Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan stoffskifte påvirke matlyst? (eller: hva feiler det egentlig den hunden, om noe?)


Recommended Posts

Skrevet

Da vi skulle få Kovu var jeg lykkelig håpefull om et par ting. Vel, ganske mange ting, men angående denne saken, et par ting.

Odin, som alltid har vært småspist og heller litt for slank enn litt for kraftig (greit nok det, men skulle gjerne ønske han spiste mer enn annenvher dag), spiste ofte bedre når vi hadde hunder på besøk, og jeg regnet med at med en hund til i huset på fast basis ville apetitten øke litt.

Ridgebacker er jo store hunder som er glade i mat, så jeg håpet også å få en hund som faktisk spiste ordentlig, og kanskje i tillegg var villig til å gjøre noe for mat.

Det funket i ca. to uker.

Kovu har vist seg å være mer kresen enn de fleste, og på trening spytter han gjerne ut fiskeboller, kjøttboller, pølse, pannekaker, vafler, you name it. Jeg kan nevne i en bisetning at han er enda mindre interessert i lek, så treningseffektiviteten på en hund der du fysisk må putte kjøttbollen inn i munnen på hunden er ikke den beste... Han spiser heller ikke nødvendigvis all maten sin hver dag, litt oftere nå som han går bare på V&H, men det hender fortsatt at han hopper over et måltid eller to.

Det jeg alltid har vært glad for med Kovu er den avslappede holdningen hans. Bortsett fra når han vil leke med alle hunder han ser, da er han langt fra avslappet (men så er gutten tross alt halvannet år, midt i verste puberteten), så er han jevnt over en rolig og bedagelig fyr, og vi har nesten glemt å jobbe noe med rotrening, fordi han bare legger seg ned likevel. Det hender han finner på litt rampestreker inne for å få oppmerksomhet, men han trenger ikke mye tur eller trening om dagen for å være fornøyd og bare ligge og slappe av.

Da jeg nevnte dette for en trener spurte hun: "Har dere sjekket stoffskiftet"?

Det har jeg ikke tenkt på en gang! Hunden virker stort sett frisk og fin ellers, han er gjerne med på en 2-3 timers tur i skauen, og kan løpe rundt og leke med Tesh i skogen leeenge.

Men er det en idé å sjekke om han har lavt stoffskifte? Jeg håper jo at bedageligheten hans er naturlig, det er det jeg liker best med hunden, men om noe kan gjøres for å få ham til å spise mat så er ikke det så ille heller.

Skrevet

Ved stoffskifteproblemer er det ofte uggen pels, hengende hode (man ser at hunden er slapp og sløv) rar avføring osv i tillegg. Om hunden kun er rolig fordi det ikke skjer noe, ville jeg ikke bekymret meg.

Mine er også stendøde når ingenting skjer, men full i futt når det faktisk skjer noe. Oabba har kun hoppet over mat da hun hadde en hestehov som gjorde litt vondt i tarmen, mens Valpis glatt hopper over et måltid om vi har hatt for mange late dager på rad (dvs båndturer, selv om de er lange).

Skrevet

Ved stoffskifteproblemer er det ofte uggen pels, hengende hode (man ser at hunden er slapp og sløv) rar avføring osv i tillegg. Om hunden kun er rolig fordi det ikke skjer noe, ville jeg ikke bekymret meg.

Mine er også stendøde når ingenting skjer, men full i futt når det faktisk skjer noe. Oabba har kun hoppet over mat da hun hadde en hestehov som gjorde litt vondt i tarmen, mens Valpis glatt hopper over et måltid om vi har hatt for mange late dager på rad (dvs båndturer, selv om de er lange).

Men man MÅ jo ikke ha alle disse symptomene ved lavt stoffskifte. Jeg vet jo om hunder som har fått det påvist kun i forbindelse med undersøkelse for adferdskonsultasjon for aggresjon, uten at eieren hadde lagt merke til noe annet.

Det jeg lurer på er jo om manglende interesse for mat også kan være et symptom.

Skrevet

Ta en blodprøve for sikkerhets skyld,du får svar etter et par dager. Min Walter vrålspiser om han har muligheten,og er tung og tykk. Har slanket ham så lenge jeg kan huske,og han lever på 1/2 anbefalt mengde. Men,det slår vel ut forskjellig. Min er og sløv og med dårlig ork.

Red: Jeg ville sjekket hjertet,selv om han er ung. I og med at du er bekymret. Bedre med en sjekk for mye... Min forrige med hjertefeil startet akkurat sånn,uten at jeg skal krisemaksimere altså.. :)

Skrevet

Jeg har en med lavt stoffskifte, og jeg merket ikke noe spesielt på appetitten, bortsett fra at han var bittelitt småspist som unghund. Det jeg merket det på, var at han var slappere og roligere enn hunder på hans alder bør være. Jeg tenkte at han nok bare var sånn, og det var jo litt deilig også... :( Men så ble pelsen dårligere og dårligere og han så helt forferdelig ut, gul og matt og store hårløse flekker. Humøret var på bånn, og han var rett og slett deppa. Var bare en enkel blodprøve som skulle til, og jeg fikk svaret samme dagen.

Skrevet

På min merket jeg at hun frøs mye mer enn hva jeg syntes var normalt, hun virket generelt "utenfor" og nedstemt. Sansynligvis noe mange andre ikke hadde brydd seg om engang. Men fordi jeg kjenner min hund så visste jeg at noe ikke stemte. Fikk tips av en annen dyrlege til å sjekke stoffskiftet (og da koblet jeg plutselig alt, for det er faktisk ganske vanlig på rasen).

Min "egen" dyrlege forstod egentlig ikke hvorfor jeg absolutt ville ta den blodprøven men jeg var jo glad for at jeg insisterte...

Føler du at noe ikke stemmer så kan det være verdt en blodprøve!

Skrevet

Ville tatt en generell blodprofil jeg + stoffskifte. Veldig betryggende å få bekreftet om det er noe unormalt, eller om alt er akkurat som det skal være.

Luna (snart 10 år) fikk påvist lavt stoffskifte for noen uker siden, og symptomene hun viste var vektøkning på kort tid og at hun sov mer. Matlysten var som den pleide.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...