Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei dere, jeg er ny her og har et spørsmål som jeg håper dere kan hjelpe meg med:

Jeg har en 11 måneder gammel terrierblanding (Cairn / Manchester Terrier), som egentlig er veldig snill og god, men har vist seg å være veldig engstelig i visse situasjoner. Det begynner å bli litt slitsomt.

80% av alle mennesker er han glad i, og lar seg kose med. 20% av folk er han redd for, og det er da vanligvis folk som er redde for hunder. Hvis han møter noen som er usikker på hunder, og f.eks. ikke "beveger seg naturlig" eller rygger litt tilbake , da er ******* løs. Han bjeffer som et uvær, og løper knurrende og bjeffende rundt dem, samtidig som han logrer. Det vil si at han oppsøker menneskene på eget initiativ, går etter dem mens han knurrer og bjeffer. Det er helt tydelig at han er usikker, og ikke vet hvordan å forholde seg til dem.

Det kan også skje med barn: Han elsker barn, og hos oss går barna inn og ut av huset, til stor glede for Fred (som han heter). Hvis det kommer et nytt barn som er redd for hunder, og som f.eks. blir stående i gangen fordi det ikke tør komme inn så bjeffer han barnet i et hjørne og blir usikker.

Jeg regner med at det kan skyldes puberteten, men vil det virkelig gå over? Det er ubehagelig for de mennseksene som blir skremt av han, men også for meg som føler at jeg har en ugrei hund som andre mener at jeg ikke har kontroll over. Slitsomt dette her! Vi har vært på valpekurs og grunnkurs, men fikk ikke trent på det der, fordi de menneskene på kursene er hundevante og han er bare snill og søt mot de som ikke viser usikkerhet.

Hittil har jeg alltid bedt han komme til meg, og latt han sitte ved siden av meg når han har gjort sånn. Men noen sier at han blir enda mer usikker av at jeg holder han ved siden av meg, når han egentlig har lyst å løpe bort og bjeffe.

Hjelp, hva gjør jeg? Takk for at du orket å lese, håper noen har råd å gi. PS: Han er veldig trygg på alle andre hunder, dette er kun et menneskeproblem

PS: Han har aldri nappet eller bitt etter noen, selv ikke når folk han bjeffer og knurrer på faktisk har tatt på han og klappet han "mot sin vilje". Dette tillater jeg ikke, men det har skjedd 1-2 ganger.

Skrevet

Hittil har jeg alltid bedt han komme til meg, og latt han sitte ved siden av meg når han har gjort sånn. Men noen sier at han blir enda mer usikker av at jeg holder han ved siden av meg, når han egentlig har lyst å løpe bort og bjeffe.

Hvorfor skulle det gjøre han verre, og hva er i så fall alternativet?

Jeg gir egentlig blanke i hvorfor bikkjer bjeffer på folk, om det er fordi de er redde eller sinte, det er det samme - det er ikke lov. Det er ihvertfall ikke lov til å være sånn mot folk som er redd hunder. Så for meg så har du bare et alternativ, og det er å lære bikkja di å være så lydig at den ikke får gått etter folk den blir usikker på. Jeg kan ikke helt se for meg det at en usikker hund skal bli verre av å vite hva den skal gjøre når den blir usikker heller, snarere tvert i mot, rutiner pleier å være et pluss.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...