Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Mangler at mitt kommer gjennom klagefristen (blir publisert i neste nr) Det ble 4 valget :P Og veldig tilfeldig, jeg har dårlig fantasi, så var fornøyd med de 2 første, men 3 og 4 var litt sånn tatt på sparket :lol:

Hehe, som her :P

Vi endte på 4. valget :P (Snøhvit)

Og det var det ungene som valgte :P

Vel vel ungene e nå grådig fornøyd om ikke annet, hehe :D

Men joda jeg syns jo det er greit jeg å ;) Men hadde likt 1. valget bedre, naturlig nok, hehe :D

Skrevet (endret)

Mitt kennelnavn ble opprettet i 1985, fire år etter at jeg ble opp(d)rettet, og symboliserer mye av min oppvekst og innlemmelse i hunderiet - for det var mine foreldre som startet det hele, med sitt oppdrett og har gjort meg så hektet som jeg er.

De hadde sitt siste valpekull i 1998, og da de gikk fra hverandre i 2006 var overføringen av kennelnavnet til mitt navn en del av "bo-oppgjøret" - jeg har aldri sett for meg annet enn å gå inn i deres kennelnavn, så å overta det når ingen av dem lenger så bruk for det var den største selvfølge for meg - dog ikke ikke gjennomtenkt.

Jeg tenkte i flere år før dette på hva slags kennelnavn jeg kunne tenke meg, og det nærmeste jeg fant en aktuell kandidat ble forkastet av ulike grunner. Det var bare ett kennelnavn for meg.

Så, nå er jeg innehaver av kennel Latruda.

Vår families første berner het Laika, og hun hadde sitt og familiens første valpekull i 1985. Fra det kullet beholdt familien to tispevalper - Trulte og Dark Lady (Darkie blant venner). Ut av de tre navnene ble dermed navnet LATRUDA konstruert - så valpene ble altså ikke registrert før etter at kennelnavnet ble godkjent, for på stamtavla het de Latruda's Trulte og Latruda's Dark Lady.

Selv om den første Latrudalinjen for lengst har dødd ut, føltes det riktig å bruke det videre - det er veldig få som vet at det henspiller på vår første bernertrio, og uansett er navnet et symbol for alt som er berner ved meg.

I 2007, året etter at jeg ble kennelnavninnehaver, kjøpte jeg min første egne tispe, og i 2011 fikk hun sitt første kull. Hennes datter som jeg beholdt heter da også Latrudas Foenix From the Ashes - kennel Latruda gjenoppsto, nesten 13 år etter sitt siste valpekull. Jeg håper det ikke tar 13 år før G-kullet...

Den eneste endringen jeg har gjort, som den meget observante og nitide kan se, er at jeg har fjernet apostrofen. Det var så vidt jeg vet korrekt norsk da kennelnavnet ble opprettet, men det er det ikke i dag. Derfor valgte jeg å fjerne den, samt at det ga meg et ekstra tegn å gå på, da jeg har en tendens til å like lange navn og trenger mine ledige tegn...

Jeg liker Latruda, fordi det fungerer både på norsk og engelsk, det er ikke knyttet til rase (om jeg skulle gå fra min barndomsrase og bytte til kleiner münsterländer eller pekingeser en dag), det er ikke knyttet til bosted (gudene vet hvor mange ganger jeg skal flytte i mitt liv - "mange", ser ut til å være en god spådom), det er ikke knyttet til mitt etternavn (om jeg mot enhver formodning en dag skulle finne meg selv med annet navn), det er ikke eksplisitt knyttet til en stammor som ikke finnes i mine linjer, det er kort og enkelt, og ligner ikke på NOE.

Vel, der tar jeg feil, for selv om jeg ikke finner noen assosiasjoner i det navnet og får opp veldig få treff på google utover det som faktisk ER knyttet til kennelen, så var det en gang noen som trodde vi hadde kennelnavnet Latrine, og syntes det var gross. Men dem om det.

Uten å tenke meg om kan jeg komme på fire-fem andre berneroppdrettere (og andre med andre raser) som har gjort det samme - satt sammen kennelnavn ut fra et par av hundenes navn. Men disse gjorde det etter at vi gjorde det.

Og som en søt kuriositet, kan jeg jo nevne at en hannvalp fra kullet i fjor heter Miko til hverdags (Latrudas Fingers Crossed på stamtavla, som en del av faith and superstition-temaet jeg kjørte), og det er satt sammen av forbokstavene til de fire familiemedlemmene. Hvilket jeg synes er absolutely adorable, og sier litt om hva slags familiemedlem de ønsket at han skulle bli.

Edit: Og i banneret ser dere logoen min, og bildet som utgjør LATRUDA er da åpenbart av våre tre første bernere - fra venstre til høyre Trulte, Darkie og Laika. Til høyre Even (fra mine foreldres siste kull) og X'en (min forhåpentligvise stamtispe), som jeg så sårt håpte skulle være foreldre til mitt første valpekull, men Even var steril innen jeg kunne bruke ham.

latruda_header.jpg

Endret av SFX
  • Like 3
Skrevet

Kennelnavn er ganske kult, og man vurderer nok så alt for mye på forhånd om akkurat dèt.. Når man har fått det, og brukt det endel ganger på noen kull, hunder har kommet og gått med navnet - ja, da er man jo så vant til det at det er liksom bare det det er - et navn som man er vant til.

Jeg fikk kennelnavnet mitt i 1986 - da eide jeg to hannhunder, ingen gikk i avl og var egentlig ganske fæle (syntes jo ikke det DA, såklart). Oppdr. som jeg kjøpte mine første tre hunder fra ga meg det i bursdagspresang (dvs betalte det - jeg fikk finne navn selv).

Akkurat da var jeg helt oppslukt i filmen "Greystoke - legenden om Tarzan" (fra 1984), hadde grå hunder og så for meg at det skulle jeg jo ha resten av livet.. Søkte navnet men det var allerede brukt.

Satt og bladde i den første (og da eneste) beardisboken jeg hadde. Og da jeg var "mer enn lovlig" interessert i handling og utstilling falt jeg for kommandoordet som man kunne bruke for å trene ned halene på hundene i ringen: "Tail Down". Bare jeg slo det sammen til "Taildown" fordi det var kortere og enklere.

Bittelitt "cheezy", egentlig ikke noe reelt ord og vil være kjempeteit hvis jeg begynner med elghunder - men samtidig så er det liksom MITT da, uansett.

Så hvis det noen gang blir boston terriervalper her kommer de likefult å hete Taildown's et-eller-annet.. (Får bare håpe de faktisk ikke får verdens styggeste opprettstående halestumper, da.. HA HA)

Men jeg ville uansett ikke ha byttet når det er såpass innarbeidet som det er. Har oppdrettet 68 valper med det kennelnavnet og 22 av dem er champions, så nei - å "begynne på nytt" er liksom ikke engang et tema. Uansett om det blir skotske terriere eller buhunder i huset når man blir gammel og grå... (Får vel bare passe på å kjøpe rase som faktisk passer til navnet, da!)

Susanne

Skrevet

Jeg syntes det er så koselig når kennelnavn har en historie, som f.eks SFX sitt.

Jeg hadde ikke noe forhold til f.eks Aris sitt kennelnavn - Heirofia. Men har i senere tid fått vite hvor det kommer fra. Hei - de bodde ved heivannet. Ro - deler av navnet nåværende hus hadde da de kjøpte det som hytte for mange år siden. Fia - oppdretters kallenavn da hun var ung. Liker at det har en personlig betydning og en historie :)

Skrevet

Spennende tråd, veldig gøy å lese historiene bak navnene :ahappy: Jeg ville egentlig ha min olderfars kennelnavn, Truber (engelske settere), men det var tatt. Han brukte vel StallTruber siden han hadde travhester og, men det ble litt feil for meg.

Kom så frem til at om jeg ikke kunne ta familielinjen videre ville jeg ha med Luno i navnet. Han kommer ikke til å gå i avl, men har vært enormt viktig for meg på veldig mange måter og da ville jeg veldig gjerne ha noe fra ham, i navnet om ikke annet. Valget falt da på Cor Lunare, månehjerte på latin (om ikke jeg ble lurt trill rundt av folkene på latinforumet som hjalp meg å kontrollere forslagene mine, med kun ett semester med latin selv trengte jeg definitivt litt hjelp ;)). Vurderte Cor Lunae siden jeg liker den lille forskjellen i betydning bedre (månens hjerte) men uttalemessig blir Lunare lettere for folk tror jeg så da landet jeg på det =)).

Cor kom med siden Luno har et enormt hjerte, og også på mange måter er "hjertebarnet" mitt både pga. personlighet og hva han har betydd for meg, og jeg håper jo det blir et godt "omen" for fremtidige kull.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...