Erfaring som Au pair

[edlitam]

Jeg har jo snart tilbrakt ett helt år i Lofoten på fhs, og merker at jeg ikke er klar for å studere heelt enda. Jeg leker litt med tanken om å bli Au pair i frankrike ett år eller reise gjennom wooof og jobbe på gård. heller mest mot au pair. Er det noen her inne som har gjort det? Eller kjenner andre. Jeg vil gjerne høre positive og negative erfarigner

[H P]

Jeg har ikke vært au pair selv, men gjennom årene har vi hatt *telle* seks? syv? åtte? hjemme oss hos. De fleste av disse kom riktignok mens jeg drev med mine utenlandsstudier, men litt har jeg jo fått med meg

Det er viktig at du er helt ærlig med deg selv — blant annet hvilke aldersgrupper du trives med. Det er stor forskjell på å ha ansvar for to barn på 1 og 3 år, og to på 7 og 12. I tillegg bør du ha tenkt over hvor sentralt du vil bo. Dette har vi erfart både på godt og vondt, der vi bor i en bygd med 300 mennesker. Vi har hatt au pairer som stortrivdes med å kunne gå tur i fjellet, plukke sopp, og å være inne og male. Og vi har hatt et par som har kommet og blitt heller overrasket, tross alle forsøk på å forberede dem. Én fortalte oss etter at par uker at hun hadde bestemt seg for å dra hjem og pakket koffertene, og dro avgårde bare et par timer senere. Ikke greit å være mamma som da sitter igjen med fem små unger og jobb... En annen ble hos oss lenge, men var tydelig ikke fornøyd med det sosiale. Hun dro og fikk seg deltidsjobb, og festet og overnattet mye borte, og det ble til slutt mye krangler og misnøye.

En god og åpen dialog med foreldre er også viktig, både i forkant og mens du er der. Vær ærlig og realistisk om hva du ønsker, og hvordan du ser for deg hverdagen. Spør heller for mange spørsmål enn for få.

Jeg håper dette ikke ble for negativt — det er jammen mye positivt også. Den første au pairen vi hadde har senere vært på besøk hos oss igjen, med familien, til stor glede for både store og små. Jeg har også vært på besøk hos henne, og vi storkoste oss (vi er altså ca. jevnaldrende, mine søsken er betraktelig yngre).

Satser på at dette blir noenlunde leselig og logisk. Jeg døgner for å prøve å komme tilbake igjen i riktig døgnrytme, og klokken er nå fem

[edlitam]

Takk for svar. Det er som du sier som jeg har fått inntrykk av mye opp og ned. Jeg vil gjerne først og fremst lære meg språket, samtidig som er jeg er utrolig glad i både barn og nye kulturer og situasjoner. reiser jeg da ned på litt feil grunnlag? Jeg drar jo ikke dit først og fremst for å bli god til å vaske og lage middag

[H P]

Mitt intrykk er at de fleste drar for å oppleve og lære kultur og språk. Det er vel de færreste som føler at de bare må flytte inn hos en fremmed familie for å passe unger og øve på å vaske Så nei, jeg syns du har helt vanlig og forventet grunnlag for å ville reise.

Akkurat hva angår det praktiske, med matlaging og renhold, avhenger nok mye av familien, men du er ikke der for å være hushjelp. Du skal være med barna, og du skal være en del av familien, f.eks. være med på aktiviteter og ting. Hos oss blir det en del brødskivelaging, og innimellom en middag eller to hvis mamma har konsert/møte/osv. Au pairen pleier også å hjelpe til med vanlig renhold, som å rydde bordet etter middag sammen med de andre, hjelpe ungene å rydde, brette en klesvask, støvsuge i ny og ne, og holde rommet sitt i relativ orden… altså ikke at hun gjør alt i huset, men at hun hjelper til på samme måte som det forventes av eldre barn/tenåringer i huset. Akkurat det er en ting du absolutt bør spørre potensielle familier om: hvordan de ser for seg at du deltar i hverdagen i huset.

[Krokus]

Jeg har også gått på Lofoten fhs, det var et knallbra år!

Jeg hadde dessverre en veldig kort og grusom au pair-erfaring. Samboeren min skulle på utveksling et halvt år i Paris og jeg fant en familie som virket kjempegreie og som ble anbefalt av sin daverende svenske au pair som måtte flytte pga at hun skulle begynne å studere. Familien bestod av en mor og en 15 år gammel jente som bodde i en nokså fin forstad til Paris. Oppgavene mine var å kjøre og hente jenta på skolen, kjøre på fritidsaktivitet to dager i uken og å lage middag til moren kom hjem fra jobb kl.8 om kvelden. -Hørtes ut som ganske lette oppgaver.

Hvor det gikk galt vet jeg nesten ikke. Det var nok en blanding av morens kritikk av at jeg tok dagene med ro og brukte tiden min på å lese, mens hun mente jeg burde dra inn til Paris og nyte det som var verdens mest fantastiske by ifølge henne. Vendepunktet kom da jeg etter en uke ble skjelt ut for å en dag ikke ha middagen ferdig til kl.8. Deretter fortsatte det med en del krasse kommentarer de neste par dagene. -Her er det nok en stor kulturforskjell mellom veldig direkte og krasse franskmenn og høflige forsiktige nordmenn. Jeg lot være å reagere tilbake, men tok det hele med ro og mener at jeg overhodet ikke gjorde noe for å provosere henne. -Men jeg fant ut at jeg ikke orket å bo der mer når moren var så utrivelig og krass mot meg. -Jeg hadde nok en naiv tro på at jeg skulle bli inkludert i familien, men følte meg ekskludert og litt "brukt" på en måte.

Etter to uker der fortalte jeg moren at jeg ikke ønsket å være der lenge og om de ikke kunne finne noen som kunne erstatte meg. Jeg mener at det er en ærlig sak om man ikke går overens, og at man kan komme til en enighet. Moren klikket totalt og sa at det var umulig for henne å finne noen andre, siden de skulle på lang Egypt-ferie om en måned og jeg måtte passe bikkjene deres imens. Hun ville at jeg skulle sverge på å være der i to måneder fremover, noe jeg ikke ville gjøre og som jeg sa på en veldig rolig og høflig måte. Da klikket hun enda mer, skjelte meg ut og sa at hun fikk et hjerteatakk pga min uforskammenhet. Det var da jeg gikk på rommet mitt, strigråt og ringte sjømennskrirken i Paris. -Hadde jeg vært 18-19 år så hadde jeg kanskje godtatt å bli behandlet på den måten, men ikke når jeg var 25, -da hadde jeg erfaring nok til å vite at det ikke var meg det var noe galt med, men heller måten de behandlet meg på.

Sjømannspresten i Paris er et fantastisk menneske som stilte opp totalt for meg. Vi ringte frem og tilbake over noen dager hvor jeg fortsatte å gjøre pliktene mine hos familien, prøvde å snakke saklig med moren, men uten at situasjonen ble bedre. Da fant jeg og presten, Reidar, ut at jeg måtte ut derifra og at de skulle hente meg noen dager senere, i helgen, mens moren og datteren var på tennistrening. Det var snakk om å dra inn den norske ambassaden, men vi klarte oss uten.

-Jeg følte meg som en skurt som skulle snike seg ut med halen mellom beina, men så ingen annen løsning. Jeg hadde klær på tørk og kofferten min nede i kjellerrommet i huset. Da jeg skulle ned dit var døra låst og nøkkelen fjernet. -Det var da det klikket for meg også. Først da ble jeg sint, tidligere hadde jeg bare vært trist og lei. Jeg var alene i huset og prøvde alle nøkler jeg fant for å låse opp døra. Lettelsen var stor da jeg fant en som passet. Jeg hentet klærne mine og kofferten.

Da moren kom hjem den dagen så sa hun bare kort: "du flytter på lørdag." "Å, har du funnet noe andre, så fint" sa jeg lettet. Hun sa bare tørt at hun kunne kjøre meg til togstasjonen. -Det var tilfeldigvis den dagen vi hadde planlagt at Reidar skulle hente meg, så jeg svarte bare tørt tilbake "Nei takk, jeg har venner som kan hente meg". Og sånn kom jeg meg ut av en helg ****** situasjon. På sjømannskirken kunne de vise meg et eget rom som nå var lager som tidligere hadde vært rommet som au pairene fikk sove på etter at de måtte rømme fra familiene sine. I dag er det mye færre skandinaver som er au pairer, vi godtar mye mindre slaving og hersing enn jenter fra mange andre land, men presten kunne fortelle at på 80-tallet årlig hadde de flere jenter hver høst og hver vår som ble hentet ut og fikk sove hos kirken. -Altså er det mange flere enn meg som har opplevd vonde situasjoner som au pair.

Jeg mener ikke å skremme vettet av deg, men jeg ville nok heller ha valgt å jobbe knallhardt i sommer, spare opp penger og melde meg på gateway college eller lignene språkkurs til høsten og leve som student. Da er du mye mer uavhengig, får studiekamerater og kan nyte oppholdet bedre samtidig som du lærer språket og kulturen å kjenne. Dersom du alikevel vil være au pair så ver klar over at det finnes et helt eget reglement for den type kontrakter, med kun en måneds oppsigelse, ved alvorlige forhold kan kontrakten heves umiddelbart. Jeg hadde altså alt mitt på det rene juridig sett, selv om jeg ikke var klar over det før sent i situasjonen.

Som du kanskje kan skjønne så fikk min frankofili fikk jeg en skikkelig knekk og jeg avskydde lenge alt som var franskt, men nå er jeg på bedringens vei igjen og kan glede meg over minner fra ferier, franske venner og like språket igjen.

[edlitam]

Takk for dype og utfyllende svar. Jeg ser jo at du ikke hadde en så veldig positiv opplevelse med det hele, men jeg har som sagt gått på FHS ett år nå, og kunne gjerne tenke meg å ikke være fullt så uavhengig å leve sammen med en annen familie. Jeg har i tillegg masse familie i frankrike osm kunne hjelpe meg om det skulle være noe. Er språkkurs en del v det å være au pair eller må man ordne det selv?

[H P]

For en fæl opplevelse! Sånn skal det jo bare ikke være! Godt at du kom deg ut så fort som du gjorde, tør ikke tenke på hvordan det kunne gått med en som var yngre og kanskje litt mer sjenert/forsiktig

Språkkurs må du nok ordne selv— jeg tviler på at det finnes noe system der — men noen familier vet i hvert fall om hva som finnes og kan hjelpe deg finne frem til den beste løsningen.

Siden min mor har undervist norsk for voksne fremmedspråklige en god stund, og nå er lærer for asylbarn, har hun hatt god oversikt over norsktilbud i nærområdet og masse materiell i huset. Mye mulig de fleste familier ikke er helt der

[Krokus]

Jeg lærte mye fransk på de tre uken jeg var der da! -Men det er nok kjekt å ta et kurs utenom ja, og der blir du også kjent med jevnaldrende i samme situasjon. Når du skal finne en familie så er det viktig å bli enige om hva som er din helt egne fritid som du kan bruke til kurs o.l., og når du forventes å være til disposisjon.

Jeg har forøvrig hatt et år med utveksling på videregående hvor jeg bodde hos en herlig familie i Texas. De fant jeg via bekjente av familien min, så om du kan finne noen via dine franske slektninger så kan det kanskje være mer betryggende?

[simira]

Det finnes mye stygge historier om utvekslingsstudenter og au pair. Jeg tror man skal være veldig god med research, og gjerne få personlige anbefalinger av noen man kjenner.

[edlitam]

Jeg skypet over en time med en familie igår. De bodde på en gård i alpene, med fire barn og masse dyr. Jeg likte familien utrolig godt, eneste var at moren så og si ikke snakket engelsk. Tror dere dette vil bli ett problem da jeg tenker å gå intensivkurs fransk i sommerferien, pluss har mor som er fransk så jeg kan få hjelp der samt masse franske naboer. Har også hatt fransk på skolen uten at jeg husker sånn alt for mye

[simira]

Jeg tror det vil bli et veldig bra insentiv for å bruke fransken så mye som mulig! Så lenge det er noen i huset som kan engelsk, så går det alltids. Og i disse dager med google translate og alt, så ville jeg ikke bekymret meg så mye for det.

[Krokus]

Noen ganger trenger man virkelig det lille sparket bak til å MÅTTE snakke fransk, så det tror jeg går helt fint. Bare dere tar evt kommunikasjonsproblemer med litt humor i stedet for frustrasjon så går det nok bra.

[H P]

Helt enig, du kommer til å lære raskere når du må det for å kommunisere. Det går mye fortere når du er omringet av språket og må bruke det daglig enn når du driver med skolefransk

[edlitam]

Nå har jeg fått klarsignal fra familien jeg har snakket med tidligere =) Gleder meg noe voldsomt, og har en skikkelig god magefølesle på dette her

[H P]

Så gøy! Masse lykke til

[edlitam]

Nå har jeg begynt på franskkurs så den biten går iallefall fremover. Men ett lite spørsmål til dere som har vært au pair eller kjenner noen som har vært det. Hvordan er det med forsikring og sånn? for jeg er jo ikke student så slike forsikringer er vel utelukket? jeg er forsikret under pappa nå men den går snart ut. Jeg har dnb bank om det har noe å si, helfo kort får jeg jo uansett, men jeg burde vel ha noe mer?