for gode ord! Hva synes dere om min "Finn.no-tekst" nå, da? : Av personlige grunner har jeg blitt nødt til å finne nye eiere til min kjære unghund. Kiwi er en krysning av Golden retriever og

Jeg personlig tror at jeg hadde droppet denne hunden (om jeg var på jakt etter omplasseringshund) pga. det du skriver om at du vil komme på besøk og holde kontakt. Jeg er interessert i en ny hund, ikk

Du skal: -Skrive basisen om hunden, kort og presist. -Være helt klar på hva du vil styre unna (typ. småbarnsfamilier) -Kreve første kontakt pr. mail, og mailer uten fullt navn, adresse og telef

Skrevet

Du, ikke ta det til deg. Husk, vi her inne kjenner hverken deg eller situasjonen din, vi kjenner deg kun gjennom det du skriver og vi vil tolke med våre egne briller på. Noen vil alltids dømme deg, uansett hva du gjør. Men internettfolket har bare så mye makt om du gir dem. Det viktigste er at du tar valg du er komfortabel med og kan stå for. Da kan den gjengse forumbruker mene hva de nå vil, sant? Så ikke bli sår og lei deg, det er det ingen grunn til. Men husk neste gang at når du poster på et forum så vil du få alle typer svar. Er du en som lett tar ting til deg så kan det være lurt å holde seg unna tråder som handler om dine personlige valg, sånn for din egen del.

Noen har tykkere hud enn andre, slik er det bare og det er ikke vondt ment. Men som en bruker på dette forumet i mange år så kan jeg alikevel forsikre deg om at alle i denne tråden ønsker deg og hunden din det beste mulige utfall, og uansett hvordan vi ordlegger oss så skriver vi alle med det i mente.

Lykke til med omplasseringen! :)

Takk for fint svar! :-) Ble nok sikkert litt for ømfintelig tema her jeg gråter hver dag for denne situasjonen.. hehe.. suuuperfølsom om dagen, veit dere :P men har absolutt fått VELDIG mange gode, nyttige, herlige råd som jeg har tatt til meg og kommer til å bruke i denne prossessen! Jeg har kommet frem til en god tekst, (snart iallfall), og funnet ut at finn.no er helt ok å bruke :) jaaa, folk vil jo bare godt.. <3

Skrevet

Nå sto det over her da at hun som kommer innom og lufter hunden gjør det fordi hun vil og ikke nødvendigvis fordi hunden trenger det.

Nå er vi inne på begreper og burdiskusjon og det kan vi ta ett annet sted. Jeg er ikka fan av bur og kommer ikke til å bruke det. Det første jeg gjorde når jeg fikk min omplasseringshund var å klippe av dørene på buret, men det går alikevell ann å se to sider og ikke bare bur/ikke bur.

Jeg forstår hva du mener og selvfølgelig kan allt skrives i klartekst i en annonse, men samtidig håper jeg du kan klare å se hvor jeg vil og at jeg hverfall som ny eier personlig over tlf eller mail ville forhørt meg nærmere om hvordan hunden er komfortabel med å være alene hjemme og ang burbruken og hvordan det fungerer. Man kan ikke få med allt i en liten tekts og jeg ser ikke på det hun har skrevet som å føre noen bak lyset. Det var vel heller en setning som med litt klartekst og utgreeing kunne blitt bedre forståelig.

  • Like 1
Skrevet

Takk for tilbakemeldinger, folkens. Jeg skjønner at dere 100 % - jobbere med hund(er) har hund som livsstil og hobby helt og holdent. Men jeg ville ha hund som hobby sammen med samboeren min, ikke alene, da jeg har mange andre ting i livet mitt som betyr mye som jeg nå ikke har tid til lengre grunnet hund alene. - Og livet og verden for hunden lå helt anderledes til rette da, med andre hunder til stede, gården vi skulle bo på, hundegård, svigers etc, så det er ikke slik at jeg ikke skjønner at hund tar tid... Men det skulle bli anderledes, fysisk og mentalt, og jeg har ikke valgt å ha en unghund alene. Jeg har ikke overskudd til liten tur etter jobb, deretter middag, så lang tur med innlagt leik og hjernetrim som dere skriver.. Jeg er ufattelig sliten etter jobb, og veit at jeg har masse ansvar og oppgaver på fritiden jeg må ta meg av.

Bare for å forklare; mitt svar var ikke ment som et "herregud, kan andre klare det kan da vel du å"-svar...! Jeg oppfattet dine tidligere innlegg som at du ikke var sikker på hva du egentlig ville. Om du aldri har hatt lyst til å være "aleneforelder" for en hund er jo saken en helt annen! Men utfra det du skrev i de tidligere innleggene oppfattet jeg det ikke sånn, men heller som at du ikke visste hvordan du skulle klare det alene...

Jeg kjenner at å være her inne gjør ting mye tøffere, jeg føler at jeg BURDE klart å ta meg av Kiwi, være "supermamma", "alle andre" klarer jo jobb, hund, være alene og dårlig økonimi og jeg føler meg elendig. Jeg har tatt valget mitt, jeg ville vel egentlig bare ha hjelp med den annonsen min :( uff.. trist å føle at jeg må forsvare mitt personlige valg om å omplassere hunden min, og føle at det er helt forferdelig. Jeg er veldig glad i henne. Men det må jo være bedre for hunden også.

Vel, mange av oss har vært der for å si det sånn... Hundesonen er ikke akkurat kjent for å være et sted en kan komme og få 100 % støtte uansett hva en ønsker hjelp med. Her er folk stort sett ærlige og skriver fra levra og enten takler man det eller så gjør man ikke. Husk at de fleste av oss ikke kjenner deg utenfor internett og det er bedre å bare sile ut de du ikke liker/føler gir deg noe hjelp enn å ta deg nær av det. At du føler du må forsvaret valget ditt er faktisk et valg du kan ta det å. Ignorer de som får deg til å føle det slik, svar de som ikke gjør det... Det er faktisk ikke verre enn det.

Som sagt syns jeg du er tøff som har tatt dette valget! Det er ikke bare bare. Lykke til med den videre prosessen.

Trådstarter synes tydelig det her er vanskelig og har tatt en tøff avgjørelse der hun innser sine begrensninger. jeg synes det er på grensa til stygt å fortelle at man kan klare det - hun har vel mest sannsynlig tenkt over om det er noen mulighet for å få det til. Og man blir vel aldri klar for å omplassere bestevennen sin? Jeg var i alle fall til tross for måneder der jeg var klar over at hun enten måtte omplasseres eller avlives.

*klippe*

Hvorfor det? Det er ikke ment stygt/slemt. Hvertfall ikke fra min side. Det var ment som en oppmuntrende "You can do it!", ikke negativt. Hvorfor er det slemt å fortelle at man kan klare det? Det er jo realiteten, men en må faktisk ønske det. Det er ikke som at vi sitter å rakker ned på valget TS har tatt!

  • Like 1
Guest lijenta
Skrevet

Mitt svar var ikke 100% hund.

Det verste var i grunnen når sønn på 5 skjønte hva jeg hadde gjort feil på dressurkurset og hva jeg skulle gjøre riktig og komenterte det så alle hørte det.

Men du vil omplassere og da er spørsmålet vil du omplassere fordi hunden er en del fra forholdet med x'n eller fordi det ikke passer med hund nå?(trenger ikke svar her) Men tror du trenger hjelp til en anonnse som gjør at du gir nok info til at folk blir nyskjerrige og ikke så mye at folk detter av lasset san i første omgang

Skrevet

Hvorfor det? Det er ikke ment stygt/slemt. Hvertfall ikke fra min side. Det var ment som en oppmuntrende "You can do it!", ikke negativt. Hvorfor er det slemt å fortelle at man kan klare det? Det er jo realiteten, men en må faktisk ønske det. Det er ikke som at vi sitter å rakker ned på valget TS har tatt!

Trådstarter har tatt et valg. Trådstarter spør om helt andre ting enn det mange svarer henne på. Og når man har tatt et så tøft valg er det ganske kjipt når "alle" prøver å forandre meningen din. Been there, done that.

Skrevet

Trådstarter har tatt et valg. Trådstarter spør om helt andre ting enn det mange svarer henne på.

Og når trådstarter skriver så følelsesladet, forteller hvor grusomt det er, at hun gråter og gråter, og synes dette er så utrolig vanskelig, så gir det signaler om at hun kanskje ikke har tatt det riktige valget. Det er lov til å åpne for det, det gjøres av hensyn til nettopp trådstarter slik athun ikke tar et forhastet og permanent valg hun senere vil angre på. Kanskje belyse sider som trådstarter ikke har tenkt på. I etterkant har trådstarter understreket at omplassering er det hun ønsker, og da har folk akseptert det. Er det ikke flott med forum?

Og når man har tatt et så tøft valg er det ganske kjipt når "alle" prøver å forandre meningen din. Been there, done that.

Da kan det være lurt å ikke poste om det på et åpent forum til folk du ikke kjenner. Folk vil ha meninger, spør du om meningene så vil du få dem, og du kan ikke bestemme hvilke svar du får og ikke. Men du kan velge selv hvor mye du vil legge i dem. Igjen, er det ikke flott med forum? :)

  • Like 5
Skrevet

Trådstarter har tatt et valg. Trådstarter spør om helt andre ting enn det mange svarer henne på. Og når man har tatt et så tøft valg er det ganske kjipt når "alle" prøver å forandre meningen din. Been there, done that.

Jeg prøvde ikke å endre meningen hennes. Det må være lov å sette opp et speil og prøve å få folk til å se kritisk på situasjonen de går inn i. Ser ingenting galt med det. Selvsagt er det kjipt å møte motgang når en står oppi en vanskelig situasjon, men om en ikke takler motstridende meninger får en la være å poste på et åpent forum.

Og når trådstarter skriver så følelsesladet, forteller hvor grusomt det er, at hun gråter og gråter, og synes dette er så utrolig vanskelig, så gir det signaler om at hun kanskje ikke har tatt det riktige valget. Det er lov til å åpne for det, det gjøres av hensyn til nettopp trådstarter slik athun ikke tar et forhastet og permanent valg hun senere vil angre på. Kanskje belyse sider som trådstarter ikke har tenkt på. I etterkant har trådstarter understreket at omplassering er det hun ønsker, og da har folk akseptert det. Er det ikke flott med forum?

Da kan det være lurt å ikke poste om det på et åpent forum til folk du ikke kjenner. Folk vil ha meninger, spør du om meningene så vil du få dem, og du kan ikke bestemme hvilke svar du får og ikke. Men du kan velge selv hvor mye du vil legge i dem. Igjen, er det ikke flott med forum? :)

Vil bare si: :cheer: til innlegget til Mari. Er helt enig.

Skrevet

Trådstarter har kommet i gang med omplassering og ønsker at tråden stenges da den uansett har gått OT flere ganger.

Moderator IW

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...