Gå til innhold
Hundesonen.no

min første hund:)


Mulf
 Share

Recommended Posts

Hei!

Har nettopp fått min lille tispe i hus, det er helt fantastisk gøy!

Alt jeg vet om valpeoppdragelse har jeg fra bøker, og som dere vet slår den ene boka den andre ihjel.

Ønsker derfor å ta opp noen problemstillinger for å finne den beste løsningen eller i det minste gjøre meg litt mer bevisst på mine valg:)

1. Jeg bor i et veldig landlig område (få nære naboer og 200-300 meter til trafikkert vei. Jeg ønsker å ha en hund som: går fritt, holder seg i nærheten av huset og kommer når jeg kaller på henne. Hvordan ville dere gått fram for å få til dette?

Det jeg har gjort så langt er å la den gå fritt ute, rose med jevne mellomrom når hun holder seg i nærheten og kommer tilbake. De gangene jeg roper navnet og "kom, kom, kom, navnet, kom" og hun ikke kommer henter jeg henne og går tilbake til området jeg ville ha henne. (belønner ikke og merker jeg blir litt usikker) Er dette en god og effektiv måte? Finnes det andre bedre metoder?

2. Ønsker jo også at hun skal kunne gå behaglig i bånd på tur og være rolig når båndet tas på og av.

jeg prøver å få til dette ved at jeg stopper så fort hun drar. og går ikke videre før hun kommer nærmere og går pent, Får belønning når hun går pent, spesielt når hun begynner å gå pent etter å ha prøvd å dra. Er dette riktig av meg?

3. For å unngå tigging ved matbordet finner jeg ei leke til henne og ignorerer jeg henne totalt når jeg spiser. Noe som er ubehaglig for oss begge. Hun piper en stund men roer seg etter hvert. Jeg sier nei og dytter henne ned igjen hvis hun hopper opp på meg når jeg spiser. OK?

Håper på tips og veileding fra mer erfarne hunde-eiere:)

på forhånd, takk:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Har nettopp fått min lille tispe i hus, det er helt fantastisk gøy!

Alt jeg vet om valpeoppdragelse har jeg fra bøker, og som dere vet slår den ene boka den andre ihjel.

Ønsker derfor å ta opp noen problemstillinger for å finne den beste løsningen eller i det minste gjøre meg litt mer bevisst på mine valg:)

1. Jeg bor i et veldig landlig område (få nære naboer og 200-300 meter til trafikkert vei. Jeg ønsker å ha en hund som: går fritt, holder seg i nærheten av huset og kommer når jeg kaller på henne. Hvordan ville dere gått fram for å få til dette?

Det jeg har gjort så langt er å la den gå fritt ute, rose med jevne mellomrom når hun holder seg i nærheten og kommer tilbake. De gangene jeg roper navnet og "kom, kom, kom, navnet, kom" og hun ikke kommer henter jeg henne og går tilbake til området jeg ville ha henne. (belønner ikke og merker jeg blir litt usikker) Er dette en god og effektiv måte? Finnes det andre bedre metoder?

2. Ønsker jo også at hun skal kunne gå behaglig i bånd på tur og være rolig når båndet tas på og av.

jeg prøver å få til dette ved at jeg stopper så fort hun drar. og går ikke videre før hun kommer nærmere og går pent, Får belønning når hun går pent, spesielt når hun begynner å gå pent etter å ha prøvd å dra. Er dette riktig av meg?

3. For å unngå tigging ved matbordet finner jeg ei leke til henne og ignorerer jeg henne totalt når jeg spiser. Noe som er ubehaglig for oss begge. Hun piper en stund men roer seg etter hvert. Jeg sier nei og dytter henne ned igjen hvis hun hopper opp på meg når jeg spiser. OK?

Håper på tips og veileding fra mer erfarne hunde-eiere:)

på forhånd, takk:)

Hei, og velkommen hit! :)

Hvilken rase er det, og hvor gammel er den?

Hunden din er forsatt(?) veldig ung, og ikke forvent at den skal ta alt med en gang. Den trenger tid til å venne seg til rutiner, ditt hus og din eiendom.

På generelt grunnlag:

1. Det er veldig vanskelig å si noe om hvor lett dette er å få til da det kommer veldig ann på rase og individ. Det som har funket for oss er å lære at det er kult å være i nærheten av oss, og at det lønner seg. Vi har ikke bikkja fri rundt huset, men vi praktiserer det på tur i skogen. Har bikkja "stukket av", noe som i hans/hennes øyner er å følge et spor litt lengre enn vanlig så venter vi aldri på hunden; faktisk så bruker vi å jogge litt bort for å få enda litt større avstand, for å prøve å fremprovosere en viss panikk hos hunden når den kommer; og det gjør den alltid. Og når den kommer så roser vi masse, og gir godbit. Kommer du å henter den/venter på den så lærer den at det ikke er så farlig å "stikke av", for du er jo der/kommer etter hvis den gjør det.

En oppdretter vi besøkte bodde i lignende omgivelser som deg, og hun hadde bikkjene løst rundt huset, og hadde en vei en 100 meter unna hun ikke ville hundene skulle gå til. Hun hadde også en stabel med tømmer stående på tomten, og da hundene var unge så gikk hun bort til denne stabelen sammen med hundene, og lot de snuse litt på. Så bevegde hun litt på tømmeret slik at det sklei litt og kanskje en stokk gikk i bakken. Da ble hundene litt skremt og i det det tømmeret sklei så gav oppdretteren i fra seg et høyt hyl. På denne måten fikk hun hundene til å assosiere dette hylet med noe negativt som var "farlig", og dersom hun så at hundene var på vei ned mot hovedveien, så gav hun fra seg samme hylet, og hundene stoppet opp. Etter litt gjenntagelse så fikk hun hundene til å assosiere hovedveien med "noe farlig" og de gikk aldri dit.

Det siste eksempelet kan nødvendigvis ikke brukes direkte for alle da ikke alle bor slik at de har en tømmer liggende rundt på eigendommen, men prinsippet kan brukes, selv om det krever en viss erfaring for å få til dette med timingen, og for å gjøre det på en måte som hundene kan forstår. Det er viktig å sette seg inn i hodet på en hund, å prøve å forstå hvordan den tenker, for den tenker absolutt ikke det samme som deg.

2. Dette er våres hunder ekstremt dårlig på, men det kan vi takke oss selv for. En ting som vist nok skal fungere (i følge unstruktør på Gilabb) er med en gang bikkja har stramt band, så snur du og går andre veien. Jeg blir ikke helt enig med meg selv om du bør belønne med godbit her, for iallefall våres hunder han en tendens til å glemme seg når de har fått godbit/ros og giver i gang på drainga. Det er også viktig å ha god kontakt i grunn for å få til dette. Husk at målet er at hunde skal ville følge deg, og at ikke du hele tiden skal måtte passe på at den følger deg. Noen hunder tar dette som verdens mest naturlige ting å gjøre (gå pent i bånd), mens andre, som de vi har, ikke skjønner poenget i å være tjora fast til matfar/matmor.

3. La hunden være på plassen sin når du spiser. Har du ikke etablert en "gå og legg deg" plass, så anbefales det. Da mener jeg ikke et bur, men en kurv, stol e.l. der hunden går til når du sier det, eller når hunden selv vil være i fred. Tren opp denne plassen ved å gi godbiter og ros når hun er i t.d. kurven, slik at hun assosierer det med noe positivt. For å få hunden til å frivillig og på kommando legge seg der, så kan du geleide bikkja (mens du har en godbit skjult på ryggen slik at den følger deg frivillig) i kurven. Når hunden har "fulgt" deg opp i kurven så gir du godbit og roser. Etter x antall ganger med dette (alt fra 10 til 1000 varierende fra hund til hund), så kan du begynne å legge på kommando: Gjenta samme øvelsen, men i det hunden går i kurven så sier du ønsket kommando samtidig som du gir godbit og etterpå så roser du. Jeg anbefaler å ikke bruke for lang kommando. "Gå og legg seg i kurven" kan bli vell langt og mye og fatte for en hund, så det er tilstrekklig å bare si t.d. "kurven".

Etter x antall ganger med dette så kan du begynne å bruke kommandoen uten å geleide hunden dit. Da sier du kommando, hunden går i kurven og du gir godbit og roser. For å få hunden til å bli værende, noe som kan være vanskelig, så kan du lære inn vent/bli. Dette kan du gjøre samtidig som du trener inn dette med å gå i kurven: La det gå litt lengre tid for hver, la oss si 5. gang, før du gir godbit når du bruker "kurven" kommandoen. Blir bikkja utolmodig og går ut, så har du brukt for lang tid, og må justere dette.

Igjen, hvor vanskelig dette er å lære inn kommer ann på rase og individ. Noen hunder vil ta dette første gangen, mens andre vil "aldri" lære det 100%. Og husk at å lære inn nye ting til hunder sjelden er en lineær greie. Med det mener jeg at du så og si aldri vil kunne gå fra stadie 1, til stadie 2, til stadie 3 som om det skulle være satt opp på et skjema. Forvent at hunden for tilbakefall, og at den ikke alltid skjønner hva du vil/ikke gidder å høre på deg. Vær tolmodig og positv så går dette kjempebra.

Og en siste ting: KOM DEG PÅ VALPEKURS! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! =) Har du planer om å gå på kurs? Kan jeg få si at det er en utrolig god idé hvis du ikke har hatt hund før fordi man lærer utrolig mye om hundehold generelt og får mye veiledning sånn at man slipper å måtte gjøre de store brølefeilene..? Jeg har sett tilfeller hvor folk ikke har gått på kurs og det har gått bra allikevel, men stort sett har alle ikke-kurs-folka jeg kjenner gått igjennom problemer av typen separasjonsangst, dårlig innkalling, trekking i bånd ++ som kunne vært unngått med litt hjelp. Alle jeg kjenner som har gått på kurs har sluppet alt det der/fått løst det før det ble et stort problem som kan ødelegge for forholdet hund/eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...