Gå til innhold
Hundesonen.no

Overta ansvar for søsken?


BareLinn
 Share

Recommended Posts

Det kommer nok an på hvor gammel personen er, og om vedkommende er i stand til å ta vare på søsknene.

Jeg kjenner ikke reglene, men det virker ihvertall logisk dersom det skulle være aktuelt. Det kan også være at alder på yngre søsken har noe å si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfellet er det snakk om meg selv.

Jeg blir 25 i år,bor for meg selv,jobber litt i tillegg til attføring.

Vesla det gjelder blir 9 i år.

Jeg vet bare ikke hvordan jeg skal gå frem og hvem jeg skal kontakte for å få videre informasjon om

hvordan det fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Barnevernstjenesten er nok de som kan gi det riktig svar på dette. Vil tro at om du er myndig og har mulighet til å ta deg av og forsørge barn (noe du forsåvidt fint kunne ha anskaffet deg selv innen nå) så har du god mulighet. En annen ting som spiller inn er hvorvidt du er alene. Det er nok mye lettere om man er et par, men de prioriterer familie så langt som mulig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Når barnevernet har vurdert at foreldrene ikke kan ha omsorgen for barnet sitt, og Fylkesnemnda har bekreftet dette, må det finnes et fosterhjem. Og da er det i utgangspunktet ikke noe i veien for at et søsken, slik du beskriver, kan få denne omsorgen. Men det forutsettes da at barnevernet godkjenner dette søskenet og tenker at det vil være en god omsorgsperson for barnet. Og det er slik det fungerer - skal noen bli fosterhjem, må de gjennom en godkjenningsprosess. Og hvis noen ønsker å bli fosterhjem for et bestemt barn, må de først henvende seg til fosterhjemstjenesten. Men det er ikke sikkert at de blir godkjent – det er viktig å gjøre en grundig vurdering slik at man kan være mest mulig sikker på at barnet får en god oppvekst. Og da er det ikke alltid slik at den som ønsker det blir godkjent"

Kilde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig.

Man får vel en eller annen form for stønad til sånne ting om så hadde vært tilfelle.

Mener jeg har hørt det tidligere. Men det har vel med NAV å gjøre!

Jeg er enslig,men har stor "familie" utenom som vil hjelpe det de kan.

Jeg lurer på å ta en telefon for å få litt mer informasjon om saken.

Viser det seg at jeg har en sjanse, så får jeg heller sette igang en prosess da.

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den kommentaren var vel ment til din fordel; du er såpass gammel at det på ingen måte er utenkelig at du kunne ha fått barn allerede selv - så hvorfor skal du ikke være i stand til å ta vare på et barn, liksom? :)

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Tror ikke det var vondt ment. Mer som at "hvorfor skulle ikke du vært egnet til å ta vare på et yngre søsken, når du selv er gammel nok til å få(og mange på din alder har) barn selv?"

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Tror det bare var at du er såpass "gammel" at du klarer å ta vare på et barn og at mange på din alder har barn. Var ikke frekt ment slik jeg forsto det iallefall:)

Edit: ser det er flere som har svart på akkurat det.

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig.

Man får vel en eller annen form for stønad til sånne ting om så hadde vært tilfelle.

Mener jeg har hørt det tidligere. Men det har vel med NAV å gjøre!

Jeg er enslig,men har stor "familie" utenom som vil hjelpe det de kan.

Jeg lurer på å ta en telefon for å få litt mer informasjon om saken.

Viser det seg at jeg har en sjanse, så får jeg heller sette igang en prosess da.

Men hva var kommentaren om at jeg fint kunne anskaffet meg barn selv til nå?

Det har overhodet INGENTING med det her å gjøre!

Den kommentaren var vel ment til din fordel; du er såpass gammel at det på ingen måte er utenkelig at du kunne ha fått barn allerede selv - så hvorfor skal du ikke være i stand til å ta vare på et barn, liksom? :)

Lykke til!

Takk til dere som skjønte hva jeg mente. Det var ikke vondt ment nei, tvert imot!

Det hjelper garantert at du har stor familie rundt deg. Det har MYE å si i valg av fosterhjem, og barnevernstjenesten prioriterer familie så langt som mulig. Som fosterhjem får man betalt en del, men da lurer jeg også på om det er et krav at man er hjemmeværende, men litt usikker på de reglene der når man er familie og barnet er såppas stort. I tillegg får man jo barnetrygd og støtte fra NAV som evt. aleneforsørger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Om det er mulig å overta ansvaret for yngre søsken kommer jo an på om barnevernet anser foreldrene som uegnede til å ta seg av henne. Kontakt barnevernet du :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er barnevernet som må fatte vedtak om at foreldrene dine og søsteren din, IKKE er istand til og ta vare på lille søsteren din.

Så det er de som må finne ut at de ikke egner seg. Du er 100% avhengig av og få de med på tankegangen din.

Utover det vil jeg nok absolutt tro at du kunne få rollen som fosterhjem, fordi BV i stor grad leter i familie før de leter utenfor.

Lykke til :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er regler,og sånn for dette? Noen som har peiling?

Det dreier seg om 2 foreldre med psykiske lidelser.

Er det noen mulighet for å overta ansvar for yngre søsken?

Det er jo litt forskjellig hvordan de forskjellige barneverntjenestene jobber, men i utgangspunktet skal de aller fleste være veldig åpne og positive til en familieplassering. Ved en fosterhjemsplassering er også barnevernet pålagt å vurdere en familieplassering FØR evt plassering i annet fosterhjem, jf fosterhjemsforskriften § 4.

Hvis jeg var deg ville jeg nok tatt kontakt med barnevernet, hvis du er bekymret for søstra di er sjangsen for at andre også er/blir det stor. Jeg tror det vil være bedre for en evt plassering hos deg dersom bekymringsmeldingen kommer fra deg, og ikke en evt nabo, lærer osv.

Dette kan jo bli en lang og kanskje tung veg. Før omsorgsovertakelse (med mindre det er plassering med samtykke) skal det gjøres forsøk på hjelpetiltak. Nå vet jeg ikke hvilke psykiske lidelser det er snakk om, men hvis det er mulig ville jeg før jeg kontakter barnevernet, prate med foreldrene. Prøv å forklar situasjonen så godt som mulig, dersom de er åpne og forstår situasjonen, og evt samtykker til plassering tviler jeg på at barnevernet vil problematisere det å bruke tid på å finne og matche med et annet fosterhjem. Hele prosessen vil gå MYE fortere, og det "eneste" som trenger skje før plasseringen er at du godkjennes.

Håper alt ordner seg for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...