Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei igjen! jeg lurer på mye rart... :innocent:

denne gang er spørsmålet om jeg kan stusse hårene på tissemannen til en 9.5 mnd sheltie gutt?

Når han tisser så blir det så mye søl, det kommer tiss over hele pelsen.

I tillegg så tenker jeg at hvis man klipper vekk litt hår så er det mye enklere å holde rent, sånn i forholdt til forebygging mot forhudskatarr tenkte jeg...

Hvor mye av håret kan jeg ta bort?

Er det noen som har gode råd mot forebygging av forhudskatarr, han har det ikke...men jeg vil helst ikke at han skal få det heller.... Hvis jeg skyller engang i blant med forhudsrens eller saltvann vil det være forebyggende eller ødelegge den naturlige bakteriefloraen?

Skrevet

Jeg har en puddel hannhund og han blir barbert: tissen, lysken, litt oppover magen og testiklene. Jeg bruker alt fra 40 skjær til 15 skjær som var det jeg hadde for hånden sist, så med andre ord - du kan bare klippe i vei og fjerne så mye pels som du vil. Jeg foretrekker at det ikke er pels på tissen og omegn siden min hund lett får forhudskartarr når han har mye pels og ikke minst er det mye mer hygenisk synes jeg. Det ekleste jeg vet er hannhunder med gul pels på magen og i lyskene..

Guest Michellus
Skrevet

Jeg gjorde det en gang på Angus når han var liten. Han hadde en megalang tufst på tissemannen, og siden det ikke så ut som om den hadde en funksjon så klippet jeg den av.

Neste gang han skulle tisse så kom det overalt. Strålen delte seg, han pissa på labbene sine og det var generelt veldig mye mer piss på bikkja uten tufst :P

Skrevet

Jeg skjønner ikke helt hvorfor så mange klipper disse hårene, plager de dere virkelig så mye? :P Jeg har aldri klippet dem, for det første fordi de faktisk har en viss funksjon (ref. michellus sitt innlegg), og det gjør meg virkelig ingenting at de er der.

Skrevet

Jeg klipper også bort pelsen fra snoppen, lysken og litt oppover magen på Pippin. Dermed fjerner jeg grunnlaget for både lukt og bakterieutvikling.

(For all del: Vær forsiktig så du ikke klipper borti hud, det må være grusomt vondt!)

  • Like 1
Skrevet

Nå har jeg en puddel hvor pelsen vokser til den klippes, den faller ikke av når den når en viss lengde, så hos pudler så må all pels klippes - også den på tissen. Om jeg slurver med stellet ser jeg at han får antydninger til forhudskatarr siden pelsen samler bakterier og skitt.

Det som plager Sølve og meg er om Sølve får floker og forhudskatarr, det som bare plager meg er seig gulflekkete pels som stinker tiss.. De som kjenner Sølve vet at han tisser ofte og i merkelige stillinger, han kan feks fint tisse mens han går på to (for)ben på så han kan skvette litt og ikke da bare på bakken. Sølve bryr seg nok ikke noe om den biten, men jeg vet det hadde plaget han om han ble nektet tilgang til fanget mitt og sofaen etc på grunn av stinkende pels. ;)

Jeg lar som nevnt ikke noe pels bli igjen for å lede strålen og det det går helt fint, Sølve tisser ikke som en spreder av den grunn. :P

Skrevet

Klipper hårene på lukisen når de blir for lange. Litt styrehår er fint, men hans blir veldig lange, og om vintern så fryser dem. :lol:

Skrevet

Forskjellen på kort og langhårede er vel at det ikke er 15 cm lange hår sånn 5 cm foran tissen... Ergo vil mange langhårshunder bli ennå mere "grisete" under der hvis man klipper bort styrehårene for strålen.

Men hvis det funker - så gjør det gjerne. Jeg klipper begge gutta mine der og har ikke noen større problemer med det. Det jeg derimot ALDRI gjør er å skylle dem, bruke forhudsrens eller slikt. DET gjør man hvis de får en betennelse eller katarr, ikke forebyggende da det ofte bare gjør vondt værre (ødelegger den naturlige bakteriefloraen der).

Har hatt hannhunder i over 30 år nå, og kun en gang opplevd forhudskatarr. Han fikk en kur, ble kvitt det og så merket jeg aldri noe mere på han.

Susanne

Skrevet

Takker for svar! Grunnen til at jeg vil klippe er at det np er så mye hår at han selv har problemer med å holde det renslig...

Men hvor mye skal jeg klippe? og hva skal jeg klippe...det er jo mye hår på den tissen.... også er det jo masse lange hår på magen, så det ser rart ut om jeg tar alt.... hmm

ingen med sheltie her da som klipper tissentass hår?

Skrevet

Jeg og stusser hårene på tissemann:) nettopp fordi det blir tiss igjen hvis den er lang. Har ikke hatt problemet at det deler seg. Min andre gjør jeg ikke det fordi han har såpass kort pels :)

Skrevet

Takker for svar! Grunnen til at jeg vil klippe er at det np er så mye hår at han selv har problemer med å holde det renslig...

Men hvor mye skal jeg klippe? og hva skal jeg klippe...det er jo mye hår på den tissen.... også er det jo masse lange hår på magen, så det ser rart ut om jeg tar alt.... hmm

ingen med sheltie her da som klipper tissentass hår?

Bare klipp alt rundt på utstyret, og hold gjerne pelsen over på magen også kort slik at det ikke kommer noe på den.

Skrevet

Bare klipp alt rundt på utstyret, og hold gjerne pelsen over på magen også kort slik at det ikke kommer noe på den.

haha du mener det?

Det hadde mok blitt fint på en langhåret hund... det kommer til å synes kjempe godt... :P

Klipper bare på selve tassen jeg...

Skrevet

haha du mener det?

Det hadde mok blitt fint på en langhåret hund... det kommer til å synes kjempe godt... :P

Klipper bare på selve tassen jeg...

Har selv en langhåret hund, jeg, da, synes ikke i det hele tatt på han før han legger seg på ryggen.

Alt pelsen på sidene holder jeg jo lang, men bare kort akkurat over "den" på magen.

Skrevet

Bare et lite OT spørsmål. Ser mange nevner forhudskatarr, hvordan vil dette egentlig merkes på bikkja? Hvordan ser det ut? Vil bikkja gjøre noe annerledes når den har det osv? "Har" jo hannhund(min mors, tidligere/delvis min) selv så føler dette er noe jeg egentlig burde vite :icon_redface:

Skrevet

Bare et lite OT spørsmål. Ser mange nevner forhudskatarr, hvordan vil dette egentlig merkes på bikkja? Hvordan ser det ut? Vil bikkja gjøre noe annerledes når den har det osv? "Har" jo hannhund(min mors, tidligere/delvis min) selv så føler dette er noe jeg egentlig burde vite :icon_redface:

Om hunden slikker seg mye, er det nesten garantert at han har en form for forhudskatarr/infeksjon.

Er noe alle eller så å si alle hannhunder får innimellom, til forskjellig grad.

Får det utviklet seg mer, kommer det gjerne gulaktig væske som synes.

Skrevet

Om hunden slikker seg mye, er det nesten garantert at han har en form for forhudskatarr/infeksjon.

Er noe alle eller så å si alle hannhunder får innimellom, til forskjellig grad.

Får det utviklet seg mer, kommer det gjerne gulaktig væske som synes.

Er dette farlig om de har det/går med det lenge? Kan det få noen konsekvenser?

Skrevet

Er dette farlig om de har det/går med det lenge? Kan det få noen konsekvenser?

Det er ikke farlig å ha, men går det ikke over av seg selv, burde man behandle det.

Kan utvikle seg til urinveisbetennelse, eller rett og slett irritasjon.

Skrevet

Det er ikke farlig å ha, men går det ikke over av seg selv, burde man behandle det.

Kan utvikle seg til urinveisbetennelse, eller rett og slett irritasjon.

Aha, takk for svar :)

Skrevet

Aha, takk for svar :)

Vær så god. :)

Hunden min har hatt det tidligere, da hjalp det ikke med den rensevæsken som jeg kjøpte hod dyrlegen, så lagde bare min egne blanding som funket mye bedre.

Kokte opp vann med litt salt, avkjøte det og tilsatte en dasj med Dr.Greve intimvask. Brukte engangssprøyter som man får tak i gratis eller billig på apotek, og renset 1-2 ganger daglig, da gikk det bort iløpet av noen dager.

Viktig at man må "holde" igjen slik at væsken får virke under forhuden i ca. 30 sekunder før det renner ut igjen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...