Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Har nettopp fått min lille tispe i hus, det er helt fantastisk gøy!

Alt jeg vet om valpeoppdragelse har jeg fra bøker, og som dere vet slår den ene boka den andre ihjel.

Ønsker derfor å ta opp noen problemstillinger for å finne den beste løsningen eller i det minste gjøre meg litt mer bevisst på mine valg:)

1. Jeg bor i et veldig landlig område (få nære naboer og 200-300 meter til trafikkert vei. Jeg ønsker å ha en hund som: går fritt, holder seg i nærheten av huset og kommer når jeg kaller på henne. Hvordan ville dere gått fram for å få til dette?

Det jeg har gjort så langt er å la den gå fritt ute, rose med jevne mellomrom når hun holder seg i nærheten og kommer tilbake. De gangene jeg roper navnet og "kom, kom, kom, navnet, kom" og hun ikke kommer henter jeg henne og går tilbake til området jeg ville ha henne. (belønner ikke og merker jeg blir litt usikker) Er dette en god og effektiv måte? Finnes det andre bedre metoder?

2. Ønsker jo også at hun skal kunne gå behaglig i bånd på tur og være rolig når båndet tas på og av.

jeg prøver å få til dette ved at jeg stopper så fort hun drar. og går ikke videre før hun kommer nærmere og går pent, Får belønning når hun går pent, spesielt når hun begynner å gå pent etter å ha prøvd å dra. Er dette riktig av meg?

3. For å unngå tigging ved matbordet finner jeg ei leke til henne og ignorerer jeg henne totalt når jeg spiser. Noe som er ubehaglig for oss begge. Hun piper en stund men roer seg etter hvert. Jeg sier nei og dytter henne ned igjen hvis hun hopper opp på meg når jeg spiser. OK?

Håper på tips og veileding fra mer erfarne hunde-eiere:)

på forhånd, takk:)

Skrevet

Hei!

Har nettopp fått min lille tispe i hus, det er helt fantastisk gøy!

Alt jeg vet om valpeoppdragelse har jeg fra bøker, og som dere vet slår den ene boka den andre ihjel.

Ønsker derfor å ta opp noen problemstillinger for å finne den beste løsningen eller i det minste gjøre meg litt mer bevisst på mine valg:)

1. Jeg bor i et veldig landlig område (få nære naboer og 200-300 meter til trafikkert vei. Jeg ønsker å ha en hund som: går fritt, holder seg i nærheten av huset og kommer når jeg kaller på henne. Hvordan ville dere gått fram for å få til dette?

Det jeg har gjort så langt er å la den gå fritt ute, rose med jevne mellomrom når hun holder seg i nærheten og kommer tilbake. De gangene jeg roper navnet og "kom, kom, kom, navnet, kom" og hun ikke kommer henter jeg henne og går tilbake til området jeg ville ha henne. (belønner ikke og merker jeg blir litt usikker) Er dette en god og effektiv måte? Finnes det andre bedre metoder?

2. Ønsker jo også at hun skal kunne gå behaglig i bånd på tur og være rolig når båndet tas på og av.

jeg prøver å få til dette ved at jeg stopper så fort hun drar. og går ikke videre før hun kommer nærmere og går pent, Får belønning når hun går pent, spesielt når hun begynner å gå pent etter å ha prøvd å dra. Er dette riktig av meg?

3. For å unngå tigging ved matbordet finner jeg ei leke til henne og ignorerer jeg henne totalt når jeg spiser. Noe som er ubehaglig for oss begge. Hun piper en stund men roer seg etter hvert. Jeg sier nei og dytter henne ned igjen hvis hun hopper opp på meg når jeg spiser. OK?

Håper på tips og veileding fra mer erfarne hunde-eiere:)

på forhånd, takk:)

Hei, og velkommen hit! :)

Hvilken rase er det, og hvor gammel er den?

Hunden din er forsatt(?) veldig ung, og ikke forvent at den skal ta alt med en gang. Den trenger tid til å venne seg til rutiner, ditt hus og din eiendom.

På generelt grunnlag:

1. Det er veldig vanskelig å si noe om hvor lett dette er å få til da det kommer veldig ann på rase og individ. Det som har funket for oss er å lære at det er kult å være i nærheten av oss, og at det lønner seg. Vi har ikke bikkja fri rundt huset, men vi praktiserer det på tur i skogen. Har bikkja "stukket av", noe som i hans/hennes øyner er å følge et spor litt lengre enn vanlig så venter vi aldri på hunden; faktisk så bruker vi å jogge litt bort for å få enda litt større avstand, for å prøve å fremprovosere en viss panikk hos hunden når den kommer; og det gjør den alltid. Og når den kommer så roser vi masse, og gir godbit. Kommer du å henter den/venter på den så lærer den at det ikke er så farlig å "stikke av", for du er jo der/kommer etter hvis den gjør det.

En oppdretter vi besøkte bodde i lignende omgivelser som deg, og hun hadde bikkjene løst rundt huset, og hadde en vei en 100 meter unna hun ikke ville hundene skulle gå til. Hun hadde også en stabel med tømmer stående på tomten, og da hundene var unge så gikk hun bort til denne stabelen sammen med hundene, og lot de snuse litt på. Så bevegde hun litt på tømmeret slik at det sklei litt og kanskje en stokk gikk i bakken. Da ble hundene litt skremt og i det det tømmeret sklei så gav oppdretteren i fra seg et høyt hyl. På denne måten fikk hun hundene til å assosiere dette hylet med noe negativt som var "farlig", og dersom hun så at hundene var på vei ned mot hovedveien, så gav hun fra seg samme hylet, og hundene stoppet opp. Etter litt gjenntagelse så fikk hun hundene til å assosiere hovedveien med "noe farlig" og de gikk aldri dit.

Det siste eksempelet kan nødvendigvis ikke brukes direkte for alle da ikke alle bor slik at de har en tømmer liggende rundt på eigendommen, men prinsippet kan brukes, selv om det krever en viss erfaring for å få til dette med timingen, og for å gjøre det på en måte som hundene kan forstår. Det er viktig å sette seg inn i hodet på en hund, å prøve å forstå hvordan den tenker, for den tenker absolutt ikke det samme som deg.

2. Dette er våres hunder ekstremt dårlig på, men det kan vi takke oss selv for. En ting som vist nok skal fungere (i følge unstruktør på Gilabb) er med en gang bikkja har stramt band, så snur du og går andre veien. Jeg blir ikke helt enig med meg selv om du bør belønne med godbit her, for iallefall våres hunder han en tendens til å glemme seg når de har fått godbit/ros og giver i gang på drainga. Det er også viktig å ha god kontakt i grunn for å få til dette. Husk at målet er at hunde skal ville følge deg, og at ikke du hele tiden skal måtte passe på at den følger deg. Noen hunder tar dette som verdens mest naturlige ting å gjøre (gå pent i bånd), mens andre, som de vi har, ikke skjønner poenget i å være tjora fast til matfar/matmor.

3. La hunden være på plassen sin når du spiser. Har du ikke etablert en "gå og legg deg" plass, så anbefales det. Da mener jeg ikke et bur, men en kurv, stol e.l. der hunden går til når du sier det, eller når hunden selv vil være i fred. Tren opp denne plassen ved å gi godbiter og ros når hun er i t.d. kurven, slik at hun assosierer det med noe positivt. For å få hunden til å frivillig og på kommando legge seg der, så kan du geleide bikkja (mens du har en godbit skjult på ryggen slik at den følger deg frivillig) i kurven. Når hunden har "fulgt" deg opp i kurven så gir du godbit og roser. Etter x antall ganger med dette (alt fra 10 til 1000 varierende fra hund til hund), så kan du begynne å legge på kommando: Gjenta samme øvelsen, men i det hunden går i kurven så sier du ønsket kommando samtidig som du gir godbit og etterpå så roser du. Jeg anbefaler å ikke bruke for lang kommando. "Gå og legg seg i kurven" kan bli vell langt og mye og fatte for en hund, så det er tilstrekklig å bare si t.d. "kurven".

Etter x antall ganger med dette så kan du begynne å bruke kommandoen uten å geleide hunden dit. Da sier du kommando, hunden går i kurven og du gir godbit og roser. For å få hunden til å bli værende, noe som kan være vanskelig, så kan du lære inn vent/bli. Dette kan du gjøre samtidig som du trener inn dette med å gå i kurven: La det gå litt lengre tid for hver, la oss si 5. gang, før du gir godbit når du bruker "kurven" kommandoen. Blir bikkja utolmodig og går ut, så har du brukt for lang tid, og må justere dette.

Igjen, hvor vanskelig dette er å lære inn kommer ann på rase og individ. Noen hunder vil ta dette første gangen, mens andre vil "aldri" lære det 100%. Og husk at å lære inn nye ting til hunder sjelden er en lineær greie. Med det mener jeg at du så og si aldri vil kunne gå fra stadie 1, til stadie 2, til stadie 3 som om det skulle være satt opp på et skjema. Forvent at hunden for tilbakefall, og at den ikke alltid skjønner hva du vil/ikke gidder å høre på deg. Vær tolmodig og positv så går dette kjempebra.

Og en siste ting: KOM DEG PÅ VALPEKURS! :)

Skrevet

Gratulerer! =) Har du planer om å gå på kurs? Kan jeg få si at det er en utrolig god idé hvis du ikke har hatt hund før fordi man lærer utrolig mye om hundehold generelt og får mye veiledning sånn at man slipper å måtte gjøre de store brølefeilene..? Jeg har sett tilfeller hvor folk ikke har gått på kurs og det har gått bra allikevel, men stort sett har alle ikke-kurs-folka jeg kjenner gått igjennom problemer av typen separasjonsangst, dårlig innkalling, trekking i bånd ++ som kunne vært unngått med litt hjelp. Alle jeg kjenner som har gått på kurs har sluppet alt det der/fått løst det før det ble et stort problem som kan ødelegge for forholdet hund/eier.

Skrevet

oki:) har veldig lyst til å begynne på et kurs som starter i april:) men jobber en turnus som kan komplisere det litt. Da har jeg fulgt deres råd og meldt oss på valpekurs:)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...