Gå til innhold
Hundesonen.no

Endret syn på raser du liker/ikke liker og hvorfor.


Recommended Posts

Skrevet

Min egen rase faktisk, Papillon :lol:

Jeg har lenge vært innstilt på at det ikke blir en til av rasen pga jeg irriterer meg over pelsen deres. Men i det siste klarer jeg bare ikke tanken på at jeg aldri skal ha en til. I tillegg så børstet jeg henne for første gang på lenge for litt siden, og det var faktisk ikke så ille :ahappy: Så når jeg blir gammel, skal det bli en papillon til i hus :aww:

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg er litt sånn at hvis jeg bare får møte en rase jeg ikke er spesielt glad i, så blir jeg som oftest hodestups forelska i de Som for eksempel da jeg møtte schæferen Fenris på påskefjellet. Rasen

Amstaff og pitbull er raser jeg var fryktelig skeptisk til. Men så møtte jeg så mange herlige hunder av rasene mens jeg bodde i USA. De var nydelige hunder med fantastisk gemytt. Den ene var så snill

Riesenschnauzer! Av den enkle årsaken Kahlo! Når jeg var liten, sånn 7-8'ish ble jeg og noen venner jaget av to riesen, den ene lå rett bak meg, jeg kunne kjenne labbene treffe meg med jevne mellom

Guest Yellow
Skrevet

Sara, så utrolig koselig å lese :heart:

OT, men måtte bare gå inn på bloggen din, og kikke på litt bilder.

Og hellandussen, bildene av grisen som koser seg i sofaen, og hund, gris og katt i harmoni i samme sofa :wub:

Måtte vise det til min bedre halvdel og bare si at jeg er misunnelig, og at det der er idyll, og han bare: "Kommer ikke til å skje!" :yawn:

Skrevet

Min egen rase faktisk, Papillon :lol:

Jeg har lenge vært innstilt på at det ikke blir en til av rasen pga jeg irriterer meg over pelsen deres. Men i det siste klarer jeg bare ikke tanken på at jeg aldri skal ha en til. I tillegg så børstet jeg henne for første gang på lenge for litt siden, og det var faktisk ikke så ille :ahappy: Så når jeg blir gammel, skal det bli en papillon til i hus :aww:

PFFF, Blondie har lett pels hun, forestill deg papillonpels som er tjukk, myk, bølgete og ullete og som filtrer seg bare du ser på den :o

Skrevet

PFFF, Blondie har lett pels hun, forestill deg papillonpels som er tjukk, myk, bølgete og ullete og som filtrer seg bare du ser på den :o

Haha, joda! Men jeg skulle helst hatt en hund uten pels! Nesten :P Ihvertfall kort. Hater at hun blir full i kvister, tiss og bæsj i rumpen, også tørker hun så saaakte! Hun skal jo liksom ha selvrensende pels, men det tar jo en evighet for pelsen å tørke, og først da faller skiten av. Sookie, DSG'en til Gunhild blir jo ren bare du ser på henne. Det ene øyeblikket er hun svart og full i gjørme, det neste er hun hvit som snøen! Så fort tørker hun :P

Men jeg må likevel ha en hoppenede, dansende, tullete og kul papillon til en dag :wub:

Skrevet

Haha, joda! Men jeg skulle helst hatt en hund uten pels! Nesten :P Ihvertfall kort. Hater at hun blir full i kvister, tiss og bæsj i rumpen, også tørker hun så saaakte! Hun skal jo liksom ha selvrensende pels, men det tar jo en evighet for pelsen å tørke, og først da faller skiten av. Sookie, DSG'en til Gunhild blir jo ren bare du ser på henne. Det ene øyeblikket er hun svart og full i gjørme, det neste er hun hvit som snøen! Så fort tørker hun :P

Men jeg må likevel ha en hoppenede, dansende, tullete og kul papillon til en dag :wub:

Hehe, ikke sant :) Frøken har heller ikke selvrensende pels gitt! Bare hun får ikke tiss og bæsj i rompa, utenom hvis hun er dårlig i magen da. :P

Papilloner er best og de er kloke! Og bc som liksom skal værra så smart, Frøken er "noe" lurere enn den mongokållien, det skal sies :blink:

Skrevet
DET skal du ikke si for sikkert. Plenty av folk som ikke ser litt forskjell på det ene eller det andre. Og som tror at valpen er aggressiv når den knurrer mens den henger fast i armer og bein. Ingen skam i det, bare greit å få poengtert at aggresjon som regel har lite i bildet å gjøre på så unge dyr.

Hmm.. Jeg er ingen ekspert, men jeg har iallefall ikke tatt feil av lydene før. Jeg lar meg ikke affisere av hunder som grynter og lager knurrelyder av å bli klødd på baken eller på magen fordi jeg hører at det ikke er knurring. Denne hunden knurret første gang da jeg måtte holde den fast fordi det datt mat på gulvet og vi ville hindre at den rakk å hive det i seg. Neste gang var da vi var på besøk hos noen og hunden måtte ligge rolig i et hjørne mens vi spiste. Hver gang hun reiste seg gikk jeg rolig bort og ba henne legge seg igjen. Mulig jeg tilegner henne menneskelige egenskaper her, men det virka som om hun gikk lei og begynte etterhvert å knurre på meg. Jeg tviler ikke et sekund på at jeg gjorde masse feil, men jeg har aldri sett noe liknende på noen av de andre hundene jeg har håndtert. Det var også klar mataggresjon å finne der.

En hundekropp som blir helt stiv er noe jeg leser som aggresjon - en hund som knurrer under drakamp er noe helt annet ;)

Noe jeg har tenkt på mye i ettertid er at jeg helt sikkert ble litt usikker av de reaksjonene og så har det blitt en spiral hvor bikkja merka at jeg ikke var helt trygg på hva jeg ba om. Feilen ligger alltid hos mennesket med mindre det faktisk er sykdom inni bildet, men jeg er ikke i tvil på at det jeg så var aggressivitet og at jeg + rottweiler ikke er verdens beste kombo..

Skrevet

OT, men måtte bare gå inn på bloggen din, og kikke på litt bilder.

Og hellandussen, bildene av grisen som koser seg i sofaen, og hund, gris og katt i harmoni i samme sofa :wub:

Måtte vise det til min bedre halvdel og bare si at jeg er misunnelig, og at det der er idyll, og han bare: "Kommer ikke til å skje!" :yawn:

Men det er akkurat sånn vi har det, harmonisk :wub:

Skrevet

pudler så jeg før utelukkene som "jålebikkjene" til damer litt oppi åra + dvergpuddelen til naboen som var en udressert gneldrebikkje av dimensjoner. Dessuten synes jeg de var stygge fordi det alltid var gule og røde i ansiktet (mao ikke de mest velstelte eksemplarene jeg møtte på).

Men etter å ha møtt pudler de seinere åra som både er "brukanes" og velstelte så virker det egentlig som veldig all righte hunder. Men jeg kommer nok ikke til å løpe å kjøpe en akkurat ;)

ellers liker jeg ikke kortnesa dyr, hunder inkludert. Ikke spesielt begeistra for korte bein, overdrevne vinkler, for små vinkler, eller generelt eksteriørt overdrevne hunder heller.

Men jeg liker vel så lite hunderaser med mye samkjønnsaggressjon. Ikke for at det gjør meg noe i det daglige, men så vanvittig slitsomt å ha sånn hund!

(min første SH var noe utypisk og gikk dårlig sammen med andre hanner så jeg fikk en liten smak av hva dette betyr - min sloss aldri).

Skrevet

Amstaff og pitbull er raser jeg var fryktelig skeptisk til. Men så møtte jeg så mange herlige hunder av rasene mens jeg bodde i USA. De var nydelige hunder med fantastisk gemytt. Den ene var så snill og tillitsfull, selv om den hadde blitt mishandlet (fått kuttet av en tå, var full i arr etter knivstikk, hadde fått trukket ut de fleste tennene+++). Fine rasene :wub:

  • Like 3
Skrevet

Jakthunder generelt har gått fra å være irriterende, intense og enspora (sa hun som har hatt BC i årevis :lol: ) - men jeg har virkelig fått sansen for endel jegere må jeg si! Særlig jämt, vorsteh og beagle. Setterne har jeg alltid likt - fine vimedyrene.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...