Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodsugende lus


Linda=D
 Share

Recommended Posts

Isj ja nå er vi hjemme fra dyrlegen og Mike har fått lus. Han fikk sprøyte i dag og skal få en ny en om to uker og han får ikke hilse på andre voffer på en god stund.

Noen andre her inne som har hatt lus på hundene sine? Noen som har noen gode tips for å få de små krekene ut av soverom og stue? Generelt tips?

"lite glad hundeier"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen andre her inne som har hatt lus på hundene sine? Noen som har noen gode tips for å få de små krekene ut av soverom og stue? Generelt tips?

Jeg regner med det er Ivomec hundene har fått? Da dør lusene rimelig kjapt, og de som klekkes etterhvert dør de også. Sprøyta skal vel gjentas etter 14 dager eller noe sånt? Da tar neste dose de lusene som er klekket sist. Det er ikke nødvendig å gjøre noe med soverom og stue - lusene er på hundene, og de eggene/lusene som evt måtte befinne seg i tepper og sånt kan ikke leve på mennesker og på hundene vil de jo uasett dø. Bare ta det med ro, du, lusene er borte når hundene er behadlet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"lettet"

Tusen tusen takk for svar. Ble noen hakk roligere nå. Er Ivomec han har fått ja så skal taes en sprøyte til om 14 dager . Trodde det var sånn at jeg måtte ta knekken på lusene og eggen som lå rundt også så ikke de skulle hoppe på han når han var ferdig behandlet.

Vet du ca hvor lang tid det tar før de dør?

gleder meg til de er bortevekk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du ca hvor lang tid det tar før de dør?

Jeg mener det bare tok en times tid eller så etter at de hadde fått sprøyte før de voksne lusene døde - men ta det med en klype salt, det er himla lenge siden hundene hadde lus :).

Forøvrig foretok jeg et lite eksperiment for meg selv en gang en tidligere hund hadde lus. Jeg plukket da av noen lus av hunden og puttet dem på glass - og de levde faktisk ennå etter 5 dager husker jeg. Ekle krypene :D.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men 5 dager uten å være på en hund?:-O døde de ikke fortere enn det når de ikke hadde noen å snylte på?

De var fulle av blod, så de hadde vel antakelig litt å gå på *ler*. Jeg husker jeg ble litt overrasket da jeg så at beina faktisk gikk på dem fortsatt etter 5 dager ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde lus på hundene i høst. Det var veldig stor forskjell på hvordan de reagerte på lusa. Kuma klødde veldig mye. Det tok faktisk en stund før hun sluttet å klø, så jeg tror ikke de dør så raskt. Evt så var kanskje huden irritert? Men det var kjempeenkelt! Bare behandle litt så forsvant alt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Da er lusene bortevekk:-)

Men desverre har hunden til vennina mi fått lus på hunden sin og hun lurer nå på om de kan smitte over på katt. noen her som vet?

Selv sett på nett at katter bare kan få pelslus (sjeldent), men kan de få blodsugende lus?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter og fugler kan ikke få blodsugende lus, bare bitende :) De aller fleste lus holder seg til en art (med unntak av én type som liker å henge på sau og geit). Lopper gir katta i hvem den får blod fra så lenge den blir god og mett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja uff altså. Fikk meg ei nydelig blåøyd snuppe på 5 mnd for 10 dager siden, og hun stakkar, var full av blodlus. Jeg fikk plukket av henne mange, og la noen på et sterilt glass. Og etter 8 dager så sprellet beina fortsatt på eksperiment-krypene. Men da dusjet jeg radar på de, og da ble det stilt. Arga fikk stronghold-kur, og etter 2 dager var kløen nesten borte, og det var ikke spor etter kryp i pelsen. Arga er hvit, og kryp er lette å se. Måtte dusje og skrubbe dyret som hadde bodd i hundegård siden hun kom til verden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...