Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har ikke tenkt å skaffe meg ny hund på maaaange år, så jeg spør av ren nysgjerrighet :)

Dere med krevende aktive brukshundraser som Border collie, Kelpie, Malle, Belger, Hollender, dobbermann osv...

Hvor mye krever egentlig disse rasene? Hvordan er en typisk dag med en sånn rase? Må man være et super menneske for å ha en sånn hund? Jeg ser mange "advarsler" mot disse hunderasene og lurer da på hvordan det er å ha en sånn i hus :)

Jeg har en dachs blanding og en ung sheltie gutt...mine hunder får 1.5 - 2 timers tur pr dag (løse)+ en eller annen form for trening... og vi trener agility 2 ganger i uke + blodspor 1 gang i uken når det er bart.... Dette går greit med mine hunder, men de vil gjerne ha mer...

hvor mye krever da en brukshund? :) :)

Skrevet

Border collie: Trener lydighet/triks sporadisk noen minutter hver dag ca. Feltsøk i skogen når jeg får lyst til det og agility 1-2 dager i uken. Men har jo dager hvor jeg er så lat at det bare blir tur også :D

Ingen "krevende brukshund" altså, men en kjempefin turkamerat, familiehund og treningskamerat :)

Skrevet

Nå er det vel ikke akkurat hvor mye aktivitet hunden må ha som er det viktigste med enkelte av de "krevende" bruksrasene, men hvordan man takler de ofte veldige "kreative" påfunnene de kan komme på. En del egenskaper er heller ikke like sjarmerende. Men de aller fleste fungerer helt greit som aktive familiemedlemmer, både med og uten timesvis med tur i skogen hver dag..

  • Like 7
Skrevet

Nå er det vel ikke akkurat hvor mye aktivitet hunden må ha som er det viktigste med enkelte av de "krevende" bruksrasene, men hvordan man takler de ofte veldige "kreative" påfunnene de kan komme på. En del egenskaper er heller ikke like sjarmerende. Men de aller fleste fungerer helt greit som aktive familiemedlemmer, både med og uten timesvis med tur i skogen hver dag..

Jeg trodde Mallen var en av de aller mest "ekstreme", altså at de krever veldig mye og bør kun komme til mennesker som trener hund mange timer daglig?

Skrevet

Så lenge man er aktiv av natur og liker å være ute på turer og mosjonerer jevnt, så vil de fleste bruksraser kunne passe. Noen rasen er litt mer avhenging av mental stimuli for å trives optimalt, som feks spor, lydighet etc. Kjennetegn for rasene er at de har høyt aktivitetsnivå og utholdenhet og behov for å bruke kropp og sinn. Noen raser har høye drifter som kan være vanskelig å holde i sjakk hvis man er uerfaren.

Er man ikke aktiv og glad i hundetrening, vil det ikke bli særlig moro å ha en slik rase i hus.

  • Like 1
Skrevet

Jeg trodde Mallen var en av de aller mest "ekstreme", altså at de krever veldig mye og bør kun komme til mennesker som trener hund mange timer daglig?

Det viktigste er å trene smart, ikke nødvendigvis mye, sånn enkelt forklart.. :) De er jo ganske fysiske hunder, så ja, selvfølgelig setter de pris på en frisk runde i skogen, eller hvor det måtte være. Men mange av bruksrasene er litt i overkant kreative i tankegangen om de kjeder seg, eller har ligget på lading for lenge. Så å putte noen gode mentale treningsøkter inn i hverdagen er greit å belage seg på :) Og som nevnt, mange innehar også drifter som ofte må "formes og pyntes" på. Det er litt greit å vite hva man skaffer seg, være på treninger, spørre og grave eiere, oppdrettere, lese, snoke og snike :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg hadde belaget meg på det aller verste når jeg skaffet meg min. Det går helt fint. Men hun MÅ få sitt, ellers blir hun tufsen. Går vel 1-2 timer frislipp om dagen de periodene hun ikke får mye hodebry, mens hun klarer seg fint meg bare tisserunder de periodene vi trener mye mentalt.

Som noen andre sier så er det hverdagslydigheten og hvordan man takler hunden utenom som er issuet. Man må liksom alltid være i forkant, alltid ha kontroll. I hvert fall til gode vaner er innlært skikkelig.

Skrevet

Jeg hadde belaget meg på det aller verste når jeg skaffet meg min. Det går helt fint. Men hun Må få sitt, ellers blir hun tufsen. Går vel 1-2 timer frislipp om dagen de periodene hun ikke får mye hodebry, mens hun klarer seg fint meg bare tisserunder de periodene vi trener mye mentalt.

Som noen andre sier så er det hverdagslydigheten og hvordan man takler hunden utenom som er issuet. Man må liksom alltid være i forkant, alltid ha kontroll. I hvert fall til gode vaner er innlært skikkelig.

Hvilken rase har du :)

Sier meg enig i det AnitaW sier.

I tillegg har det litt å si hvilke linjer du velger fra. Velger du en BC fra rene gjeterlinjer, så må du forvente og gi den en del mental trening. Samme som om du velger en malle fra brukslinjer, så genererer det litt oppfinsomhet fra din side.

Jeg har min tredje belger (de to første ble ikke veldig gamle, pga div.) og det har vært tre forskjellige hunder. Første trengte både fysisk og mental trening. Han var morsom å jobbe med, fordi han var ivrig, men ikke "for høy". Så mental trening to-tre dager i uka, i tillegg til en god tur hver dag var perfekt for han. Belger nr to var ikke spesielt opptatt av trening. Han gjorde det han fikk beskjed om, men når han hadde gjort det en gang var han ferdig. Repetisjoner var ikke hans greie. Han var mye mere turhund, og var med på timelange turer i fjellet og ble aldri sliten

Nummer tre, som er en omplasseringshund, er mye mere aktiv en noen av de foregående. Men hun er vandt til mye trening, både mentalt og fysisk (innbiller jeg meg) en de to foregående.

Nå har hun ikke fått noe mental trening på tre-fire måneder, men hun fungerer kjempefint. Hun har fått lange turer, hvor hun har spunget løs, hver dag. Dette har hun vært fornøyd med. Nå når min treningsover har kommet tilbake, er hun VELDIG klar - nesten litt for klar :)

Sammenfattet, så er en stor faktor hvilke linjer du velger fra :)

  • Like 1
Skrevet

En dag med min bc på 8 mnd går slik! :) (åjaa, jeg kan være lat! :) )

han er ute om morgen i ca 15 min løs, også kommer jeg hjem fra jobb rundt kl 8 om morgen (jobben starter kl 0600 så jeg har veldig lite jobb tid) Også når jeg da er hjemme kommer det litt an på hva slags humør jeg er i, men er jeg i godt humør jogger vi en tur! :)

Ellers gjør vi litt slik som de sier over her, avanserte øvelser, triks og litt spor+++++ lek lek lek! :)

Er også dager der vi er inne omtrent hele dagen! :):)

Håper det hjelper! :)

Skrevet

En dag med min bc på 8 mnd går slik! :) (åjaa, jeg kan være lat! :) )

han er ute om morgen i ca 15 min løs, også kommer jeg hjem fra jobb rundt kl 8 om morgen (jobben starter kl 0600 så jeg har veldig lite jobb tid) Også når jeg da er hjemme kommer det litt an på hva slags humør jeg er i, men er jeg i godt humør jogger vi en tur! :)

Ellers gjør vi litt slik som de sier over her, avanserte øvelser, triks og litt spor+++++ lek lek lek! :)

Er også dager der vi er inne omtrent hele dagen! :):)

Håper det hjelper! :)

Du jobber fra 06-08? DEN jobben vil jeg også ha! :D

TAkk for fint svar :)

Skrevet

Hehe, er avløser så jobber fra 0600 - 0800 om morgen også da har jeg fri til kl 1630 - 1800 ca :) Det er ganske supert, jobbe med dyra på den gården også komme hjem til sau, hester og hund midt imellom det! :):)

Skrevet (endret)

Jeg opplever det som at det tidligere her inne på dette forumet var slik at nesten ingen kunne ha 'brukshunder' (da spesielt aussie :aww:) uten å være supermennesker, men nå er det slik at alle kan ha hvilken rase de vil uansett aktivitetsnivå, for alle raser trives som 'familiehunder' uansett.

Jeg føler at en mellomting kanskje er mer riktig? For min egen del er jeg glad jeg hadde lært masse sammen med welshen før jeg fikk kelpien i hus. :)

Edit: altså Kelpien trenger en god del mer enn welshen både mentalt og fysisk for å være fornøyd.

(Men han er da også yngre.)

Og ting skjer mye fortere med han, både positivt og negativt.

Jeg stortrives med hvordan han er, men merker at det er mye mer hund ja.

(Hvordan forklare uten at det høres feil ut? *puh*)

Endret av Gjest
Skrevet

Jeg føler vel at mellomtingen er det AnitaW prøver å forklare. Det er ikke nødvendigvis mengden aktivitet du gir bikkja som er utslagsgivende, det er hvordan du takler disse "kreative" påfunnene deres når de kjeder seg. Man må også være klar over at de egenskapene man ønsker i en brukshund, som jaktlyst, lekelyst, gjenstandsinteresse, nysgjerrighet, arbeidslyst, litt forsvar (dette henger jo gjerne sammen), gjør at "kreativiteten" gjør utslag i sånne ting. Jakt på joggere f.eks. At de skal sjekke ut alt mulig slags rask og søppel på tur, gjerne apportere det hvis det går an. Hopping og napping når man beveger seg i litt mer enn normal gangfart. At det å ta fra hunden noe, kan bli en artig "lek" for bikkja, og et ukontrollerbart frustrasjonsmoment for eieren. Utidig varsling på lyder. Grisete lek, enten det er med deg eller andre, eller bikkjer.

Men jeg syns at det er overdrevet, dette enorme aktivhetsbehovet disse brukhundene liksom skal ha. Stort sett så høres det jo ut som at man må være supermenneske for å kunne ha f.eks en belger, og siden jeg føler meg veldig langt unna et supermenneske, og er for lat til å være spesielt aktiv, så blir det litt feil for meg å hevde at de krever så mye. Men klart, nå har vi ikke trent på en stund, og jeg ser det på bikkja, alt blir så mye mer med henne nå om dagen *flir* Og man må vel være kørka nok til å synes at mer er morsomt, om man skal ha f.eks belger :)

Skrevet

Jeg kan helt fint være med på at mellomtingen er det AnitaW forklarer. :)

Men jeg syntes også det virker som ihvertfall Kelpien krever endel mosjon også.

Jeg syntes ihvertfall Balrog er topp balansert og konsentrert på trening, i tillegg til veldig rolig og enkel inne, og har aldri ødelagt en ting - og da gir jeg litt av kreditten til at han alltid har fått nok mosjon.

Det jeg mener er at om aktivitetsnivået går ned så går kanskje kreativiteten og stresset både på lydighetstrening og i hverdagen noe opp.

Skrevet (endret)

Jeg opplever det som at det tidligere her inne på dette forumet var slik at nesten ingen kunne ha 'brukshunder' (da spesielt aussie :aww:) uten å være supermennesker, men nå er det slik at alle kan ha hvilken rase de vil uansett aktivitetsnivå, for alle raser trives som 'familiehunder' uansett.

Jeg føler at en mellomting kanskje er mer riktig? For min egen del er jeg glad jeg hadde lært masse sammen med welshen før jeg fikk kelpien i hus. :)

Edit: altså Kelpien trenger en god del mer enn welshen både mentalt og fysisk for å være fornøyd.

(Men han er da også yngre.)

Og ting skjer mye fortere med han, både positivt og negativt.

Jeg stortrives med hvordan han er, men merker at det er mye mer hund ja.

(Hvordan forklare uten at det høres feil ut? *puh*)

Ang aussie; anbefaler du kelpie til noen som vil ha ren familiehund? SIkkert sjeldent. Det er litt det samme med aussien. De blir enda mer å ha med å gjøre om de ikke får brukt seg på noe vis. En førstegangseier som bare vil ha en kul blå hund kan lett få bakoversveis da.. Spesielt om hunden begynner å vokte sofaen også, eller jage unger som kommer inn i hagen og nappe dem i beina. Noe som lett kan skje med en understimulert ung aussie. Tipper det har skjedd en del og, for man ser jevnlig unge aussier på finn.no .. Det blir litt annerledes når man anbefaler det til noen som har hatt gjeterhunder i alle år og som er hundevant til beinet (og er her på sonen!), eller noen som virkelig ønsker seg en impulsiv hund å trene og lære med. Jeg kommer aldri til å anbefale aussie til noen som bare syns de ser kule ut og som ikke vil trene med dem.

Jeg kan helt fint være med på at mellomtingen er det AnitaW forklarer. :)

Men jeg syntes også det virker som ihvertfall Kelpien krever endel mosjon også.

Jeg syntes ihvertfall Balrog er topp balansert og konsentrert på trening, i tillegg til veldig rolig og enkel inne, og har aldri ødelagt en ting - og da gir jeg litt av kreditten til at han alltid har fått nok mosjon.

Det jeg mener er at om aktivitetsnivået går ned så går kanskje kreativiteten og stresset både på lydighetstrening og i hverdagen noe opp.

Helt enig med deg her, ser akkurat det samme på My, men hun er jo "bare en aussie" :P Når hun har fått lite tur og trening en periode, så er det liksom mye mer sprell på henne, og hun bjeffer mer når det kommer folk på døra. Jeg prøver å gi henne mer trening når hun får lite tur, og mer tur når hun får lite trening for å veie opp for det. Har vært å sjekket ut sparken nå som snøen har smeltet av den, og jeg tror kanskje den er brukandes til litt trekking :) Så da kan det egentlig bare bli frost igjen!

Endret av Aussieglis
Skrevet

Selvsagt er det snakk om balanse mellom fysisk og mental trening, men jeg personlig, som er lat og ikke liker å bevege så altfor mye på meg :P syns det var mer krevende å ha alaska husky enn belger - belgeren kan like gjerne få en lydighetsøkt som en langtur, mens huskyen var ikke fornøyd av "bare"mental trening, han ble stressa og masete om han ikke fikk løpe fra seg ordentlig på et par dager.

Men det der er en tendens særlig her på forumet, syns jeg, å hause opp raser til å høres ut som noe folk knapt kan ha i hus uten å ha et brennende ønske om å trene bikkje alle sine våkne timer, enten det er fysisk eller mentalt. Det gjelder ikke bare tradisjonelle bruksraser. En kan jo lure på hvorfor det fremstilles sånn, når storparten av Norges hunder "bare" er vanlige familiehunder.

Skrevet

Mine BC'er har fint kunnet gå flere uker med bare tur (som voksne, vel og merke!), men for å få en skikkelig deilig-sliten og fullstendig avslappet hund har jeg måttet kombinere tur og mental trening. Det betyr ikke timesvis, men kanskje en god tur kombinert med 20-30 min "hodebry", enten i form av lydighet eller spor. Eventuelt ti minutter gjeting, hehe. Jeg kjenner veldig igjen det Anita snakker om om "smart trening", for det skal faktisk ikke så innmari mye til, men man bør gi de den rette typen trening for å unngå å få en hund som underholder seg selv.

  • Like 1
Skrevet

Ang aussie; anbefaler du kelpie til noen som vil ha ren familiehund? SIkkert sjeldent.

Nå er det ingen som har spurt, men det ville kommet ann på familien, livsstil og kunnskapsnivå.

Det er vanskelig å få forklart det, men jeg er sikker på at om man setter 'familiehundlivet' opp mot 'konkurransehundlivet' ville sikkert familiehundlivet stukket av som vinner i endel tilfeller uavhengig av rase, og omvendt selvfølgelig. Det er jo på en måte ikke det det kommer ann på, men eierens evne til å forstå hunden og gi den det den trenger psykisk og mentalt.

Jeg tror fort at om to forskjellige kjøpere sier de vil bruke hunden til nøyaktig det samme, er det ikke begge som nødvendigvis er en god match med rasen. Det kommer ann på så mye mer.

Skrevet

Artig at Aussie blir nevnt... jeg kjenner 7 Aussier som alle blitt brukt som familiehunder, jeg har aldri tenkt på dem som "krevende" jeg trodde de var på nivå med toller, som jeg heller ikke regner som ekstremt krevende.

Skrevet

Om en rase oppleves som krevende handler vel bare om 3 ting: at den kan brukes til det du ønsker å bruke den til (en hunderase som ikke egner seg til det du ønsker å bruke den til, vil vel alltid oppleves som krevende) - at du har en livsstil/ønske om en livsstil som passer til bikkja - og sist men ikke minst - at man har kunnskap til å håndtere den.

Jeg har Strider, bror til Balrog. Strider er den heftigste hunden jeg noen gang har hatt, han utvider mine horisonter og lærer meg en masse, hver dag er spennende og interessant og vanvittig moro med denne hunden. Etter 30 år med engstelige/redde/myke hunder og jeg har ikke hatt gjeterhund før, så er dette sannelig en oppdagelsesreise for meg.

Men sånn aktivitetsmessig synes jeg ikke han er krevende, vi ønsket en aktiv hund som kommer godt ut av det med andre hunder og som var ihvertfall litt sosial og som kan være mye med på tur og som jeg kan trene en masse med for jeg elsker å trene hund, lære nye metoder, nye øvelser etc Og det har vi fått, en hund som passer vår livsstil og ønsker som hånd i handske. Han er en aktiv fyr som kanskje ikke sover så mye - og han har ødelagt masse for han liker å tygge på ting, men stortsett er dreier det seg kun om ting han får lov å ødelegge (vedkubber, tomflasker, gamle sko etc) Han er smart og ikke redd for å omsette smartheten til praksis og har små pussigheter - han stjeler aldri mat fra det lave stuebordet vårt, man kan etterlate middagen sin på det bordet og komme igjen etter 2 timer og det er helt urørt - men kjøkkenbenken - kjære vene - der er det om å gjøre å legge alt spiselig langt inn, ellers er det borte i akkurat det mikrosekundet du ikke fulgte med (feks hvis du nyser! :lol: )

Det som gjør han så spennende er imidlertid akkurat det som er påpekt tidligere - at dette er egentlig en gjeterhund med alt det det innebærer. Bare det at han ikke finnes redd, at han kan ha egne meninger og stå for dem på en måte som jeg ikke har vært borti før - uvant og spennende! Min lille basenji kunne også ha egne meninger og kunne være skikkelig krakilsk men det krevde en helt annen, nærmest motsatt, håndtering enn det Strider krever (men han er ikke hysterisk krakilsk da). For meg er alt dette nytt, og det er så deilig å oppdage, at selv etter så mange år med hund så er det fortsatt masse man ikke vet eller kan, fremdeles masse å oppdage og erfare. Og nå snakker jeg meg bort.

Men hvor krevende en brukshund er, er egentlig ikke godt å si - det kommer jo helt an på!

  • Like 1
Skrevet

Ler litt av TonjeM som tydeligvis er veldig fornøyd med rasevalget. Koselig og fortjent!

Jeg har hatt en krevende hund som ble for mye for meg. En Laekenois . Ja, hun var av den mer aktive sorten, men det var voktingen som ble for krevende. En annen eier hadde sikkert syntes det var ok, men jeg trives ikke med en hund som keg hele tiden må jobbe med at ikke skal ordne opp selv. Hun var kontrollerbar, men det krevde en annen type jobbing og kontroll enn jeg var komfortabel med.

Jeg har hatt svært aktive hunder av både gr 1 og gr 3, Loke var vel ikke akkurat lateste gutten i gata, men det har ikke vært noe problem. For andre kunne det sikkert føles som et problem med en hund som ble ekstremt heftig og begeistret bare det muligens kunne komme til å skje noe.

Det jeg prøver å komme frem til er at det varierer hva man finner krevende. Jeg hadde feks heller hatt 4 stk av høyenergiske 28 kg tunge Loke, fremfor 1 stk chihuahua som var engstelig og bjeffet på alle. Den siste hadde vært for krevende for meg. Jeg hadde sikkert trampet på den til slutt * host*

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg har med unntak av Irsk ulvehund kun hatt såkalte krevende hunder siden jeg begynte med hund for meg selv, for nærmere 20 år siden. Jeg er ikke en spesielt aktiv person som løper skogen rundt, MEN jeg syns fysisk morsjon er veldig viktig og jeg syns de fleste hundene får for lite av det, uansett hvilken gruppe de tilhører. Det er også viktig med variasjon i treningen både den fysiske og den mentale. Står man på samme sted og terper på en øvelse med 98 repitisjoner, så er ikke det mental trening for en hund. Mitt utgangspunkt er at 90% av alle hunder i dette landet lever som familiehunder og av disse igjen så er det de såkalte krevende bruksrasene kanskje de med best forutsetninger fordi de fleste er avlet på mentale egenskaper. Noe som gir de fleste raser et fortrinn ift av/påknapp, sortering og ikke minst konsentrasjon.

Jeg ser ingen motsetningsforhold i å ville ha en god brukshund og en god familiehund. Men vær foreberdt på at man må være kreativ i sitt hundehold.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...