Gå til innhold
Hundesonen.no

Om atferdsterapeuter, hundepsykologer og moderne læringsteori [utblåsning]


  

14 stemmer

  1. 1.

    • Le?
      9
    • eller gråte?
      2
    • nei, dette er ikke noe å le av. Det er blodig alvor og et høyst reelt problem påpekt på en god og troverdig måte.
      3


Recommended Posts

Skrevet

Galskapen består i å behandle hunden som sin lille baby. Man setter ikke grenser, og klarer ikke å korrigere den lille søte babyen. Kort fortalt. Artikkelen til Nordby er veldig god fordi han peker på noe som bør være en selvfølgelighet, men som dessverre er fraværende i manges hundehold. Dette synes jeg at Nordby redegjør for på en meget god måte.

Selv om N og N sikkert vil være uenig i en del metodikk osv. så ser begge to nødvendigheten av å korrigere. Nordenstam vektlegger også i meget sterk grad nødvendigheten av, og nytten i å bruke belønning på sine kurs. Det er en misforståelse at dette ikke har en helt essensiell plass i Nordenstams lærdom og metodikk.

Jeg har forøvrig også hatt klikkertrenere på mine kurs.

Jeg er ikke helt sikker på hvem som ikke har forstått hva her... Du får lese gjennom tråden. ;)

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

En "artikkel"(?) hvor man rakker så kraftig ned på noen og samtidig hyller andre opp i skyene klarer jeg ikke å ta særlig seriøst. Alt settes så himla på spissen. Det finnes middelveier, og jeg holder

En litt morsom anekdote ang Nordenstam og " gamle metoder". Han jeg trente hester hos i hele min oppvekst var også jakthund - instruktør og dommer. En hundemann av den gamle sorten. Han er nå 94 år

Kan ikke folk bare bruke tid på å VISE at "deres" metode er den beste fremfor å rakke ned på andres? Det gjelder begge veier! Dyrevelferdsloven vår setter vel egentlig grenser for bruk av hardhendt

Skrevet

Slike artikkler som linken viser til har poppet opp fra tid til annen og årsaken mener jeg er åpenbar..Frykt for ting man ikke forstår. Det er logisk at mennesker vil forsvare sine holdninger og når de rokkes ved, så kommer piggene frem. Jeg skal ikke si noe stygt om hverken den ene eller den andre. Vi er bare mennesker men uansett må man tåle at når man legger fram direkte faktafeil og så forsvarer dem med ytterligerer uvitenhet, at de blir arrestert på det de sier. Her er ytterligere en artikkel som gir intrykk av å være faktabasert.

  • Like 1
Skrevet

Jeg trener tradisjonelt og har mange klikkertrenere som kurselever. Jeg ser ingen motsetningsforhold i det.

Det er fordi læringslovene er universelle- Alle er vi underlagt dem enten man trener trad. eller ikke. Pavlov sitter alltid på vår skulder og er umulig å bli kvitt. Forøvrig spør jeg ikke folk om hvordan de trener sin hund..Deres hund forteller heller meg hvordan den har blitt trent.

Guest Gråtass
Skrevet

Det er fordi læringslovene er universelle- Alle er vi underlagt dem enten man trener trad. eller ikke. Pavlov sitter alltid på vår skulder og er umulig å bli kvitt. Forøvrig spør jeg ikke folk om hvordan de trener sin hund..Deres hund forteller heller meg hvordan den har blitt trent.

haha, så du kan se på min hund, hvilke metoder jeg trener etter? Godt gjort!

Skrevet

haha, så du kan se på min hund, hvilke metoder jeg trener etter? Godt gjort!

Nå tenker ikke jeg på din hund, men bare som en av mange hundeeiere rundt om så ser man jo ganske lett forskjell på de hundene som har blitt trent til å gjøre noe ved bruk av harde metoder, og de som har blitt klikkertrent. Noen hunder vises det dårligere på, mens andre bedre. Men på veldig mange hunder er det veldig lett å se.

Harde metoder: passive, smiskende, underlegne hunder som ser ut som de går å er redde for å "trå feil"

Klikkertrening: ofte veldig engasjerte hunder som prøver mange ting for å se om det er riktig, som ikke er redde for å prøve å gjøre ting, glimt i øyet, lekne og glade

Men som sagt, noen hunder kan se ut som superengasjerte glade hunder selv om de blir sparket til hver gang de setter seg på plass skjeivt, og hunder kan se ut som om de blir slått når de kommer for sakte på innkalling selv om de er klikkertrente - men de er heller unntaket enn regelen i mine øyne.

Skrevet (endret)
haha, så du kan se på min hund, hvilke metoder jeg trener etter? Godt gjort!

Ikke mindre enn imponerende, faktisk...

Nå tenker ikke jeg på din hund, men bare som en av mange hundeeiere rundt om så ser man jo ganske lett forskjell på de hundene som har blitt trent til å gjøre noe ved bruk av harde metoder, og de som har blitt klikkertrent. Noen hunder vises det dårligere på, mens andre bedre. Men på veldig mange hunder er det veldig lett å se.

Harde metoder: passive, smiskende, underlegne hunder som ser ut som de går å er redde for å "trå feil"

Klikkertrening: ofte veldig engasjerte hunder som prøver mange ting for å se om det er riktig, som ikke er redde for å prøve å gjøre ting, glimt i øyet, lekne og glade

Men som sagt, noen hunder kan se ut som superengasjerte glade hunder selv om de blir sparket til hver gang de setter seg på plass skjeivt, og hunder kan se ut som om de blir slått når de kommer for sakte på innkalling selv om de er klikkertrente - men de er heller unntaket enn regelen i mine øyne.

Beklager, men det der sier meg at du har usedvanlig lite erfaring med trening av hund. Jeg skulle likt å høre både dine og Ingars meninger om hvilke metoder jeg har benyttet i treningen av mine to hunder, bare ved å se dem i en konkurranse... Jeg vedder ganske mange kroner på at dere begge hadde gjetta feil!

Endret av Siri
  • Like 2
Skrevet

Nå tenker ikke jeg på din hund, men bare som en av mange hundeeiere rundt om så ser man jo ganske lett forskjell på de hundene som har blitt trent til å gjøre noe ved bruk av harde metoder, og de som har blitt klikkertrent. Noen hunder vises det dårligere på, mens andre bedre. Men på veldig mange hunder er det veldig lett å se.

Harde metoder: passive, smiskende, underlegne hunder som ser ut som de går å er redde for å "trå feil"

Klikkertrening: ofte veldig engasjerte hunder som prøver mange ting for å se om det er riktig, som ikke er redde for å prøve å gjøre ting, glimt i øyet, lekne og glade

Men som sagt, noen hunder kan se ut som superengasjerte glade hunder selv om de blir sparket til hver gang de setter seg på plass skjeivt, og hunder kan se ut som om de blir slått når de kommer for sakte på innkalling selv om de er klikkertrente - men de er heller unntaket enn regelen i mine øyne.

Jeg trener jo egentlig ganske tradisjonelt, men unnskyld meg, det tror jeg ikke det er så mange som kan se på hunden utad. Dessuten er hun da vitterlig ikke redd for å prøve og feile, selv om jeg kan finne på og korrigere henne under trening (korrigere, som i fortelle henne at det er feil - prøv på nytt eller noe i den duren). Hun har ikke sluttet å være leken og glad og jeg vil nå si at hun fortsatt har glimt i øye, selv etter ni, "harde" år.

Skrevet

haha, så du kan se på min hund, hvilke metoder jeg trener etter? Godt gjort!

Generellt så er det ikke vanskelig å se. Det er slett ikke godt gjort, bare helt vanlig forståelse av læringsprinsippene.

Skrevet

Jeg skulle likt å høre både dine og Ingars meninger om hvilke metoder jeg har benyttet i treningen av mine to hunder, bare ved å se dem i en konkurranse... Jeg vedder ganske mange kroner på at dere begge hadde gjetta feil!

Vel, jeg har vel ikke bomma noe så mye på de 25 årene jeg har "bodd" i lydighetsringen. Så noe særlig med gjetting er det nok ikke. Poenget er at jeg kjenner det man kaller "tradisjonell" trening fra innsiden og ut. Uansett mener jeg at det ikke finnes ulike filosofier å trene hund på...man er alle bundet av læringslovene. Om hundens atferd i en øvelse er negativ eller positiv forsterket er ganske synlig vanligvis.

Skrevet

Skal man først rakke ned på metoder synes jeg man ihvertfall kan sette seg inn i dem først.. det hadde han ikke gjort for ca 10 år siden, og har fremdeles ikke gjort det ser jeg.

Det er dette med den menneskelig faktoren, og den er veldig reell og typisk. Vi går vel alle mer eller mindre i forsvar for de holdninger som har befestet seg. Angående klikkertrening for eksempel, så kritiseres den mest av dem som ikke forstår hva det går ut på. Mange klikker i kreti og pleti uten mål eller mening, og når man gjør det galt, så blir det galt og metoden forkastes som ubruklig.

Skrevet

Jeg trener jo egentlig ganske tradisjonelt, men unnskyld meg, det tror jeg ikke det er så mange som kan se på hunden utad. Dessuten er hun da vitterlig ikke redd for å prøve og feile, selv om jeg kan finne på og korrigere henne under trening (korrigere, som i fortelle henne at det er feil - prøv på nytt eller noe i den duren). Hun har ikke sluttet å være leken og glad og jeg vil nå si at hun fortsatt har glimt i øye, selv etter ni, "harde" år.

Jeg tviler på at du har vært så kjempehard med hunden din under trening. Jeg tviler på at det er mange som er det her inne... Da tenker jeg på avstraffelse under trening, som f.eks hvor fører gir en kommando, hunden ikke adlyder, og fører straffer hardt fysisk. Om du dulter til hunden eller gir den et pekk med fingeren i siden, så ser de færreste hunder på det som en avstaffelse. Dvs blir de ikke underlegne og "stakkarslige". Jeg ser heller ikke på det som en straff, men så er det jo forskjellig fra hund til hund hva som påvirker dem sånn sett. Jeg, som ser på meg selv som en veldig positiv hundetrener, kan dulte i hunden eller til og med heve stemmen om jeg må. Men det er uhyre sjeldent under trening (noe jeg vil tør å påstå at vises ganske tydelig, My er trent veeeldig positivt i lydighetssammenheng). Jeg feiler henne heller ved å avbryte og prøve på nytt (da sier jeg høyt "oii det ble feil" eller noe og går tilbake til der vi begynte) - men det er ikke en straffende handling. Det er mer... Veiledning. Og det vil jeg si at det du gjør også er. Man er ikke så forskjellige som man skal ha det til.

Beklager, men det der sier meg at du har usedvanlig lite erfaring med trening av hund. Jeg skulle likt å høre både dine og Ingars meninger om hvilke metoder jeg har benyttet i treningen av mine to hunder, bare ved å se dem i en konkurranse... Jeg vedder ganske mange kroner på at dere begge hadde gjetta feil!

Jeg har ikke mye erfaring nei, jeg har bare trent 2,5 hunder sånn omtrent, men jeg har vært nok rundt på utstillinger, hundetreff, treninger og generellt gatelangs for å ha sett nok hunder som blir trent på forskjellige måter til å si at det er noe jeg ser går igjen. Det gjelder ikke bare konkurransehunder, men hunder generelt. Om de har lært sitt ved fysisk avstraffelse - så kan mange hunder se ut som de blir slått bare av å få kommandoen. Det er læringsteori det og. Hunden forbinder det kjipe med ordet og atferden, den har lært at da kan det komme kjeft og ørefik.. Hvordan hunder reagerer, er helt individuelt, men mange vil se underlegne og "stakkarslige" ut - mens andre ikke vil vise det, fordi korrigeringen var i samsvar med hva hunden "tåler" (noen hunder kan slenges i veggen og de kommer rett inn på plass igjen for å prøve på nytt)

Dette er da virkelig ikke så overraskende..?? Er vel ikke bare jeg som har lagt merke til det?

Og Siri, hunder under konkurranse kan se ut som om de har blitt kjørt over av en brøyteplog - det vet jeg - og det trenger ikke ha noe med hvordan de har blitt trent å gjøre. Det kan være så enkelt at de merker at eieren er nervøs, eller at de blir trykket av miljøet rundt... 1000 grunner kan det være.

Det kan også være 1000 grunner til at en hund ser underlegen ut under trening (de kan være pubertetsluser og være overfølsomme, de kan føle at eieren blir frustrert) - men det går igjen hos noen hunder som har blitt trent med mye fysisk straff, at de er underlegne og virker redde for å gjøre feil. Det er ikke til å legge under en stol...

Guest Gråtass
Skrevet

Jeg registrerer utifra svarene her at min definisjon på tradisjonell trening, ikke samsvarer med andres definisjon. Kan du Ingar fortelle meg hvordan du kan se om hunden min er trent etter tradisjonelle metoder eller "klikkersk"?

Skrevet

En litt morsom anekdote ang Nordenstam og " gamle metoder".

Han jeg trente hester hos i hele min oppvekst var også jakthund - instruktør og dommer. En hundemann av den gamle sorten. Han er nå 94 år og det er først den siste bikkja hans som har fått lov å være inne.

Uansett: i min pure ungdom lånte jeg " du er sjefen" på biblioteket og tok med på stallen for å vise mannen. Dette var når boka var ganske ny, jeg husker at jeg lånte den fordi det hadde stått om den i avisen under overskriften " hunder er ulver!". Arne leste boka og stemplet den raskt som ren idioti og Nordenstam som hundemishandler. Dette var bare nymotens pølsevev fra drittunger som ikke hadde filla peil på praktisk hundehold og skulle " tøffe seg" .

Morsomt å tenke tilbake på.

Edit: kom på kommentaren hans til at man skulle bite hunden i øret! " Det eneste man oppnår med det er i beste fall kjeften full av pels" * knis*

Klok mann han gamle Arne, ser jeg i ettertid..

  • Like 8
Skrevet

Interessant. På den ene siden har vi en artikkel som disser metoder man ikke har tro på, og på den andre siden har vi en hel tråd med hundeeiere som disser metoder man ikke har tro på.

Mange fellesnevnere her, ser jeg :)

Skrevet

Hva er "harde metoder" egentlig?

Tja hvem vet?

Sikkert sånne som har med klikker på kurs :lol: *ler*

Ja jeg tror du er inne på det rette egentlig. Mange får ikke med seg filosofien bak og klikker i øst og vest, og gjør man det galt, så blir det galt. Når man så ser at dette ikke virker, forkastes filosofien og melder de seg da på et trad.(?) kurs, så har "klikkertrenere" vært og "lært" hvordan det "skal" gjøres..

Jeg registrerer utifra svarene her at min definisjon på tradisjonell trening, ikke samsvarer med andres definisjon. Kan du Ingar fortelle meg hvordan du kan se om hunden min er trent etter tradisjonelle metoder eller "klikkersk"?

Alle er vi bundet av læringslovene og det som "klikkerfilosofien" har bidratt til å blottlegge er hvordan disse lovene fungerer i praksis. Setter man seg inn i dem, så ser man lettere om hundens atferd er under positiv eller negativ forsterkning. Ett konkret eksempel: Når hunden setter seg på kommando "sitt", så er den atferden enten positiv eller negativt forsterket. En av dem er alltid dominerende.

Guest Gråtass
Skrevet

Ja jeg tror du er inne på det rette egentlig. Mange får ikke med seg filosofien bak og klikker i øst og vest, og gjør man det galt, så blir det galt. Når man så ser at dette ikke virker, forkastes filosofien og melder de seg da på et trad.(?) kurs, så har "klikkertrenere" vært og "lært" hvordan det "skal" gjøres..

Du syns ikke at du stigmatiserer en gruppe både utøvere og instruktører her som en anelse hjernedøde eller?? Jeg syns det er en utrolig nedlatende holdning. Jeg er fullstendig klar over hva filosofien bak klikkertrening er, selv om jeg har forkastet den som treningsmetode for meg selv, trenger det ikke å bety at jeg er en imbesill ignorant sant, det kan bare bety at jeg har tatt ett valg. Jeg har absolutt hatt de førstnevnte på kurs, de er ikke dem jeg referer til når jeg sier jeg har hatt klikkertrenere på kurs. Det er fortsatt for meg ingen motsetningsforhold å trene tradisjonelt og klikkertrene. Det er opgså derfor jeg så gjerne skulle hatt svar på mitt spørsmål..

Alle er vi bundet av læringslovene og det som "klikkerfilosofien" har bidratt til å blottlegge er hvordan disse lovene fungerer i praksis. Setter man seg inn i dem, så ser man lettere om hundens atferd er under positiv eller negativ forsterkning. Ett konkret eksempel: Når hunden setter seg på kommando "sitt", så er den atferden enten positiv eller negativt forsterket. En av dem er alltid dominerende.

Jada det er greit, men jeg har ikke sagt noe om å trene med negativ forsterkning jeg. jeg har påpekt at jeg trener tradisjonelt. Hvilket for mine hunder betyr at de er innlært en øvelse med positiv forsterkning. Så da spør jeg igjen: HVORDAN kan du se forskjell på min tradisjonelt trente hund og en som er trent klikkersk?

Skrevet

Så da spør jeg igjen: HVORDAN kan du se forskjell på min tradisjonelt trente hund og en som er trent klikkersk?

Jeg syns at trad. eller klikkersk, er bare tull spørre om da det etter min mening ikke finns noe slike skiller. Det finns bare læring/endring av atferd og hva som forsterker dem.

Jeg ser mange som sier at de trener tradisjonellt og hunden deres viser opp positiv forsterket atferd. Hva er egentlig poenget ditt?

Skrevet (endret)

Jeg syns at trad. eller klikkersk, er bare tull spørre om da det etter min mening ikke finns noe slike skiller. Det finns bare læring/endring av atferd og hva som forsterker dem.

Jeg ser mange som sier at de trener tradisjonellt og hunden deres viser opp positiv forsterket atferd. Hva er egentlig poenget ditt?

Så disse innleggene:

Det er fordi læringslovene er universelle- Alle er vi underlagt dem enten man trener trad. eller ikke. Pavlov sitter alltid på vår skulder og er umulig å bli kvitt. Forøvrig spør jeg ikke folk om hvordan de trener sin hund..Deres hund forteller heller meg hvordan den har blitt trent.

Generellt så er det ikke vanskelig å se. Det er slett ikke godt gjort, bare helt vanlig forståelse av læringsprinsippene.

Vel, jeg har vel ikke bomma noe så mye på de 25 årene jeg har "bodd" i lydighetsringen. Så noe særlig med gjetting er det nok ikke. Poenget er at jeg kjenner det man kaller "tradisjonell" trening fra innsiden og ut. Uansett mener jeg at det ikke finnes ulike filosofier å trene hund på...man er alle bundet av læringslovene. Om hundens atferd i en øvelse er negativ eller positiv forsterket er ganske synlig vanligvis.

Er bare bullshit, de da? :) Mine uthevninger, btw :)

Endret av 2ne
Guest Gråtass
Skrevet

Jeg syns at trad. eller klikkersk, er bare tull spørre om da det etter min mening ikke finns noe slike skiller. Det finns bare læring/endring av atferd og hva som forsterker dem.

Jeg ser mange som sier at de trener tradisjonellt og hunden deres viser opp positiv forsterket atferd. Hva er egentlig poenget ditt?

Litt av poenget mitt er at det som defineres som tradisjonell trening ikke nødvendigvis betyr negativt betinget adferd. Jeg bruker masse shaping (forming av adferd) i min tradisjonelle trening. Dette er treningsmetoder som har vært brukt, lenge før Bob Baily og Karen Pryor kom på banen og Canis adopterte klikkertrening som allemannseie.

Skrevet

Hva som er bullshit eller ikke skal jeg hverken mene eller si noe om. Det klarer du visst utmerket selv...

Nå var det det du sa som var temaet her da. Du sier i flere innlegg at du enkelt kan se om en hund er trent tradisjonelt eller klikkersk, før du plutselig snur og syns at det er tull å prate om forskjeller. Da er det naturlig å gå ut fra at en av delene er bullshit - kan du se det ganske enkelt, eller er det ingen forskjeller?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...