Gå til innhold
Hundesonen.no

Klippe klør


Janis
 Share

Recommended Posts

Det får jeg ikke til! Oppdretter viste meg det, og det så jo så enkelt ut.

Men det går ikke. Får ikke henne til å være i ro, i tillegg må jeg "grave" frem klørne og så prøve å treffe de små klørne med klipperen.

Det endte med at hun skrek til. :(

Dette får jeg virkelig ikke til.

Tips?

Kan jo bare dra til oppdretter, eller dra til hundesalongen i nærheten. De tar visst en hundrelapp for jobben.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes du skal prøve å gjøre hunden vant til saksen.

Altså å ikke klippe, men "late som", mens du belønner.

Merker jeg er utrolig dårlig til å forklare, men er mange gode tips om kloklipping på forumet om du søker. :)

Edit: Blir best resultat hvis du venter til hunden er avslappet før du belønner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det får jeg ikke til! Oppdretter viste meg det, og det så jo så enkelt ut.

Men det går ikke. Får ikke henne til å være i ro, i tillegg må jeg "grave" frem klørne og så prøve å treffe de små klørne med klipperen.

Det endte med at hun skrek til. :(

Dette får jeg virkelig ikke til.

Tips?

Kan jo bare dra til oppdretter, eller dra til hundesalongen i nærheten. De tar visst en hundrelapp for jobben.

Like greit at de kan lære deg hvordan du skal gjøre det. :) Det er grei skuring når man vet hva man skal gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første gang det være lurt å vente til hun allerede er sliten og rolig. Bruker du klotang? Når knøttet var valp brukte vi først sånn neglklipper for mennesker, var mye lettere å få klippet de bittesmå valpeklørne da (og bruker den fortsatt på ulveklørne på frempotene, for der blir klotanga litt knotete). Ellers er det bare masse tilvenning som må til. Kos med potene og klørne hver kveld, med kloklipperen og uten, og når hun er avslappa og rolig kan du klippe en klo. Evt ta en klo per dag en god stund, og øk når hun blir roligere :) Funket her, i alle fall!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om ho har kvite klør, så er det i vert fall enkelt og sjå kor mykje ein skal ta. Men tren på det at ho skal vere roleg og kos ein del med labbane hennar. Og sidan ho er av ein såpass liten rase, så kan det vere enklare å legge ho på ryggen i fanget ditt og så klippe dei.

Men om du føler deg usikker, så smittar vel noko av det over på hunden også. Så få oppdrettar eller ein salong til og vise deg korleis det skal gjerast, der du får prøve sjølv også med dei til stede. Det kan nok nemleg bli svært dyrt i lengden om du kun brukar dei istede for å klippe sjølv ;)

Hugsar Pia også var svært svært umulius når det kom til kloklipping når ho var yngre. Men øvelse gjør mester, så no tar tar eg alle fire potane på 5-6 minutt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bruk en menneske-negleklipper. De er det lette å ha kontrollen med. Så tar du fingeren under en og en "tåpote" og dytter kloa frem. Prøv deg fram. Ta masse på potene til hunden din slik at den blir vant til at du holder den fast og at du blir kjent med de. Mange hunder hyler selv om det ikke gjør vondt når du klipper. Det må du bare overse. Vær rolig og trygg på deg selv. Jeg pleier å sitte i sofaen sånn at jeg slapper av med hunden på fanget. Kosesnakker og drikker litt kaffe. Også får hun litt nammis innimellom når hun oppfører seg. Bare pass på at du ikke slipper hunden når den hyler eller protesterer, for da lærer den seg at det lønner seg.

Det er mye teknikk, så hvis du ikke føler at du får det til, så må du bare trene. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har fått mye gode tips her. Men jeg kan bare skyte inn at piping og hyling.. Det skal du ikke bry deg om med mindre det faktisk er vondt for hunden. Her klipper vi klør som bare det, men syting er det allikevel. Det er kanskje rasen, men jeg kan love deg av min lille papillonjente er flink til å skrike og hyle selv om det ikke er vondt. Bedre føre var, liksom :P

Men det er viktig at du bruker en skarp klipper. Hvis ikke "lugger det" når du klipper, og det kjennes ubehagelig for hunden. Forøvrig bruker jeg en klippesaks til kaniner/katter på min valp.

Jeg klipper klør på begge mine hunder på null komma svisj - og det er bare trening som må til. Ikke gi dere! Min største hund har tilogmed helt svarte klør. Men man lærer hunden å kjenne etterhvert og får bedre feeling av hvor man skal klippe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stressa med Oscar her angående kloklipp i starten. Fikk han ikke til å være i ro. Men så venta jeg til han begynte å bli døsig og klødde han på magen, da går han nesten i koma hehe. Og slik fikk jeg klippe i vei uten problem, gjør det på samme måte enda, og han bryr seg ikke. Tror han snart forbinder klotanga med magekos hehe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er det sambier som står for klippinga, jeg har ikke nærver til sånt.. Men de har hvertfall lagd en kose stund ut av det, samboer rigger seg til på gulvet med tang og godbiter, også ligger Leo på ryggen i fanget hans på en måte, så da koses han på magen, på hodet, på beina, får litt godbiter og klipper en og en klo. Det tar jo litt tid, men funker fint med en sånn stund og rutine :) det hender jeg må komme å hjelpe til med ekstra godbiter og kos under selve klippingen av ulveklørna bak, da de er litt tykke og i rar vinkel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kloklipp har alltid vært et "no"-tema blant hundene jeg har hatt, bortsett fra sistemann. Han har labbet ut med labbene til meg med engang saksa kommer, og ligger og slapper av og slikker hånden min mens jeg holder på. Med han andre trenger jeg litt "rohjelp", ved at noen ligger over på siden hans og stryker ham på hodet. Da går det fint, og det går også fint om han får lov til å ligge bak meg, og "slipper" å se på at jeg klipper klørne hans.

Men om du er usikker, stikk til noen som kan det og som kan vise deg det en gang til. Heller en gang for mye, enn for lite. Eller kanskje det kan gå, slik jeg gjorde med ilderene mine som skulle klippe klør? Da puttet jeg maltekstrakt/kattemalt på magen deres, så lå de der og slikket det i seg, mens jeg fikk klippe klør i fred og ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Luna var valp brukte jeg klosaks for gnagere, passet bra til de litt mykere klørne hun hadde som valp.

Vi var så heldige at oppdretter hadde tatt på hale, poter og ører hver dag i mange uker, så hun var vant til litt håndtering.

Dessuten ventet vi til hun var så sliten og trøtt at hun nesten sovnet. Så var det å legge henne forsiktig på et pledd (nå er hun et pledd-dyr, elsker pledd :D), og begynne med å massere hele hunden. Trengte ikke holde på så lenge, hun slappet av med en gang. Når vi begynte å klippe ble det alltid litt styr, for det er jo ikke noe moro. Men belønne med go'biter når hun ligger i ro, er et godt tips.

Hun er nå to år, og liker det fremdeles ikke, men finner seg i det. Når vi tar frem kloklipperen blir hun som en potetsekk, så da er det bare å kose litt, og sørge for at det blir litt hyggelig også, så går det seg nok til. Og spør om hjelp, bedre å få hjelp noen ekstra ganger fremfor å klippe feil, og gi hunden et dårlig minne. LYkke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...