Gå til innhold
Hundesonen.no

Møte med andre hunder


Ara
 Share

Recommended Posts

Jeg trenger litt tips og råd angående Chingu. Hun har jo vært fryktelig redd andre hunder, spesielt store. Nå har hun begynt å bli tøffere, men begynt å bjeffe en del når hun ser andre hunder, pelsen på ryggen reiser seg litt og hun har ikke alltid halen mellom beina lengre.

Jeg venter til hun roer seg litt før vi går forbi, og noen ganger så prøver hun faktisk dra mot den fremmede hunden. Noe jeg ble glad for, altså at frykten ser ut til å slippe taket litt etter litt. Men hva med denne bjeffinga? hvordan korrigere den når man i tillegg skal være positiv rundt andre hunder og få henne trygg ?hun bjeffer ganske intenst altså.

Her trenger jeg litt hjelp.

Og idag var vi med ei venninne på tur som har to småhunder, hun virker å like dem . Klarer leke rundt dem osv, men mest ignorering. Men idag prøvde hun hele tiden å jokke på dem, var som hun gikk inn i sin egen verden, men klarte å få oppmerksomheten hennes vekk til slutt. Men jeg fatter ikke helt greia, går fra livredd til bjeffing og jokking. Jeg er så redd for å gjøre masse galt i disse situasjonene så jeg gjør ting verre, og kanskje ender opp med fryktagressjon eller noe. Jeg gjør mitt beste for denne hunden, men merker jeg akuratt nå er litt usikker på hva som er rett å gjøre i slike situasjoner. Hun er veldig myk og tåler ikke særlig bra at man hever stemmen, da går halen fort mellom beina. Dette med avleding med godbiter mange har foreslått føler jeg er litt feil, for gir jeg godbiter når hun bjeffer eller skal til å jokke føler jeg jo at jeg belønner henne for å gjøre dette.

Har hatt en agressiv omplasseringshund før, og det var faktisk enklere å trene med enn en veldig nervøs hund. Ting tar mye mer tid og man må være obs på at man ikke skremmer henne, gjør ting verre osv. Hun har kommet LANGT. Med mennesker er hun helt snudd om, eeelsker folk og logrer og vil kose og leke. Men dette med hunder fatter jeg ikke helt, og usikker på hva som er det beste å gjøre. Håper på noen gode tips .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk jo nylig igjennom det samme med M. Når hun kom var det halen i mellom bena og turde ikke se på andre hunder en gang, så ble det brøøøling, nå passerer hun glad og fornøyd.

Jeg løste det med mengdetrening , godbiter , ros , godbiter, ros, godbiter, ros og mengdetrening og enda flere godbiter og mer ros..

Hvis hun fikserer på den andre hunden gir jeg henne et bestemt "nei" , løser hun seg ikke ut snur jeg henne mot meg og får henne i sitt før jeg belønner. Hun får ikke lov til å tenke noe særlig på passerende hunder,jeg passer hele tiden på at oppmerksomheten er rettet mot meg.

Hun får ikke trekke mot andre hunder og hun får ikke hilse på andre hunder. Hun skal gå på motsatt side av meg, uansett om hunden passerer oss på venstre eller høyre side.

Hun får ros fra jeg ser den andre hunden (ofte før hun har sett de) til de har passert og hun får godbiter hele tiden så lenge hun ikke fikserer eller bjeffer.

Har fungert utmerket, det tok ca 20 min i det mest befolkede turområdet før det det lysnet og etter det har det bare gått en vei... 99,9% av alle passeringene er totalt uproblematiske og ofte ser hun ikke ut til å bry seg med den andre hunden overhodet. Ikke noe stivt blikk eller stive muskler, hun endrer ikke engang rytme i gangen. Det gikk mye fortere enn jeg så for meg :P

Edit: jokkingen er nok stress pga usikkerhet. Enkelt og greit: ta henne i bånd med en gang hun tenker på å begynne. Ros henne hele tiden når hun leker "pent". Forrige omplasseringshunden min var ekstrem på det der når han kom.,..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi så bra :) Kjempegreit å høre fra andre med erfaring . Vi bor slik til at vi ikke møter andre hunder på hver tur vi tar, så kanskje ting kan ta litt lengre tid da. Men da er hovedcluet å trene kontakt, masse kontakt altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi så bra :) Kjempegreit å høre fra andre med erfaring . Vi bor slik til at vi ikke møter andre hunder på hver tur vi tar, så kanskje ting kan ta litt lengre tid da. Men da er hovedcluet å trene kontakt, masse kontakt altså.

Har dere muligheten til å reise et sted hvor det er mange hunder (i bånd) noen ganger så ville jeg gjort det. Det går jo fortere jo flere de møter per tur. Jeg er heldig der, vi møter lett rundt 10- 15 stk hver tur :P Jeg ville også hatt flest mulig båndturer med hundekompiser frem til hun får litt større selvtillit. Den bjeffingen er bare et nytt utrykk for usikkerhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har begynt å ta henne med på rally lydighetstreningene i klubben, der holdes hunder i bånd. Og de trener med en og en av ganga, vi har stått ganske langt unna til nå. Men jobber oss nærmere. Men skal jeg møte veldig mange hunder i bånd, må jeg nok inn til byen tenker jeg. Rundt her er det kanskje 3-4 hunder og de går ikke ofte på tur, står helst i hagene. Så da får vi ta oss innover mot byen tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...