Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan fjerne spenning når man kommer hjem


Cams
 Share

Recommended Posts

Hundene våres har eskalert til det punktet at det nå vil bli et problem hvis vi flytter inn i en ny leilighet med tanke på naboer.

Det er stort sett kun når de hører bilen vår komme i oppkjørselen (enten at vi begge kommer hjem i bilen, eller at kun samboeren kommer hjem i bilen - jeg kjører ikke bil) så blir hundene hysteriske og bjeffer og lager et sutre-bjeffe-leven uten like.

Vi har forsøkt forskjellige ting for å bli kvitt dette spetakkelet.

Som f.eks:

- Vente med å gå inn i rommet hvor de er til de har roet seg.

- Ikke gi dem noen oppmerksomhet i det hele tatt før de roer seg.

- At ingenting "kult" skjer før en stund etter vi har kommet hjem. (slik at de ikke gleder seg til mat eller tur eller andre morsomme dagens høydepunkter)

- Når jeg er hjemme, og samboeren kommer hjem, så har jeg plassert de på hvert sitt rom med en gang bråket setter igang og har ikke latt de komme ut før de har roet seg.

- Prøvd å si Nei, det fungerer i 2 sekunder og så starter de igjen.

- Når samboer kommer hjem, så oppfører eller girer jeg meg ikke opp. Jeg sitter rolig og ignorerer, titter ikke ut av vinduet eller legger til noe mas i stresset deres.

- Har belønnet når de er stille i noen sekunder, men så fort jeg sier Brrraa, og de får godbiten, så er det tilbake til stresset og bråket.

Ingenting fungerer. Og det er samme om samboeren har vært en rask 20 minutters tur på butikken eller om han kommer hjem fra jobb. Det er helt det samme om hundene har gått 2 timers tur på dagen og fått mat og masse oppmerksomhet fra den som er hjemme, eller om vi har gått en lang tur før vi drar fra dem. Det er like mye leven nårenn den ***** bilen ruller opp i oppkjørselen.

Om det har noe med alene-hjemme trening å gjøre tror jeg ikke... Hundene kan iallefall helt fint være alene hjemme uten noe bråk. De har aldri ødelagt noe når de har vært hjemme alene, begge to går løs på rommet, det er ingen sutring eller bråk så lenge de ikke hører bilen. Så det må være en slags greie med den bilen, og at noen kommer hjem og kanskje det at "flokken er samlet" tanke?

Mye av problemet er også fordi de er to, og de to girer hverandre fryktelig mye opp. Vi har dessverre ingen mulighet med å ha de i forskjellige rom når vi ikke er hjemme, men vi har merket at Dakota er mer eller mindre helt stille hvis hun er alene hjemme og Montana kommer hjem med oss. Montana bråker enda verre hvis Dakota er med oss når vi kommer hjem.

Men hvordan får vi trent dette bort fullstendig? Hvordan fjerne spenningen når noen kommer hjem? En tanke hadde vel kanskje vært å kjøre inn og ut av oppkjørselen med bilen et par hundre ganger og trene på den måten, men jeg ser for meg at med en gang vi har fått trent bort maset, og det er tilbake til "vanlig hverdag" så er vi på'n igjen med stresset.. Eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amiga girer seg også ekstremt opp, pleier bare å ta de med på stua og sette meg og ikke la de hoppe og slikt til de roer seg. Issi pleier jeg å be dekke så jeg krever at hun gjør noe. Men skulle gjerne hatt en bedre løsning :P for de girer hverandre opp. *følge med i tråden*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Ha ett par frossene konger med vom i frysen (feks) når den ene parten er hjemme så ringer man litt i forkant og i det den som er hjemme ser hundene begynner reagerer så går den til kjøkkenet og finner fram de frossene kongene.

Om hundene er mat glad så legger de seg til å spise og evt viser fram Kongen. Somoftest holder de kjeft da, evt bare "moffer" litt med den i munnen. Si "hei" ett stryk på hode også fortsetter man som om man ikke har kommet hjem.

Det kan være dere må gjøre det 3-4 ganger før de skjønner greia, men du kan ende med hunder som løper til kjøleskapet når de hører bilen. Men hva gjør det ;)

Det er litt vanskeligere å løse når hundene er alene hjemme, men prøvd å gjøre samme greiene. Kom hjem-overse- gå til kjøkkenet (drit i å ta av sko, du får heller vaske gulv) ta fram noe godis som de må bruke noe tid på også sier du "hei" når de har lagt seg til å spise.

Mat er dempende og dette KAN hjelpe. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeanette, det var faktisk en veldig god ide som jeg tror vil absolutt fungere på hundene våres.

Et par ganger har jo samboer kommet hjem når jeg har matet hundene, og da er det minimalt av bråk. Litt "moffing", som du sier, men det er da helt fullt levelig, samt hundene er mye mer opptatt av å spise maten fremfor å "attakere" den som kommer hjem. :P

Dette skal prøves! At jeg ikke tenkte på det før. :)

Men det siste med å gi de jobbe-mat når man kommer hjem ,vil ikke det bare øke gleden at noen kommer hjem? For de holder stort sett helt fred så fort personen har kommet INN i samme rom som dem. Litt dansing og sånn rundt beina, men ikke noe lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Men det siste med å gi de jobbe-mat når man kommer hjem ,vil ikke det bare øke gleden at noen kommer hjem? For de holder stort sett helt fred så fort personen har kommet INN i samme rom som dem. Litt dansing og sånn rundt beina, men ikke noe lyd.

Det kommer jo ann på bikkjene, jeg har alltid hatt slikt som vane når jeg går og kommer på unghunder. Mine er helt stille når jeg kommer hjem.

Pleier hundene dine bjeffe før de får mat?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de bjeffer ikke før de får mat. De er gira, men ikke så ille at det er noe problem.

Problemet er lyden av bilen, for da vet de at enten han eller oss begge kommer hjem. Men så fort vi kommer inn døra så slutter de å bråke.

Men de hører jo bilen lenge før bilen faktisk er i oppkjørselen, og bare de minuttene med hysterisk høy bjeffing hver dag er jo nok til å plage naboene. Pluss at jeg er drittlei av å høre dem gire seg sånn opp når jeg er hjemme.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Nei, de bjeffer ikke før de får mat. De er gira, men ikke så ille at det er noe problem.

Problemet er lyden av bilen, for da vet de at enten han eller oss begge kommer hjem. Men så fort vi kommer inn døra så slutter de å bråke.

Men de hører jo bilen lenge før bilen faktisk er i oppkjørselen, og bare de minuttene med hysterisk høy bjeffing hver dag er jo nok til å plage naboene. Pluss at jeg er drittlei av å høre dem gire seg sånn opp når jeg er hjemme.

Det er jo verdt ett forsøk (eller flere, de skjønner ikke alltid tegningen første gangen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Jeg ville nok også prøvd å avlede. Altså som nevnt, gi dem det beste de vet i noe (feks kong) sånn at de holder på med det hver gang bilen kommer. Hvis dere begge må bort og ikke har noen til å avlede dem, så ville jeg absolutt prøvd å ta dem med meg i bilen først, sånn at de ikke kan stå der alene og bråke.

For jo flere ganger de har hatt denne reaksjonen over bilen, jo mer fester det seg jo. Vil tro det er veldig selvforsterkende!

Hvor lenge har de holdt på sånn?

Ellers kan dere jo prøve å gjøre det sånn at den ene gir beskjed 5 minutter før bilen kommer (når den andre er hjemme), og da tar man med hundene ut et lite stykke unna (rundt noen hjørner sånn at de ikke hører eller ser bilen), og kommer tilbake med hundene og later som ingenting, når den som kjørte bilen har parkert og kommet seg inn. Selv om det antakelig blir mer tungvint på den måten, og jeg ville nok prøvd avledelse med mat først.

Skjønner frustrasjonen da forresten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...