Gå til innhold
Hundesonen.no

Smak og Behag?


Taz

Recommended Posts

Nå blir jeg snart gal av utstillingsfolk.

(Ikke deg da Silje. :D )

Noen sier Diego ikke kan stilles, og andre sier han er en meget bra hund.

:?

Noen sier pigmentene til Diego er feil som ikke tolereres i ringen, mens andre sier at det ikke gjør noe, og de hadde avlet på det.

(Så lenge hunden var bra)

Noen sier fargen til Diego er rød mens andre sier Krem. (Genetisk krem)

Noen sier Diego har for smal brystkasse, mens hunder med like smal har blitt Champions.. osv osv osv

Men hvordan skal jeg da kunne finne ut hva som er rett og hva som er galt når det er så mangen meininger ute å går? :?

Er det virkelig så smak og behag i utstillingsmiljøet?

Greit nok, bare til å gå på en utstilling tenker sikkert dere..

Ja, kanskje det er den eneste måten å finne ut av..

Sorry, tenker bare litt høyt nå. Hehe. :P

Måtte bare få det ut. ;)

Diegowalking.jpg

Diegosmallpicture.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du selv sier, så er det bare å hoppe i det :D Men husk at også dommere har forskjellig smak, så du må stille på flere forskjellige utstillinger, for mange forskjellige dommere før du får et virkelig inntrykk av hvordan hunden er. Det er nok ikke annet å gjøre er jeg redd. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hvertfall bestemt meg for å stille masse før jeg tar hintet om at Mona er dårlig :D Dersom hun er det. For hunder som er champion har jo ikke vunnet alle utstillingene de har deltatt på (for det meste) ! Dommere kan jo ikke alltid være helt objektive, så det kommer litt an på.

Jeg syns du bare skal stille og se hva som skjer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du selv sier' date=' så er det bare å hoppe i det :D Men husk at også dommere har forskjellig smak, så du må stille på flere forskjellige utstillinger, for mange forskjellige dommere før du får et virkelig inntrykk av hvordan hunden er. Det er nok ikke annet å gjøre er jeg redd. ;)[/quote']

Men er virkelig utstilling så mye Smak og behag?

Og ikke etter rasestandarden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er i alle fall en del. Pluss at en del dommere har lett for å dømme opp de som er kjente oppdrettere. Det er ikke gøy, men sånn er det. Dommere er jo mennesker de og (dessverre? :D ) Selvfølgelig går de etter rasestandarden også, men hver enkelt tolker den jo på sitt vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, dommere følger rasestandarden, men det er ikke sikkert den tolkes helt likt (som bibelen vet du).. Og da kommer smak og behag inn. Og smak og behag hos dommere kan ha med hvor spesialister de er på rasen, hva de vanligvis ser på utstilling, hvilket land de er fra, og hva de personlig liker/ikke liker. Så her blir det et stort slingringsmonn! Dette er noe som skjer i alle raser, i noen er det mer tydelig enn hos andre. Det er derfor ihuga utstillere "vet" hvilke dommere de skal stille for og hvem de ikke vil stille for. Selv er jeg ganske "fersk" i faget på lapsk, så jeg tester ut dommere fortsatt! :D

Så jeg har samme råd som de andre, still Diego for flere dommere.

Hva slags pigmentfeil er det han har da? Og brystkassa blir breiere med åra på alle hunder så det han du ta helt med ro (det burde chowfolk vite og..).

Synes han ser ut som en svært så pen chow jeg.. Banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, dommere følger rasestandarden, men det er ikke sikkert den tolkes helt likt (som bibelen vet du).. Og da kommer smak og behag inn. Og smak og behag hos dommere kan ha med hvor spesialister de er på rasen, hva de vanligvis ser på utstilling, hvilket land de er fra, og hva de personlig liker/ikke liker. Så her blir det et stort slingringsmonn! Dette er noe som skjer i alle raser, i noen er det mer tydelig enn hos andre. Det er derfor ihuga utstillere "vet" hvilke dommere de skal stille for og hvem de ikke vil stille for. Selv er jeg ganske "fersk" i faget på lapsk, så jeg tester ut dommere fortsatt! :D

Så jeg har samme råd som de andre, still Diego for flere dommere.

Hva slags pigmentfeil er det han har da? Og brystkassa blir breiere med åra på alle hunder så det han du ta helt med ro (det burde chowfolk vite og..).

Synes han ser ut som en svært så pen chow jeg.. Banana

No må jeg bare si noe her!

Hvis du mener at en dommer følger rasestandarden hvorfor gikk da Aiwa ut med Blått på nkk på Bryne med resultatet alt for stor til å være tispe når FCI sin standard for samojed tisper er 53cm +-3 cm og Aiwa er 53cm høy.

Tispen som gikk videre og ble plasert i gruppen var nesten like liten som Astrix, altså Samojed på størrelse med en stor japaner :?

Det er greit at de tolker standarden forskjellig men hvor forskjellig kan de egentlig tolke den når det er satt en min/max høyde for rasen da??

Når jeg sier at den tispen var på størrelse med Astix såkan jeg jo si at han er ca 39cm, og den tispen var litte gran høyere enn han sikker ikke mere enn 45cm høy kan jeg tenke meg(og ja hun var voksen).

Neste gang dette skjer skal jeg be dem målen hundene og leser standarden bedre neste gang, for det skal ikke være sånn at det tolker 53cm ned til 45 cm det får no være grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det ER masse smak og behag i utst miljøet blandt dommere. Ta pommen for eks. Noen dommere liker små hunder,andre store. Noen liker kraftig beinstamme,andre litt mer spinkel beinstamme, noen liker kraftig ansikt,andre ikke,noen liker lange feminine hunder andre ikke.

Still Diego for fem dommere. Har du fått det samme på hunden i alle kritikkene så er det slik han er.

Pito har fått veldig masse på kritikken at hun har lite underull,så hun har det.

Også knapp vinkling, så hun har det.

Hvorfor stiller du ikke hvis du lurer sånn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

No må jeg bare si noe her!

Hvis du mener at en dommer følger rasestandarden hvorfor gikk da Aiwa ut med Blått på nkk på Bryne med resultatet alt for stor til å være tispe når FCI sin standard for samojed tisper er 53cm +-3 cm og Aiwa er 53cm høy.

Tispen som gikk videre og ble plasert i gruppen var nesten like liten som Astrix, altså Samojed på størrelse med en stor japaner :?

Det er greit at de tolker standarden forskjellig men hvor forskjellig kan de egentlig tolke den når det er satt en min/max høyde for rasen da??

Når jeg sier at den tispen var på størrelse med Astix såkan jeg jo si at han er ca 39cm, og den tispen var litte gran høyere enn han sikker ikke mere enn 45cm høy kan jeg tenke meg(og ja hun var voksen).

Neste gang dette skjer skal jeg be dem målen hundene og leser standarden bedre neste gang, for det skal ikke være sånn at det tolker 53cm ned til 45 cm det får no være grenser.

Uffda... :P

Stod det i kritikken at det var derfor hun fikk blått da eller?

Jeg snakket selvsagt generelt, en gang i blant gjør jo dommere også feil/driter seg ut, de er vel bare mennesker de også?

Og i ditt tilfelle så skal kan du ikke se bort i fra at "hva de vanligvis ser på utstilling" slår til og kanskje dommerene var vant til små samojeder, kaster et blikk på din hund og tenker for høy. At dommeren da ikke målte for å være sikker er jo fullstendig bak mål og ikke riktig i det hele tatt, men det er jo noe som en gang i blant skjer med dommere. Bla gjør de det samme i rasen siberian husky hvis hunder ser ut som den kunne vært i nærheten av en trekksele en gang i sitt liv, da er den blå/gule sløyfa klar med en gang! :D (nesten ikke fleip en gang..)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste følger rasestandaren, men den kan tolkes forskjellig, og det er forskjellig hva dommerne legger vekt på og mener er viktig, det er jo selvsagt noen som har sinne favoritter, legger merke til det selv når jeg stiller andres hunder, og mine egne.

Og selv om det er rasestandaren så er det litt forskjell bestandig(Feks borzoi'en, er det to typer, en grov bygd og litt maskuling og en (som jeg kaller) papir type. På Flat er det også to, en liten og en stor... Vet ikke hvordan det er med Chow men synes du skal prøve jeg, det kan jo hende at noen av de som har sagt det er en smule sjalu;) Har opplevd det mange ganger, feks ved første utstillinga til Serchaj satt det noen ved siden av oss som hadde Svensk; Dansk; finsk champion med pels på sitt beste, hun sa at Serchaj aldri kom til å bli noe til utstillings hund, vi ble plassert som nr to og hun som nr 3... Hun var ikke bli da nei, og i eidsvoll fikk ei anne bikje av henne blått mens serchaj fikk rødt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommerne skal jo kunne rasestandarden, men det er ofte smak og behag, ja. En god del hunder vipper mellom blå og cert, og e av ti ganger får den en god plassering, og etter å ha stilit millionvis av ganger er hunden champ uten å ha fortjent det, wuhu :?

Dommerne legger vekt på forskjellige ting. Noen dommere kaster alle hunder med overbitt ut, mens andre gir hunder med overbitt og andre feil rød sløyfe.

Sist gang jeg stilte Cita (huff, det begynner å bli en stund siden) var i September, og det var to forskjellige dommere de forskjellige dagene. Den ene dommeren gav bare cert og ck til hundene med mager som subbet i maggen, mens dagen etterpå gikk de samme hundene på trynet ut og klar beskjed om at de måtte slankes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig smak og behag ja.

Jeg stilte Oscar en helg i September.

Lørdagen ble han BIM og søndagen ville ikke dommeren ha han med vidre.

- Kunne ikke bedømmes sto det på kritikken. Det pga to tenner (valpetenner) som var litt skjeve, men som har rettet seg ut nå da. Ingen har nevt det verken før eller siden da..

Dessuten når det gjelder Cavalier er det veldig mange som setter Ruby og B/t sist i rekka for de er ikke like utbredt som blendheim og tricolor.

Spesielt sørafrikanere gjør dette. :wink:

Nei kom deg på noen utstillinger og still du så får du en pekepinn på hvordan han er. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, dommere følger rasestandarden, men det er ikke sikkert den tolkes helt likt (som bibelen vet du).. Og da kommer smak og behag inn. Og smak og behag hos dommere kan ha med hvor spesialister de er på rasen, hva de vanligvis ser på utstilling, hvilket land de er fra, og hva de personlig liker/ikke liker. Så her blir det et stort slingringsmonn! Dette er noe som skjer i alle raser, i noen er det mer tydelig enn hos andre. Det er derfor ihuga utstillere "vet" hvilke dommere de skal stille for og hvem de ikke vil stille for. Selv er jeg ganske "fersk" i faget på lapsk, så jeg tester ut dommere fortsatt!  :lol:  

Så jeg har samme råd som de andre, still Diego for flere dommere.  

Hva slags pigmentfeil er det han har da? Og brystkassa blir breiere med åra på alle hunder så det han du ta helt med ro (det burde chowfolk vite og..).  

Synes han ser ut som en svært så pen chow jeg..   Banana

Jeg har stilt han. Iallefall 2 ganger. BIM begge ganger, men må nå nevnes at det bare var 2 valper.. Hehe.

Men angående brystkassa, det største problemet innen Chow miljøet

(altså på hundene) er small brystkasse. (men smak og behag igjen)

Det er noe som sjelden kommer seg selv om hunden nærmer seg 2 år.

Så jeg er heldig hvis Diego blir breiere i brystkassa, selv om jeg ikke vil at han skal bli for brei da. :lol:

Men han har dårlig pigmentering, men det kan være at han er genetisk krem, og derfor tillatt pigmentering, men dårlig pelsfarge.

*Rive seg i håret* Blir gal.. ;)

Men takk, syns selv han er fin. Men hvem syns vel ikke sin egen hund er det. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego vil jo selvfølgelig være den beste for deg uansett hvilke premiering han får så hvorfor ikke stille bare for gøy å se? :lol:

Er jo moro uansett å se hva dommerne syns om han :P

Enig :D Det er jo bare for gøy!

Og det er viktig å ikke bry seg om hva alle bedreviterne der ute sier! Det finnes noen i utstillingsmiljøet som ikke alltid er koselige..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diego vil jo selvfølgelig være den beste for deg uansett hvilke premiering han får så hvorfor ikke stille bare for gøy å se? :lol:

Er jo moro uansett å se hva dommerne syns om han :D

Ehm. For jeg..ikke..tør å stille han selv.

Har en liten fobi for ringen eller noe sånt.

Så derfor orker jeg ikke å stille han bare for gøy. :P

Men han er jo nr.1 hos meg uansett. :mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm. For jeg..ikke..tør å stille han selv.

Har en liten fobi for ringen eller noe sånt.

Så derfor orker jeg ikke å stille han bare for gøy. :P

Men han er jo nr.1 hos meg uansett. :mrgreen:

Fobier er til for å kureres :P Tenk deg så bra du kommer til å ha det med deg selv når du har kurert den fobien! Da har du garantert lært noe som du kan bruke på andre områder i livet. :D:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

LiLi: Jeg har stilt han en gang selv' date=' og det er ikke noe for meg.. :oops:[/quote']

Hihi :lol: Nei nei.. Men altså utstilling er jo ikke noe for alle. Hvis det ikke er det du har lyst til å holde på med, så er det jo greit. Men hvis du har lyst, et eller annet sted inni deg, så synes jeg ikke du får la utstillingsskrekken stoppe deg. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det virkelig er så ille at det er en fobi for deg å stille ham så får du enten la være å stille ham eller få noen andre til å gjøre det for deg :wink: Slik som silje gjorde for deg.

Det er jo og en måte, men en måte man hverken lærer eller utvikler seg av :lol: Det er synd å gjemme seg for angsten, for da har den det med å vokse seg større.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har stilt hund i næremere 10 år å og jeg kan love deg en ting du blir aldri utlært og jeg har no alltid svære sommerfuler i magen hver gang jeg skal i ringen. som jeg sier er du ikke litt nervøs før du skal i ringen så er du meget godt vandt med å stille. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...