Gå til innhold
Hundesonen.no

min første hund:)


Mulf
 Share

Recommended Posts

Hei!

Har nettopp fått min lille tispe i hus, det er helt fantastisk gøy!

Alt jeg vet om valpeoppdragelse har jeg fra bøker, og som dere vet slår den ene boka den andre ihjel.

Ønsker derfor å ta opp noen problemstillinger for å finne den beste løsningen eller i det minste gjøre meg litt mer bevisst på mine valg:)

1. Jeg bor i et veldig landlig område (få nære naboer og 200-300 meter til trafikkert vei. Jeg ønsker å ha en hund som: går fritt, holder seg i nærheten av huset og kommer når jeg kaller på henne. Hvordan ville dere gått fram for å få til dette?

Det jeg har gjort så langt er å la den gå fritt ute, rose med jevne mellomrom når hun holder seg i nærheten og kommer tilbake. De gangene jeg roper navnet og "kom, kom, kom, navnet, kom" og hun ikke kommer henter jeg henne og går tilbake til området jeg ville ha henne. (belønner ikke og merker jeg blir litt usikker) Er dette en god og effektiv måte? Finnes det andre bedre metoder?

2. Ønsker jo også at hun skal kunne gå behaglig i bånd på tur og være rolig når båndet tas på og av.

jeg prøver å få til dette ved at jeg stopper så fort hun drar. og går ikke videre før hun kommer nærmere og går pent, Får belønning når hun går pent, spesielt når hun begynner å gå pent etter å ha prøvd å dra. Er dette riktig av meg?

3. For å unngå tigging ved matbordet finner jeg ei leke til henne og ignorerer jeg henne totalt når jeg spiser. Noe som er ubehaglig for oss begge. Hun piper en stund men roer seg etter hvert. Jeg sier nei og dytter henne ned igjen hvis hun hopper opp på meg når jeg spiser. OK?

Håper på tips og veileding fra mer erfarne hunde-eiere:)

på forhånd, takk:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Har nettopp fått min lille tispe i hus, det er helt fantastisk gøy!

Alt jeg vet om valpeoppdragelse har jeg fra bøker, og som dere vet slår den ene boka den andre ihjel.

Ønsker derfor å ta opp noen problemstillinger for å finne den beste løsningen eller i det minste gjøre meg litt mer bevisst på mine valg:)

1. Jeg bor i et veldig landlig område (få nære naboer og 200-300 meter til trafikkert vei. Jeg ønsker å ha en hund som: går fritt, holder seg i nærheten av huset og kommer når jeg kaller på henne. Hvordan ville dere gått fram for å få til dette?

Det jeg har gjort så langt er å la den gå fritt ute, rose med jevne mellomrom når hun holder seg i nærheten og kommer tilbake. De gangene jeg roper navnet og "kom, kom, kom, navnet, kom" og hun ikke kommer henter jeg henne og går tilbake til området jeg ville ha henne. (belønner ikke og merker jeg blir litt usikker) Er dette en god og effektiv måte? Finnes det andre bedre metoder?

2. Ønsker jo også at hun skal kunne gå behaglig i bånd på tur og være rolig når båndet tas på og av.

jeg prøver å få til dette ved at jeg stopper så fort hun drar. og går ikke videre før hun kommer nærmere og går pent, Får belønning når hun går pent, spesielt når hun begynner å gå pent etter å ha prøvd å dra. Er dette riktig av meg?

3. For å unngå tigging ved matbordet finner jeg ei leke til henne og ignorerer jeg henne totalt når jeg spiser. Noe som er ubehaglig for oss begge. Hun piper en stund men roer seg etter hvert. Jeg sier nei og dytter henne ned igjen hvis hun hopper opp på meg når jeg spiser. OK?

Håper på tips og veileding fra mer erfarne hunde-eiere:)

på forhånd, takk:)

Hei, og velkommen hit! :)

Hvilken rase er det, og hvor gammel er den?

Hunden din er forsatt(?) veldig ung, og ikke forvent at den skal ta alt med en gang. Den trenger tid til å venne seg til rutiner, ditt hus og din eiendom.

På generelt grunnlag:

1. Det er veldig vanskelig å si noe om hvor lett dette er å få til da det kommer veldig ann på rase og individ. Det som har funket for oss er å lære at det er kult å være i nærheten av oss, og at det lønner seg. Vi har ikke bikkja fri rundt huset, men vi praktiserer det på tur i skogen. Har bikkja "stukket av", noe som i hans/hennes øyner er å følge et spor litt lengre enn vanlig så venter vi aldri på hunden; faktisk så bruker vi å jogge litt bort for å få enda litt større avstand, for å prøve å fremprovosere en viss panikk hos hunden når den kommer; og det gjør den alltid. Og når den kommer så roser vi masse, og gir godbit. Kommer du å henter den/venter på den så lærer den at det ikke er så farlig å "stikke av", for du er jo der/kommer etter hvis den gjør det.

En oppdretter vi besøkte bodde i lignende omgivelser som deg, og hun hadde bikkjene løst rundt huset, og hadde en vei en 100 meter unna hun ikke ville hundene skulle gå til. Hun hadde også en stabel med tømmer stående på tomten, og da hundene var unge så gikk hun bort til denne stabelen sammen med hundene, og lot de snuse litt på. Så bevegde hun litt på tømmeret slik at det sklei litt og kanskje en stokk gikk i bakken. Da ble hundene litt skremt og i det det tømmeret sklei så gav oppdretteren i fra seg et høyt hyl. På denne måten fikk hun hundene til å assosiere dette hylet med noe negativt som var "farlig", og dersom hun så at hundene var på vei ned mot hovedveien, så gav hun fra seg samme hylet, og hundene stoppet opp. Etter litt gjenntagelse så fikk hun hundene til å assosiere hovedveien med "noe farlig" og de gikk aldri dit.

Det siste eksempelet kan nødvendigvis ikke brukes direkte for alle da ikke alle bor slik at de har en tømmer liggende rundt på eigendommen, men prinsippet kan brukes, selv om det krever en viss erfaring for å få til dette med timingen, og for å gjøre det på en måte som hundene kan forstår. Det er viktig å sette seg inn i hodet på en hund, å prøve å forstå hvordan den tenker, for den tenker absolutt ikke det samme som deg.

2. Dette er våres hunder ekstremt dårlig på, men det kan vi takke oss selv for. En ting som vist nok skal fungere (i følge unstruktør på Gilabb) er med en gang bikkja har stramt band, så snur du og går andre veien. Jeg blir ikke helt enig med meg selv om du bør belønne med godbit her, for iallefall våres hunder han en tendens til å glemme seg når de har fått godbit/ros og giver i gang på drainga. Det er også viktig å ha god kontakt i grunn for å få til dette. Husk at målet er at hunde skal ville følge deg, og at ikke du hele tiden skal måtte passe på at den følger deg. Noen hunder tar dette som verdens mest naturlige ting å gjøre (gå pent i bånd), mens andre, som de vi har, ikke skjønner poenget i å være tjora fast til matfar/matmor.

3. La hunden være på plassen sin når du spiser. Har du ikke etablert en "gå og legg deg" plass, så anbefales det. Da mener jeg ikke et bur, men en kurv, stol e.l. der hunden går til når du sier det, eller når hunden selv vil være i fred. Tren opp denne plassen ved å gi godbiter og ros når hun er i t.d. kurven, slik at hun assosierer det med noe positivt. For å få hunden til å frivillig og på kommando legge seg der, så kan du geleide bikkja (mens du har en godbit skjult på ryggen slik at den følger deg frivillig) i kurven. Når hunden har "fulgt" deg opp i kurven så gir du godbit og roser. Etter x antall ganger med dette (alt fra 10 til 1000 varierende fra hund til hund), så kan du begynne å legge på kommando: Gjenta samme øvelsen, men i det hunden går i kurven så sier du ønsket kommando samtidig som du gir godbit og etterpå så roser du. Jeg anbefaler å ikke bruke for lang kommando. "Gå og legg seg i kurven" kan bli vell langt og mye og fatte for en hund, så det er tilstrekklig å bare si t.d. "kurven".

Etter x antall ganger med dette så kan du begynne å bruke kommandoen uten å geleide hunden dit. Da sier du kommando, hunden går i kurven og du gir godbit og roser. For å få hunden til å bli værende, noe som kan være vanskelig, så kan du lære inn vent/bli. Dette kan du gjøre samtidig som du trener inn dette med å gå i kurven: La det gå litt lengre tid for hver, la oss si 5. gang, før du gir godbit når du bruker "kurven" kommandoen. Blir bikkja utolmodig og går ut, så har du brukt for lang tid, og må justere dette.

Igjen, hvor vanskelig dette er å lære inn kommer ann på rase og individ. Noen hunder vil ta dette første gangen, mens andre vil "aldri" lære det 100%. Og husk at å lære inn nye ting til hunder sjelden er en lineær greie. Med det mener jeg at du så og si aldri vil kunne gå fra stadie 1, til stadie 2, til stadie 3 som om det skulle være satt opp på et skjema. Forvent at hunden for tilbakefall, og at den ikke alltid skjønner hva du vil/ikke gidder å høre på deg. Vær tolmodig og positv så går dette kjempebra.

Og en siste ting: KOM DEG PÅ VALPEKURS! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer! =) Har du planer om å gå på kurs? Kan jeg få si at det er en utrolig god idé hvis du ikke har hatt hund før fordi man lærer utrolig mye om hundehold generelt og får mye veiledning sånn at man slipper å måtte gjøre de store brølefeilene..? Jeg har sett tilfeller hvor folk ikke har gått på kurs og det har gått bra allikevel, men stort sett har alle ikke-kurs-folka jeg kjenner gått igjennom problemer av typen separasjonsangst, dårlig innkalling, trekking i bånd ++ som kunne vært unngått med litt hjelp. Alle jeg kjenner som har gått på kurs har sluppet alt det der/fått løst det før det ble et stort problem som kan ødelegge for forholdet hund/eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...