Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hva er regler,og sånn for dette? Noen som har peiling?

Det dreier seg om 2 foreldre med psykiske lidelser.

Er det noen mulighet for å overta ansvar for yngre søsken?

Skrevet

Det kommer nok an på hvor gammel personen er, og om vedkommende er i stand til å ta vare på søsknene.

Jeg kjenner ikke reglene, men det virker ihvertall logisk dersom det skulle være aktuelt. Det kan også være at alder på yngre søsken har noe å si.

Skrevet

I dette tilfellet er det snakk om meg selv.

Jeg blir 25 i år,bor for meg selv,jobber litt i tillegg til attføring.

Vesla det gjelder blir 9 i år.

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gå frem og hvem jeg skal kontakte for å få videre informasjon om

hvordan det fungerer.

Skrevet

Barnevernstjenesten er nok de som kan gi det riktig svar på dette. Vil tro at om du er myndig og har mulighet til å ta deg av og forsørge barn (noe du forsåvidt fint kunne ha anskaffet deg selv innen nå) så har du god mulighet. En annen ting som spiller inn er hvorvidt du er alene. Det er nok mye lettere om man er et par, men de prioriterer familie så langt som mulig.

  • Like 1
Skrevet

"Når barnevernet har vurdert at foreldrene ikke kan ha omsorgen for barnet sitt, og Fylkesnemnda har bekreftet dette, må det finnes et fosterhjem. Og da er det i utgangspunktet ikke noe i veien for at et søsken, slik du beskriver, kan få denne omsorgen. Men det forutsettes da at barnevernet godkjenner dette søskenet og tenker at det vil være en god omsorgsperson for barnet. Og det er slik det fungerer - skal noen bli fosterhjem, må de gjennom en godkjenningsprosess. Og hvis noen ønsker å bli fosterhjem for et bestemt barn, må de først henvende seg til fosterhjemstjenesten. Men det er ikke sikkert at de blir godkjent – det er viktig å gjøre en grundig vurdering slik at man kan være mest mulig sikker på at barnet får en god oppvekst. Og da er det ikke alltid slik at den som ønsker det blir godkjent"

Kilde.

Skrevet

Selvfølgelig.

Man får vel en eller annen form for stønad til sånne ting om så hadde vært tilfelle.

Mener jeg har hørt det tidligere. Men det har vel med NAV å gjøre!

Jeg er enslig,men har stor "familie" utenom som vil hjelpe det de kan.

Jeg lurer på å ta en telefon for å få litt mer informasjon om saken.

Viser det seg at jeg har en sjanse, så får jeg heller sette igang en prosess da.

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Skrevet

Den kommentaren var vel ment til din fordel; du er såpass gammel at det på ingen måte er utenkelig at du kunne ha fått barn allerede selv - så hvorfor skal du ikke være i stand til å ta vare på et barn, liksom? :)

Lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Tror ikke det var vondt ment. Mer som at "hvorfor skulle ikke du vært egnet til å ta vare på et yngre søsken, når du selv er gammel nok til å få(og mange på din alder har) barn selv?"

  • Like 2
Skrevet

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Tror det bare var at du er såpass "gammel" at du klarer å ta vare på et barn og at mange på din alder har barn. Var ikke frekt ment slik jeg forsto det iallefall:)

Edit: ser det er flere som har svart på akkurat det.

Lykke til!

  • Like 1
Skrevet

Selvfølgelig.

Man får vel en eller annen form for stønad til sånne ting om så hadde vært tilfelle.

Mener jeg har hørt det tidligere. Men det har vel med NAV å gjøre!

Jeg er enslig,men har stor "familie" utenom som vil hjelpe det de kan.

Jeg lurer på å ta en telefon for å få litt mer informasjon om saken.

Viser det seg at jeg har en sjanse, så får jeg heller sette igang en prosess da.

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Den kommentaren var vel ment til din fordel; du er såpass gammel at det på ingen måte er utenkelig at du kunne ha fått barn allerede selv - så hvorfor skal du ikke være i stand til å ta vare på et barn, liksom? :)

Lykke til!

Takk til dere som skjønte hva jeg mente. Det var ikke vondt ment nei, tvert imot!

Det hjelper garantert at du har stor familie rundt deg. Det har MYE å si i valg av fosterhjem, og barnevernstjenesten prioriterer familie så langt som mulig. Som fosterhjem får man betalt en del, men da lurer jeg også på om det er et krav at man er hjemmeværende, men litt usikker på de reglene der når man er familie og barnet er såppas stort. I tillegg får man jo barnetrygd og støtte fra NAV som evt. aleneforsørger.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Om det er mulig å overta ansvaret for yngre søsken kommer jo an på om barnevernet anser foreldrene som uegnede til å ta seg av henne. Kontakt barnevernet du :)

Skrevet

Man får "lønn" når man er fosterhjem uavhengig om man er hjemmeværende eller ikke. Men det er ikke mye, men nok til at du klarer deg om du får forsørge henne. Ring barnevernet du.

Skrevet

Ja det er barnevernet som må fatte vedtak om at foreldrene dine og søsteren din, IKKE er istand til og ta vare på lille søsteren din.

Så det er de som må finne ut at de ikke egner seg. Du er 100% avhengig av og få de med på tankegangen din.

Utover det vil jeg nok absolutt tro at du kunne få rollen som fosterhjem, fordi BV i stor grad leter i familie før de leter utenfor.

Lykke til :)

Skrevet

Hva er regler,og sånn for dette? Noen som har peiling?

Det dreier seg om 2 foreldre med psykiske lidelser.

Er det noen mulighet for å overta ansvar for yngre søsken?

Det er jo litt forskjellig hvordan de forskjellige barneverntjenestene jobber, men i utgangspunktet skal de aller fleste være veldig åpne og positive til en familieplassering. Ved en fosterhjemsplassering er også barnevernet pålagt å vurdere en familieplassering FØR evt plassering i annet fosterhjem, jf fosterhjemsforskriften § 4.

Hvis jeg var deg ville jeg nok tatt kontakt med barnevernet, hvis du er bekymret for søstra di er sjangsen for at andre også er/blir det stor. Jeg tror det vil være bedre for en evt plassering hos deg dersom bekymringsmeldingen kommer fra deg, og ikke en evt nabo, lærer osv.

Dette kan jo bli en lang og kanskje tung veg. Før omsorgsovertakelse (med mindre det er plassering med samtykke) skal det gjøres forsøk på hjelpetiltak. Nå vet jeg ikke hvilke psykiske lidelser det er snakk om, men hvis det er mulig ville jeg før jeg kontakter barnevernet, prate med foreldrene. Prøv å forklar situasjonen så godt som mulig, dersom de er åpne og forstår situasjonen, og evt samtykker til plassering tviler jeg på at barnevernet vil problematisere det å bruke tid på å finne og matche med et annet fosterhjem. Hele prosessen vil gå MYE fortere, og det "eneste" som trenger skje før plasseringen er at du godkjennes.

Håper alt ordner seg for dere!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...