Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Oscar elsker å være ute her, mer enn inne faktisk. Vi har stor tomt, det er en rennende bekk på tomta han elsker å drikke fra. Han leker og koser seg veldig ute, kan sove lenge ute også. Men tomta er ikke inngjerdet og naboen har en hundeagressiv bouvier. Så vi leter etter et bånd som vi kan ha ute til Oscar. Mange har sagt kjøp en kjetting, men er det noe for en hund å drasse rundt på da ? fins det ikke bedre alternativer, som de ikke klarer bite i stykker? han er ikke en destruktiv hund, men jeg tørr ikke gå fra han alene utenfor i et tynt tau feks, pga skulle han komme seg løs så stoler jeg ikke på at han ikke løper bort til nabohunden. Jeg kommer bare til å ha han ute der når jeg selv er hjemme selvsagt, så jeg vil jo sjekke til han jevnlig. Nå sitter jeg mye ute med han, for han er virkelig en hund som stortrives ute og vil heller være der enn i stua ofte.

Så jeg trenger noe som er kraftig og iallefall 15 meter langt tenker jeg, har brukt ei sporline nå på 15 meter og da kommer han seg til de stedene han liker seg ute. Men ei sporline er nok rimelig lett å tygge i to om han skulle funnet på det. Så er kjetting eneste alternativ ?

Guest Kåre Lise
Skrevet

På Biltema får du alt du trenger for å lage løpestreng selv og med lengder på 25 og 50m litt avhengig av dimensjon. Koster litt når du legger sammen alt men burde fortsatt være innenfor prisen på ferdig som over her og langt mer fleksibelt.

Skrevet

En liten OBS, den løpestrengen fra trixie suger. Den ryker ved fjæra omtrent før du får tatt den i bruk, så anbefales ikke til store hunder iallefall... Jeg hadde løs mutte i saueland pga denne selv om vi hadde 10 kg og gå på eller noe på vektgrensa, bare flaks at jeg fikk det med meg så raskt som jeg gjorde.

Skrevet

En liten OBS, den løpestrengen fra trixie suger. Den ryker ved fjæra omtrent før du får tatt den i bruk, så anbefales ikke til store hunder iallefall... Jeg hadde løs mutte i saueland pga denne selv om vi hadde 10 kg og gå på eller noe på vektgrensa, bare flaks at jeg fikk det med meg så raskt som jeg gjorde.

Da har vi forskjellige erfaringer. Bretonen her er ikke akkurat fintfølende når han legger seg i selen (bokstavelig talt), og den holdt kjempebra i tre år.

Skrevet

Men en breton er vell ikke en stor hund heller. ;) Jeg hadde en slik til hver hund og den ene røk etter 2 uker, da skjekket jeg selvfølgelig den andre og så at den var like førs også.. Tror jeg laga en tråd på canis om det i tilegg til at jeg spurte i butikken og det var vist mange som hadde dårlig erfaring med det. Dyrebutikken hadde fått en del klager vertfall.

Skrevet

Vi bruker en lett kjetting til dyret her...:) Det funker kjempe fint i små perioder, men hvis han skulle stått i bånd lenge av gangen hadde vi nok fiksa en løpestreng ja! :) Det finner man hos de fleste byggevare butikker osv :P FK, biltema, bygger'n osvosv! :)

Skrevet

Valpis røyk Trixie sin løpestreng når hun var rundt året, og det var ikke et hardt rykk engang, bare et lite hopp akkurat så fjæra strakk seg. Og det var selve wiren som røk, den fliste seg fortere opp enn du kan si slitt hår..

  • Like 1
Skrevet

Kjetting har lettere for og surre seg rundt føtter enn wire (med plast) har. Kjetting ryker mye lettere fordi den er ganske svak i leddene, med mindre det er en schvær tung kjetting, men det blir vell ikke noe serlig for hunden igjen.. Hund som hobby har iallefall en wire med hvit plast på, husker ikke navnet, den koster litt mer enn trixie og har ikke fjær, men den holder!

Skrevet

Tusen takk for tips, da går vi nok for wire, hadde ikke tenkt på det engang. Høres bedre ut enn kjetting syns jeg :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Kjetting har lettere for og surre seg rundt føtter enn wire (med plast) har. Kjetting ryker mye lettere fordi den er ganske svak i leddene, med mindre det er en schvær tung kjetting, men det blir vell ikke noe serlig for hunden igjen.. Hund som hobby har iallefall en wire med hvit plast på, husker ikke navnet, den koster litt mer enn trixie og har ikke fjær, men den holder!

Nja, min erfaring er motsatt. Wire har lettere for å surre seg rundt bein el. og bli stramt. Jeg ville ikke festa hunden min i 15 meter wire uten tilsyn (med tilsyn er helt ok). Få wiren surra rundt et bein, hunden strammer, får litt panikk, strammer mer, og plutselig har du en hund som sitter fast uten blodtilførsel til beinet. Det kan selvfølgelig skje med kjetting også, men den er tyngre og surrer seg mer opp i seg selv enn hunden. Så skulle jeg hatt så lang wire til en hund, ville jeg festa den opp i en løpestreng (solid hjemmelaget). Jeg ville også alltid hatt på hunden sele om den står bundet i så lang wire eller kjetting. Det kan bli et bra røkk i nakken med 15 meters fart og bråstopp (mye bråere enn om du holder i båndet). Det må også være litt tykkelse på wireren om det er en hund som liker å klippe tau o.l.

Skrevet

Mulig det kommer an på tykkelse eller om det er plast på eller ikke. En wire er jo i det store og det hele vanskelig og kveile sammen, vertfall i små stramme kveiler.

Skrevet

Wire lett å bite over??? Ok, om den er ståltrådtynn, da er jeg enig med deg...

http://nn.wikipedia...ki/St%C3%A5ltau

Jeg tygger lett over en wire iallefall. Spiser wire til frokost!

Jeg mener en slik "tynn" en, som er inne i løpestrenger og sånn gjerne. Hunden vi hadde prøvde seg iallefall på den, han kom ikke helt igjennom, men den fliste seg opp, og det er skummelt. Casper kunne nok hatt en slik, han har bare tygget over ett bånd, og da var han valp. Så kommer vel an på hvor innbitt hunden er.

Guest Yellow
Skrevet

Ville brukt sele også, så går det nok bra.

Er jo så lett å skade nakken om han nykker og drar i båndet når du ikke har kontroll på han.

Skrevet

Jeg tygger lett over en wire iallefall. Spiser wire til frokost!

Jeg mener en slik "tynn" en, som er inne i løpestrenger og sånn gjerne. Hunden vi hadde prøvde seg iallefall på den, han kom ikke helt igjennom, men den fliste seg opp, og det er skummelt. Casper kunne nok hatt en slik, han har bare tygget over ett bånd, og da var han valp. Så kommer vel an på hvor innbitt hunden er.

Å tygge over en wire kan enhver sta hund gjøre, men bite over? Det er liksom to forskjellige ting det, et bitt eller ligge å tygge for å flise det opp.. Og ja, wire kan tygges over, det er jeg helt enig med deg i. Men ikke at det så lett kan bites over.

Skrevet

Å tygge over en wire kan enhver sta hund gjøre, men bite over? Det er liksom to forskjellige ting det, et bitt eller ligge å tygge for å flise det opp.. Og ja, wire kan tygges over, det er jeg helt enig med deg i. Men ikke at det så lett kan bites over.

Pirkedame! :lol: jeg mente tygging ja. Men det blir samme greia for meg i dette tilfellet, for bottom line er jo at den ikke er 100% sikker.

Skrevet

Pirkedame! :lol: jeg mente tygging ja. Men det blir samme greia for meg i dette tilfellet, for bottom line er jo at den ikke er 100% sikker.

Jupp.

Og ingenting er 100% sikkert.. Bare at vi fødes og dør, og derimella kan det skje mye rart.

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Å tygge over en wire kan enhver sta hund gjøre, men bite over? Det er liksom to forskjellige ting det, et bitt eller ligge å tygge for å flise det opp.. Og ja, wire kan tygges over, det er jeg helt enig med deg i. Men ikke at det så lett kan bites over.

Men når de først har fått teknikken på å gnage over sånne ting går det fort... Noen har en fantastisk teknikk på å klippe ting med tennene :whistle: Men det var vel strengt tatt ikke noe problem for ts. De klarer ikke å bare bite over en wire ved en tilfeldighet, og hunden hennes bruker ikke å gnage, så go for it!

Skrevet

Men her er det vel snakk om en hund som digger å være ute, og som koser seg selv om han allerede står ute i line. Hva er da oddsen for at den vil gi seg til å gnage på wiren? Liten, skulle jeg tro.

  • Like 1
Skrevet

Ja jeg tror ikke han vil gnage på den. Men jeg tørr ikke bare sette han alene ute med sporlinen jeg har nå, i tilfelle han skulle finne på å tygge litt på det. Er jo mye enklere å snappe den i to enn en wire regner jeg med. Jeg tror faktisk ikke han ville klipt sporlina i to heller, men er noe med å føle litt mer trygghet for min del. Vi bor helt inntil skogen, nesten hele tomta vår er skog, og vi har kun naboer på ene siden av huset, så er jo flott for han ute her. Ingen folk som går forbi siden vi bor innerst, så ingen fare for unger eller folk som kan plage, ikke noe som trigger til bjeffing heller Så er veldig rolig og greit her, så han virkelig koser seg ute. Han vil ofte ut selv om han ikke må på do, bare for å ligge å slappe av ute eller leke. Så blir kjempebra når jeg kan sette han ut å føle meg ganske sikker på han er der når jeg ser til ham igjen hehe. Jeg går mye ut og inn på denne tiden, pga en del stell med fuglene som snart blir flytta ut på dagtid i volieren. Så da har ham dem å titte på også hehe. Igjen takk for tips :)

Skrevet

Herregud, nå har jeg lest "blinde hunder ute" sikkert en million ganger og lurt på hva i alle dager man kan diskutere rundt det.. :lol: Beklager OT :P

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...