Gå til innhold
Hundesonen.no

Klippe klør


Janis
 Share

Recommended Posts

Det får jeg ikke til! Oppdretter viste meg det, og det så jo så enkelt ut.

Men det går ikke. Får ikke henne til å være i ro, i tillegg må jeg "grave" frem klørne og så prøve å treffe de små klørne med klipperen.

Det endte med at hun skrek til. :(

Dette får jeg virkelig ikke til.

Tips?

Kan jo bare dra til oppdretter, eller dra til hundesalongen i nærheten. De tar visst en hundrelapp for jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal prøve å gjøre hunden vant til saksen.

Altså å ikke klippe, men "late som", mens du belønner.

Merker jeg er utrolig dårlig til å forklare, men er mange gode tips om kloklipping på forumet om du søker. :)

Edit: Blir best resultat hvis du venter til hunden er avslappet før du belønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første gang det være lurt å vente til hun allerede er sliten og rolig. Bruker du klotang? Når knøttet var valp brukte vi først sånn neglklipper for mennesker, var mye lettere å få klippet de bittesmå valpeklørne da (og bruker den fortsatt på ulveklørne på frempotene, for der blir klotanga litt knotete). Ellers er det bare masse tilvenning som må til. Kos med potene og klørne hver kveld, med kloklipperen og uten, og når hun er avslappa og rolig kan du klippe en klo. Evt ta en klo per dag en god stund, og øk når hun blir roligere :) Funket her, i alle fall!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ho har kvite klør, så er det i vert fall enkelt og sjå kor mykje ein skal ta. Men tren på det at ho skal vere roleg og kos ein del med labbane hennar. Og sidan ho er av ein såpass liten rase, så kan det vere enklare å legge ho på ryggen i fanget ditt og så klippe dei.

Men om du føler deg usikker, så smittar vel noko av det over på hunden også. Så få oppdrettar eller ein salong til og vise deg korleis det skal gjerast, der du får prøve sjølv også med dei til stede. Det kan nok nemleg bli svært dyrt i lengden om du kun brukar dei istede for å klippe sjølv ;)

Hugsar Pia også var svært svært umulius når det kom til kloklipping når ho var yngre. Men øvelse gjør mester, så no tar tar eg alle fire potane på 5-6 minutt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk en menneske-negleklipper. De er det lette å ha kontrollen med. Så tar du fingeren under en og en "tåpote" og dytter kloa frem. Prøv deg fram. Ta masse på potene til hunden din slik at den blir vant til at du holder den fast og at du blir kjent med de. Mange hunder hyler selv om det ikke gjør vondt når du klipper. Det må du bare overse. Vær rolig og trygg på deg selv. Jeg pleier å sitte i sofaen sånn at jeg slapper av med hunden på fanget. Kosesnakker og drikker litt kaffe. Også får hun litt nammis innimellom når hun oppfører seg. Bare pass på at du ikke slipper hunden når den hyler eller protesterer, for da lærer den seg at det lønner seg.

Det er mye teknikk, så hvis du ikke føler at du får det til, så må du bare trene. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mye gode tips her. Men jeg kan bare skyte inn at piping og hyling.. Det skal du ikke bry deg om med mindre det faktisk er vondt for hunden. Her klipper vi klør som bare det, men syting er det allikevel. Det er kanskje rasen, men jeg kan love deg av min lille papillonjente er flink til å skrike og hyle selv om det ikke er vondt. Bedre føre var, liksom :P

Men det er viktig at du bruker en skarp klipper. Hvis ikke "lugger det" når du klipper, og det kjennes ubehagelig for hunden. Forøvrig bruker jeg en klippesaks til kaniner/katter på min valp.

Jeg klipper klør på begge mine hunder på null komma svisj - og det er bare trening som må til. Ikke gi dere! Min største hund har tilogmed helt svarte klør. Men man lærer hunden å kjenne etterhvert og får bedre feeling av hvor man skal klippe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stressa med Oscar her angående kloklipp i starten. Fikk han ikke til å være i ro. Men så venta jeg til han begynte å bli døsig og klødde han på magen, da går han nesten i koma hehe. Og slik fikk jeg klippe i vei uten problem, gjør det på samme måte enda, og han bryr seg ikke. Tror han snart forbinder klotanga med magekos hehe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det sambier som står for klippinga, jeg har ikke nærver til sånt.. Men de har hvertfall lagd en kose stund ut av det, samboer rigger seg til på gulvet med tang og godbiter, også ligger Leo på ryggen i fanget hans på en måte, så da koses han på magen, på hodet, på beina, får litt godbiter og klipper en og en klo. Det tar jo litt tid, men funker fint med en sånn stund og rutine :) det hender jeg må komme å hjelpe til med ekstra godbiter og kos under selve klippingen av ulveklørna bak, da de er litt tykke og i rar vinkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kloklipp har alltid vært et "no"-tema blant hundene jeg har hatt, bortsett fra sistemann. Han har labbet ut med labbene til meg med engang saksa kommer, og ligger og slapper av og slikker hånden min mens jeg holder på. Med han andre trenger jeg litt "rohjelp", ved at noen ligger over på siden hans og stryker ham på hodet. Da går det fint, og det går også fint om han får lov til å ligge bak meg, og "slipper" å se på at jeg klipper klørne hans.

Men om du er usikker, stikk til noen som kan det og som kan vise deg det en gang til. Heller en gang for mye, enn for lite. Eller kanskje det kan gå, slik jeg gjorde med ilderene mine som skulle klippe klør? Da puttet jeg maltekstrakt/kattemalt på magen deres, så lå de der og slikket det i seg, mens jeg fikk klippe klør i fred og ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Luna var valp brukte jeg klosaks for gnagere, passet bra til de litt mykere klørne hun hadde som valp.

Vi var så heldige at oppdretter hadde tatt på hale, poter og ører hver dag i mange uker, så hun var vant til litt håndtering.

Dessuten ventet vi til hun var så sliten og trøtt at hun nesten sovnet. Så var det å legge henne forsiktig på et pledd (nå er hun et pledd-dyr, elsker pledd :D), og begynne med å massere hele hunden. Trengte ikke holde på så lenge, hun slappet av med en gang. Når vi begynte å klippe ble det alltid litt styr, for det er jo ikke noe moro. Men belønne med go'biter når hun ligger i ro, er et godt tips.

Hun er nå to år, og liker det fremdeles ikke, men finner seg i det. Når vi tar frem kloklipperen blir hun som en potetsekk, så da er det bare å kose litt, og sørge for at det blir litt hyggelig også, så går det seg nok til. Og spør om hjelp, bedre å få hjelp noen ekstra ganger fremfor å klippe feil, og gi hunden et dårlig minne. LYkke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...