Mye bjeffing og reaksjoner når folk kommer på døra

[Kefir]

Mamma og familien har endelig fått seg sin første hund nå (etter tenking og mye om og men), en 3 år gammel dvergpinscher-hann fra FOD-gården. De hentet ham på mandag, så alt er jo fortsatt veldig nytt både for ham og dem. FOD-gården visste ikke så mye om ham, han har visst ikke hatt den beste starten på livet og er litt forsiktig av seg, men han ser også ut til å fort få tillit til mennesker og elsker oppmerksomhet og kos.

Hittil går ting veldig greit, han ser ut til å ha slått seg til ro, han har noe hverdagslydighet på plass og ser også til å lære utrolig fort - dette er vel litt typisk rasen?

Men noe de sliter med, som også dessverre er typisk rasen, er denne bjeffingen. Han bjeffer visst ekstremt hver gang noen kommer på døren. Det er ikke "boff boff" og så ferdig, men full hals med bjeffing og delvis knurring. Når han får hilse på de besøkende går det greit igjen, han ser ut til å være en menneskeglad og vennlig hund.

Hvordan skal de reagere når han oppfører seg slik? Han reagerer ikke så mye på "nei". Det kommer mye mennesker inn og ut døra hjemme hos mamma, så det er viktig at han etter hvert roer seg ned og ikke tar på seg oppgaven å vokte huset mot alle og enhver, for da ser jeg for meg at både han og familien kan bli ganske stresset på sikt.

Én metode er vel å ignorere slik oppførsel, men mamma mistenker at bjeffingen for ham er selvforsterkende, og i så fall vil jo ikke ignorering ha særlig effekt. Avledning fungerer heller ikke så bra ettersom han er vanskelig å få "kontakt med" når han er i gang med bjeffingen. Jeg hadde ideen om at de kanskje kan, i ro og fred og uten kjefting og styr, ta ham med inn i et annet rom og lukke døra hver gang han reagerer slik, for så å slippe de besøkende inn i huset, og ikke la ham komme ut av rommet før han roer seg. Teorien min er at han på den måten lærer at vokting ikke er hans oppgave (selv om raseinstinktene hans sier at det er det), og at bjeffing kun fører til at han ikke en gang får hilst på de besøkende - altså negativ straff.

Alle tips og tanker tas i mot med takk

[LittleLight]

Det er vel rimelig vanlig med den rasen, de har vokterinstinkt og er lett å "tenne". Vet om ei som har en slik, når den er ute stiller den seg foran biler som kommer på besøk og bjeffer og nistirrer på sjåføren. Er ikke bare-bare å komme på besøk der. Men hun blir veldig elskelig når hun får hilset, men det er jo definitivt en u-ting!

Jeg har jobbet med dette på Lilli siden jeg fikk henne. Hun får ikke gå til døren, og hun får IKKE lov å bjeffe. Nå er hun ikke noe vokal rasemix uansett, men det kommer et boff når folk kommer. Jeg tar kontroll på døra og krever min plass der. Hun får holde seg i stua, hun kommer ikke engang i nærheten av gangen. Da mister hun mye av kontrollen og styrken bare ved å ikke få lov å være i fronten når nye folk kommer inn. Og ingen kommer inn før hun har roet seg HELT, døren forblir lukket. Og når folk bare kommer gående rett inn døra her så har hun med å sitte helt stille og vente til jeg sier det er ok å hilse. Tålmodighetsprøve, og man trenger noen allierte som kan komme og ringe på i det kjedsommelige.

[tm100008]

Én metode er vel å ignorere slik oppførsel, men mamma mistenker at bjeffingen for ham er selvforsterkende, og i så fall vil jo ikke ignorering ha særlig effekt. Avledning fungerer heller ikke så bra ettersom han er vanskelig å få "kontakt med" når han er i gang med bjeffingen. Jeg hadde ideen om at de kanskje kan, i ro og fred og uten kjefting og styr, ta ham med inn i et annet rom og lukke døra hver gang han reagerer slik, for så å slippe de besøkende inn i huset, og ikke la ham komme ut av rommet før han roer seg. Teorien min er at han på den måten lærer at vokting ikke er hans oppgave (selv om raseinstinktene hans sier at det er det), og at bjeffing kun fører til at han ikke en gang får hilst på de besøkende - altså negativ straff.

Alle tips og tanker tas i mot med takk

Jeg synes du er inne på mye fornuftig her. Husk at når dere legger inn en endring i mønsteret hans her, og legger inn trening med negativ straff slik som du skisserer (motbeting gjerne for raskere effekt), så er det normalt at atferden dere da ønsker å redusere ofte øker i en periode som en naturlig respons på at det han ønsker å oppnår uteblir. Derfor øker gjerne intensiteten i en periode. Vær derfor klar over dette slik at dere ikke gir opp en metode før dere har vært konsekvense i en periode lang nok til å se treningseffekten.

[simira]

En flere dp-eiere her inne, men anbefaler deg å ta kontakt på pinscherklubbens forum. Om du har kennelnavnet til hunden så kan det godt være at oppdretter kan hjelpe også.

[Kefir]

Takk for svar.

Jeg er hjemme hos mamma nå. Da jeg kom inn i gangen bjeffet han fælt. Døra inn til gangen var lukket, han hørte meg men kunne ikke se meg. De andre satt og spiste rett innenfør døra til gangen i spisestua, og de bare ignorerte ham. Jeg ventet en stund i gangen til han var stille, og så kom jeg helt inn. Da var bjeffingen i gang igjen, og han hoppet til og med opp og nappet i buksa mi.

Alle fortsatte å ignorere ham, men de hilste på meg. Etter noen minutter var han såpass rolig at han satte seg ned, og først da hilste jeg på ham. Det gikk fint, og han fortsatte å være rolig og ålreit. Vi var så klart litt overrasket over at han hadde nappet i buksebeinet mitt, men håpet at det var noe som ikke ville gjenta seg og som ville roe seg ned med tiden.

Men så, senere i kveld, begynte han å bjeffe fælt igjen fordi han hørte at det gikk i en dør i underetasjen. Bjeffingen eskalerte når han hørte at stefaren min kom opp trappen, selv etter at han så hvem det var. Da stefaren min kom helt opp beit hunden ham i buksa, mye mer ordentlig denne gangen enn da han hadde nappet meg, og knurrebjeffet. Han slapp igjen fort, men bjeffingen fortsatte en liten stund, før han løp tilbake til mamma som satt i sofaen og satte seg ned mens han skulte på stefaren min. Virket helt klart som om han voktet mamma, og det noe voldsomt og. Ikke bra!

Hvordan skal vi ta fatt på dette problemet? Èn ting er en hund som bjeffer, det kan man leve med og trene på. Men en hund som etter så kort tid (3 dager) vokter mamma såpass at han nappebiter andre i husstanden?? Mamma og dem vil jo helst ikke gi ham opp så fort, men samtidig er det utrolig viktig at vi tar fatt på dette på riktig måte. Det er folk ut og inn her mye hver eneste dag, blant annet lillesøster på 14 og hennes venner, så de kan ikke ha en hund som oppfører seg slik.

[Guest Jonna]

Har dere sjekket om han er chipet? Da kan du evt spore opp hvem som er oppdretteren.

Er han glad i mat? Ett forslag er å ha en skål med godbiter i gangen. Personen som kommer inn kommer inn, overser hunden og slipper noen godbiter ned på gulvet og gå videre inn uten å bry seg om hunden.

[tm100008]

Det høres ut som hunden har enormt høyt stressnivå i disse situasjonene. I tillegg til det du nevner om usikkerhet. Hvordan er han ellers?

Dere har hatt han i tre dager? En nyomplassert hund har mye stress i seg i utgangspunktet. Vet dere noe om hvordan denne hunden har fungert i tidligere hjem? Kanskje har den tidligere vært et sted med få personer og lite trafikk i dørene i tillegg? Jeg ser jo at dere ikke vet så mye om han, men...

Jeg synes dere skal ta kontakt med noen som kan hjelpe dere bedre enn over internett.

[Kefir]

Har dere sjekket om han er chipet? Da kan du evt spore opp hvem som er oppdretteren.

Er han glad i mat? Ett forslag er å ha en skål med godbiter i gangen. Personen som kommer inn kommer inn, overser hunden og slipper noen godbiter ned på gulvet og gå videre inn uten å bry seg om hunden.

Har ikke fått sjekket det ennå, det blir vel ikke veterinærbesøk før prøvetiden er over tenker jeg, og de er sikre på å beholde ham.

Han elsker mat, hadde akkurat en bitteliten treningsøkt med ham hvor han jobbet ivrig for knøttsmå agurk-biter, haha. Hvis alt oppstyret rundt besøk handler om usikkerhet eller vokting kontra oppspilthet kan det kanskje være en idè å la besøkende slenge mat til ham, ja? For det vil ikke kunne forsterke den negative atferden?

Det høres ut som hunden har enormt høyt stressnivå i disse situasjonene. I tillegg til det du nevner om usikkerhet. Hvordan er han ellers?

Dere har hatt han i tre dager? En nyomplassert hund har mye stress i seg i utgangspunktet. Vet dere noe om hvordan denne hunden har fungert i tidligere hjem? Kanskje har den tidligere vært et sted med få personer og lite trafikk i dørene i tillegg? Jeg ser jo at dere ikke vet så mye om han, men...

Jeg synes dere skal ta kontakt med noen som kan hjelpe dere bedre enn over internett.

Ønsker dere lykke til! Åh ja, og dere må gjerne sende han hit! Min lille drømmerase dere har fått i hus hehe

Ja, stressnivået stiger til topps i løpet av veldig kort tid. Han har på èn måte slått seg greit til ro her virker det som, men på en annen side ikke. Han ser ut til å slite med å legge seg ned for å slappe av i løpet av dagen, han kan plutselig sitte på gulvet og nesten duppe av i sittende stilling, slik ser det i hvert fall ut. Og det trass i at buret hans med pute i og pledd over står åpent 2 meter unna.

Det at han har vært her i veldig kort tid er absolutt en faktor når det gjelder stressing og bjeffing, men nappingen og voktingen av mamma? Jeg tenker at det er noe som kan bli verre over tid, jo mer trygg han føler seg her. Vi vet dessverre lite om hvordan han har vært i tidligere hjem, utenom en kommetar på FOD sin facebook-side om at han ble veldig knyttet til èn person.

Tror det hadde vært veldig greit å prate med en erfaren hundetrener e.l., men hvordan går man fram? Er det noen som vet om noen flinke hundeinstruktører i Bærumsområdet, ev. Oslo?

Har aldri vært så opptatt av dvergpinschere før, men de er jo utrolig søte da innser jeg nå, spesielt de som er black and tan. Nydelige ansikter på dem

[Guest Jonna]

Har ikke fått sjekket det ennå, det blir vel ikke veterinærbesøk før prøvetiden er over tenker jeg, og de er sikre på å beholde ham.

Han elsker mat, hadde akkurat en bitteliten treningsøkt med ham hvor han jobbet ivrig for knøttsmå agurk-biter, haha. Hvis alt oppstyret rundt besøk handler om usikkerhet eller vokting kontra oppspilthet kan det kanskje være en idè å la besøkende slenge mat til ham, ja? For det vil ikke kunne forsterke den negative atferden?

Med mindre han også har matforsvar så er mat for det meste dempende, samtidig så får det gjerne han til å tenke på andre ting enn besøket.

[Gjest]

Tror det hadde vært veldig greit å prate med en erfaren hundetrener e.l., men hvordan går man fram? Er det noen som vet om noen flinke hundeinstruktører i Bærumsområdet, ev. Oslo?

Jar hundeskole.

http://www.jarhundes...o/text1_17.html

Men ettersom prøvetiden ikke er over ville jeg vurdert å levere tilbake hunden. Det er kanskje ikke best for hunden, men kanskje det beste for dere på sikt.

Jeg bare tenker siden det er deres første hund (?) og det høres ut som om den kommer med endel problemer.

Skjønner godt om dere ikke vil det, vil bare fortelle at det er ingen skam å gjøre det heller.

[Aya]

Jeg har også en varsler - hun både bjeffer og knurrer når noen banker på/ringer på - og kan i perioder også tildels gjøre det når de kommer inn. Jeg fikk en gang et tips om å lære inn alternativt handlingsmønster. Her må man alliere seg med noen som kan leke besøkende Det jeg gjorde var at når det banket på og Zima stormet ut i gangen for å si fra, ropte jeg henne inn på kjøkkenet med rolig stemme. Der ba jeg henne sitte, og når hun satt og var rolig fikk hun godbit. Så gikk jeg ut i gangen og åpnet døren, og da fikk Zima være med, men ikke gå først - hun måtte holde seg bak meg. Dette fungerte utrolig bra (så bra at hun begynte å løpe rett på kjøkkenet når det ringte på ), men skled ut etter en periode med mye flytting og sånt. Nå er ikke mitt problem noe stort problem lenger, hun varsler kun og det er bare til personen kommer inn. Jeg tenker jo litt sånn at hunden deres fremdeles er veldig ny i huset, og intens trening er kanskje litt vanskelig når han fremdeles er så fersk at han skal lære rutiner og sånt, men tanken bak denne formen for trening er iallefall at det skal være tydelig at det er DU som tar på deg rollen med å passe på hvem som kommer, du møter de først, du hilser først, og han vil etterhvert forbinde banking med noe positivt (godbiter). Å stenge hunden inne på et annet rom fungerte ikke her, da bjeffet hun mye lenger fordi hun ikke fikk sett hvem som kom.

[Kaja]

Har samme greia med DP frøkna mi, hun er ganske nervøs av seg og kjefter og smeller når det kommer folk. Jeg har egentlig gitt opp da jeg har tre stykker som løper til døra, hvorav den ene ikke har ører (basenjien), den store velger å ignorere meg (gd, men hun begynner å bli flink) og kjeftesmella som drar igang det hele (DP).

Men skal absolutt følge med på tråden!

[LinL]

Jeg har en dvergpinscher, og han kan slå til med full hals og spetakkel når det kommer noen inn døra. Det som fungerer for oss er at jeg kommanderer han i dekk, bort fra inngangen. Hvis han ikke hører etter er jeg fysisk å flytter han dit han skal være, å kommanderer han i dekk der. Han prøver seg fortsatt, løper mot døra, men han vet at når det kommer folk får han ikke hilse eller gjøre noe ut av seg før JEG sier at det er ok. Jeg har holdt på lenge med dette, og er det én eneste gang jeg er ukonsekvent, så er nesten tilbake til start. Så man må være konsekvent, nok er nok sier jeg, og kan bli litt mørk i stemmen.

[Guest 2ne]

Bare tenker litt høyt her. Hvis dette med å overse varslingen hans når det kommer folk er nytt for han, og det har vært noe han har fått mye oppmerksomhet (kjeft er også oppmerksomhet, liksom) for det før, så er det forholdsvis naturlig at dette eskalerer når han ikke får respons på bråket, at nappinga i buksebein bare er en videreføring av det? I såfall så kan det også kanskje bli verre før det blir bedre om dere velger å overse det også.

Jeg tror jeg ville testa rådet til JeanetteH om han er glad i mat, da får han noe annet å konsentrere seg om når det kommer folk, og som hun skreiv, mat demper stress. Det er ikke å belønne varsling, men å "tvinge" han til å dempe seg litt, og etterhvert vil det å roe seg ned forhåpentligvis bli reaksjonen når det kommer folk, fremfor full varsling.

[Kefir]

Tusen takk for alle svar! Både jeg og mamma leser alle innleggene her og setter stor pris på det.

Bjeffingen når noen kommer på døra er ikke lenger det verste problemet. Hadde det kun vært oppspilthet-bjeffing når noen ringte på eller kom inn ytterdøra hadde det ikke vært alt for ille. Det er denne aggressiviteten som er verst. Om det kommer av usikkerhet, nervøsitet eller et vokterinstinkt vet jeg ikke, eller kanskje en god blanding. Han reagerer i hvert fall med sinna-bjeffing og knurring på de fleste lyder, selv når noen går rundt inni huset. Han har også vist tydelige tendenser til vokting av ting, samt at han ble ganske "på" en av assistentene til søsteren min som var innom mamma i dag (hun er syk, bor rett ved mamma, og assistentene er inn og ut av huset til mamma daglig). Hun er ganske usikker på hunder, men satte seg på huk for å hilse på ham. I starten virket han rolig og så ut til å nyte det å få kos, men så begynte han å bli mer og mer på henne, begynte å klatre på henne og viste tegn til å ville jokke. Virker som at det er myyye testosteron i denne hunden. Kanskje ikke helt heldig mtp. hvor mye trafikk det er i huset til mamma, folk inn og ut, og ikke minst Vilde på 14 og hennes venner. Fungerer dårlig da med en hund som kan finne på å knurre og glefse.

Ettersom dette problemet er litt større enn mamma og dem føler de kan takle på egenhånd har de kommet i kontakt med en hundetrener som kommer til dem på mandag for å ha en privat time (Kjersti fra Hund i Harmoni). De ble anbefalt henne av damene fra FOD-gården, så jeg regner med at hun er flink. Hun sa i telefonen at det kan høres ut som at dette kanskje ikke er riktig hund for familien, men det er jo greit å prøve litt mer først, slik at man er sikker på at man har gjort det man kan, samt at man tar riktig valg. Ingen av dem har jo lyst til å gi ham opp, for han er jo også en søt og god hund innimellom problematferden, og de har jo så vondt av ham og.

Nei, ingen enkel situasjon det her. Hadde han kommet til f.eks. en enslig person med mere hundeerfaring tror jeg ikke det hadde vært så alt for vanskelig å få ting til å fungere med mye trening og tålmodighet. Men helt ærlig vet jeg ikke helt om han er riktig hund for familien - selv om det er trist og kjipt å tenke den tanken. Jaja, får se hvordan det går på mandag.

EDIT: Endret litt av teksten ang. assistentordningen.

[tm100008]

Hei! Jeg tror ikke det er mye testosteron i hunden, men mye STRESS.

Dere tenker på at dette kanskje ikke er riktig hund for dere, og det er en ærlig og viktig sak - men jeg tror også likemye at dere ikke er helt riktige for akkurat den hunden. Den hunden trenger sannsynligvis et roligere sted med mindre trafikk også

[Krelise]

Enig med Hundevennen over her. Det høres ut som stress. Overreaksjoner på lyder og folk (bjeffingen og knurringen), jukking, og det at han har vanskelig for å legge seg ned og slappe av er typiske stressymptomer.

Jeg er ingen ekspert, men hvis jeg skulle prøvd å få hunden til å fungere i familien ville jeg begrenset aktiviteten i huset/familien de nermeste ukene. Minst mulig besøk og folk ut og inn. Mest mulig ro og forutsigbarhet for hunden. Jeg skjønner at det kan være vanskelig å få til. Så kanskje dette ikke er den rette hunden for dere, eller dere den rette familien for hunden. Ikke noe galt eller noe nederlag i det Det er bare ikke alle som passer sammen selv om vi gjerne ønsker det.

[Kefir]

Kopierte inn forrige innlegg fra Dyreprat, så jeg glemte å endre det litt slik at dere som ikke kjenner til meg og familien skjønner greia. Søsteren min er alvorlig syk og har en omfattende assistentordning, hun bor rett ved mamma, og assistentene er inn og ut hos mamma flere ganger daglig. Det er dessverre ingenting vi kan gjøre med det, selv for en liten periode. Huset er heller ikke lagt opp slik at det går an at assistenene kommer og går uten at de er i samme rom som hunden.

Det kan godt hende at roten til mye av atferden er stress, ja. Men er det "riktig" av en hund å reagere på stress ved å bite, glefse, vokte og knurre? Eller må det da også ligge mere bak?

Kan veldig godt hende at dette blir feil familie for hunden ja. Vi vet lite om hvordan han har vært tidligere, annet enn en kommentar på FOD sin facebookside fra en som hadde ham før oss, som nevner at han knyttet seg veldig til henne (hun hadde samboer) og at han "blir fort sjalu".

[tulip]

Det kan godt hende at roten til mye av atferden er stress, ja. Men er det "riktig" av en hund å reagere på stress ved å bite, glefse, vokte og knurre? Eller må det da også ligge mere bak?

Det finnes ikke "riktig" reaksjon på stress, det avhenger helt av rase og mentaliteten på individet. Husk at alle signalene her er avstandssøkende, hunden forteller dere så godt den kan at den vil ha vekk det som stresser den.

Så jeg vil si at dette er riktig for denne hunden, den har ikke lært andre måter å takle stresset på. Og om dere ikke har anledning til å tilrettelegge det minste for den, så vil jeg si at dere dessverre ikke er en god match, og bør levere hunden tilbake.

Når dere velger en ny hund, prøv å finne en som har bodd i barnefamilie før, dvs mye folk ut og inn og endel støy. Den vil ha bedre forutsetninger til å trives hos dere. Jeg tenker en golden/labrador el lignende sosial rase.

[mara]

Med såpass liten hundeerfaring hos eier, og uten muligheter til tilrettelegging, så sier jeg meg enig med Tulip :-( Høres ut som dette hundeholdet KAN by på flere utfordringer enn gleder.

Prøv å finn et individ som passer dere bedre, kanskje styre unna omplasseringssteder og hunder med "bagasje"? Dere finner jo helt sikkert en perfekt hund om dere leter på de rette stedene:-)

[Shokata]

Jeg synes det virker som at dere har fått alt for lite informasjon om hunden.

Har hunden vært i mange hjem?

Varsling på døra tror jeg de fleste med dp opplever, og det må nok trenes mye på for å få vekk.

Napping er overhodet ikke ok, men jeg vil tro at stressnivået hos stakkaren er skyhøyt.

Hvis han finner en person, og ser på denne som sin aller gjeveste ressurs, så kan det nok bli en del jobb framover.

Uansett om dere velger å beholde eller levere tilbake, så ønsker jeg dere masse lykke til

Hunden også.

Kunne egentlig droppa å skrevet noe, for jeg synes tulip sa det bra nå

[tm100008]

Jeg må få si at dere virker så oppriktig interesserte i å bli flinke hundeeiere samtidig som dere er veldig fornuftige i bunn også! Jeg synes nesten det er trist at dere får en slik utfordring med deres første familiehund, men det kan jo være at hunden responderer kjempebra med det treningsopplegget som dere får foreslått når hundetreneren kommer på mandag.

Kudos til dere både for det overnevnte og det at dere har hentet inn en hund fra omplassering!

Når det kommer til hundens reaksjonsmønster, så kan det høres ut som det er mye stress og frykt i hunden, og hos småhundene (som gjerne er de som kommer seg unna lengst med slik atferd) så er det desverre ikke uvanlig at de opparbeider seg slike reaksjonsmønstre. Det kan komme av frykt, feilbehandling og lært atferd (det er slik de "må" reagere for å skape avstand)

[Krelise]

Kopierte inn forrige innlegg fra Dyreprat, så jeg glemte å endre det litt slik at dere som ikke kjenner til meg og familien skjønner greia. Søsteren min er alvorlig syk og har en omfattende assistentordning, hun bor rett ved mamma, og assistentene er inn og ut hos mamma flere ganger daglig. Det er dessverre ingenting vi kan gjøre med det, selv for en liten periode. Huset er heller ikke lagt opp slik at det går an at assistenene kommer og går uten at de er i samme rom som hunden.

Det kan godt hende at roten til mye av atferden er stress, ja. Men er det "riktig" av en hund å reagere på stress ved å bite, glefse, vokte og knurre? Eller må det da også ligge mere bak?

Kan veldig godt hende at dette blir feil familie for hunden ja. Vi vet lite om hvordan han har vært tidligere, annet enn en kommentar på FOD sin facebookside fra en som hadde ham før oss, som nevner at han knyttet seg veldig til henne (hun hadde samboer) og at han "blir fort sjalu".

Aha, ja da skjønner jeg at det blir vanskelig å tilpasse noe særlig.

Om det er riktig av hunden å reagere sånn er vanskelig å svare på syns jeg. Nei, det er jo ikke noen koselig eller positiv måte å takle stress på. Men stress kan få hunder til å oppføre seg merkelig og "upassende" uten at hunden "mener" å være ekkel. Den klarer ikke å håndtere stresset sitt på en bedre måte, og da slår det for denne hunden ut slik.

I deres situasjon vil jeg tro det vil være bedre å skaffe en hund med bedre forutsetninger for å takle en slik hverdag. En voksen hund som er vant til det fra før. DP er jo en hund med endel vaktinnstinkt og som kanskje har lettere enn endel andre raser for å bli stressa av en slik hverdag som du skisserer.

Lykke til uansett

[Kefir]

Jeg må bare nok en gang få takke for alle svar, alle tips og all støtte. Det er veldig godt for oss uerfarne å kunne lufte tanker og å få tilbakemeldinger fra folk med mer erfaring. Jeg har vært hundegal siden jeg var liten og lest utallige bøker om hundetrening og -atferd, men mye av kunnskapen er litt rusten nå, og det kan dessuten uansett ikke måle seg med å ha praktisk erfaring.

Det finnes ikke "riktig" reaksjon på stress, det avhenger helt av rase og mentaliteten på individet. Husk at alle signalene her er avstandssøkende, hunden forteller dere så godt den kan at den vil ha vekk det som stresser den.

Så jeg vil si at dette er riktig for denne hunden, den har ikke lært andre måter å takle stresset på. Og om dere ikke har anledning til å tilrettelegge det minste for den, så vil jeg si at dere dessverre ikke er en god match, og bør levere hunden tilbake.

Når dere velger en ny hund, prøv å finne en som har bodd i barnefamilie før, dvs mye folk ut og inn og endel støy. Den vil ha bedre forutsetninger til å trives hos dere. Jeg tenker en golden/labrador el lignende sosial rase.

Skjønner hva du mener. Det jeg prøvde å få fram var at det at han reagerer på stress på denne måten kanskje kan tyde på at han generelt ikke er verdens mest stabile eller familievennlige hund, og at han kanskje aldri blir helt "riktig" for mammas familie, selv om han kan bli mye bedre? De hundene jeg kjenner godt til som jeg tenker på som fine familiehunder kan jeg ikke se for meg at hadde reagert på samme situasjon med vokting, knurring og glefsing/napping, fordi de hadde et mye bedre og mer stabilt "grunnlag". Vet ikke om jeg får fram det jeg prøver på nå?

Så du har nok ganske sikkert rett i at denne hunden ikke har det riktige grunnlaget. Mener å huske at FOD nevnte at han ikke hadde blitt så fint behandlet som valp, uten at jeg er helt sikker på dette. Han har også vært innom 2-3 hjem før oss.

Vi tenkte aldri på at det var lurt med barnevennlig hund iom. at det ikke er barn i familien lengder (yngstesøster er jo en rolig og moden 14-åring), men det du sier med at hunder som er vant til barn nettopp er vant til mye bråk og folk inn og ut av huset høres veldig riktig og logisk ut. Takk for tipset En labrador eller golden hadde vært midt i blinken sånn gemyttmessig, men jeg er redd de blir for store og aktive (også er det denne retriever-røytinga da, hehe). Men en på Dyreprat nevnte cavalier king charles spaniel, og det kan jo være en mulighet, samt andre små/mellomstore raser med litt mildere og enklere gemytt - og uten det fremtredende vokterinstinktet.

Jeg synes det virker som at dere har fått alt for lite informasjon om hunden.

Har hunden vært i mange hjem?

Varsling på døra tror jeg de fleste med dp opplever, og det må nok trenes mye på for å få vekk.

Napping er overhodet ikke ok, men jeg vil tro at stressnivået hos stakkaren er skyhøyt.

Hvis han finner en person, og ser på denne som sin aller gjeveste ressurs, så kan det nok bli en del jobb framover.

Uansett om dere velger å beholde eller levere tilbake, så ønsker jeg dere masse lykke til

Hunden også.

Kunne egentlig droppa å skrevet noe, for jeg synes tulip sa det bra nå

Tror ikke FOD visste så mye om hunden, de hadde kun hatt ham inne 1-2 dager da vi fikk ham med oss hjem, om jeg husker riktig. Tror han hadde vært inne hos dem en gang før og. Slik jeg forstod det har han hatt 2-3 hjem før oss, men virket ikke som at FOD hadde informasjon om hele historien hans.

Takk for lykkeønskninger Jeg merker at mens når jeg skriver innlegg her inne virker det mer og mer som at avgjørelsen om å ikke beholde ham allerede er tatt, og det stemmer jo ikke. Men man må jo også prøve å være litt realistisk. Blir som nevnt veldig spennende å se hvordan det går med hundetreneren på besøk på mandag.

Jeg må få si at dere virker så oppriktig interesserte i å bli flinke hundeeiere samtidig som dere er veldig fornuftige i bunn også! Jeg synes nesten det er trist at dere får en slik utfordring med deres første familiehund, men det kan jo være at hunden responderer kjempebra med det treningsopplegget som dere får foreslått når hundetreneren kommer på mandag.

Kudos til dere både for det overnevnte og det at dere har hentet inn en hund fra omplassering!

Når det kommer til hundens reaksjonsmønster, så kan det høres ut som det er mye stress og frykt i hunden, og hos småhundene (som gjerne er de som kommer seg unna lengst med slik atferd) så er det desverre ikke uvanlig at de opparbeider seg slike reaksjonsmønstre. Det kan komme av frykt, feilbehandling og lært atferd (det er slik de "må" reagere for å skape avstand)

Tusen takk for koselige ord Ja, ingenting hadde vært bedre om alt løsnet litt etter mandagen med nytt treningsopplegg. Hadde vært slik en lettelse, både for familien og for stakkars lille vofsen. At ting tar tid tror jeg alle i familien er OK med, så lenge man merker fremgang og har trua på at det opplegget man følger vil fungere.

[Shokata]

Vet du stamtavlenavnet hans?

For da kunne dere kanskje fått kontakt med oppdretteren (som sikkert er intr. i å vite hvor hunden er, noe jeg har inntrykket av at de fleste gjerne vil vite )

Ene dp'en min er en litt lettstresset type (girer seg opp, og "bikker litt over", altså vanskelig å få kontakt med hvis man ikke roer ned tidlig nok), men det har absolutt vært trenbart, og det er sjeldent at det "bikker" nå.

Hun var så innmari glad (er fremdeles), men jeg syntes i starten at det bare var koselig.

Etter å ha lært litt mer, og ha sett mer, så tok JEG kontrollen, slik at hun skulle slippe å stresse så innmari (superglad, og kava seg opp til hun gliste nesten opp til ørene).

La om alle hilserutiner, og det hjalp enormt!

Hvis hun NÅ begynner å glise, så er første tanken "hvorfor?" og neste "vi skal ut av situasjonen".

Å gå med stress i kroppen over lang tid er ikke gunstig (litt stress er greit, MYE er ikke greit!)

En hund som har flytta en del har nok sikkert mye stress i seg.

Det kan fort ta en måned eller to (eller mer) før han virkelig begynner å slå seg til ro.

Den andre dp'en min er omplassert til oss, og det tok faktisk litt tid før vi fikk se hvem hun egentlig er.

Hun var veldig stille og beskjeden i starten (i mange måneder faktisk), før hun begynte å "ta litt plass"

Ikke noe negativt altså, men absolutt ikke "samme hunden" nå som de første månedene

Hun ble mer verbal etterhvert (noe som også kan være tillært fra den andre).

Jeg elsker hundene mine, og rasen generelt, men at det er lyd i dem skal jeg ikke benekte

(alt kan dempes, om det kan fjernes er jeg ikke så sikker på)