Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan introdusere små barn til hund


Gjest
 Share

Recommended Posts

Merk hvordan spørsmålet er formulert :P

Hvordan introduserer man små barn på best mulig måte til hund? Og da mener jeg barn i 2-4årsalderen som ikke er hundevante i det hele tatt.

Jeg vil ikke at de blir vettaskremt, vil at de får en positiv, god opplevelse. Men dessverre er det jo ikke bare å kaste sjokoladebiter på bakken mens de sakte nærmer seg hunden, så "my normal approach" (hundetrening :lol: ) fungerer liksom ikke helt her.

Bikkja er 100% barnesikker, men litt voldsom. Jeg vil ha vansker med å holde hunden i ro, og dessverre er hunden litt "voldsom" og liker å sleike litt i ansiktet når den blir superglad og møter nye folk.

Har sonisene noen gode råd til første gang små barn skal møte en hund?

Jeg tenker at en av de første tingene jeg skal gjøre, er å slite bikkja skikkelig ut før den skal møte barna. Slik at bikkja ikke har masse lus i ræva. Dessuten skal jeg kjøpe et skikkelig deilig tyggebein eller fylle en kong med det lekreste hunden kan tenke seg, slik at den forhåpentligvis fokuserer kun på kongen og ikke barna (og vi dermed unngår voldsom slikking og logring).

Hvordan skal man best forberede barna? Hvordan skal man gjøre opplevelsen trygg og positiv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer an på barnene. Noen henger armene rundt hunden på et øyeblikk hvis man ikke følger med, mens andre hyler i panikk. Vel, og så finnes det jo en det mellomting, hehe.

Har ikke så mange konkrete tips egentlig, men jeg ville personlig gjort minst mulig ut av det hvis barnene er litt redde i utgangspunktet. Det hjelper ikke å si "neida, hunden er ikke FARLIG" mens man tviholder på barnet og alle står rundt og holder pusten i spenning. Da forsterker man jo bare at dette ER noe å være redd for.

Ellers så kommer det an på foreldrene også. Er de hundevandte, glade i hunder eller i alle fall ikke redde, så går det oftere lettere. Redsel hos foreldrene smitter fort over på barnene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De kommer til å begynne å grine :P neida

Først bør du vel la ungene sitte og se litt på hunden (feks i sofaen litt opp og bort). Så de kan studere han litt og finne ut hva de mener om saken. Så kan du la de komme bort etterhvert og klappe den, mens hunden spiser i kongen feks (hvis den ikke har noe imot å bli klappet mens den spiser da). Men du bør ha på hunden bånd, og ikke la den kaste seg over dem og trykke snuten opp i ansiktet på dem. Sette reglene som gjelder for ungene og hunden fra første sekund. For hunden må det være at den må være på sitt aller roligste og forsiktigste rundt barna. Lurt å være litt streng på akkurat dette punktet tenker jeg ;)

Var iallefall noe lignende vi gjorde da vi besøkte niese og nevø i jula. De er nesten 2 og 3. Eldste ble redd først og begynte å hyl grine. minste brydde seg ikke i det heletatt, og hadde dermed ikke noe imot å tusle rundt på gulvet. Passet da på at hunden min ikke fikk gå bort til henne og sleike henne osv (for det likte ikke minsten). Bare snuse litt på avstand.

Hunden min kan jo være brå, og ikke sleike, men skal ha snuten opp i ansiktet på småttiser, så blir jo litt vått for dem. Men Zera hørte veldig godt på beskjedene jeg ga henne, og alt gikk veldig veldig bra for oss. Eldste ville til og med holde båndet hennes på tur etterhvert. Eldste syns Zera var både veldig spennende og litt skummel :P

Det jeg merket at de var vare på er de litt brå bevegelsene en hund (eller en valp) kan ha. Da skvatt de tilbake. Men enda morsommere var det da eldste begynte å herme etter mine kommandoer til Zera :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slit ut bikkja, det er en god idé, ha barna på fanget når de skal få treffe hunden slik at du kan snu barnet vekk dersom hunden blir veldig ivrig og barnet usikker.

Dersom du har mulighet, så se gjerne en hundefilm sammen med barna slik at de får et lite inntrykk av hva en hund er og hvordan de kan være. Og vis bilder av hunden din, fortell om den. Er barnet redd, så nytter det i alle fall ikke å fortelle hvor snill hunden er ;)

Bruk tid om det er mulig. La gjerne ungene være i samme rom med hunden uten at den får herje og hilse med en gang. Da får barna mulighet til å bli vant med hunden og så kan du jo etter hvert høre om de vil hilse. Gå gjerne en tur sammen også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmja, jeg lurer på å la de møte bikkja ute første gangen (ikke så "tett område") - og i tillegg kanskje kjøre litt show med triks så de (forhåpentligvis) synes den er "spennende" og flirer litt.

Takk for ALLE tips, for her er jeg bare nødt å gjøre det beste ut av en situasjon. Barna skal bo med hunden i en helg i ny og ne, så de må jo bare gå overens "til slutt" :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gå tur med hund og barn først? Slik at de kan se hunden litt på 'avstand' først?

Hunden i bånd da selvfølgelig...Og gjerne uten å hilse.

Jeg gjorde det med nevøen og Loke. Han satt i vogn da (2 år) og var egentlig redd store hunder. Men Lokis var populær etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spør foreldrene hvordan ungen har reageret før på hunder. Eg for min del ville ikke ha gjort så big deal ut av det. Når eg har vært borti slike siutasjoner med Akita, så har eg tatt det som kommer. Blir ungen redd, vet du fort at du har noe å jobbe med. Går det fint, så er det ingeting som er bedre enn det.

Har nå i lengre tid hatt med min kusine på da 7 som har vært LIVREDD for hunder. Ho ble løpt ned av en GD når ho var 2 år, og moren hennes har aldri latt ho glemme det :blink: Men har da bare latt akita være tilstede hele veien og så har tøtto styr ka ho vil. Nå 1 år senere elsker ho Akita og skal ha med seg i sengen. Er også en enorm fremgang på fremmede hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig ot: men er det flere enn meg som har opplevd foreldre spankulere bort med ungen, lar barnet hilse (uten å spørre) og blir sur når hunden hopper/slikker/bouncer ungen?

Jeg opplever dette 1-3 ganger i uken, uansett hvor mange ganger jeg nevner at de hopper er veeeeeldig glade i oppmerksomhet, ender det så si hver gang med at ungen er livredd eller far/mor sure fordi hunden hoppet.

Ps: jeg går som oftest over på andre siden av veien når jeg møter barn, hector eeeeeeelsker dem nemlig og vil helst stå oppetter de og bli kost på hele dagen.

Ot ferdig, bare nysgjerrig. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva med å gå tur med hund og barn først? Slik at de kan se hunden litt på 'avstand' først?

Hunden i bånd da selvfølgelig...Og gjerne uten å hilse.

Jeg gjorde det med nevøen og Loke. Han satt i vogn da (2 år) og var egentlig redd store hunder. Men Lokis var populær etterhvert.

Nettopp dette jeg gjør med småunger også. Ikke bare får de tid til å venne seg til hunden i "ordnede former", men hunden får tid til å bli vant med å ha barnet rundt også. Når vi gjør dette med Nansen, ser han ikke helt poenget med å gi unga "full overhaling" i hilsinga når vi kommer inn, den ungen har jo vært med driiitlenge *lol*

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...