Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg trenger litt tips og råd angående Chingu. Hun har jo vært fryktelig redd andre hunder, spesielt store. Nå har hun begynt å bli tøffere, men begynt å bjeffe en del når hun ser andre hunder, pelsen på ryggen reiser seg litt og hun har ikke alltid halen mellom beina lengre.

Jeg venter til hun roer seg litt før vi går forbi, og noen ganger så prøver hun faktisk dra mot den fremmede hunden. Noe jeg ble glad for, altså at frykten ser ut til å slippe taket litt etter litt. Men hva med denne bjeffinga? hvordan korrigere den når man i tillegg skal være positiv rundt andre hunder og få henne trygg ?hun bjeffer ganske intenst altså.

Her trenger jeg litt hjelp.

Og idag var vi med ei venninne på tur som har to småhunder, hun virker å like dem . Klarer leke rundt dem osv, men mest ignorering. Men idag prøvde hun hele tiden å jokke på dem, var som hun gikk inn i sin egen verden, men klarte å få oppmerksomheten hennes vekk til slutt. Men jeg fatter ikke helt greia, går fra livredd til bjeffing og jokking. Jeg er så redd for å gjøre masse galt i disse situasjonene så jeg gjør ting verre, og kanskje ender opp med fryktagressjon eller noe. Jeg gjør mitt beste for denne hunden, men merker jeg akuratt nå er litt usikker på hva som er rett å gjøre i slike situasjoner. Hun er veldig myk og tåler ikke særlig bra at man hever stemmen, da går halen fort mellom beina. Dette med avleding med godbiter mange har foreslått føler jeg er litt feil, for gir jeg godbiter når hun bjeffer eller skal til å jokke føler jeg jo at jeg belønner henne for å gjøre dette.

Har hatt en agressiv omplasseringshund før, og det var faktisk enklere å trene med enn en veldig nervøs hund. Ting tar mye mer tid og man må være obs på at man ikke skremmer henne, gjør ting verre osv. Hun har kommet LANGT. Med mennesker er hun helt snudd om, eeelsker folk og logrer og vil kose og leke. Men dette med hunder fatter jeg ikke helt, og usikker på hva som er det beste å gjøre. Håper på noen gode tips .

Skrevet

Jeg gikk jo nylig igjennom det samme med M. Når hun kom var det halen i mellom bena og turde ikke se på andre hunder en gang, så ble det brøøøling, nå passerer hun glad og fornøyd.

Jeg løste det med mengdetrening , godbiter , ros , godbiter, ros, godbiter, ros og mengdetrening og enda flere godbiter og mer ros..

Hvis hun fikserer på den andre hunden gir jeg henne et bestemt "nei" , løser hun seg ikke ut snur jeg henne mot meg og får henne i sitt før jeg belønner. Hun får ikke lov til å tenke noe særlig på passerende hunder,jeg passer hele tiden på at oppmerksomheten er rettet mot meg.

Hun får ikke trekke mot andre hunder og hun får ikke hilse på andre hunder. Hun skal gå på motsatt side av meg, uansett om hunden passerer oss på venstre eller høyre side.

Hun får ros fra jeg ser den andre hunden (ofte før hun har sett de) til de har passert og hun får godbiter hele tiden så lenge hun ikke fikserer eller bjeffer.

Har fungert utmerket, det tok ca 20 min i det mest befolkede turområdet før det det lysnet og etter det har det bare gått en vei... 99,9% av alle passeringene er totalt uproblematiske og ofte ser hun ikke ut til å bry seg med den andre hunden overhodet. Ikke noe stivt blikk eller stive muskler, hun endrer ikke engang rytme i gangen. Det gikk mye fortere enn jeg så for meg :P

Edit: jokkingen er nok stress pga usikkerhet. Enkelt og greit: ta henne i bånd med en gang hun tenker på å begynne. Ros henne hele tiden når hun leker "pent". Forrige omplasseringshunden min var ekstrem på det der når han kom.,..

Skrevet

Oi så bra :) Kjempegreit å høre fra andre med erfaring . Vi bor slik til at vi ikke møter andre hunder på hver tur vi tar, så kanskje ting kan ta litt lengre tid da. Men da er hovedcluet å trene kontakt, masse kontakt altså.

Skrevet

Oi så bra :) Kjempegreit å høre fra andre med erfaring . Vi bor slik til at vi ikke møter andre hunder på hver tur vi tar, så kanskje ting kan ta litt lengre tid da. Men da er hovedcluet å trene kontakt, masse kontakt altså.

Har dere muligheten til å reise et sted hvor det er mange hunder (i bånd) noen ganger så ville jeg gjort det. Det går jo fortere jo flere de møter per tur. Jeg er heldig der, vi møter lett rundt 10- 15 stk hver tur :P Jeg ville også hatt flest mulig båndturer med hundekompiser frem til hun får litt større selvtillit. Den bjeffingen er bare et nytt utrykk for usikkerhet.

Skrevet

Ja jeg har begynt å ta henne med på rally lydighetstreningene i klubben, der holdes hunder i bånd. Og de trener med en og en av ganga, vi har stått ganske langt unna til nå. Men jobber oss nærmere. Men skal jeg møte veldig mange hunder i bånd, må jeg nok inn til byen tenker jeg. Rundt her er det kanskje 3-4 hunder og de går ikke ofte på tur, står helst i hagene. Så da får vi ta oss innover mot byen tenker jeg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...