Gå til innhold
Hundesonen.no

Løfter opp hunden når det er skummelt?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet
Har sett bla. på sele-praten på utstyr emnet at flere med små hunder sier at det er greit med den og den selen fordi det er greit å løfte hunden opp hvis det skjer noe skummelt. Hva mener dere med det? drar dere hunden opp og opp i armene deres? Hva kan betegnes som skummelt?

Det jeg hovedsakelig tenker på er i når jeg er i byen med masse digre menneskelabber som ikke ser seg for. De er som regel mye skumlere enn andre hunder der de sprader skjødesløst omkring. LiLi har blitt tråkket på mange ganger, og hvis jeg kan unngå det, så vil jeg gjerne det for å si det sånn. :D

For å være helt ærlig så har jeg aldri løftet hunden opp etter selen, men det er nå i alle fall en ide. Men jeg har jo løftet opp hunden da, det er klart. Men for det om jeg løfter henne, så TRØSTER jeg henne IKKE. Bare løfter henne, noe hun er vant til, og ikke finner det spor merkelig. Hvis jeg ser en eierløs hund, så løfter jeg som regel opp hunden, helst før hun får øye på den, og går en annen vei. Jeg har aldri løftet opp hunden mens hun har sett på noen annen hund, nettopp fordi jeg ikke vil at hun skal forbinde det å bli løftet opp med andre hunder. Jeg distraherer henne heller først, og er ganske sikker på at hun aldri har forbundet andre hunder med noe skummelt fordi om jeg har løftet henne opp. Det hun derimot synes er fryktelig skummelt, det er brå hunder som trenger seg på henne og ikke respekterer henne. Det har ingenting med størrelsen å gjøre, men det har med væremåte å gjøre. Hun kan gjerne være tryggere på en Grand Danois enn en liten terrier for den del, det som betyr noe for henne er at den leser signaler. Jeg er veldig glad for at hun er på den måten, for da unngår hun skader best mulig. MEN, hun har ingen mulighet for å komme seg unna de hundene som kan skade henne (Ja, flest skader på miniatyrhunder skjer i lek, ikke under angrep, med f.eks. knekt rygg på grunn av stor labb), det er der jeg kommer inn. Jeg er "lederen"/"mamman" hennes, kall det hva du vil, det er jeg som skal sørge for at hun til en hver tid er trygg! Når hun ikke greier det selv, er det mitt ansvar å beskytte henne, mener jeg. Hvis det skulle bety at hun engang tenkte "hmm, mamman min løfter meg opp når det kommer en stor hund løpende, tro om den er farlig?" så foretrekker jeg faktisk det foran en hund som blir skremt, eller i verste fall en hund som henger dinglende i kjeften på en annen...

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Så rart at små hunder alltid trenger forsvar mot store.. Hehe. Er det ikke normale hunder som kan si ifra selv? Jeg kan skjønne det om en glefsende hund kommer løs bort - men ærlig talt, mange situasjoner er bare tåpelige i mine øyne.

Jeg gikk tur med Mona, og møter en sheltie. Fem meter unna løfter dama hunden opp.

Jeg: -Nei, sett den ned da (spøkefull tona)

Dama: - Nei, hu bråker så fælt.

Og hva #%#¤& tror hun er grunnen da?! Bikkja har sikkert ikke hilst på en hund over 40 cm før engang.. Sånt irritere meg. Og det var faktisk da Mona var valp, hehe, Så hun var ikke mer enn kanskje 60 cm.

Det finnes folk som har store hunder som er usikre også. Men hvis det da kommer en gneldrete liten sak bort til din hund som er i bånd, så er det faktisk UMULIG å løfte bikkja. Hva hadde dere med små hunder som løfter dem i usikre situasjoner gjort, dersom dere stod med en stor hund i en sånn situasjon?

Skrevet
Så rart at små hunder alltid trenger forsvar mot store.. Hehe. Er det ikke normale hunder som kan si ifra selv? Jeg kan skjønne det om en glefsende hund kommer løs bort - men ærlig talt, mange situasjoner er bare tåpelige i mine øyne.

Jeg gikk tur med Mona, og møter en sheltie. Fem meter unna løfter dama hunden opp.

Jeg: -Nei, sett den ned da (spøkefull tona)

Dama: - Nei, hu bråker så fælt.

Og hva #%#¤& tror hun er grunnen da?! Bikkja har sikkert ikke hilst på en hund over 40 cm før engang.. Sånt irritere meg. Og det var faktisk da Mona var valp, hehe, Så hun var ikke mer enn kanskje 60 cm.

Det finnes folk som har store hunder som er usikre også. Men hvis det da kommer en gneldrete liten sak bort til din hund som er i bånd, så er det faktisk UMULIG å løfte bikkja. Hva hadde dere med små hunder som løfter dem i usikre situasjoner gjort, dersom dere stod med en stor hund i en sånn situasjon?

Din hund knekker ikke ryggen samme hvor mye min hund tråkker på den, det skal jeg personlig garantere :D

Det er ikke alle hunder som reagerer skjønner du, samme hvor mye min prøver å si fra. De synes visst det er ganske fascinerende iblant har jeg inntrykk av.. Og det ser jo forsåvidt ganske komisk ut også..

Jeg løfter aldri hunden min hvis den andre hunden er i bånd. Jeg setter ned hunden igjen hvis hunden som var løs virker grei.

Jeg har ingen stor hund, så det kan jeg ikke svare på. Men som sagt, en stor hund kan lettere gjøre stor skade på en liten enn en liten kan på en stor. Pluss at det er lettere for oss mennesker å stoppe en liten hund som angriper vår, enn en stor.

Skrevet
Så rart at små hunder alltid trenger forsvar mot store.. Hehe. Er det ikke normale hunder som kan si ifra selv? Jeg kan skjønne det om en glefsende hund kommer løs bort - men ærlig talt, mange situasjoner er bare tåpelige i mine øyne.

Jeg gikk tur med Mona, og møter en sheltie. Fem meter unna løfter dama hunden opp.

Jeg: -Nei, sett den ned da (spøkefull tona)

Dama: - Nei, hu bråker så fælt.

Og hva #%#¤& tror hun er grunnen da?! Bikkja har sikkert ikke hilst på en hund over 40 cm før engang.. Sånt irritere meg. Og det var faktisk da Mona var valp, hehe, Så hun var ikke mer enn kanskje 60 cm.

Det finnes folk som har store hunder som er usikre også. Men hvis det da kommer en gneldrete liten sak bort til din hund som er i bånd, så er det faktisk UMULIG å løfte bikkja. Hva hadde dere med små hunder som løfter dem i usikre situasjoner gjort, dersom dere stod med en stor hund i en sånn situasjon?

Enig med Lili, det er faktisk rent praktiske grunner til det at småhundeiere lettere løfter opp hundene sine - de kan ikke sloss mot store hunder på vekt og størrelse. Selvfølgelig kan store hunder være usikre de også, men de har en mer reell sjanse til å forsvare seg rent fysisk. I mange situasjoner tror jeg at jeg hadde reagert mindre dersom jeg hadde stor hund, nettopp fordi de er større. Minnie kan godt finne på å si fra selv hun, derfor gjør jeg ingenting for å hjelpe dersom en hannhund jeg kjenner er litt plagsom på henne i nærheten av løpetiden, men ingen hunder i sitt rette sinn ville sett på den lille skreppa som skremmende - tro meg! Jeg er forøvrig troende til å forsøke å løfte opp en stor hund også, skulle situasjonen være skummel og hunden usikker - men ikke en hund av Monakaliber - hun kunne jo bare skrittet over ryggen på dem.. :D

Skrevet

Kan forstå at folk løfter opp hunden i noen situasjoner, men må vel være grenser! En nabo borti veien hadde en liten terrier og hver gang de så Gizmo(leonberger) så løfta de hunden opp og løp avgårde(mange ganger var jeg over 100 meter fra de, men de løfta opp og la på sprang), etter to år med slik oppførsel fra terriereieren så var hundene blitt bittre fiender, for begge to betraktet den andre som livsfarlig. Etter et uplanlagt møte hadde Gizmo mange hull i frembeina og terrieren mangla en del pels over ryggen. Første gang de løfta opp hunden og løp var min hund 9 uker! Mange gjør bare seg selv en bjørnetjeneste med å løfte opp hunden i en hver "farlig" situasjon, redselen til eieren blir overført til hunden selv om hunden ikke ser den andre hunden o.l

Skrevet

Må bare innrømme at jeg ikke helt skjønner dere... Jeg har til dags dato ikke opplevd en situasjon med andre hunder så truende eller skummel at jeg har følt behov for å løfte opp Tequila...! :-k

Og jeg lover at Tequila kan være den største bitch'n på 4 ben til tider!!!!! #-o Hun er ofte usikker sammen med store voldsomme hunder, men hvorfor i all verden skal jeg forsterke frykten hennes ved å løfte henne??

Jeg leser det dere skriver dere andre som har små hunder som dere løfter, "unnskyldningene" deres.. (Misforstå meg rett her, mangel på et bedre ord) Men jeg mener at uansett hvordan du vrir og vender på det så har ikke en hund godt av å bli løftet opp før en situasjon oppstår.. :D

Skrevet
Kan forstå at folk løfter opp hunden i noen situasjoner' date=' men må vel være grenser! En nabo borti veien hadde en liten terrier og hver gang de så Gizmo(leonberger) så løfta de hunden opp og løp avgårde(mange ganger var jeg over 100 meter fra de, men de løfta opp og la på sprang), etter to år med slik oppførsel fra terriereieren så var hundene blitt bittre fiender, for begge to betraktet den andre som livsfarlig. Etter et uplanlagt møte hadde Gizmo mange hull i frembeina og terrieren mangla en del pels over ryggen. Første gang de løfta opp hunden og løp var min hund 9 uker! Mange gjør bare seg selv en bjørnetjeneste med å løfte opp hunden i en hver "farlig" situasjon, redselen til eieren blir overført til hunden selv om hunden ikke ser den andre hunden o.l[/quote']

Jeg er selvfølgelig enig med deg :D Men ærlig talt så tror jeg ingen på forumet her oppfører seg sånn, derfor er det egentlig ikke noen vits i å diskutere sånne tilfeller. Eller hva?

Skrevet
Må bare innrømme at jeg ikke helt skjønner dere... Jeg har til dags dato ikke opplevd en situasjon med andre hunder så truende eller skummel at jeg har følt behov for å løfte opp Tequila...! :-k

Og jeg lover at Tequila kan være den største bitch'n på 4 ben til tider!!!!! #-o Hun er ofte usikker sammen med store voldsomme hunder, men hvorfor i all verden skal jeg forsterke frykten hennes ved å løfte henne??

Jeg leser det dere skriver dere andre som har små hunder som dere løfter, "unnskyldningene" deres.. (Misforstå meg rett her, mangel på et bedre ord) Men jeg mener at uansett hvordan du vrir og vender på det så har ikke en hund godt av å bli løftet opp før en situasjon oppstår.. :D

Det er godt det er lov å være uenige ;) Som jeg sa tidligere, så mener jeg det er bedre å unngå en forferdelig skremmende situasjon, som kan gjøre hunden min usikker på andre hunder for all fremtid, enn å bare la det skje.

Dessuten er hunden min betydelig mindre enn din. Jeg ville ikke vært like overbeskyttende om jeg hadde f.eks. en tøff terrier, fordi de er uansett mye mer robuste. Min hund veier 2 kg og har fyrstikker til bein. Jeg er kanskje overbeskyttende, men jeg ser ikke at det går ut over noen? Kall meg gjerne hysterisk, men jeg kan fortsatt telle de gangene jeg har løftet opp hunden min pga. en annen hund på en hånd..

Skrevet

Tror heller ikke at noen her oppfører seg sånn, dette var bare et skrekkeksempel på hva som skjer i lengden. Men det viser jo bare at hundene legger merke til det når eieren er redd og løfter hunden opp, samme om den "skumle" hunden er langt i fra eller ikke. Gikk en del turer med en tibbetansk spaniel og det var ikke noe større problem med å fjerne skumle hunder fra den enn med en stor hund synes jeg da(uten å løfte opp), og tibben fikk aldri noen skader. Ber enten eieren fjerne hunden eller så fjerner jeg den selv/går foran min hund samme om min er liten eller stor og hunden slipper da å sloss og evt få skader. Lar ikke min hund sloss bare for at den er stor og klarer å forsvare seg, jeg er den som ordner opp.

Finnes selvfølgelig tilfeller der det er vanskelig for meg å ordne opp, men det er veldig sjelden.

Skrevet
Må bare innrømme at jeg ikke helt skjønner dere... Jeg har til dags dato ikke opplevd en situasjon med andre hunder så truende eller skummel at jeg har følt behov for å løfte opp Tequila...! :-k

Og jeg lover at Tequila kan være den største bitch'n på 4 ben til tider!!!!! #-o Hun er ofte usikker sammen med store voldsomme hunder, men hvorfor i all verden skal jeg forsterke frykten hennes ved å løfte henne??

Jeg leser det dere skriver dere andre som har små hunder som dere løfter, "unnskyldningene" deres.. (Misforstå meg rett her, mangel på et bedre ord) Men jeg mener at uansett hvordan du vrir og vender på det så har ikke en hund godt av å bli løftet opp før en situasjon oppstår.. :D

Da er vi uenige, og det er jo greit nok det ;) Jeg ser ikke noe galt i å løfte opp hundene mine når jeg føler at situasjonen ikke er trygg, Mia svarer nemlig ikke tilbake, hun kryper bare bortover og blir enda reddere enn hun er - istedenfor å la henne oppleve det velger jeg å løfte henne opp.

Skrevet

Så lenge det fungerer for dere og hundene deres så er jo det flott!! :mrgreen:

Og det virker jo som om løftene er gjennomtenkt og da "er det litt lettere å akseptere" (misforstå meg rett igjen... På tide å legge seg.... :wink: )

Skrevet

Ja, men det er jo en stor forskjell her ;) Jeg er ikke redd når jeg løfter opp hunden min, og det er heller ikke hunden. Jeg gjør det bare som en helt dagligdags ting. Jeg trener også ofte på å løfte opp hunden når vi går tur, bare for at hun skal synes det er greit, og at hun skal takle det hvis jeg må løfte henne opp når hun er løs f.eks. Jeg foretrekker å se an hunden litt først. Hvis hunden ser grei ut, så setter jeg bare ned henne igjen, og lar henne hilse. Det er faktisk ingen big deal :P

Skrevet

Jeg bare spør igjen, hva hadde dere som løfter hundene deres gjort i en situasjon med en stor hund? Hvis det f.eks var en stor hund som kom bort? Eller forestill dere at det å løfte hunden ikke var et alternativ, hva gjør dere da?

Å løfte hunden er et "privilegium" småhundeiere har, mens vi andre må finne på andre løsninger :D Hehe..

En stor hund kan bli skadet den også! Uansett om det er et dypt bitt i hasen, eller at en Grand Danois angriper en ulvehund så ulvehunden får psykiske skader. Bare for å sette det litt på spissen ;)

Skrevet
Jeg bare spør igjen, hva hadde dere som løfter hundene deres gjort i en situasjon med en stor hund? Hvis det f.eks var en stor hund som kom bort? Eller forestill dere at det å løfte hunden ikke var et alternativ, hva gjør dere da?

Å løfte hunden er et "privilegium" småhundeiere har, mens vi andre må finne på andre løsninger :D Hehe..

En stor hund kan bli skadet den også! Uansett om det er et dypt bitt i hasen, eller at en Grand Danois angriper en ulvehund så ulvehunden får psykiske skader. Bare for å sette det litt på spissen ;)

Det er vanskelig for meg å sette meg inn i den situasjonen, da jeg har valgt å ha liten hund, men jeg har faktisk tenkt på det. Dessverre uten å kommet frem til en løsning...

Skrevet
Ja' date=' men det er jo en stor forskjell her :D Jeg er ikke redd når jeg løfter opp hunden min, og det er heller ikke hunden. Jeg gjør det bare som en helt dagligdags ting. Jeg trener også ofte på å løfte opp hunden når vi går tur, bare for at hun skal synes det er greit, og at hun skal takle det hvis jeg må løfte henne opp når hun er løs f.eks. Jeg foretrekker å se an hunden litt først. Hvis hunden ser grei ut, så setter jeg bare ned henne igjen, og lar henne hilse. Det er faktisk ingen big deal ;)[/quote']

Hvis ingen av dere er redde ser jeg ingen grunn til å løfte opp hunden i det hele tatt, for da kan den møtende hunden umulig være "skummel" Det er jo det tråden handler om, eller?

Hunden du ser an kan jo bli en helt annen når du setter hunden din ned en den var når du bærer på hunden. Det går jo ann å se an hunden mens du går mot den, hvilke signal den viser o.l. Men vi får bare bli enige om å være uenige :P for jeg forstår ikke grunnen :P

Skrevet

Nei, det er jo greit :P

Jeg blir sjelden redd fremmede hunder, men jeg er fortsatt klar over at de kan skade hunden min. Så hvis det kommer en løs hund gående, vil jeg heller være på den sikre siden. Jeg venter heller til eieren kommer, så vi er to om det. Det som veldig ofte skjer, er at store hunder ser på min hund som et byttedyr, med en gang de ser henne, kommer de løpende bort og vil jage henne, noe hun synes er skremmende. Men hvis eieren er til stede og de får hilse i kontrollerte former, så hundene forstår at de begge er trygge, så er alt såre vel :P

Som sagt, så kan jeg telle antall ganger jeg har gjort dette på en hånd, så det er ikke så ille som det kanskje høres ut for. :P

Skrevet

Det er det verste jeg ser, at folk med små hunder løfter opp undene i tide og utide,. Kommer det en løs hund, kan vel de fleste se på denne hunden om den er aggressiv eller ei. De fleste viser jo med kroppspråket hva den har i tankene. Og de små hundene har også ett kroppspråk, som de jo ikke får vist om de sitter på en arm. Det hører hvertfall til sjeldenhetene rundt meg at hunder som kommer for å hilse på er så agressive at jeg må løfte opp hundene mine.

Og har du en hund som er usikker, gjøres ikke saken bedre av at den blir løftet opp hver gang. Se den andre hunden an. Sett deg evt ned på huk selv for å gi hunden din litt back-up. Men man burde tenke seg om før man løfewr de små opp bare man ser en fremmed hund komme.

Høyløpske tisper er jo en helt annen sak.

Skrevet

Som sagt så har jeg måtte slenge bikkjene vekk etter selen ett par ganger pga illske katter som fyker ut av buskaset med beina og klørne klar og hiver seg mot dem.. ja da løfter jeg dem bort istedenfor å få utklorte øyne.. mine hunder er ganske utsatt i øyeområdet da de er litt utstående, og i hodet der de har åpen skalle.. ( Casper) ..

Skrevet
Det er det verste jeg ser, at folk med små hunder løfter opp undene i tide og utide,. Kommer det en løs hund, kan vel de fleste se på denne hunden om den er aggressiv eller ei. De fleste viser jo med kroppspråket hva den har i tankene. Og de små hundene har også ett kroppspråk, som de jo ikke får vist om de sitter på en arm. Det hører hvertfall til sjeldenhetene rundt meg at hunder som kommer for å hilse på er så agressive at jeg må løfte opp hundene mine.

Og har du en hund som er usikker, gjøres ikke saken bedre av at den blir løftet opp hver gang. Se den andre hunden an. Sett deg evt ned på huk selv for å gi hunden din litt back-up. Men man burde tenke seg om før man løfewr de små opp bare man ser en fremmed hund komme.

Høyløpske tisper er jo en helt annen sak.

=D> =D> =D> =D> Veldig bra skrevet!!! :mrgreen:

Skrevet
Som sagt så har jeg måtte slenge bikkjene vekk etter selen ett par ganger pga illske katter som fyker ut av buskaset med beina og klørne klar og hiver seg mot dem.. ja da løfter jeg dem bort istedenfor å få utklorte øyne.. mine hunder er ganske utsatt i øyeområdet da de er litt utstående' date=' og i hodet der de har åpen skalle.. ( Casper) ..[/quote']

Sorry, jeg vet det ikke er noe å le av, men jeg får lættis!!! :D;) Tequila er redd for katter, hun har fått litt for mye juling! :roll:

Skrevet

Det der med byttedyr skjønner jeg litt. Hadde jeg hatt en enda mindre hund og det kom et par mynder i rasende fart som ikke så ut som de hadde tenkt å hilse ville jeg nok gripi godt tak i hunden ihvertfall. Men satt meg ned med han til de fikk sett at det var en hund. Opplevde en gang at en mindre terrier trodde min var bytte og løp mot han i jaktmodus og skulle bite. Han var 3,5 mnd og sto rett ved meg løs. Men den fikk en skyllebøtte (av han), og da ristet den seg og hilste som mot hund, ikke et ekorn :roll: så de kan jo si ifra litt også. Det var en tispe også da. Og han så nok ut som et bytte stakkar. :D

Jeg gidder heller ikke la hundene hilse om jeg tror det er risikabelt. Leke har jeg ikke tenkt særlig på for den lille hunden er raskere enn alle store fektende hunder han har lekt med og blir ikke truffet av labbene. Men å løfte hunden ved fare skjønner jeg ikke helt at skal kunne hjelpe.. Hvis man først vet/ ser at den andre hunden er farlig, så kan den jo enkelt få tak i hunden på armen. ?Mexikaneren min er like høy som meg når han står på to ben (uten å hoppe). Hva da med en rottweiler e.l. Den slipper jo til og med å måtte fange hunden, siden den er holdt fast. :-s Hørte (dvs. leste) om en som hadde holdt hunden opp i lufta i et møte med en aggressiv amstaff, den er jo ikke så stor, men hoppet bare glatt opp og bet like godt. ;) Da tror jeg nesten heller jeg hadde sluppet han løs (om det ikke var mye trafikk) og satset på at han klarte å holde avstand til eieren kom [-o<

Skrevet

Jeg må bare spørre. Si at det kommer en løpende hund mot dere med små hunder og dere løfter hunden opp. Når skal dere evt sette den ned igjen? Dere tror vel ikke at hunden som kom løpende traver sin vei når dere står med en illsint eller redd hund på armen?

Når man evt setter hunden ned igjen da så er det mye lettere at de fyker i hverandre siten da er den lille kjepphøy (siden den har vært høyere) og så skal den store vise seg også.

Dette kan bli en mye farligere situasjon enn hvis hunden sto med alle fire beina plantet i bakken fra første stund.

Jeg tar aldri Pito opp når det kommer noen løpende. Slik er det bare. Jeg har iallefall aldri gjort det til nå.

Hvis hunden kommer glefsende og knurrende mot oss så er saken en helt annen.

Det er vanskelig å si hvordan man reagerer i slike situasjoner. Men husk at det er ytters sjeldent at en hund løper mot en hund og angriper uten forvarsel!

De pleier å hilse på hverandre og begynner de DA og kjekle så tar jeg Pito vekk derifra!

Skrevet

æsj, finner ikke igjen det jeg skulle quote...

Men...

Det ble nevnt noe om at hundene må kunne ordne opp seg imellom...

Å jeg lurer også på hvordan det går med den evnen til de små når hele tiden matmor skal ordne opp i alt, de får jo ikke sjansen til å prøve å omgås større hunder... Hunder er jo hunder, å forstår jo kropsspråket til hverandre, men hvis hunden ikke har fått sjansent til å bruke kropsspråket til å løse situasjonen på egen hånd før, så virker det som man kanskje er inne i en vond sirkel her...?

Virker som noen med små hunder mener alle større hunder er blodtørstige ulver.... :D

Men som sagt, skjønner det er greit å løfte hunden for deres egen del, men det må jo ha sine negative sider for hunden også...

?

Skrevet

Jepp...jeg slenger han opp i armene i en voldsom fart 8)

Men alvorlig talt,her må man egentlig se ann situasjonen,hunden og måten det blir gjort på :wink:

Skrevet
Jeg må bare spørre. Si at det kommer en løpende hund mot dere med små hunder og dere løfter hunden opp. Når skal dere evt sette den ned igjen? Dere tror vel ikke at hunden som kom løpende traver sin vei når dere står med en illsint eller redd hund på armen?

Når man evt setter hunden ned igjen da så er det mye lettere at de fyker i hverandre siten da er den lille kjepphøy (siden den har vært høyere) og så skal den store vise seg også.

Dette kan bli en mye farligere situasjon enn hvis hunden sto med alle fire beina plantet i bakken fra første stund.!

Er helt enig i at hvois man førster løfter opp hunde setter man den ikke ned igjen, da venter man til eieren kommer og henter hunden sin, eller noen andre tar tak i den og får den vekk..

Men husk at det er ytters sjeldent at en hund løper mot en hund og angriper uten forvarsel!

De pleier å hilse på hverandre og begynner de DA og kjekle så tar jeg Pito vekk derifra!

Vel, har du sett hunder som "smeller?" De står helt stivt og rolig, og plutselig ryker de i hverandre..Det kan gå på sekunder..og har du prøvd å sklle hunder som slåss "på ordentlig"? Det er faktisk veeeldig vanskelig, nesten umulig å gjøre alene..Og du får lett et par bitt eller to..Nei føre var sier jeg;) Det er helt greit for meg at du aldri løfter opp Pito, men synes det er rart at du påstår at det aldri er en fordel å løfte opp noen hunder..

Å jeg lurer også på hvordan det går med den evnen til de små når hele tiden matmor skal ordne opp i alt, de får jo ikke sjansen til å prøve å omgås større hunder... Hunder er jo hunder, å forstår jo kropsspråket til hverandre, men hvis hunden ikke har fått sjansent til å bruke kropsspråket til å løse situasjonen på egen hånd før, så virker det som man kanskje er inne i en vond sirkel her...?

Virker som noen med små hunder mener alle større hunder er blodtørstige ulver.... :D

?

Får ikke sjansen til å omgås større hunder? Tror du misforstår litt her, hvertfall hvis den var sikta til meg :P Jeg løfter kun opp Lassie hvis en hannhund kommer bort, mens Lassie er i bånd..Fordi jeg vet at det er stoor sjanse for at det ender med at Lassie blir aggressiv, og enten jager han bort hunden (noe jeg ikke vil at han skal oppleve, siden det motarbeider treningen vår "være snill mot andre hunder") eller så blir det slåsskamp..Ellers treffer han flere store hunder i uka, og en av de beste lekekameratene hans er en stor collie..

Loke har jo sett meg løfte opp Lassie(så jeg veldig hysterisk ut Annette?;) Litt kanskje..:P ) da en stor, vilter hannflatt kom seg løs mens jeg trente Lassie..Det er en av de verste situasjonen jeg kan tenke meg, fordi grunnen til at jeg har fått Lassie såpass velfungerenede på trening, er at det ALDRI har kommet hunder bort til han mens vi har trent, og derfor fokuserer han på meg, istedet for å måtte "passe på" og følge med på omgivelsene..Dette kunne lett bli ødelagt hvis han ble "overfalt" ( i hans øyne) av en hund mens han konsentrerte seg..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...